Kategoriarkiv: Enerwekat

Industriproduksjonen falt fra februar til mars

Norsk industriproduksjon hadde en nedgang på 1,1 prosent fra februar til mars. For første kvartal var det en økning på 0,5 prosent fra første kvartal 2016. Det viser sesongjusterte tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Når det gjelder kvartalstallene, var det næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri som bidro mest til den totale veksten, med en klar økning på 8,7 prosent. Derimot ble nesten hele veksten i industriproduksjonen dempet av en nedgang i petroleumsrelaterte næringer som maskinindustri, bygging av skip og oljeplattformer, samt metallvareindustri. Samlet falt petroleumsrettet leverandørindustri med 4,3 prosent. For utviklingen fra februar til mars var det maskinindustri som sammen med metallindustri som bidro mest til den samlede nedgangen. Samtidig viste næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri en økning. (©NTB)

Inntektsfall for Kværner

Kværners driftsinntekter sank med over 600 millioner kroner i første kvartal i år sammenlignet med samme periode i fjor. Driftsinntektene falt til 1.554 millioner kroner, mot 2.228 millioner kroner i første kvartal i 2016. Justert driftsresultat før avskrivninger og gjeldsutgifter (EBITDA) endte på 105 millioner kroner i årets første kvartal, én million mindre enn i første kvartal i fjor. – Vi har forutsigbar drift i alle delene av virksomheten vår, vi har styrket konkurransekraften og vi har en ordrebok som gir økt forutsigbarhet. Kværner er godt posisjonert for å forfølge flere muligheter vi ser i markedet fremover, sier Kværners konsernsjef Jan Arve Haugan. Ordreinngangen i første kvartal var på 6,6 milliarder kroner, noe som gjør at ordrereserven har økt til 10,8 milliarder kroner. Nøkkeltall fra Kværner ASAs kvartalsregnskap for første kvartal 2017. Tall fra samme periode 2016 i parentes. Driftsinntekter: 1.554 millioner kroner (2.228 millioner kroner) Driftsresultat: 82 millioner kroner (60 millioner kroner) Resultat før skatt: 86 millioner kroner (26 millioner kroner)

– Det er ofte en utfordring at det eksisterer så mange leverandører av ymse kvalitet.

Trygg kurs mener at mange kokker gir mye søl, og styrker sitt totalleverandør-konsept. Det er ofte en utfordring at det eksisterer så mange kurslevererandører av ymse kvalitet og med forskjellige rutiner. For den HMS-ansvarlige i bedriften går mye unødvendig tid bort i å forholde seg til og holde oversikt over de mange leverandører. Det har derfor meldt seg et klart behov for å spare tid ved å samle alle kurs hos en leverandør, hvor man er trygg på den kvalitet og kompetanse som kursleverandøren leverer. Stolpekurs, mastekurs og årlig trening i nedfiring Joakim Eriksen i Trygg Kurs forteller at de har oppdaget et behov hos sine kunder og har derfor styrket sitt totalleverandør-konsept. De tilbyr nå også Stolpekurs, mastekurs og årlig trening i nedfiring. – Vi ønsker å levere flest mulig av de kursene som våre kunder har behov for. I tillegg ønsker vi å sikre at kursene har høy kvalitet med gode instruktører og at kursene blir gjennomført på en smertefri måte for kundene våre ved at vi håndterer alt fra frakt av utstyr til håndtering av påmeldinger og dokumentasjon, forklarer Eriksen. – Med andre ord, vi gjør alt!! Keyaccount Manager Joakim Eriksen i Trygg Kurs Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Merker pågang fra elektro- og telemontører Trygg Kurs opplever nå stadig større etterspørsel fra elektro- og, telemontører, men opplæringen er også aktuell for annet personell som arbeider i stolper og master. Kursene skreddersys og tilpasses små og mellomstore bedrifter med et lavt antall arbeidstakere, eller til store bedrifter som ønsker å unngå å ta ut hele avdelinger av arbeidstakere samtidig, men da heller sende mindre grupper på de åpne kursene våre, slik at de hele tiden kan ivareta drift og produksjon. I tillegg til åpne kurs som Trygg Kurs arrangerer, kan kursene gjennomføres bedriftsinternt for kunde, enten på kundens lokasjon eller på Trygg Kurs flotte innendørsfasiliteter, slik at man kan ha fullt fokus på opplæring og trening uavhengig av temperatur, vær og vind ute. Følg oss på Facebook

Greenpeace ut mot Statoils oljeboringsplaner

Greenpeace advarer Statoil, som planlegger boring lenger nord enn noensinne, og sier de kan vente seg besøk av internasjonale skip i løpet av sommeren. Riggen Songa Enabler skal bore i Korpfjell, et område som er nærmere Svalbard enn Finnmark, lenger nord enn noen annen boreoperasjon på norsk sokkel. Ifølge NRK , reagerer miljøorganisasjonen Greenpeace kraftig på planene. – Det er en ekstrembrønn på alle måter. Avstand til land gjør at alt som skjer der ute vil være av ekstremt stor risiko, både for dem som jobber der og for miljøet. Dette fordi det vil ta lang tid å mobilisere de nødvendige ressursene når noe går galt, sier leder Truls Gulowsen i Greenpeace Norge. Korpfjell, som ligger 400 kilometer nord for kysten av Finnmark, ligger i en del av Barentshavet som tidligere har vært stengt for oljeboring. Greenpeace har flere ganger tidligere aksjonert mot oljeboring på norsk og russisk sokkel i nord. Gulowsen sier at Greenpeace i en rekke land nå følger nøye med på utviklingen. – Vi regner med at et av Greenpeace sine internasjonale skip vil komme oppover i løpet av sommeren. Grenselinjeavtalen med Russland har ført til åpningen av Barentshavet sørøst, som utgjør den første nye norske oljeprovinsen på over 20 år. Statoil er det første selskapet som skal å bore i området, som er på størrelse med Finnmark fylke. (©NTB)

Det islandske boret «Thor» skal temme vulkanens kraft

Den islandske bedriften HS Orka har boret et 4,7 kilometer dypt hull i hjertet av en vulkan for å omdanne varmen fra jordas indre til elektrisk energi. 4,7 kilometer under jordoverflaten er trykket høyt og temperaturen opp mot 427 grader. Teknikerne håper de kan få tilgang til gass som kan brukes til å drive turbiner, som i sin tur skal generere ren elektrisitet. Landet har lenge hentet varme fra under jordens overflate i en prosess om kalles geotermisk energi, men denne nye geotermiske brønnen forventes å skape langt mer elektrisitet ettersom den ekstreme varmen og det ekstreme trykket fører til at vannet omdannes til en «superkritisk» væske, som verken er gass eller et flytende stoff. Dersom eksperimentet bærer frukter, skal vulkanen gi islendingene like mye energi som de ville fått fra ti olje- eller gassbrønner. Orka tror tre til fem slike vulkanbrønner kan forsyne Reykjaviks 212.000 innbyggere med strøm og varmt vann, mot 30–35 vanlige geotermiske kraftverk. Island er et verdens ledende land på fornybar energi, og har en fornybarandel på 71 prosent. Likevel fører biler og kraftintensiv industri til at landet sliter med å nå målene i klimaavtalen fra Paris. Geotermiske kraftverk gir heller ikke helt fornybar energi, og forurenser i form av både CO2 og svovelgass. (©NTB)

– FrPs landsmøte en hyllest til den norske oljearbeideren

Fremskrittspartiets 44. ordinære landsmøte avholdes denne uken aå Gardermoen. I følge Olje og energiminister Terje Søviknes skal partiet nå bli enda tydeligere når det gjelder viktigheten av norsk olje- og gassindustri. – Ja, det var programbehandling i går, og vi fikk vedtatt en veldig tydelig profil på industrisiden, forteller Søviknes på telefon til enerWE. Dette gjelder spesielt for konsekvensutredningen for Lofoten, Vesterålen og Senja, og for Barentshavet Nord, men også for områdene Jan Mayen og Møreblokkene. – Bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass regnet nylig ut at Arbeiderpartiets Lofoten-kompromiss kan gi 225 milliarder kroner i tapte inntekter. Er dette tall du stiller deg bak? – Jeg har lest rapporten, og det gjort en god utredning. Tallene synliggjør viktigheten for å gjøre en god konsekvensutredning av områdene.  Søviknes understreker at vi i Norge har lang og god tradisjon for å få til et konstruktiv samspill mellom aktørene i fiske og aktører i olje- og gassbransjen. – Nå må stå opp for industrien, sier han. Fjerner matskatten offshore Personer som tjener over 600.000 i året, må skatte 5.000 kroner i året for maten de får på jobb. – Det ble flertall i salen for å fjerne denne skatten, forteller Søviknes. Det var Bondevik-regjeringen som innførte matskatten offshore i 2005. – Stoltenberg-regjeringen lovet å fjerne matskatten dersom de vant valget, men dette fulgte de ikke opp. Det gjør vi, forteller Søviknes. Her var salen tindrende klar, og dette blir en sak vi skal bruke i forhandlinger ved valget.  – Parisavtalen og togradersmålet legger føringer på norsk olje- og energipolitikk. I hvilken grad blir muligheter og konsekvenser når det gjelder fornybare energikilder diskutert på landsmøtet? – Vi har ikke hatt noen stor debatt om dette på landsmøtet, men vi viderefører programmet der vi mener det er viktig å ta bruk av naturressursene vi har. Det er rart at den særnorske debatten er så polarisert. I Norge er man enten for olje- og gass, eller så skal man redde kloden. Verden trenger mer energi. Man kan nå Parismålene også med olje- og gass som en del av energimiksen i 2050.  I 2014, før oljeprisfall og 50.000 stillingskutt i bransjen, var det 60 førsteårsstudenter i petroleumsfag ved NTNU. I år er det bare to førsteårsstudenter. – Bør ungdom fortsatt søke seg til petroleumsfag? – JA! Vi har bygget opp en fantastisk kompetansebase, og dersom vi ikke klarer å holde denne vedlike gjør vi en kjempefeil. Med de kuttene man har klart å ta i næringen så er aktivitetsnivået høyere enn på lenge. Vi må se på alle prosjektene vi har pipeline. Vi forventer ti planer til drift og utbygging (PUD) dette året. Han forteller videre at det nå kan komme et nytt jag etter personell i oljebransjen. – Diskusjonen i næringen har begynt å gå på mannskapsmangel om noen år. Ungdom har alt å hente på å søke seg mot petroleumsfag. Vi må få den særnorske debatten til å bli mer faktabasert. Det betyr mye for rekrutteringen til bransjen. Han avslutter med å si at landsmøtet nærmest har vært en hyllest til den norske oljearbeideren. — På bildet: Terje Søviknes (t.v) og oljearbeideren Andreas Arff (t.h)

Når 40 % av den totale energibruken i dag går til bygging og drift av bygg, er det bra at markedet har begynt å etterspørre energieffektive løsninger

Norske bygg ligger på verdenstoppen, etter Kuwait, i bruk av elektrisk strøm. 40 prosent av den totale energibruken i dag går til bygging og drift av bygg. En vesentlig del av dette går til oppvarming, kjøling, varmtvann, belysning og teknisk utstyr. I likhet med resten av Europa har Norge forpliktet seg til å redusere energibruken og bidra til et bedre klima. Både energimerkeordningen og de stadig strengere byggtekniske forskriftene er et resultat av det europeiske fellesskapet. GK sine kunder har en reell innvirkning på samfunnets energibruk Verdens energibruk er for høyt, og energi og klima er et tema alle må forholde seg til i dag. Det er mange store ord og høye mål – men gjøres det egentlig så mye når det kommer til stykket? GK er ute i den virkelige verden med energibesparende løsninger. Sammen med sine kunder har dermed GK en reell innvirkning på samfunnets energibruk. Vekst.media har tatt en prat med en av kundene til GK for å forstå hva som er viktig for disse ved valg av leverandør og løsning. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Mer enn musikkstilen og hårsveisen har endret seg siden sekstitallet Brynjar Kværnstuen er teknisk sjef i Eiendomshuset Malling & Co. – Vi er en tradisjonsrik bedrift, med flere likhetstrekk til GK, forteller Kværnstuen. Han forteller at begge bedriftene ble etablert i 1964. – Vi har begge hatt 50-årsjubileum, forteller han. Vi har hatt et langt og konstruktivt samarbeid med GK, og de har vært en viktig støttespiller så lenge jeg kan huske. På 60-tallet surret Elvis og The Beatles på platespilleren, og Stompa forelsket seg. På sekstitallet hadde vi Cubakrisen og hippiebevegelsen. John F. Kennedy ble myrdet, og Vietnamkrigen brøt ut. Det var mye som skjedde på sekstitallet, men noe stort fokus på energieffektive bygg var det nok ikke – Heldigvis har det skjedd en utvikling på dette området. Med mer enn 400 oppdrag kan du utgjøre en forskjell Eiendomshuset Malling & Co eier ikke bygninger selv, men drifter og forvalter på vegne av oppdragsgivere. – Vi har mer enn 400 enkeltstående oppdrag hvor vi på vegne av gårdeier sørger for at eiendommene fungerer, forteller Kværnstuen. For teknisk drift så jobber vi med ventilasjon, kjøling, automasjon, energioptimalisering, men også de mer tradisjonelle oppgavene som å sørge for at det er ryddig og pent i og rundt eiendommen. Tar vare på hele livssyklusen til bygget Kværnstuen forteller at Malling & Co har spesialisert seg inn mot næringsmarkedet. – Vi heter Eiendomshuset Malling & Co og dette forplikter for hele livssyklusen av bygget. Ikke bare teknisk drift, men også megling, kjøp og salg. Vår typiske kunde er alt fra store gårdeiere som investerer i fond til enkeltstående gårdeiere som har gått i arv i generasjoner. Ny rammeavtale med GK – Hvem beslutter om man skal investere i et energieffektivt klimaanlegg? – Det vil alltid være våre oppdragsgivere som tar beslutningene om investeringer i den størrelsesordenen som dette utgjør, men oftest etter våre anbefalinger. Levetiden for tekniske anlegg fordrer at du har service, et jevnlig vedlikehold og ettersyn av en god kvalitet. For å opprettholde dette er det viktig å ha gode leverandører. GK har nylig inngått ny rammeavtale med Eiendomshuset Malling & Co. Rammeavtalen fordeles mellom GK i Oslo og Drammen. GK skal utføre service på ventilasjon og kulde, samt rør i de bygg der det er aktuelt. – I Malling & Co ved teknisk avdeling er det ansatte med tverrfaglig bakgrunn. Den typiske driftssjefen er gjerne en med håndverkbakgrunn, det være seg elektriker, rørlegger eller bygningsingeniør, forteller Kværnstuen. Inn mot våre beslutningstakere er det driftssjefen som kommer med anbefalinger til løsninger. Ofte anbefales løsninger fra GK. Markedet etterspør energieffektive bygg – Hvor stor er interessen for å investere i energieffektive bygg? – Vi ser en bedring og positiv trend de seneste årene. Veldig mange av våre oppdragsgivere er opptatte av at byggene skal være energieffektive både av et generelt miljøhensyn og trend, men også for at store leietakere med egne krav til bærekraft og sertifiseringer etterspør dette. For å henge med i utviklingen har vi også opprettet egen avdeling Malling & Co Energi & Miljø med egne rådgivere som skal sørge for at kundene våre får de rette miljørådene for sine bygg. Eiendomshuset er også representert i styret for Grønn Byggalianse, hvor vi har mulighet til å bidra og kunne være med å påvirke bransjen for øvrig. Han forteller at Parisavtalen og fokus på det grønne skiftet bidrar til økt interesse for energieffektive bygg. – Hvordan opplever dere GK som totalteknisk leverandør? – Vi er opptatt av at de tekniske anleggene til enhver tid har energiøkonomisk drift. Det gir økonomisk gevinst for våre leietakere, men også en gevinst for samfunnet. Vi har erfart at vi får veldig god hjelp fra GK på alt fra service og kontroll til nytenkning og prosjekter i innenfor ventilasjon og kjøling. Gode tips til gårdeiere – Har du noen tips til hva gårdeiere bør fokusere på når det gjelder vedlikehold av ventilasjon og kjøling? – I sentrale områder så er filterskift et «must» minst en gang i året, forteller Kværnstuen. Sørg for å inn i serviceavtaler en energivurdering av anlegg hvert 4 år. Dette gir forutsigbare kostnader for leietakere og eiere. Bruk aktivt rapportene du mottar etter vedlikehold og ta reparasjoner fortløpende for et langsiktig godt vedlikeholdt anlegg. – Er det en myte at man ødelegger balansen i ventilasjonsanlegget ved å åpne et vindu i et kontorbygg? – Det er nok mer en skremselspropaganda enn en sannhet. Dagens anlegg har normalt så store luftmengder at summen av at en ansatt åpner et vindu er forsvinnende liten. Allikevel anbefaler han ikke å åpne vinduet. – En liten ubalanse i ventilasjonsanlegget vil det skape, og med et velfungerende ventilasjonsanlegg skal det heller ikke være nødvendig å åpne vinduer for å lufte. Luften du henter inn gjennom vinduslufting inneholder mye mer partikler enn luften du tilfører via ventilasjon. I tillegg får man ikke gjenvunnet den avkjølte luften. – Hvor viktig er inneklima for leietakerne i byggene dere drifter? – Inneklima er et av aller viktigste fagfeltene for oss som drifter av bygg. Det er her vi får flest henvendelser fra sluttbrukerne. Derfor setter vi stor pris på det gode samarbeidet vi har med blant annet GK. Følg oss på Facebook Denne saken er publisert av GK Norge som er medlem i TEAM enerWE.

Jeg er bekymret

Av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør, enerWE AS Miljøvernorganisasjoner og flere politiske partier mener at det er sannsynlig at markedet for olje og gass vil falle så mye at nye utbygginger i nord påføre den norske staten store tap. På den andre siden så har interesseorganisasjonen Norsk olje og gass regnet ut at Arbeiderpartiets Lofoten-kompromiss kan gi 225 milliarder kroner i tapte skatteinntekter. Vi liker ikke å tape Daniel Kahneman er en israelsk-amerikansk psykolog og nobelprisvinner i økonomi. Han er særlig kjent for sin forskning på beslutningspsykologi, atferdsøkonomi og lykkeforskning. I boken ”Tenke, fort og langsomt” skriver Kahneman at TAP veier større enn GEVINST. Vi liker å vinne, men vi misliker sterkere å tape. Kahneman kopler teorien til aksjemarkedet. Både hobbyspekulanter og profesjonelle investorer sitter ofte for lenge på tapsaksjer selv om statistikk og analyse tilsier at man bør selge. Vi liker ikke å tape, og dermed agerer vi irrasjonelt og beholder tapsaksjer fremfor å selge. Dette til tross for at aksjekursen fortsetter å synke. Tilsvarende beskriver Kahneman ulike land og samfunn som har opplevd økonomisk nedgang. Også her agerer vi irrasjonelt, og økonomisk nedgang skaper mer fremmedfrykt og i enkelte tilfeller opprør. I verste fall en oppblomstring av høyreekstremisme. Selv kom jeg til Norge da jeg var ett år gammel. Jeg kan heldigvis telle på en hånd de gangene nordmenn har ropt til meg at Norge er for nordmenn, og at jeg bør forlate landet og reise tilbake dit jeg kom fra. Jeg er takknemlig for å kunne bo i et land med et så bra velferdssamfunn. Samtidig er jeg bekymret for hva det gjør med oss mennesker dersom vi må gi slipp på mye av velferdsgodene vi nå ser på som selvfølgeligheter. Jeg har lest boken til Daniel Kahneman. Jeg er bekymret. Er vi oljedopet? Norge er i en helt absurd situasjon. Vi er blant verdens rikeste land. Vi har all grunn til å være takknemlige for den velstanden olje- og gass har gitt oss. Mellom 18 og 20 % av velferdsstaten er finansiert av oljebransjen. I år utgjør disse inntektene ca 233 milliarder kroner, noe som er litt mer enn beløpet AS Norge bruker på høyere utdanning (35 milliarder), Forsvaret (49 milliarder) og regionale helseforetak (141 milliarder) i år. 38 % av all eksport fra Norge kommer fra Petroleumsindustrien. I mars var dette tallet helt oppe i 49,8 %. Noen mener at den norske stat er dopet på olje. Det kan være noe riktig i dette utsagnet. Vår utfordring er i så fall at vi har blitt avhengige av dopet. Hvordan skal vi rehabiliteres? Hvordan skal vi klare å få flere bein å stå på. Vår statsminister har sagt at kun kriminalitet er like inntektsbringende som olje- og gass. Uten inntektene fra olje og gass vil det norske samfunnet få abstinenser. Olje og gass vil en dag ta slutt Det er ingen tvil om at olje og gass en dag vil ta slutt. Det er heller ingen tvil om at fornybar energi på sikt vil presse prisene på fossile energikilder ned. Vi har altså en situasjon der både tilbud og etterspørsel vil forsvinne. Men det er også rimelig sikkert at vi i lang tid kan tjene penger eksport av olje og gass. FN er tydelige på at verden har behov for mer energi, og i Europa kan norsk gass bidra til å erstatte mer forurensende kull som energikilde. Akkurat nå øker forbruket av forurensende kull på verdensbasis. Men hva skal vi leve av etter olja? Jeg mener det er useriøst å diskutere hva vi skal leve av ETTER olje og gass. Men vi må på alvor diskutere hva vi skal leve av VED siden av olje og gass. Olje og gass har gjort Norge til et av verdens rikeste land. Hvor sannsynlig er det at vi skal lykkes i å holde den posisjonen videre når det eneste vi kjenner til i dag som er like inntektsbringende er kriminalitet? Jeg har to små barn med mye energi. (Vår datter på to år holdt meg våken i natt, så akkurat nå har jeg litt mangel på energi). Jeg er opptatt av deres fremtid. Jeg tror på klimaforskere som sier at klimaendringene er menneskeskapte, og at det er alvorlig. Jeg mener det er viktig å jobbe for togradersmålet. Jeg heier på de som jobber hardt for å løfte frem løsninger for fornybar energi og energieffektive løsninger. Akkurat nå ligger norske bygg på verdenstoppen i energiforbruk, etter Kuwait. Vi liker å bruke energi. Kanskje bør vi starte det grønne skiftet i eget hus? Det finnes mange gode teknologiske løsninger for å spare energi i bygg. Les også: Når 40 % av den totale energibruken i dag går til bygging og drift av bygg, er det bra at markedet har begynt å etterspørre energieffektive løsninger (TEAM enerWE – Annonse) Vi er 100 % fornybare I Norge er vi heldigvis allerede 100 % fornybare, der vannkraft er desidert største bidragsyter. Derfor dreier saken seg først og fremst om vi skal fortsette med eksport av olje og gass som bidrar med inntekter til det norske velferdssamfunnet. Hva med solidaritet? La oss håpe vi klarer omstillingen vi står midt i nå, og at vi underveis tar kloke valg med tanke på miljø og økonomi, men også når det gjelder solidaritet. Mindre oljeinntekter vil bety redusert velferd. Les også: Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet? Kanskje må vi forberede oss på et grønt skifte der det ikke lenger er Norge som ligger i topp når det gjelder levestandard. Eller kanskje bør vi kjøpe oss litt mer tid der det fortsatt er olje og gass som finansierer det grønne skiftet, høyere utdanning, Forsvaret og regionale helseforetak. Med Kahnemans visdomsord som bakteppe så innrømmer jeg at jeg er bekymret. God helg? Av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør, enerWE AS

Beerenberg ble hedret i prestisjefull pris

Oljeserviceselskapet Beerenberg ble i går kveld hedret med gull i den prestisjefulle europeiske prisen «The Business of the Year Award», skriver selskapet i en pressemelding. – Vi er både stolte og ydmyke over å bli hedret på denne måten og ser på det som en viktig anerkjennelse for vårt arbeid i en tøff tid i oljesektoren, sier Ingrid Sara Grimstad Amundsgård, EVP Business Development i Beerenberg, som tok i mot utmerkelsen på vegne av Beerenberg under sermonien i Dubrovnik i Kroatia. Selskapet var en av ti europeiske bedrifter som i siste runde konkurrerte om prisen i kategorien «The Business of the Year Award» for selskaper som omsetter for mer enn 150 millioner euro i Europa. Fordelt på alle kategoriene var det totalt 110 finalister igjen etter at over 33 000 bedrifter opprinnelig var med i konkurransen for 2016/17. Beerenberg var eneste gjenværende norske virksomhet og en av ti fra Norden. Finalistene ble valgt ut av en jury bestående av uavhengige dommere som vurderer virksomhetene på bakgrunn av deres arbeid innen innovasjon, etikk og økonomiske resultater. – Årets finalister har alle evnet å levere nyskapning i et marked der det økonomiske klimaet er hardt. Europa trenger flere selskaper som disse, sier Adrian Tripp, CEO i European Business Awards. Bakgrunn: Beerenberg ble i september 2016 kåret til en av syv nasjonale vinnere i Norge av European Business Awards. I januar 2017 ble selskapet valgt ut som en av 10 europeiske finalister til Ruban d’Honneur i 2016/17 i kategorien for selskaper som omsetter for mer enn 150 millioner euro i året. Og i mars i år kom resultatene fra den nasjonale stemmegivingen, der Beerenberg ble «National Public Champion» i Norge. Beerenberg var dermed også med i konkurransen om å bli «European Public Champion».

Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge

Hver måned sjekker enerWE hvordan det går med oljeprisen og hvordan det påvirker olje- og gassinntektene som det norske statsbudsjettet er helt avhengig av. I fjor høst var det ikke lystig lesning. Da lå vi an til et underskudd på 20,6 milliarder kroner. I år så det imidlertid mye bedre ut. Senest i forgårs kunne vi rapportere at olje- og gassinntektene så langt ser ut til å gi oss 5 milliarder kroner mer å rutte med enn det som forutsettes i statsbudsjettet. I statsbudsjettet legges det til grunn at Norge oppnår en gjennomsnittlig oljepris på 425 kroner fatet. På det laveste hittil i år har den vært nede i 428,76 kroner – før i går. I snitt har den ligget på 460,66 kroner. I går falt imidlertid oljeprisen ned på 48,30 kroner, samtidig som dollarkursen endte på 8,68 kroner. Det tilsvarer en pris pr. fat på 419,24 kroner, 5,76 kroner under forutsetningene i statsbudsjettet. Dersom det hadde vært gjennomsnittsprisen for hele året ville statsbudsjettet fått en smell på 814,3 millioner kroner. I morgentimene i dag falt oljeprisen ytterligere. På sitt laveste var den helt nede i 46,75 dollar fatet, og det var årets laveste nivå. Det tilsvarer en norsk oljepris på 405,79 kroner fatet. Med en slik gjennomsnittspris ville det norske statsbudsjettet fått en manko på 2,7 milliarder kroner. Etter denne bunnoteringen har imidlertid oljekursen steget litt igjen, og i skrivende stund noteres den for litt under 48 dollar fatet. Det siste døgnets prisfall på oljen er ingen grunn til å få panikk. Som nevnt har oljeprisen ligget foran skjemaet så langt i år, og en liten nedtur er ikke et stort problem for Norge og norske olje- og gassinntekter. Prisfallet viser imidlertid hvor avhengig Norge er av en varig høy oljepris. Det er også lett å se for seg hvor stor forskjell det vil bli på høstens politiske budsjettforhandling om oljeinntektene er 5 milliarder mer enn budsjettert enn om de er en eller flere milliarder mindre enn budsjettert. Disse kampene blir gjerne svært opphetet før de løses med en milliard eller to ekstra til et eller annet godt formål. Med dagens oljepris kan det bli vanskelig å smøre knirkete forhandlinger på den måten. Les også: Oljeinntektene ligger 5 milliarder foran budsjettet Oljeprisen fortsetter å sikre Norge høyere inntekter enn forventet Stabil høy oljepris har gitt Norge 2,15 milliarder ekstra i år Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar Nå er oljeprisen der den må være Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet? Dette tror SSB om oljeprisens fremtid AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017 Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?