Hydrogen. Co2-håndtering. Plan for utbygging og drift. PSD2.
Ord, begreper, tema, forkortelser og lignende som du leser om ofte i Syslas saker, men som kanskje ikke alle vet hva betyr. Nå tar vi grep.
Podsnap er et konsept der du får ren informasjon. Kall det gjerne oversikt over et spørsmål, et tema, en problemstilling eller en trend, som vi antar du kan være interessert i.
En podsnap er en kjapp, konsis og rett-på-sak podcast – som gir deg akkurat det du trenger å vite. Ikke noen fortellergrep, ikke bakgrunnsmusikk – ikke noe tull.
Du kan abonnere på Sysla Podsnap i iTunes, Acast eller den avspilleren du foretrekker. for å unngå å gå glipp av nye episoder.
Noe du vil lære?
I dag presenterer vi seks utgaver av Sysla Podsnap, som du kan lytte til i iTunes, eller i spillerne under.
Flere er på vei. Er det noe du ønsker å lære mer om? Send oss en mail, en tweet eller kontakt oss på Facebook.
Podcast link
Podcast link
Podcast link
Podcast link
Podcast link
Podcast link
De nye digitalsjefene
En ny generasjon ledere er i ferd med å vokse frem i norsk næringsliv.
De har ansvar for å drive frem den digitale utviklingen i sine respektive selskaper.
Hva er de opptatt av og hvorfor? Hvordan vil digitaliseringen endre deres selskap? Og hva med næringslivet for øvrig?
Ny episode hver uke. Få med deg alle ved å abonnere i iTunes.
Vet du om noen vi bør snakke med i denne serien? Tips oss!
I grafikken under ser du hvor mange artikler per år, på nett og papir, ordet “digitalisering” er brukt i norsk presse.
Utviklingen sier utvilsomt noe. Allerede nå har ordet blitt brukt mer enn tre hundre ganger mer enn i hele fjor.
Statistikken sier imidlertid ikke noe om hvor mange ganger ordet “digitalisering” fylles med faktisk innhold. Det skal vi prøve å gjøre i den nye podcast-serien som starter i dag.
Hva er en digital sjef?
I serien “De nye digitalsjefene” blir du kjent med de som er ansvarlig for den digitale utviklingen i sine selskaper. De har en rolle som blir stadig mer vanlig, både globalt, men også her til lands.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["CMezD"]={},window.datawrapper["CMezD"].embedDeltas={"100":387,"200":320,"300":295,"400":295,"500":270,"600":270,"700":270,"800":270,"900":270,"1000":270},window.datawrapper["CMezD"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-CMezD"),window.datawrapper["CMezD"].iframe.style.height=window.datawrapper["CMezD"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["CMezD"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("CMezD"==b)window.datawrapper["CMezD"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
– På verdensbasis har antallet eksplodert de siste årene. Årsaken er helt klart en enorm fremvekst av digitale måter å gjøre forretninger på, sier Janicke Rasmussen, dean for masterutdanningen ved BI.
Dean for Masterutdanningen ved BI, Janicke Rasmussen. Foto: Presse/BI
I denne første episoden prøver vi å plassere skapet. Hva er en digital sjef, og hvilke oppgaver har vedkommende? For å svare på dette, har vi intervjuet Rasmussen og NHH-professor Jon Iden.
Hvorfor stadig flere?
– I Norge startet det for alvor i 2013, men mange ansetter folk i denne type stillinger i disse dager. Det er er ferskvare, sier NHH-professor Jon Iden.
Podcast link
Sammen med kolleger på Norges Handelshøyskole, arbeider han i disse dager med et forskningsprosjekt hvor de blant annet dybdeintervjuer digitale ledere i norsk næringsliv. Arbeidet er ikke ferdig, men noen funn har forskerne allerede gjort.
Professor ved avdeling for strategi og ledelse ved NHH, Jon Iden. Foto: Presse/NHH
– Det er helt åpenbart for oss allerede at dette er noe som mange norske selskaper er særdeles opptatt av, og det investeres mye penger i digitaliseringsarbeidet, forteller han.
Hvor mange er de?
Ingen vet nøyaktig hvor mange norske digitaliseringssjefer som finnes per i dag. Et LinkedIn-søk på en av de vanligste stillingstitlene, CDO (Chief Digital Officer), gir i skrivende stund 127 norske treff.
Ifølge Iden har de så langt identifisert nærmere 50 personer i rollen, men ting tyder på at det faktiske antallet ligger omtrent dobbelt så høyt.
Strategi eller jåleri?
– Jeg har inntrykk av at mange som innehar denne stillingen er en slags fanebærer for sine selskaper. At en viktig del av jobben deres er å vise utad at deres selskaper er med på notene. Er det et riktig inntrykk?
– Jeg tror helt klart mange ser det slik, ja. Det er nok ikke det viktigste, men det er helt tydelig at mange av disse digitaliseringssjefene er aktive foredragsholdere, for eksempel. Det er åpenbart viktig for selskapene at noen utad kan vise at vi er moderne, vi er engasjerte, vi er på, sier Iden.
– Vil ikke gå over
Iden er blant dem som i tror at selve digitaliseringen vil fortsette å påvirke næringslivet, i lang tid fremover.
– Noen snakker om dette er en hype, noe som går over. Jeg mener ikke det. Jeg er helt sikker på vi bare kommer til å se mer teknologi i norske virksomheter fremover.
Meld deg på vårt nye ukentlige nyhetsbrev, hvor vi oppsummerer de viktigste teknologinyhetene for deg.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Bygg og anleggsbransjen kan lære mye av oljebransjen om HMS, risikohåndtering og opplæring. Kunnskap om og holdningene til disse temaene kan utgjøre forskjellen mellom liv og død.
Statistikken forteller en dyster historie om deler av byggebransjen i Norge. I gjennomsnitt mister 12 personer livet i arbeidsrelaterte ulykker hvert år. Det er dobbelt så høyt som gjennomsnittet i alle andre bransjer.
Til sammenligning hadde norsk oljesektor ingen dødsfall offshore mellom 2009 og 2014.
På toppen av det hele går utviklingen i feil retning. Antall registrerte dødsfall innen bygg- og anlegg har økt de siste 15 årene. Det er fallulykker som er den fremste årsaken til dødsfall og alvorlige ulykker. Den fremste årsaken: manglende eller feilaktige tiltak, dårlige risikovurderinger eller mangelfull opplæring.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Så hva kan bygg- og anleggsbransjen lære av norsk oljebransje?
Hva har disse to bransjene til felles?
Mer enn mange tror. Begge er potensielt farlige arbeidsplasser, hvor konsekvensene av sviktende sikkerhetsrutiner og manglende opplæring kan få dødelig utfall. Begge er – i økende grad – preget av skiftarbeid, utstrakt bruk av underleverandører og kontraktører, differensiert arbeidsstokk fra ulike nasjonaliteter – og ikke minst en stadig hardere global konkurranse og økende krav til kostnadseffektivitet. Og begge er blant Norges viktigste næringer.
Men mens bygg- og anleggsbransjen har ”sluppet unna” med en foruroligende ulykkesstatistikk gjennom en årrekke, har oljesektoren siden starten på oljeeventyret i 1969 blitt fulgt med argusøyne av media, myndigheter og opinion. Dette ble ikke mindre av Alexander Kielland-ulykken i 1980.
Lovverket har vært strengt, og Petroleumstilsynet har vært vaktbikkja som har fulgt opp aktørene på sokkelen. Men vel så viktig er kravene de store aktørene som Statoil har stilt til seg selv og sine underleverandører. Ofte har de gått betydelig lenger enn det som er pålagt.
Vissheten om at konsekvensene av ulykker for liv, helse og miljø er store har gjennomsyret kulturen. HMS-filosofien har vært at norsk sokkel, selv i møte med noen av verdens tøffeste arbeidsforhold, skal være ledende på sikkerhet.
Dette har resultert i strenge rutiner for pålagte kurs, sertifiseringer, re-sertifiseringer samt kontroll og oppfølging av rutiner og enkeltmedarbeidere. Og lav ulykkesstatistikk.
Dessverre ser vi at byggebransjen gjennom flere år preges av saker om sosial dumping, ustrukturert opplæring på arbeid i høyden og omgang med helseskadelig kjemikalier. Og statistikken for alvorlige ulykker taler for seg.
Det er altså mye å lære for bygg- og anleggsbransjen. Og når den samme sikkerhetskulturen ikke sitter i ryggmargen, har man ikke den samme motstandsdyktigheten mot et økende kostnadsfokus og de utfordringene som følger en stadig mer uoversiktlig arbeidsstokk.
For å oppfylle sine forpliktelser i HMS-Charteret, kreves det at bransjen tør å tenke nytt. Oljebransjen er en god og kortreist inspirasjonskilde. Den klassiske klasseromsopplæringen er ikke lenger en løsning for en bransje med mange underleverandører, stor geografisk spredning og flere språk. Men ved å erstatte eller kombinere klasserom med e-læring vil man gjøre sikkerhetsopplæring enklere, mer kostnadseffektiv og bedre tilgjengelig for en geografisk spredd arbeidsstokk. Med automatiske systemer for oppfølging, varsling og dokumentasjon – Learning Management Systems (LMS) – kan bransjen løpende dokumentere, sertifisere sine ansatte og underleverandører og følge opp kompetansen deres.
Denne typen systemer for læring er i dag mangelvare i byggebransjen, men vil være viktig for en byggebransje i møte med fremtiden. Tilsvarende finnes det etablerte systemer og nettverk i oljebransjen, der konkurrenter deler informasjon om ulykker og nesten-ulykker. Det er ikke vanskelig å få til, hvis viljen er tilstede. Hendelser dokumenteres allerede, som en del av HMS-arbeidet til byggebransjen. Med en relativt enkel, teknologisk løsning kan informasjonen publiseres, gjøres søkbar og deles med andre virksomheter på alle tilgjengelig enheter. Til beste for fellesskapet og den enkelte arbeidstager kan teknologien brukes til å strukturere og distribuere kunnskap som i ytterste konsekvens kan utgjøre forskjellen mellom liv og død.
Sånn tenker de i oljebransjen, og sånn bør man også tenke i byggebransjen.
Følg oss på Facebook
