Det var 120.000 arbeidsledige i februar, ifølge sesongjusterte tall fra SSB. Det tilsvarer 4,3 prosent av arbeidsstyrken, opp 0,1 prosentpoeng fra januar.
Ifølge E24 hadde Nordea og Handelsbanken på forhånd ventet at ledigheten skulle ligge uendret på 4,2 prosent, mens Bloomberg hadde estimert 4,3 prosent, ifølge Dagens Næringsliv.
Fra november 2016 til februar 2017 gikk den sesongjusterte arbeidsledigheten ned med 0,4 prosentpoeng, eller 11.000 personer. Nedgangen er innenfor feilmarginen i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU).
Antall registrerte arbeidsledige og folk på ordinære tiltak hos Nav gikk ned med 3.000 personer i tilsvarende periode, ifølge SSB.
Siden årsskiftet 2014/2015 har det bare vært små endringer antall sysselsatte, men samtidig økte befolkningen i aldersgruppen 15–74 år. Dermed har sysselsettingsprosenten gått ned, fra 68,5 prosent i januar 2015 til 66,9 prosent i februar i år.
Olje- og gassbransjen fortsetter å bidra med negative sysselsettingstall.
– På årsbasis viser Arbeidskraftundersøkelsen fortsatt nedgang i tallet på sysselsatte i olje- og gassutvinning, hvor det ble om lag 13 000 færre fra 1. kvartal 2016 til 1. kvartal i år, skriver SSB.
Kommentar av Eirik Wærness, direktør og sjeføkonom i Statoil
Svar til Geir Ramnefjell, politisk redaktør i Dagbladet.
Etter en debatt på Twitter bruker Dagbladets politiske redaktør sterke karakteristikker i egen avis 4. april. Jeg skal innrømme at jeg ikke var i mitt mest konstruktive hjørne i alle ytringer på Twitter, men jeg vil likevel forsøke å underbygge hvorfor jeg mener også vi kan bidra med viktige perspektiver i en viktig diskusjon.
Norske myndigheter har gjennom lisenspolitikken og skattesystemet sørget for Stortingets tre ønsker: å legge til rette for sikker og lønnsom olje- og gassproduksjon, at Staten skal ha en høy andel av verdiskapingen fra utvinningen, og at det bør stimuleres til mangfold i aktørbildet. Skattesystemet og SDØEs direkte eierskap er utformet slik at selskapenes beslutninger i så stor grad som mulig er basert på de samme vurderinger som Staten ville gjort om den tok konkrete beslutninger, enten det er snakk om leting, utbygginger, ressursutnyttelse eller nedstengning.
En viktig komponent er fradrag for alle kostnader til inntekts erverv, som ellers i næringslivet. En annen komponent er å sikre at det bare er den ekstraordinære avkastningen som skattlegges høyt. En tredje har vært å utlikne forskjellen mellom selskapene som allerede har aktivitet og inntekt på sokkelen med selskaper som ønsker å komme inn og lete.
Skattesystemet stimulerer ikke selskapene til å lete etter ressurser man ikke forventer er lønnsomme før skatt. Tvert imot. Riksrevisjonen konkluderte for eksempel i 2015 med at det burde stilles strengere krav om framtidig drift og utvikling av felt for å sikre maksimal ressursutnyttelse og samfunnsøkonomisk verdiskaping.
At Staten tar en høy andel av risikoen ved aktiviteten på sokkelen, er en nødvendig konsekvens av at en ønsker en høy andel av verdiskapingen og at det er selskapene på vegne av Staten som undersøker mulighetene for lønnsomme funn. Ønsker Staten mindre risiko, er den åpenbare løsningen å redusere skattesatsen.
Statoil har ikke et ubekymret forhold til klimarisiko. Vi har i flere år publisert analyser av hva som skal til for å nå 2-gradersbanen. Vi vurderer prisrisiko, kostnadsrisiko, politikkrisiko, altså klimarisiko, og flere andre relevante forhold for 2-gradersbanen og andre utviklingsbaner. Vi har nylig presentert vårt klimaveikart for ambisiøse kutt i CO2-utslipp og lønnsom vekst innen fornybar energi og lavkarbonløsninger. Vi har som et av få selskap «stresstestet» selskapsverdien mot antagelser for 2-gradersmålet og dermed synligjort klimarisiko.
Det er ikke gitt at 2-gradersbanen nås, selv om vi ønsker det. Andre utviklinger er mulige, og dessverre kanskje mer sannsynlige. Vi forbereder oss derfor på ulike framtidsscenarioer, og vi diskuterer strategier som kan være robuste i flere av disse.
Én av de robuste strategiene er å fortsette å produsere olje og gass så billig og energieffektivt som mulig, fordi det vil være etterspørsel i mange anvendelser i mange tiår fremover. En annen robust strategi, uavhengig av scenario, er å utvikle lønnsomme fornybarprosjekter og lavkarbonløsninger, og det gjør vi.
Av Eirik Wærness, direktør og sjeføkonom i Statoil
Norges kraftproduksjon er så og si utelukkende fornybar, og 96,3 prosent av strømmen kommer fra vannkraftverkene. Resten kommer fra solenergi, vindkraft og varmekraft.
Foruten den store fordelen at vannkraften er fornybar og dermed veldig miljøvennlig, har den også en fantastisk egenskap i form av at produksjonen kan skrus opp og ned i tråd med etterspørselen. Sånn sett kan vannmagasinene ses på som naturlige batterier som lagrer strømmen, og som kan ta den i bruk ved behov. Forutsetningen er at vannmagasinene har nok vann, og dette avhenger av blant annet nedbør og snøsmelting.
Hver uke oppdaterer Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sin oversikt over hvor stor fyllingsgraden på vannkraftverkene er. I dagens rapport kommer tallene for forrige uke, uke 16.
Den viser at fyllingsgraden for hele landet nærmer seg 30 prosent, av det som totalt sett utgjør en magasinkapasitet på 84,3 terawatt timer.
– Gjennom uken uken gikk fyllingsgraden ned med 1,8 prosentpoeng, mot en nedgang på 0,8 prosentpoeng uken før, skriver NVE i sin ukentlige statusoppdatering.
Dette er under medianverdien for tilsvarende tidspunkt, men godt over bunnoteringen på 17,3 prosent. Ser vi på tallene i historisk perspektiv ser vi også at fyllingsgraden ligger omtrent på snittet for denne tiden, og at fyllingsgraden trolig begynner å øke igjen en av de nærmeste ukene.
De svarte linjene viser høyeste og historisk laveste målte fyllingsgradene. Den grønne linjen viser medianverdien, mens den røde streken viser utviklingen så langt i år.
Det norske strømmarkedet er delt inn i 5 spotområder:
NO1: Østlige deler av østlandet fra Buskerud og nordover
NO2: Sørlig del av Buskerud, mesteparten av Vestfold, Telemark, Agder-fylkene, Rogaland og sørlige del av Hordaland
NO3: Nordre og vestre del av Sogn og Fjordane, deler av Oppland, Møre og Romsdal og trøndelagsfylkene
NO4: Resten av Nord-Trøndelag og Nord-Norge
NO5: Midtre og nordlig del av Hordaland, Sogn og Fjordane sør for Sognefjorden og Indre Sogn
NVE-statistikken viser magasinstatusen for disse regionene. Inndelingen brukes også til å vise import og eksport av strøm på tvers av de norske regionene, samt strømutveksling mellom de norske regionene og utlandet.
Ser vi nærmere på fyllingsgraden i de forskjellige regionene ser vi at det er store variasjoner i fyllingsgraden, men at de alle ligger omtrent på normalnivået for denne tiden av året.
enerWE ser for tiden nærmere på forskjellige deler av det norske strømmarkedet, og jobber blant annet med en sammenstilling av statistikkene for strømproduksjon, strømforbruk, strømpriser og import/eksport av strøm. Dette vil bygge videre på statistikken for fyllingsgraden som er presentert i denne artikkelen.
Aker Solutions forteller i en pressemelding at de har vunnet det de beskriver som strategisk viktige kontrakter for konseptstudier innen karbonfangst på Yara’s fabrikk på Herøya og Norcem’s produksjonsanlegg i Brevik.
Norcem og Yara er to av tre selskaper som får midler fra staten for å bygge og drifte full-skala karbonfangst.
– Perfeksjonering av karbonfangst er nøkkelen til å nå de globale klimamålene, sier Luis Araujo, administrerende direktør i Aker Solutions.
Aker Solutions har tidligere utført omfattende testing med et pilotprosjekt på fabrikken i Brevik. Resultatene var såpass lovende at Norcem valte Aker Solutions’ teknologi til et potensielt anlegg på sementfabrikken.
I jobben for Norcem skal Aker Solution designe en karbonfangstfabrikk som er integrert med sementfabrikken. Det inkluderer en prosess for å gjøre CO2 om til flytende stoff, samt fasiliteter som kan brukes til frakt. Fabrikken vil ha en kapasitet på omtrent 400.000 tonn CO2 i året.
På Yara skal de utvikle en karbonfangst for gass som også inkluderer å gjøre CO2 flytende. Begge konseptstudiene skal ferdigstilles innen september i år.
– Aker Solutions kan nå tilby karbonfangstfabrikker til lavere pris og med mindre energibruk ved hjelp av en ny miljøvennlig løsning, sier Oscar Graff, sjef for Aker Solutions karbonfangstsatsing.
Det gjenstår imidlertid å se hvor vellykket karbonfangst blir. I en større Fritt Ord-støttet reportasje har enerWE sett nærmere på Klemetsrudanlegget i Oslo, og snakket med miljøvernorganisasjonene. De er uenige om hvorvidt det er en god idé eller ikke.
Les også: Greenpeeace: – Det største problemet med karbonfangst er at det er et sidespor
