Kategoriarkiv: Enerwekat

AGR fikk rammeavtale med Oljedirektoratet

AGR forteller i en pressemelding at de skal levere rådgiving og studier innen undergrunnsteknologi, reservoargeologi og reservoarteknikk. Avtalen har en varighet på to år, i tillegg kommer opsjoner som muliggjør 4 års varighet totalt.  – Vi er veldig glade for tilliten OD har vist oss gjennom denne avtalen, sier Morten Heir, leder for AGRs reservoar avdeling. – AGR har tidligere hatt en rammeavtale med OD på reservoar og tar denne nye kontrakten som en bekreftelse på kvaliteten i det arbeidet som har vært levert så langt, legger Heir til. Dette markerer den ene av to kontrakter AGR har blitt tildelt av OD i løpet av den siste måneden. Den andre tildelingen innebærer rådgiving innen Boring og Brønnteknologi. AGR leverer tjenester til den internasjonale petroleumsindustrien innen boring og brønn, G&G og reservoar, feltutvikling, og HMS. Selskapet også tilbyr rigg kapasitet, konsulenter, programvare og skreddersydd opplæring. AGR har ledet boringen av mer enn 500 brønner for ulike operatører og har levert mer enn 1,500 reservoar studier. Selskapet har kontorer i Australia, Norge, UAE, UK, Sør og Nord Amerika.  

Norske redere vant kontrakter for milliarder innen havvind

Norske redere vant havvind-kontrakter for minst fire milliarder kroner i 2016. En analytiker tror markedet kommer til å vokse videre i årene framover. En gjennomgang blant norske redere viser at de til sammen vant kontrakter for minst fire milliarder kroner i fjor, skriver Sysla. Tallene er basert på rederienes egne opplysninger, og for selskapene gjelder tallet de faktiske inntektene fra vindkraft i 2016. Flere offshorerederier har funnet mye arbeid innen havvind, deriblant Eidesvik Offshore og Siem Offshore gjennom et datterselskap. Og markedet kommer til å vokse i årene framover, tror vindanalytiker Steen Broust Nielsen i Make Consult. – Det forventes å vokse med gjennomsnittlig ti prosent årlig de neste ti årene, sier Nielsen, som tror de kommende årene blir avgjørende for veien videre. – Det handler om utfordringen ved å gjøre havvind enda billigere. De siste årene har denne utviklingen gått fortere enn noen trodde. Havvind konkurrer nå på pris med den dyreste landvinden i Europa, sier Nielsen. (©NTB)

Olje og gass sto for 49,8 prosent av Norges eksport i mars

SSB har lagt frem eksport- og importtallene for mars i år. Økningen fra mars i fjor var ganske formidabel. Totalt økte eksporten med 29 prosent, og for råolje og naturgass var økningen på henholdsvis 50,7 og 29,3 prosent. Millioner kroner Økning Total eksport 79.707 29 % Råolje 18.216 50,7% Naturgass 21.023 29,3% Naturlige gasskondensater 493 26,9% Skip og oljeplattformer 1.210 1820,6% Fastlandseksport 38.764 17,4% Fisk 8.814 19,4% Det er også verdt å merke seg at råolje, naturgass og naturlige gasskondensater sto for hele 49,8 prosent av Norges eksport i mars, I mars importerte Norge varer og tjenester for 56.987 millioner kroner. Dermed endte Norge med et overskudd på 22,7 milliarder kroner i overskudd på handelsbalansen. Mars ble også nok en måned der gassinntektene var større enn oljeinntektene. Totalt eksporterte Norge olje for 18,2 milliarder, og naturgass for 21,0 milliarder kroner.

En av fem vil slutte i jobben for å bli gründer

En av fem nordmenn sier de vurderer å slutte i jobben for å skape sin egen arbeidsplass, viser en ny arbeidsmarkedsanalyse. Av 33 land i rekrutteringsselskapet Randstad Workmonitors analyse, kommer Norge på 20. plass med 21 prosent som sier de kunne tenke seg å starte for seg selv, skriver Dagens Næringsliv. Administrerende direktør Eivind Bøe i Randstad Norge kaller det et interessant paradoks. –Sju av ti nordmenn synes norske myndigheter aktivt støtter gründerbedrifter, og her scorer vi over det globale gjennomsnittet. Norge er altså et av landene med best forutsetninger for å skape noe nytt, men samtidig er vi blant dem som er minst villige til å satse. Det sier antakelig mye om nordmenns søken etter trygghet, og om lav arbeidsledighet og våre gode lønns- og sosiale ordninger, sier han til avisen. På topp kommer India med 56 prosent som ønsker gründer-livet. På spørsmål om arbeidstakere vil starte for seg selv om de mister jobben, svarer 28 prosent i Norge ja. (©NTB)

Ap vil utrede billigere bensin på bygda

Hvis Ap vinner valget, kommer partiet til å se nærmere på hvordan drivstoff kan gjøres billigere i distriktene. Det vedtok Ap-landsmøtet lørdag. Samtidig med at Senterpartiet fosser fram på målingene, frir Arbeiderpartiet til befolkningen på bygda med et forslag som kan gjøre bensin billigere på bygda. I forslaget som ble vedtatt, heter det at partiet vil «utrede bruk av fleksibel veibruksavgift som varierer med geografisk plassering og utslippsintensitet i drivstoffet». En utfordring med slike tiltak er å innrette dem på en måte som gjør at de kan godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan ESA. (©NTB)

Første døgn uten kullkraft i Storbritannia siden 1800-tallet

For første gang siden den industrielle revolusjonen har Storbritannia trolig gått 24 timer uten å bruke kullkraft. Ifølge det nasjonale strømnettet National Grid inntraff den historiske begivenheten trolig fredag, skriver The Guardian. Storbritannia har de siste årene blitt stadig mindre avhengig av kullkraft. Fornybar energi og gass – blant annet fra Norge – har tatt over mer av markedet. – Den første dagen uten kull i Storbritannia siden den industrielle revolusjonen markerer et vannskille i energiomveltningen. For et tiår siden ville en dag uten kull ha vært utenkelig, sier leder Hannah Martin i Greenpeace UK. Storbritannia var det første landet i verden som tok i bruk elektrisitet fra kull da Thomas Edison åpnet kraftverket Holborn Viaduct i London i 1881. Den gang skrev avisen Observer at kraftverket kunne levere energi tilsvarende 50 hestekrefter i en time med drøyt 50 kilo kull som brensel. Hver av hestekreftene kunne gi like mye lys som minst 150 stearinlys. Britiske myndigheter har bestemt at landets siste kullkraftverk må stenge innen 2025 som del av klimaforpliktelsene. (©NTB)

Trump nekter Exxon å gjenoppta oljeboring i Russland

Trump-administrasjonen avviser å lette på Russland-sanksjoner slik at oljeselskapet Exxon kan gjenoppta oljeboring ved Svartehavet. Finansminister Steven Mnuchin sier i en kunngjøring fredag at det er uaktuelt å lette på noen av sanksjonene som i dag nekter flere amerikanske selskaper, deriblant oljegiganten Exxon, å drive oljeboring i Russland. Beslutningen kommer to dager etter at det ble kjent at Exxon hadde søkt om unntak fra sanksjonene slik at selskapet kunne gjenoppta et felles boreprosjekt som det amerikanske selskapet har med det statlige russiske oljeselskapet Rosneft. Henvendelsen fra Exxon har vært gjenstand for en potensiell pikant interessekonflikt for Trump-administrasjonen ettersom utenriksminister Rex Tillerson var Exxons øverste sjef før han ble minister. Tillerson var blant dem som drev intens lobbyvirksomhet mot innføring av sanksjonene mot Russland i 2014. Sanksjonene ble innført som svar på Russlands annektering av den ukrainske Krim-halvøya.

Solberg: Nord-Norge viktig for veksten i hele landet

Det økonomiske tyngdepunktet i Norge flytter seg nordover, mener regjeringen, som har utarbeidet en ny strategi for nordområdene. Statsminister Erna Solberg (H) hadde tok fredag med seg tre andre statsråder til Bodø for å lansere strategien. Den lister opp grep som alt er satt i gang og peker ut hva regjeringen har tenkt å satse på videre. Solberg la vekt på at veksten i Nord-Norge allerede er sterkere enn i resten av landet, og at fortsatt vekst her blir viktig for hele landet. – Sjømat, petroleum, skipsfart og reiseliv er næringer i vekst. Regjeringen presenterer nå en strategi for hvordan vi kan sikre ytterligere vekst. Det er de som bor i nord som vet best hvordan dette potensialet utløses. Nordområdepolitikken utvikles derfor i samarbeid med næringsliv, institusjoner og folkevalgte i nord, sier statsminister Solberg. – Helhetlig tilnærming Også utenriksminister Børge Brende (H), kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) og EU-minister Frank Bakke-Jensen (H) hadde reist nordover til lanseringen. – Det understreker at vi har en helhetlig tilnærming, sier Solberg. Finnmarkingen Bakke-Jensen tok i sitt innlegg opp den manglende kvaliteten på skoler i Nord-Norge. Elever i Båtsfjord må få den samme skolegangen som elever i Bærum, lovet statsråden, som tidligere har vært ordfører i nettopp Båtsfjord. Et av tiltakene det vises til er delvis ettergivelse av studielån for lærere, som tar femårig utdannelse fra høsten av, som kunnskapsdepartementet gjorde kjent i mars. Senterplaner Blant de andre tiltakene som trekkes fram i strategien er: Fortsette planleggingen av miljø- og oljevernsenter i Lofoten/Vesterålen, som ble lovet i Sundvolden-erklæringen i 2013. Vurdere å opprette et kompetansesenter for hav og arktiske spørsmål i Tromsø, som også ble varslet i regjeringens havstrategi. 24. konsesjonsrunde for blokker i Norskehavet og Barentshavet, som ble utlyst i mars. Løftene om 40 milliarder til Nord-Norge i Nasjonal Transportplan. (©NTB)

Forsiktig optimisme blant norske industriledere

Nedgangen i produksjonsnivået for norsk industri er i ferd med å flate ut, og flertallet av norske industriledere ser positivt på utviklingen. Krisen i oljeindustrien innvirker fortsatt negativt på norsk leverandørindustri, men den samlede industriproduksjonen viser en utflating i første kvartal av 2017, sammenlignet med fjerde kvartal i fjor. Dette er første gang den samlede produksjonsutviklingen ikke er negativ siden første kvartal 2015, viser tallene fra konjunkturbarometeret fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Den generelle bedømmelsen for andre kvartal av 2017 er dermed positiv blant flertallet av industrilederne, melder SSB. Dette gjelder spesielt innen innsatsvarer og konsumvarer. For produsenter av investeringsvarer var det en ytterligere nedgang i produksjonen. Dette skyldes krisen i oljeindustrien, som sørger for lav aktivitet hos leverandører til olje- og gassektoren. Dette rammer særlig næringer som maskinindustri og bygging av skip og oljeplattformer. Produsentene av innsatsvarer hadde en vekst i produksjonen i siste kvartal, med en oppgang innen trelast- og trevareindustri og kjemiske råvarer. Det var også vekst innenfor konsumvarer, særlig innen næringsmiddelindustrien, Selve konjunkturindikatoren for industrien var i 1. kvartal 2017 på 1,1 (sesongjusterte nettotall) og har gått ned fra -0,2 i forrige kvartal. Dette er første gang indikatoren er positiv siden tredje kvartal 2014, men den er fremdeles under det historiske gjennomsnittet på 3,0. Tallverdier over null antyder at produksjonsvolumet vil øke i kommende periode, mens tallverdier under null antyder at det vil falle. (©NTB)