SSB har i dag lagt frem oppdaterte tall for de månedlige skatteinntektene.
Totalt sett ser det ikke så verst ut, men en økning på 2,1 prosent fra samme periode i fjor. Etter at årets første kvartal er unnagjort, har staten dratt inn totalt 235,6 milliarder kroner, opp fra 230,8 milliarder kroner på samme tid i år.
Det skjer på tross av at skatteinntektene fra utvinning av olje og gass har falt kraftig. Så langt i år viser postene «Ordinær skatt på utvinning av petroleum» og Særskatt på utvinning av petroleum» en nedgang på henholdsvis 20,4 og 17,2 prosent. Nedgangen kommer på toppen av fjorårets nedgang som var på hele 49,1 og 52,3 prosent.
Dermed ender skatteinntektene på utvinning av petroleum på 3,5 milliarder kroner, mens særskatten utgjør 5,7 milliarder kroner.
Merk at disse tallene ikke viser alle skatteinntekter som olje- og gassbransjen bidrar med. De viser kun den delen av skatteinntektene som kommer direkte fra inntekter på petroleumsutvinning or rørledningstransport, samt særskatten. Det er likevel skremmende å se at inntektene har falt fra henholdsvis 8,7 og 14,4 milliarder i første kvartal 2015 til 3,5 og 5,7 milliarder kroner i årets første kvartal.
USAs utenriksminister Rex Tillerson mener atomavtalen med Iran ikke fungerer som den skal. Fortsatt er amerikanerne redd for at Iran skal utvikle atomvåpen.
– Avtalen bare forsinker Irans mål om å bli en atommakt, hevdet Tillerson onsdag.
Selv avviser iranske myndigheter fullstendig at de forsøker å skaffe seg atomvåpen. Og også USA erkjenner at Iran så langt oppfyller betingelsene i atomavtalen som ble inngått i 2015.
Derfor besluttet Donald Trumps regjering tidligere denne uken å forlenge lettelsene i sanksjonene mot Iran. Dette er i tråd med avtalen og en belønning til iranerne når de oppfyller sine forpliktelser.
Men på lengre sikt er Tillerson redd for at avtalen ikke vil fungere. Hvis ikke Iran passes nøye på, kan landet gjøre som Nord-Korea og etter hvert utvikle atomvåpen, hevder han.
I tillegg anklager Tillerson Iran for å prøve å destabilisere Midtøsten og undergrave USAs interesser.
I valgkampen i fjor truet Trump med å oppheve atomavtalen med Iran. Han har dempet kravet etter at han ble president, men USA vil nå gjøre en grundig vurdering av avtalen i løpet av de neste tre månedene.
(©NTB)
Det har vært en voldsom økning i bruken av solcellepaneler på norske hjem. I 2016 ble det installert solcellepaneler tilsvarende 3 millioner megawattimer.
I 2015 ble det installert solceller på privatboliger i Norge tilsvarende en produksjonskapasitet på 700.000 kilowattimer. I fjor ble det installert solcellepaneler med samlet produksjonskapasitet på hele 3 millioner kilowattimer, skriver Aftenposten.
– Kostnadene har gått ned, og bevisstheten og kunnskapen om solenergi er på vei oppover i befolkningen generelt. Stort fokus på klimaendringene, som har helt reelle konsekvenser rundt omkring i verden, medvirker nok også til at en del er blitt interessert i solenergi, sier Ragnhild Bjelland-Hanley, leder i Solenergiforeningen i Norge.
Gunnar Eskeland, professor i ressurs- og miljøøkonomi ved Norges Handelshøyskole, tror imidlertid ikke solenergi vil bli lønnsomt for privatpersoner i Norge med det aller første.
– Jeg tror det kommer til å gå i favør av fornybare kilder fremover, men sol vil neppe bli et stort her til lands. Jeg tror solenergi har større potensial i andre deler av verden enn Norge hvor solen skinner mer. Vi har dessuten mye vannkraft i Norge, og det kommer ikke til å endre seg, sier Eskeland.
3 millioner kilowattimer tilsvarer årsforbruket til rundt 150 norske husstander.
(©NTB)
President Nicolás Maduro sliter med å skaffe mat til Venezuelas innbyggere, men han ga 500.000 dollar til Donald Trumps presidentinnsettelse, viser dokumenter.
Dokumenter som Trumps innsettelseskomité la fram onsdag viser at selskapet Citgo Petroleum, en amerikansk avdeling av Venezuelas statlige oljeselskap PDVSA, var en av de største bidragsyterne til innsettelsesseremonien i Washington med 500.000 dollar, over 4 millioner kroner.
Maduro har etter at Trump kom til makten, vært forsiktig med å rakke ned på USAs nye president, selv om Caracas fortsatt anklager USA for å forsøke å fjerne Maduro fra makten.
Trump har nylig trappet opp USAs kritikk av Venezuelas regjering, siste gang onsdag denne uken, samme dag da venezuelansk opposisjon inntok Caracas gater i det som ble kalt «alle demonstrasjoners mor», i protest mot Maduro. USAs utenriksminister Rex Tillerson sa da i Washington at USA følger situasjonen i Venezuela nøye.
Venezuelas økonomi er kriserammet. Befolkningen må leve med skyhøy inflasjon og mangel på grunnleggende matvarer og medisiner.
Citgo Petroleum er bare ett av flere selskaper som sammen med donasjoner fra milliardærer bidro til å samle inn til sammen 107 millioner dollar til Trumps innsettelsesseremoni i januar. Casino-milliardær Sheldon Adelson og hans kone i Las Vegas fikk sitte på første rad under seremonien, samt delta på privat lunsj med Trump etter å ha gitt 5 millioner dollar i donasjon.
(©NTB)
Det er viktig at mannskap til sjøs re-sertifiserer seg med jevne mellomrom for å holde kompetansen på topp når de manøvrerer seg i den røffe sjøen utenfor Norskekysten. Dersom det er lenge siden de har seilt er det helt essensielt, da lover og regler er i stadig endring.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Alt som skjer i det virkelige livet på mye kortere tid.
Sjøredningsskolen har derfor satt fokus på resertifisering av offiserer ved sitt testsenter i Horten. Her har de simulator som hjelper studentene gjennom troverdige hendelsesforløp som for eksempel fremdrift, behandling av olje og damp. – Deltakerne får oversikt over et helt system over tid. Alt de er borti i det virkelige livet skjer i simulatoren – bare på mye kortere tid, forteller Tormod Nordeng, avdelingsleder skip- og offshore ved RS Sjøredningsskolen.
Tormod Nordeng, avdelingsleder skip- og offshore ved RS Sjøredningsskolen.
Maskinistene må først gjennom et forkunnskapskurs hvor de frisker opp sin kunnskap om regelverket. Ifølge Nordeng vil de da være mer beredt til å ta selve resertifiseringskurset. Avslutningsvis gjennomfører en teoriprøve og en simulatorprøve.
Følg oss på Facebook
Dette innlegget ble skrevet i Enerwekat , kurs , maskinist , offiser , resertifisering , RS Sjøredningsskolen , Sertifisering , Simulator , Sjøredningsskolen , april 19, 2017 av RS Sjøredningsskolen .
Alle de tre prosjektene som har vært utredet for CO2-fangst, blir med videre til neste fase.
Det er Norcems sementfabrikk i Brevik, Yaras gjødselfabrikk i Porsgrunn og energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo som kan få renset CO2-utslippene.
Onsdag møtte de tre industriaktørene opp i Olje- og energidepartementet for å undertegne kontrakter for såkalte konseptstudier – det vil si detaljerte analyser av hvordan CO2 kan fanges på en best mulig måte ved hvert av de tre anleggene.
– CO2-håndtering er en viktig del av regjeringens klimapolitikk, og regjeringen har en ambisjon om å realisere minst ett fullskala demonstrasjonsprosjekt, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).
I statsbudsjettet for 2017 har regjeringen satt av 360 millioner kroner til de tre konseptstudiene. Med kontraktene som nå undertegnes, har regjeringen fått avklart at alle de tre kandidatene ønsker å bli med videre.
– Fra regjeringens side er det en klar forutsetning at det er industriell interesse for prosjektet, sier Søviknes.
Konseptstudiene skal være ferdige innen 17. oktober. Prosjektenes videre skjebne vil bli avgjort etter at statsbudsjettet for 2018 er vedtatt.
Går alt etter planen, skal CO2-rensing være på plass ved minst ett av anleggene innen 2022.
(©NTB)
Norge er enig med Sverige om å forlenge støtteordningen for utbygging av fornybar kraft, de grønne sertifikatene, i vårt naboland.
– Når Sverige ønsker å støtte utbygging av mer fornybar elektrisitet fram mot 2030, er det en god løsning at dette gjøres innenfor det etablerte systemet. Det gir forutsigbare og gode rammer for både utbyggere av fornybar kraft og norske forbrukere, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).
Den norsk-svenske støtteordningen som har eksistert siden 2012, skal stimulere til økt utbygging av fornybar kraft, som solkraft, vindkraft og vannkraft.
Enigheten, som Olje- og energidepartementet kunngjorde onsdag formiddag, innebærer at Sverige forlenger ordningen for sin del til 2030, med et økt mål om nyproduksjon av kapasitet tilsvarende 18 terawattimer. Det er i tråd med politiske vedtak i Sverige i fjor. Dette kommer i tillegg til dagens finansiering av 15,2 terawattimer i 2020.
For Norges del innebærer avtalen ingen endringer, verken i sertifikatordningens varighet, finansiering eller kapasitetsmål. Regjeringen og stortingsflertallet er enige om at de grønne sertifikatene skal avvikles i 2021.
Fakta:
1. januar 2012 ble ordningen med elsertifikater, også kalt grønne sertifikater, innført. Norge og Sverige er ett felles marked for elsertifikater.
Strømleverandørene er pålagt å kreve inn en avgift fra kundene. Den skal brukes til å kjøpe såkalte sertifikater. Produsenter av fornybar kraft, som vann- og vindkraft og bioenergi, får tildelt sertifikater i forhold til hvor mye ny fornybar kraft de produserer.
Regjeringen går nå inn for å avvikle subsidiene til fornybar kraft gjennom ordningen med elsertifikater. De siste prosjektene som er med i dagens ordning, ferdigstilles i 2020-2021.
Alle kraftleverandører må kjøpe en viss mengde grønne sertifikater. Regningen havner til slutt hos strømkundene. (©NTB)
(©NTB)
Hittil har arrangørene av sykkel-VM i Bergen bare klart å finne drøyt halvparten så mange sponsorkroner som planlagt. Nå kutter de ambisjonene.
I utgangspunktet var planen å få inn 33 millioner kroner fra lokale sponsorer, men fasiten er bare 18 millioner så langt. Dermed dekker sponsorinntektene mindre enn en tidel av de totale kostnadene ved arrangementet, som foreløpig har en prislapp på nærmere 200 millioner kroner, skriver Bergens Tidende.
–?Jeg må ærlig si at vi gjerne skulle hatt litt flere sponsorer. Vi jobber intenst med å få dette til, sier sykkelpresident Harald Tiedemann Hansen. Ambisjonene er nå justert ned til 25 millioner, men med bare fem måneder igjen til sykkelfesten, mangler det fortsatt seks-sju millioner.
Ifølge sykkelpresidenten er det nedturen i oljesektoren som er den største enkeltforklaringen på hvorfor sponsorene uteblir.
–?Vi hadde avtaler som var kommet langt på vei da oljenedturen satte inn. De ble satt på vent, og ble ingenting av.
Prosjektbudsjettet er justert ned til 135 millioner kroner, men avisen har regnet seg fram til at de totale kostnadene relatert til VM ligger på 195,5 millioner kroner.
(©NTB)
Innleggsnavigasjon
