– Vi kan bekrefte at det er signert en eksklusivitetsavtale om videre forhandlinger mellom ExxonMobil og Vår Energi om et eventuelt kjøp av ExxonMobils eierandeler i lisensene på norsk kontinentalsokkel. Det er ikke signert en endelig salgsavtale, sier informasjonsdirektør Anne Fougner i ExxonMobil til E24.
Annen virksomhet i Norge er ikke berørt av dette, sier hun videre.
Torsdag meldte Reuters at ExxonMobil gir seg etter 50 år på norsk sokkel.
Ifølge Dagens Næringsliv var det norske olje- og gasselskapet Vår Energi kjøper.
Kjøpesummen var, ifølge avisen, på mellom 4 og 4,5 milliarder dollar, eller mellom 36 og 40 milliarder kroner.
I juni ble de ansatte i ExxonMobil Norge informert om at det er satt i gang en prosess for å selge selskapets eierandeler på norsk sokkel, og i august opplyste ikke navngitte kilder til nyhetsbyrået Reuters at selskapet konferererte med flere operatører i Nordsjøen for å lodde interessen for sine verdier.
Norges første funn
ExxonMobil er verdens største uavhengige oljeselskap og har vært til stede på norsk sokkel helt siden starten. Det aller første oljefunnet her til lands ble gjort av selskapet i 1967. Balder-funnet var imidlertid lite og ble først bygd ut i 1999.
I 2017 solgte ExxonMobil sine egenopererte felt på norsk sokkel til Hitecvision-eide Point Resources. Selskapet fusjonerte senere med Eni Norge og fikk navnet Vår Energi.
Nå skal altså resten av selskapets virksomhet i Norge være solgt, har tre uavhengige kilder opplyst til Reuters.
Blant selskaper som har vært nevnt som mulige kjøpere, er Equinor, Aker BP, DNO, Lundin Petroleum, Var Energi og det private oppkjøpsfondet Hitecvision.
ExxonMobil selger seg ut for å satse på skiferolje i USA og nye prosjekter i andre deler av verden, som Guyana, Papua Ny-Guinea, Brasil og Mosambik.
Fortsatt store
Til tross for at selskapet solgte sine egenopererte felt har det vært blant de største aktørene på norsk sokkel. I fjor omsatte ExxonMobil for drøyt 30 milliarder kroner på i Norge.
Selskapet har blant annet eierandeler i felt som Statfjord, Snorre, Åsgard og Sleipner. Grane var det mest innbringende feltet i fjor og ga inntekter på 5,5 milliarder kroner, viser selskapets årsrapport for 2018.
Hør podkast om oljegiganter som forlater norsk sokkel:
Mandag ble det kjent at den italienske oljegiganten Eni og det Stavanger-baserte investeringsselskapet HitecVision slår sammen sine norske oljeselskaper, Eni Norge og Point Resources.
– Dette er en enorm mulighet. Framover handler alt om å vokse. Nyheten ble veldig godt mottatt på allmøter i begge selskapene. Det er en god start, sier Kristin F. Kragseth, som blir administrerende direktør for nyvinningen.
Kragseth er i dag driftsdirektør i Point Resources, og for mange kjent som tidligere styreleder og nåværende styremedlem i Viking Fotball AS.
– De to selskapene utfyller hverandre veldig bra. Point har mye virksomhet i Nordsjøen og Norskehavet, mens Eni er sterke i Barentshavet, sier Philip D. Hemmens, som er sjef for Eni Norge og blir styreleder i det nye selskapet.
Selskapet skal hete Vår Energi AS.
– Hvorfor dette navnet?
– Det handler om de to betydningene av ordet vår. Årstiden – når ting vokser, og det at det er vårt felles selskap, sier Hemmens.
Morten Mauritzen, fra venstre, Kristin F. Kragseth og Philip D. Hemmens. Foto: Jan Inge Haga
Større enn Aker BP
Vår Energi vil ha en daglig produksjon på 180.000 fat oljeekvivalenter og blir dermed en av de største aktørene på norske sokkel. Til sammenligning hadde Aker BP i 2017 en samlet produksjon på 138.800 fat daglig.
Det er allerede store ambisjoner om videre vekst for Vår Energi. Produksjonen er ventet å nå 250.000 fat innen 2023.
Selskapet planlegger å investere 65 milliarder kroner på norsk sokkel de neste fem årene. Pengene skal brukes på å sette planlagte prosjekter i produksjon, forlenge levetiden for eksisterende felt og på å bore nye letebrønner.
Det meste av dette ligger allerede inne i de to selskapene eksisterende investeringsplaner.
– Det som er spesielt her, er at de to eierne er enige og forplikter seg til å investere disse summene i løpet av de neste fem årene. Det er ikke noen tvil om hva som er planene her, sier Hemmens.
Han trekker spesielt fram at selskapet i perioden skal bruke nesten fem milliarder kroner på å lete etter mer olje og gass.
Det nye selskapet blir operatør på Balder-feltet. Foto: Point Resources
Håper å ansette flere
Ifølge Kristin Kragseth vil det også være høyaktuelt å kjøpe opp og innlemme flere selskaper i virksomheten.
– Jeg tror vi allerede fra starten vil være på utkikk etter gode avtaler og muligheter for vekst, sier hun.
Vår Energi vil ha om lag 800 ansatte etter sammenslåingen. Det omfatter både offshorearbeidere og de som jobber på land.
– Blir alle som jobber i selskapet i dag værende?
– Det er for tidlig å si nøyaktig hva som vil skje. Men vi har formidable vekstplaner og mye som skal gjøres, så det blir behov for mange mennesker. Forhåpentligvis kan vi ansette enda flere, sier hun.
Skal ikke styres fra Italia
Vår Energi skal eies av Eni (69,6 prosent) og HitecVision (30,4 prosent). Selskapet skal imidlertid ikke drives som et datterselskap av Eni.
– Vi blir helt selvstendige, men har Eni i ryggen om det skulle være behov for det, sier Kristin Kragseth.
HitecVision er Europas største oppkjøpsfond rettet mot oljenæringen. Selskapet har en forvaltningskapital på 45 milliarder kroner.
– Vi er stolte over å slå sammen to organisasjoner med historie som går tilbake til begynnelsen av norsk oljeindustri. Etter over 50 år har Norge fortsatt betydelige olje- og gassressurser. Kombinasjonen av Eni og Point bygger på mange tiårs erfaring for å skape et helt nytt selskap for tiårene som ligger foran oss, uttalte Ole Ertvaag, gründer og administrerende direktør i HitecVision, i en pressemelding mandag.
Helt ny struktur
Ifølge Philip D. Hemmens blir sammenslåingen en ren fusjon. Det betyr at de to selskapene er verdsatt hver for seg, og på bakgrunn av dette har man kommet fram til hvor stor andel hver av eierne skal ha.
Styret i det nye selskapet skal bestå av fire representanter for Eni, én fra HitecVision og tre representanter for de ansatte.
– Det er dette styret som skal ta beslutningene. Vi kommer ikke til å bli fortalt hva vi skal gjøre, sier han.
Det er første gang i historien at Eni tester en slik eierstruktur.
– Vi gjør det fordi vi tror det vil bli veldig vellykket. Vi har vært her i over 50 år og ønsker å være her i 50 til, sier Hemmens.
Goliat-plattformen. Fredrik Refvem.
Goliat ikke et hinder
Eni Norges historie på norsk sokkel går tilbake til 1965, da forløperen Norsk Agip ble etablert. De siste årene har selskapet fått mest oppmerksomhet for Goliat-skandalen i Barentshavet (se egen sak). Det har gitt negativ publisitet for Eni-navnet.
– Er denne navnendringen motivert av et ønske om å få en ny start i Norge etter Goliat?
– Det er ikke grunnen til at vi gjør dette. Vi gjør det fordi vi har funnet en partner for framtiden, sier Philip D. Hemmens.
Eni Norge – fra pioner til skandale
Kristin Kragseth lar seg heller ikke uroe av at hun nå får det øverste ansvaret for det som har blitt en av de største industriskandalene i Norge de siste årene.
– Det er gjort en formidabel jobb for å få Goliat i gang. Jeg kjenner meg litt igjen fra da vi startet produksjonen på Balder-feltet med ExxonMobil. Der var det også noen utfordringer. Organisasjonen som har jobbet med Goliat, har kommet veldig langt, så skal vi sammen jobbe videre både der og på andre felt, sier hun.
– Har Goliat gjort det vanskeligere å si ja til denne fusjonen fra Points side?
– Nei.
Flere sammenslåinger
Point Resources ble grunnlagt i 2016, da Hitec Vision-selskapene Core Energy, Spike Exploration og Pure E&P ble slått sammen. I fjor vokste selskapet kraftig da det kjøpte den opererte virksomheten til Exxon Mobil i Norge. Det innbefattet felt som Balder, Ringhorne og Jotun.
Det innbefattet felt som Balder, Ringhorne og Jotun.
– Det har skjedd veldig mye etter oppkjøpet i fjor. Vi har vokst fort, og eierne har hatt store ambisjoner. Det var noe nytt for oss som kom fra den gamle Exxon-organisasjonen. De ambisjonene blir videreført gjennom det nye selskapet, sier Morten Mauritzen, administrerende direktør i Point Resources.
Mauritzen går av med pensjon og skal ikke ha noen rolle i det nye selskapet.
Fusjonen skal nå godkjennes av norske myndigheter. Selskapene venter at prosessen blir ferdig innen utgangen av 2018.
Historien om Control Cutter startet i 2010. Det vil si, egentlig begynte alt tre år tidligere. 12. april 2007 kantret ankerskipet «Bourbon Dolphin» fra Fosnavåg under flytting av anker for flyteriggen Transocean Rather nordvest for Shetland. Syv besetningsmedlemmer ble reddet opp fra havet i live, men åtte kom aldri hjem fra oppdraget på britisk sokkel.
Det var flere årsaker til ulykken, blant dem at en av skipets ankerkjettinger aldri løsnet. Det ga gründer Petter Birkeland ideen til teknologien som sikkert og raskt skulle kutte ankerkjettinger på båter og rigger dersom det oppsto farlige situasjoner.
Ulykken
I 2010 ble Control Cutter, navnet på både teknologien og selskapet, stiftet. Utviklingen startet for alvor.
Men i november 2011 smalt det.
Control Cutter hadde leid plass hos bedriften Malm Orstad i Klepp kommune og gjennomførte den siste testen på pilotsystemet før det skulle installeres på første fartøy neste dag. Så gikk det galt.
Et knapt minutt etter at den aller siste testen var gjennomført, eksploderte det inne i produksjonshallen. Seks personer ble skadet. Birkeland og Tjerand Tveit, Control Cutters eneste ansatte, ble fløyet til Haukeland sykehus i Bergen. Der lå Birkeland 22 dager i koma med tredjegrads forbrenning på nesten 65 prosent av kroppen.
Da han våket igjen, sverget Birkeland på at han aldri skulle jobbe med Control Cutter igjen.
Malm Orstad etter ulykken. Arkivfoto: Hilde Moi
Krise
Det løftet klarte han ikke å holde. At selve produktet ikke var årsaken til ulykken, gjorde det lettere å ta opp hansken igjen. Og sommeren 2013 ble den tøffe kampen for å komme tilbake kronet med selskapets første kommersielle kontrakt. Kuttesystemet skulle i samarbeid med Statoil installeres på ankerhåndteringsfartøyet «Skandi Vega».
Birkeland trodde utviklingsfasen var over og at bedriften kunne begynne å tjene penger.
Så begynte oljeprisen å falle og bransjen gikk inn i den verste krisen på mange år.
– Vi hadde reist oss etter ulykken i 2011 og posisjonert oss for det kommersielle gjennombruddet vi trodde var på vei. Så stoppet alt. Det var veldig tøft for oss alle.
– Vi ble veldig hardt rammet og måtte kutte drastisk. Vi var fire ansatte, men til slutt var det bare meg igjen, forteller Birkeland.
Markedet for ankerskip, som Control Cutter hadde satset mest på, gikk helt i stå.
– De fleste fartøyene lå til kai uten arbeid, og det ble ikke gjort investeringer. Da ble det vanskelig, sier Birkeland.
I 2013 trodde Birkeland (t.v) at det kommersielle gjennombruddet hadde kommet og presenterte nyheten for kronprinsparet og oljeminister Ola Borte Moe på oljemesse i Houston. Foto: Privat
Ny strategi
Sammen med styret prøvde gründeren å få inn investorer som kunne bidra med frisk kapital, men måtte etter hvert konstatere at forsøkene var tidkrevende og resultatløse.
Tilbake etter dødskampen
Neste skritt ble en betydelig omlegging av strategien. Ankerskipene ble lagt på vent, mens offshoresatsingen ble rettet mot subsea og avvikling av installasjoner.
I tillegg ble søsterselskapet Aqua Cutter etablert, med mål om å ta en bit av den voksende havbruksnæringen.
– Alt er basert på samme teknologi, men det tar tid å utvikle nye systemer. På mange måter gruset vi hele forretningsplanen og bygget den opp på ny med satsing på andre markeder.
– Det dårlige markedet presset oss til å tenke nytt. Det skapes litt nytt i veldig gode tider. I motgang skapes ny teknologi og nye ideer blir til, mener Birkeland.
Gjennombruddet
Mot slutten av 2016 ble det full klaff for nysatsingen. Oljegiganten ExxonMobil tok kontakt og lurte på om Control Cutter kunne kutte løs den nybygde Hebron-plattformen i Newfoundland i Canada.
Prosjektet innebar en stor mulighet for den lille bedriften.
– Det var bare et par små problemer. Vi hadde aldri gjort tilsvarende før, og vi hadde aldri tidligere jobbet under vann, forteller Birkeland.
Control Cutter reiste til Canada og presenterte en løsning for ExxonMobil. Etter ytterligere tester hjemme på Jæren, som kvalifiserte teknologien for bruk under vann, valgte den amerikanske giganten å ta sjansen på den uprøvde teknologien fra Norge.
– På 14 uker skulle vi produsere seks store kuttere. Da vi startet, hadde vi ikke en gang hele designet på plass. Men vi klarte det i tide.
Utstyr og folk ble sendt til Canada, der åtte store slepebåter lå klare for å slepe plattformen ut av fjorden. Systemene ble installert på 100 meters dyp, men på grunn av is- og værforhold skulle det gå en hel måned før klarsignalet for kutting ble gitt.
– Da vi endelig fikk ja til å starte, var riggen raskt fri og klar for avreise. Det var en kjempesuksess for oss, og alt gikk som planlagt.
Tjærand Tveit (t.v.) og Petter Birkeland i 2013. Foto: Fredrik Refvem
Rask vekst i havbruk
Med referanse fra Exxon kom nye interessenter på banen.
I juni kvalifiserte Control Cutter seg for kutting av rørledninger for Statoil, og i september ble det utført seks vellykkede kutt på 310 meters dyp på Troll-feltet.
– Vi ser at verktøyet er mer effektivt, men det er for tidlig å konkludere med hvor mye tid som spares, sier pressetalsmann Eskil Eriksen i Statoil.
I tillegg til avtalen med Statoil jobbes det med flere andre konkrete kontrakter.
Også for Aqua Cutter løsnet det raskt. Etter lanseringen i april er fem systemer solgt, og målet er å doble til ti før året er over.
– Man er avhengig av at noen tør å ta sjansen på teknologien. Som gründer må man også ha litt flaks. Vi har hatt mye uflaks til nå, så det var kanskje på tide med litt hell.
Birkeland anslår at inntektene totalt vil komme opp i 30 millioner kroner i 2017. Det er mye for en bedrift som i realiteten ikke har hatt inntekter før helt mot slutten av 2016.
– Blir det også positivt resultat?
– Ja, det skal det bli.
Ny fase
Til nå er det investert i underkant av 50 millioner kroner på utviklingen av kutteteknologien. 12 millioner er hentet fra ulike støtteordninger, men resten er private midler fra Birkeland og de andre aksjonærene.
– Vi håper på videre vekst neste år. Målet er å øke omsetningen med 50 prosent for Control Cutter, men i Aqua Cutter regner vi med en dobling, sier Birkeland.
– Vi kan ikke lenger kalle oss et utviklingsselskap, vi er blitt en kommersiell bedrift som er i gang.
Etter at pilene begynte å peke oppover, ble det også rom for å ansette igjen. Tjerand Tveit, som i mange år var bedriftens eneste ansatte sammen med Birkeland, kom tilbake.
– Jeg er veldig glad for å være tilbake. Det var vanvittig frustrerende at vi ikke fikk gjennombruddet for noen år siden. Jeg følte vi hadde noe ugjort og at teknologien måtte kunne komme til nytte. Da ting begynte å røre på seg, var det en enkel beslutning å komme tilbake, sier Tveit.
– Han hadde ikke noe valg. Egentlig ryddet han aldri kontoret sitt, svarer Birkeland og bryter ut i latter.
Hebron-plattformen under flytteoperasjonen. Foto: ExxonMobil
Nyttig krise
Framover blir det flere nyansettelser. I løpet av 2018 vil det trolig være 4-5 ansatte i Aqua Cutter og det dobbelte hos storesøster Control Cutter.
Selv om oljekrisen kunne tatt knekken på hele gründerprosjektet, mener Birkeland den også har medført mye positivt. Han peker på at selskapet i dag nesten utelukkende bruker lokale leverandører, og trekker fram Aarbakke og Envirex. Tidligere ble teknologien produsert i Tyskland.
– Det er veldig kjekt. Lokale bedrifter er blitt mer konkurransedyktige enn tidligere. Før måtte vi ut av Norge – nå er det mulig å få til her.
– Krisen har vært bra for hele næringen. Når utgiftene ved å produsere olje blir høyere enn oljeprisen, går det ikke lenger. Control Cutter har fått sjansen på grunn av nedturen i bransjen, fordi vi kan levere et produkt som sparer selskapene for penger.
Venter på ankerskip
Likevel – den viktigste årsaken til at motgang er snudd til suksess er hardt arbeid.
– Det er beintøft å være en gründerbedrift. Man må bare stå på. Det er ingen andre som synes synd på deg og kommer for å hjelpe. Slik skal det heller ikke være.
Og til tross for at strategien er endret, har ikke Control Cutter gitt opp ankerskipene for godt.
– Den opprinnelige planen er lagt på hylla til markedet kommer tilbake. Slik det ser ut nå, vil det komme internasjonale krav om sikrere utstyr i 2020. Da er vi klar for å levere, sier Birkeland.
Trump-administrasjonen avviser å lette på Russland-sanksjoner slik at oljeselskapet Exxon kan gjenoppta oljeboring ved Svartehavet.
Finansminister Steven Mnuchin sier i en kunngjøring fredag at det er uaktuelt å lette på noen av sanksjonene som i dag nekter flere amerikanske selskaper, deriblant oljegiganten Exxon, å drive oljeboring i Russland.
Beslutningen kommer to dager etter at det ble kjent at Exxon hadde søkt om unntak fra sanksjonene slik at selskapet kunne gjenoppta et felles boreprosjekt som det amerikanske selskapet har med det statlige russiske oljeselskapet Rosneft.
Henvendelsen fra Exxon har vært gjenstand for en potensiell pikant interessekonflikt for Trump-administrasjonen ettersom utenriksminister Rex Tillerson var Exxons øverste sjef før han ble minister.
Tillerson var blant dem som drev intens lobbyvirksomhet mot innføring av sanksjonene mot Russland i 2014. Sanksjonene ble innført som svar på Russlands annektering av den ukrainske Krim-halvøya.
Oljedirektoratets pris for økt utvinning 2016 tildeles rettighetshaverne i Åsgard-feltet i Norskehavet.
Innlegget Oljedirektoratets IOR pris til Åsgard dukket først opp på Petro.no.
ExxonMobil har fått Petroleumstilsynets (Ptils) samtykke til bruk av "Island Frontier" og "Island Wellserver" til lett brønnintervensjon på Sigyn.
Innlegget «Island Frontier» og «Island Wellserver» til Sigyn dukket først opp på Petro.no.
Exxon Mobil Corporation og InterOil Corporation kunngjorde i dag en avtalt transaksjon verdt mer enn $ 2,5 milliarder, hvor Exxonmobil kjøper de resterende aksjene i InterOil.
Innlegget ExxonMobil sluttfører oppkjøpet av InterOil dukket først opp på Petro.no.