Kategoriarkiv: Enerwekat

Håp om at oljekrisen er over

Flere tegn tyder på at revidert budsjett blir den endelige bekreftelsen på at oljenedturen er over. Torsdag legger regjeringen fram sine vurderinger. – Jeg håper og tror at revidert nasjonalbudsjett vil vise at nedturen er snudd til en forsiktig opptur, sier Hans Olav Syversen (KrF), leder av finanskomiteen på Stortinget. Finansminister Siv Jensen (Frp) mener utsiktene i norsk økonomi er lysere enn på lenge. – Veksten er på vei opp, og ledigheten er på vei ned. Men vi er ikke ferdige. Det er fortsatt mange mennesker som ikke har jobb, sier hun. Ferske prognoser Syversen er spent på hvordan regjeringen vurderer den økonomiske situasjonen i budsjettforslaget, som etter fremleggelsen skal forhandles ferdig med samarbeidspartiene Venstre og KrF. – Om de positive tallene vi har sett de siste dagene og ukene viser seg å stemme, er vi antakelig nå ved et vendepunkt. Men det er fortsatt en skjør oppgang, sier Syversen til NTB. – Heldigvis ser det ut til at regjeringens prognoser stemmer overens med det næringslivet, særlig på vestlandskysten, selv rapporterer om at ting begynner å se lysere ut, sier Venstres finanspolitiske talsmann Terje Breivik. – Bør stramme inn I 2017-budsjettet la regjeringen opprinnelig opp til å bruke 225,6 milliarder kroner fra oljefondet. Men i tråd med at utsiktene nå er lysere, mener både Aftenposten og DN å vite at bruken av oljepenger blir noe redusert i det reviderte budsjettet. Ifølge Aftenposten er det hittil varslet økte utgifter og skattekutt på rundt 3,2 milliarder kroner i revidert budsjett. Flere økonomer NTB har snakket med, mener regjeringen nå bør holde seg i skinnet og ikke pumpe mer penger inn i økonomien. – Det er ikke behov for å kjøre på med ekstra stimulanser, sier Nordea Markets’ sjefanalytiker Erik Bruce. Vekst opp – ledighet ned De positive tallene gjelder blant annet økonomisk vekst og arbeidsledighet. Den langsiktige BNP-veksten, trendveksten, justeres fra 1,7 prosent i det opprinnelige budsjettet til 2 prosent i det reviderte budsjettet for 2017, skriver DN onsdag. Samtidig er det bred enighet blant analytikerne om at arbeidsledigheten har nådd toppen og nå kan være på vei ned. Syversen er likevel opptatt av at det fortsatt blir satset på tiltak for unge arbeidsledige. – Vi vil fortsatt se på om vi kan styrke lærlingtilskuddet, sier han. – I tillegg vet jeg at mange hos oss er opptatt av at vi ser på fattigdomstiltak overfor barn. Breivik fremhever bedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende, mer penger til videreutdanning av lærere og tiltak for rent hav som viktige Venstre-saker. Lekkasjer Som vanlig har Høyre og Frp, i god tid før budsjettdagen og gjennom styrte lekkasjer i mediene, varslet millioner og milliarder til formål de ønsker å satse på. Som NTB kunne fortelle fredag, vil ytterligere 2,15 milliarder kroner bli satt av for å få bygd flere og bedre sykehjemsplasser. Pensjonistene får 840 millioner i nye skattelettelser, men dette tiltaket ble umiddelbart møtt med kraftige reaksjoner. Pensjonistforbundet mener skattekuttene ikke kan kompensere for magre trygdeoppgjør for pensjonistene. Det er også klart at statsminister Erna Solbergs (H) hjemby Bergen tilgodeses med titalls millioner til rehabilitering av offentlige bygg. Det reviderte budsjettet er en oppdatering av det opprinnelige budsjettet fra desember i fjor. (©NTB)

Ulykkestallene: Legg bort pratet, skap delingskultur

Bygg og anleggsbransjen kan lære mye av oljebransjen om HMS, risikohåndtering og opplæring. Kunnskap om og holdningene til disse temaene kan utgjøre forskjellen mellom liv og død. Statistikken forteller en dyster historie om deler av byggebransjen i Norge. I gjennomsnitt mister 12 personer livet i arbeidsrelaterte ulykker hvert år. Det er dobbelt så høyt som gjennomsnittet i alle andre bransjer. Til sammenligning hadde norsk oljesektor ingen dødsfall offshore mellom 2009 og 2014. På toppen av det hele går utviklingen i feil retning. Antall registrerte dødsfall innen bygg- og anlegg har økt de siste 15 årene. Det er fallulykker som er den fremste årsaken til dødsfall og alvorlige ulykker. Den fremste årsaken: manglende eller feilaktige tiltak, dårlige risikovurderinger eller mangelfull opplæring. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Så hva kan bygg- og anleggsbransjen lære av norsk oljebransje? Hva har disse to bransjene til felles? Mer enn mange tror. Begge er potensielt farlige arbeidsplasser, hvor konsekvensene av sviktende sikkerhetsrutiner og manglende opplæring kan få dødelig utfall. Begge er – i økende grad – preget av skiftarbeid, utstrakt bruk av underleverandører og kontraktører, differensiert arbeidsstokk fra ulike nasjonaliteter – og ikke minst en stadig hardere global konkurranse og økende krav til kostnadseffektivitet. Og begge er blant Norges viktigste næringer. Men mens bygg- og anleggsbransjen har ”sluppet unna” med en foruroligende ulykkesstatistikk gjennom en årrekke, har oljesektoren siden starten på oljeeventyret i 1969 blitt fulgt med argusøyne av media, myndigheter og opinion. Dette ble ikke mindre av Alexander Kielland-ulykken i 1980. Lovverket har vært strengt, og Petroleumstilsynet har vært vaktbikkja som har fulgt opp aktørene på sokkelen. Men vel så viktig er kravene de store aktørene som Statoil har stilt til seg selv og sine underleverandører. Ofte har de gått betydelig lenger enn det som er pålagt. Vissheten om at konsekvensene av ulykker for liv, helse og miljø er store har gjennomsyret kulturen. HMS-filosofien har vært at norsk sokkel, selv i møte med noen av verdens tøffeste arbeidsforhold, skal være ledende på sikkerhet. Dette har resultert i strenge rutiner for pålagte kurs, sertifiseringer, re-sertifiseringer samt kontroll og oppfølging av rutiner og enkeltmedarbeidere. Og lav ulykkesstatistikk. Dessverre ser vi at byggebransjen gjennom flere år preges av saker om sosial dumping, ustrukturert opplæring på arbeid i høyden og omgang med helseskadelig kjemikalier. Og statistikken for alvorlige ulykker taler for seg. Det er altså mye å lære for bygg- og anleggsbransjen. Og når den samme sikkerhetskulturen ikke sitter i ryggmargen, har man ikke den samme motstandsdyktigheten mot et økende kostnadsfokus og de utfordringene som følger en stadig mer uoversiktlig arbeidsstokk. For å oppfylle sine forpliktelser i HMS-Charteret, kreves det at bransjen tør å tenke nytt. Oljebransjen er en god og kortreist inspirasjonskilde. Den klassiske klasseromsopplæringen er ikke lenger en løsning for en bransje med mange underleverandører, stor geografisk spredning og flere språk. Men ved å erstatte eller kombinere klasserom med e-læring vil man gjøre sikkerhetsopplæring enklere, mer kostnadseffektiv og bedre tilgjengelig for en geografisk spredd arbeidsstokk. Med automatiske systemer for oppfølging, varsling og dokumentasjon – Learning Management Systems (LMS) ­– kan bransjen løpende dokumentere, sertifisere sine ansatte og underleverandører og følge opp kompetansen deres. Denne typen systemer for læring er i dag mangelvare i byggebransjen, men vil være viktig for en byggebransje i møte med fremtiden. Tilsvarende finnes det etablerte systemer og nettverk i oljebransjen, der konkurrenter deler informasjon om ulykker og nesten-ulykker. Det er ikke vanskelig å få til, hvis viljen er tilstede. Hendelser dokumenteres allerede, som en del av HMS-arbeidet til byggebransjen. Med en relativt enkel, teknologisk løsning kan informasjonen publiseres, gjøres søkbar og deles med andre virksomheter på alle tilgjengelig enheter. Til beste for fellesskapet og den enkelte arbeidstager kan teknologien brukes til å strukturere og distribuere kunnskap som i ytterste konsekvens kan utgjøre forskjellen mellom liv og død. Sånn tenker de i oljebransjen, og sånn bør man også tenke i byggebransjen. Følg oss på Facebook

Færre og kortere strømavbrudd

I snitt opplevde hver strømkunde 1,9 strømbrudd over tre minutter i fjor. Totalt var en gjennomsnittlig strømkunde uten strøm i 2 timer og 9 minutter. Det forteller NVE i en pressemelding. Sammenlignet med 2015 var avbruddene både færre og kortere i 2016. – Elektrifisering av bilparken, utfasing av oljefyr og nye boliger uten alternativ oppvarming gjør oss stadig mer avhengige av strøm, og gjør at vi må stille strenge krav til forsyningssikkerheten. Avbruddsstatistikken for 2016 viser at vi har et robust kraftsystem, og at nettselskapene gjør en stor jobb for å sikre alle strøm i stikkontakten, sier vassdrags- og energidirektør Per Sanderud. NVEs avbruddsstatistikk for 2016 viser at faren for uvær utgjør en konstant trussel for det norske kraftsystemet. I 2016 var det to store stormer, Tor i januar og Urd i desember. Gunstige vindretninger, mens det blåste som verst, ga færre avbrudd enn lignende stormer tidligere. Rask feilretting førte også til kortere avbrudd. – Forbruket av strøm øker mer enn vi trodde bare for kort tid siden. Vi forventer nå at vi vil bruke ti TWh mer strøm i 2020 enn vi gjorde i 2015. Økt kraftproduksjon og økte nettinvesteringer gjør oss godt rustet til å oppnå høy leveringspålitelighet også i årene som kommer, understreker Sanderud. Kraftig snøfall på Sørlandet i november ga stor snø- og islast på trær og kraftledninger. En stor andel av nettet i Aust-Agder ble berørt samtidig, og feilretting tok lang tid. Mer enn 6000 avbrudd varte i over 24 timer. Totalt opplevde hver kunde i Aust-Agder i snitt 3,9 avbrudd og var strømløse i til sammen 6 timer og 47 minutter, over tre ganger så lenge som landsgjennomsnittet.

– Ja, olje og gass er en del av problemet, men det må bli en del av løsningen

På enerWE Communication Conference som blir arrangert på Lillestrøm i dag var Øistein Johannesen fra Statoil tilstede for å fortelle om Statoil og bransjens kommunikasjonsutfordringer. Johannesen er kommunikasjonssjef for Norsk Sokkel i Statoil, og har mye å bryne seg på i dagens samfunnsdebatt. Han valgte en linje der han påpekte at bransjen har et kommunikasjonsproblem, og at de har undervurdert folkeopinionen. – Distansen til oss har blitt mye større. Vi har blitt profesjonelle kommunikasjonshus som oppleves som en mur, sier Johannesen. Han påpekte samtidig at bransjen ikke måtte gjøre tabben å gå rett i angrep på de som uttaler seg kritisk. Johannesen mener at det er noen få som er for full stans, men at de fleste har et fornuftig syn på bransjens viktighet selv om de er kritiske. – Olje- og gassindustrien er enormt viktig. Det tror jeg alle skjønner, sier Johannesen. Han mener at bransjen burde tatt kommunikasjonsspørsmålet på alvor på et mye tidligere tidspunkt. – Vi er ikke flinke nok til å anerkjenne at det er forskjellig syn på vår industri. Vi går rett i skyttergraven og pøser på med motargumenter. Vi burde nok brukt mer tid på å forstå hva som egentlig ligger bak kritikken vi får. Der tror jeg at vi som industri har bommet, sier Johannesen. Samtidig klarte han ikke å dy seg fra å komme med noen stikk i form av en vitsetegning der en klimaaktivist protesterer samtidig som vedkommende er kledd opp med produkter som kun er tilgjengelige som en følge av at det utvinnes olje og gass. – Olje og gass er en del av problemet, men må bli en del av løsningen, sier Johannesen. – En av de store kommunikasjonsutfordringene jeg tror vi virkelig har bommet på er at folk ikke forstår hva vi bruker olje og gass til i dag, sier Johannesen. Han påpekte at oljen og gassen brukes til mye mer enn bare drivstoff for biler, båter og fly. – En mobiltelefon inneholder omtrent 40 prosent olje og gass, og det trengs to liter olje for å lage tastene på et PC-tastatur, mens en vanlig sofa trenger ca 60 liter olje, sier Johannesen. Han la også til at 80 prosent av medisiner og kosmetikk er helt avhengig av olje og gass, samt at kunstgjødsel lages som følge av bruk av naturgass. Johannesen påpekte at alt tyder på at transportsektoren i stor grad vil bli elektrifisert, og at det vil gå utover olje- og gassetterspørselen. Han mente imidlertid at det ville veies opp av annen bruk som vil føre til økt etterspørsel totalt i årene fremover. Johannesen mener det blir helt feil at den norske klimadebatten har blitt en slags for eller mot olje- og gassbransjen. – Det er så fortvilende at debatten er så svart/hvitt som den er i Norge. Den er altfor viktig til det, sier Johannesen. Han påpekte også at olje- og gassbransjen har et langsiktig perspektiv, og at den gjennom historien har vist seg i stand til å klare det som mange på et tidspunkt har sagt at var umulig. – Undervurder aldri norsk sokkel og hva norsk olje og gassbransje er i stand til, sier Johannesen.

Venstre vil ha mer fleksibel regel for oljefondet

Venstre foreslår å endre handlingsregelen slik at den blir knyttet til oljefondets avkastning og ikke til fondets størrelse. Ettersom oljefondet har vokst voldsomt de siste årene har regjeringen allerede tidligere i år foreslått å stramme inn handlingsregelen fra 4 til 3 prosent. Det har Venstre lenge ønsket, men nå vil partiet gå enda ett skritt videre. – Vi vil knytte handlingsregelen opp til den årlige avkastningen i fondet, ikke til fondets størrelse, sier partiets finanspolitiske talsmann Terje Breivik til NTB. I vårens behandling av oljefondsmeldingen vil han ha finanskomiteen på Stortinget med på å vedta at forslaget skal utredes. Målet er at det skal kunne vedtas neste vår. Svingninger Breivik ser flere gode grunner til å lage en mer fleksibel handlingsregel. Den ene er fondets størrelse på over 8.000 milliarder kroner, noe som gjør at svingningene i verdien kan bli i størrelsesorden 800 milliarder kroner opp eller ned. Den andre er at regjeringen går inn for å øke aksjeandelen til 70 prosent, noe som øker risikoen for svingninger i verdien ytterligere. – Økt aksjeandel kan gi større variasjon i årlige resultater. Mer og mer avhenger da av avkastningen på verdens børser enn av inntekter fra oljen, sier Breivik. – Det gjør at det kan være fornuftig å knytte handlingsregelen opp mot fondets resultat. I et år hvor resultatet er knallgodt, kan man bygge opp en budsjettbuffer man kan tære på i år hvor det går dårligere på verdens børser, sier Venstre-nestlederen. I dag er 65 prosent av fondet investert i aksjer, 33 prosent i rentepapirer og resten i eiendom. Behov for stabilitet Ved å fraråde oljefondet å øke aksjeandelen gikk NTNU-professor Knut Anton Mork mot flertallet i utvalget han selv ledet. Mork mener behovet for forutsigbarhet og stabilitet i offentlige budsjetter taler mot å la fondet kjøpe mer aksjer. – Vårt forslag kan motvirke Morks frykt, ved at man bygger opp en buffer basert på fondets konkrete resultater og bruker denne til å sikre stabilitet for statsbudsjettet i dårlige år for fondet, sier Breivik. I revidert budsjett, som blir lagt fram torsdag, ventes det små endringer i oljepengebruken. Det betyr at regjeringen trolig legger opp til å bruke knappe 226 milliarder oljekroner, tilsvarende 3 prosent av fondet, i 2017. Samarbeidspartiet Venstre har lenge ment at oljepengebruken har vært for høy. Regjeringen har imidlertid forsvart seg med at det er riktig å bruke mer penger i økonomisk motvind, og med at man hele veien har ligget langt under handlingsregelen. Finanskomiteens innstilling om stortingsmeldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, eller oljefondet, skal være klar 30. mai. Den skal behandles i Stortinget én uke senere. Fakta om handlingsregelen: Handlingsregelen er enkelt forklart en plan for å sikre en jevn og langsiktig, forsvarlig bruk av oljepengene. Regelen forutsetter at vi over tid bruker like mye av oljefondet (Statens pensjonsfond utland) som den forventede realavkastningen. Denne er igjen anslått til 4 prosent av fondets kapital. I statsbudsjettet for 2017 legger regjeringen opp til å bruke vel 225 milliarder oljekroner, noe som tilsvarer rundt 3 prosent av oljefondet. Regjeringen har nå foreslått å senke handlingsregelen fra 4 prosent til 3 prosent. Bakgrunnen for dette er lavere forventet avkastning av oljefondet. (©NTB)

Studie viser at regjeringen har overhørt samtlige oljeråd

Solberg-regjeringen har ikke én eneste gang lyttet til rådene Miljødirektoratet har gitt om utlysning av nye blokker for oljeboring, viser en analyse. 33 ganger har direktoratet kommet med råd til regjeringen, men aldri har dette fått statsminister Erna Solbergs mannskap til å endre kurs, viser Naturvernforbundets kartlegging. – Når Høyre kaller seg et kunnskapsparti, er det oppsiktsvekkende at partiet konsekvent ikke følger miljøfaglige tilrådninger, sier forbundets leder Silje Ask Lundberg til NTB. – Det har aldri stått så ille til, konstaterer hun. – Mye vil ha mer Naturvernforbundet har kartlagt alle utlysningene på norsk sokkel siden 2002. Fasiten er som følger: Regjeringen Solberg (2013–2017) har brutt samtlige miljøråd (33 av 33). Regjeringen Stoltenberg (2006–2013) brøt 80 prosent av miljørådene (189 av 237). Regjeringen Bondevik II (2002–2005) brøt 71 prosent av miljørådene (46 av 65). Lundberg er oppgitt over at ikke bare dagens regjering, men også tidligere regjeringer i all hovedsak lar «oljepolitikken diktere både klima- og miljøpolitikken i stedet for å sette grenser». – Det enkle svaret er at mye vil ha mer, og at man ikke er villig til å la det være noen grenser for norsk oljeindustri, sier hun. Lundberg mener tallene viser miljøforvaltningen står veldig svakt. 87 nye blokker Statistikken bygger på råd fra Direktoratet fra naturforvaltning og Klif, som ble slått sammen til Miljødirektoratet i 2013, til utlysningen av blokker i ordinære konsesjonsrunder og forhåndsdefinerte områder (TFO). Senest sist uke ga regjeringen grønt lys til 87 nye blokker i Norskehavet og Barentshavet. To av dem ligger svært nær de mye omtalte Møreblokkene i Norskehavet, og her advarte Miljødirektoratet mot å åpne for oljeboring. Årsaken er at området ligger bare 10 kilometer fra land og nær store forekomster av sjøfugl og sjøpattedyr, samt viktige gyte- og oppvekstområder for fisk, ifølge Naturvernforbundet. Også Havforskningsinstituttet advarer mot å åpne disse blokkene. – Bredt flertall Selv om oljenedturen har kostet Norge omkring 45.000 arbeidsplasser i denne næringen, sørger næringen fortsatt for jobb til rundt 250.000 personer. – Tildeling av nytt leteareal er en hovedpilar i regjeringens petroleumspolitikk og godt kjent i vår regjeringsplattform. Dette er viktig for å opprettholde leteaktiviteten, som er avgjørende for framtidig sysselsetting, verdiskaping og inntekter til velferd for folk flest, sier oljeminister Terje Søviknes (Frp) til NTB. Han peker på at et bredt flertall på Stortinget står bak regjeringens politikk, og at alle områder som regjeringen inkluderer i konsesjonsrunder, er areal som Stortinget etter en totalvurdering har besluttet skal være tilgjengelig for oljeaktivitet. – Stortinget har tatt sin beslutning blant annet basert på innspillene fra miljøetatene, sier Søviknes. Hun understreker at det i høringen av konsesjonsrunder bare bes om innspill knyttet til om det er kommet «ny, vesentlig informasjon» etter Stortingets behandling. (©NTB)

Søviknes advarer Fagforbundet om oljestans

Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) sier Fagforbundet sager over greina de selv sitter på i vedtaket om å fase ut oljen innen 2050. LOs største forbund, Fagforbundet, vil ha slutt på petroleumsinvesteringer innen 2050. – Det provoserer meg at deler av Fagbevegelsen nå er i ferd med å sage over greina de sitter på, sier Søviknes til Dagsavisen. Avisen skrev tirsdag at i Fagforbundets forslag heter det at «investeringer som vil gi utslipp, lokalt eller globalt, i et tidsperspektiv utover 2050 må unngås.» – Dette forslaget ville skapt problemer for titusener av arbeidsplasser. Hadde det ikke vært for inntektene fra petroleumssektoren hadde vi ikke fått bygd ut skoler og barnehager, hvor mange av Fagforbundets medlemmer jobber, påpeker Søviknes. Han advarer Fagforbundets leder, Mette Nord, mot å sende ut signaler som kan skremme vekk investorer. Men Miljøpartiet De Grønne (MDG) støtter vedtaket. – Den norske debatten er helt svart-hvitt. Enten er du for olje og gass, eller så er du imot. I realiteten kan man både ha en sterk næring og nå målene i Parisavtalen, hevder han. Statsråden viser til analyser fra blant andre det internasjonale energibyrået (IEA), som viser at vi trenger olje og gass også i framtidens energimiks. (©NTB)

Trump utsetter skjebnedom over verdens klimaavtale

President Donald Trump vil ikke ta stilling til Parisavtalen før etter at han har besøkt Europa i slutten av mai, opplyser Det hvite hus. Trump skal delta på NATO-toppmøtet i Brussel 25. mai og toppmøtet til G7-landene på Sicilia 26. og 27. mai. Tidligere har Det hvite hus varslet at en avgjørelse skulle tas før G7-møtet. Tirsdag varslet imidlertid Sean Spicer, talsmann i Det hvite hus, at Trump ikke vil komme med noen uttalelse før etter G7-møtet. Samme dag avlyste Trumps rådgivere et møte der de skulle ha diskutert den internasjonale klimaavtalen. Det er andre gangen de avlyser et slikt møte. Trumps nærmeste medarbeidere skal være dypt uenige om framtiden til klimaavtalen som ble vedtatt i Paris i desember 2015, og som USA da sluttet seg til. Søker fortsatt råd Trump lovet under valgkampen at USA skulle «kansellere» avtalen. Ifølge Spicer vil Trump fortsette å diskutere Parisavtalen med sin rådgivere, både ut fra et økonomisk og miljømessig perspektiv mens han jobber med å ta en beslutning. Trump kan enten komme til å trekke USA fra avtalen som er ment å redde jordas klima. Alternativet er å bli værende i avtalen, men da trolig med svakere utslippskutt enn hva USA tidligere har lovet. Begge utfallene vil være negative for arbeidet med å bekjempe den globale oppvarmingen, fastslår forskningsdirektør Steffen Kallbekken ved Cicero senter for klimaforskning. – Men det er langt verre hvis USA går ut av avtalen, sier han til NTB. Møte i Bonn Mens Trump og hans medarbeidere vurderer avtalen, er klimaforhandlere fra hele verden samlet i Bonn i Tyskland. De begynte mandag en ny runde samtaler om gjennomføringen av Parisavtalen. Dette er det første møtet med klimaforhandlinger etter at Trump overtok som president. USA har sendt representanter til møtet, men langt færre enn det som har vært vanlig. – Spekulasjonene vi hører fra Washington er åpenbart det vi tenker mest på nå, sier Maldivenes miljø- og energiminister Thoriq Ibrahim til nyhetsbyrået AFP. Ibrahim er en av deltakerne på Bonn-møtet. Store deler av Maldivene risikerer å havne under havets overflate som følge av klimaendringene. Hvor landets innbyggere i så fall skal bo, er uklart. – Motstandere har overtak Selv om det fortsatt er uklart hva Trump vil gjøre, er det kommet signaler som tyder på at han vil trekke USA fra Parisavtalen. Avisa Washington Post skrev nylig at motstanderne av avtalen har fått et overtak. Dette har i så fall skjedd til tross for at motstanderne trolig er i mindretall. Sjefstrateg Steve Bannon og sjefen for miljødirektoratet EPA, Scott Pruitt, vil droppe avtalen. Men både utenriksminister Rex Tillerson, energiminister Rick Perry, Trumps datter Ivanka og hennes ektemann Jared Kushner skal ønske en annen løsning. Også representanter for en lang rekke andre land og mange store selskaper har bedt Trump om å bli værende i avtalen. Selv store amerikanske olje- og kullselskaper mener dette vil være bedre enn å droppe den. Mål må skjerpes Kallbekken forventer store konsekvenser for klimaforhandlingene uansett om USA går ut av Parisavtalen eller svekker sitt utslippsmål. – Det vil skape større rom for de landene som ønsker en mindre ambisiøs avtale, sier han. Parisavtalen fungerer som et rammeverk for frivillige mål om utslippskutt som verdens land selv har fastsatt. Skal avtalen effektivt dempe risikoen for katastrofale klimaendringer, må utslippsmålene skjerpes kraftig i årene som kommer. Men hvis USA gjør det stikk motsatte, kan også andre land miste motivasjonen for å skjerpe målene. – Det er dette jeg er mest bekymret for, sier Kallbekken. Hvis USA går ut av avtalen, tror han Kina til en viss grad kan få en lederrolle i kampen mot klimaendringene. (©NTB)

Statoil med klimaadvarsel til Trump-rådgiver

I et brev til president Donald Trumps rådgiver i klimaspørsmål advarer Statoil-direktør Bjørn Otto Sverdrup USA mot å si opp klimaavtalen fra Paris. Trump har tidligere gått ut med at han ønsker å si opp Parisavtalen som ble inngått i 2015. Mens dette diskuteres innad i Det hvite hus har Statoils direktør for bærekraftig utvikling, Bjørn Otto Sverdrup, funnet det nødvendig å advare mot en slik utmelding. Advarselen kommer i et brev Sverdrup har sendt til George David Banks, rådgiver i Det hvite hus i globale klima- og energispørsmål, skriver Stavanger Aftenblad. «Jeg skriver til deg for å uttrykke støtte til fortsatt amerikansk i Paris-deltakelse i avtalen,» skriver Bjørn Otto Sverdrup i brevet, som han har lagt ut på Twitter. Sverdrup peker på at Statoil har investert over 30 millioner dollar i løpet av sine 30 år i USA, og skapt tusenvis av jobber. Han framhever Parisavtalen som et godt rammeverk og understreker at fortsatt amerikanske deltakelse vil være til stor fordel for selskaper som opererer i USA. (©NTB)

Kina lover å forsvare Parisavtalen

Kinas president Xi Jinping har lovet å forsvare Parisavtalen i en telefonsamtale med Frankrikes påtroppende president Emmanuel Macron. De to snakket sammen på telefon tirsdag, ifølge statlige kinesiske medier. Myndighetene i Kina har også flere ganger tidligere lovet å respektere klimaavtalen fra Paris – uansett hva USA gjør. USAs president Donald Trump lovet i valgkampen i fjor å trekke USA fra Parisavtalen. Så langt har han ikke gjort det, og Trumps medarbeidere skal være svært uenige om saken. Trump har lovet å treffe en beslutning i løpet av mai. Det er blitt spekulert på om avgjørelsen vil komme tirsdag, men dette er ikke bekreftet. Macron har tatt til orde for en offensiv klimapolitikk, og også han har lovet å forsvare Parisavtalen. Den franske valgvinneren gjorde dette klart i en telefonsamtale med Trump mandag, ifølge flere medier. Kina og USA er landene med størst klimautslipp, mens EU samlet sett ligger på tredje plass. (©NTB)