Én av skatteadvokatene i Transocean-saken får i Høyesterett økt erstatningsbeløpet fra staten med 40.000 kroner. De øvrige ankene i saken forkastes.
Advokaten Klaus Klausen tilkjennes i tillegg til den økte erstatningen i underkant av 40.000 kroner for utgifter til behandling av saken i Høyesterett.
Også skatteadvokat Einar Brask har fått saken behandlet av retten. Han tilkjennes drøyt 165.000 kroner i erstatning fra staten for behandling av saken i Høyesterett. Transocean og Transocean Offshore Deepwater Drilling får en erstatning på drøyt 329.000 kroner for utgifter til høyesterettsbehandlingen. Men ingen av disse får hevet det opprinnelige erstatningsbeløpet, ettersom retten har forkastet ankene.
Staten ble i Borgarting lagmannsrett dømt til å betale til sammen 42 millioner kroner i erstatning til to Transocean-selskaper og de to skatteadvokatene. Dette var likevel langt under erstatningskravene, som utgjorde til sammen drøyt 68, 4 millioner kroner.
Saken gjaldt de tiltaltes krav på erstatning for utgifter til forsvar etter frifinnende dom i den såkalte Transocean-saken. Økokrim innledet i 2005 etterforskning etter internsalg av tolv borerigger fra Transocean ASA til tilknyttede selskaper registrert på Cayman Islands. Mistanken var at det var foretatt en rekke kreative manøvrer for å unndra store summer fra beskatning. Det ble omtalt som norgeshistoriens største skatterettssak. Tre skatterådgivere og to Transocean-selskaper ble frifunnet i juli 2014, og en granskingsrapport om saken skal legges fram 31. mai.
Industriledere kan nå booke en gratis strategi-workshop for å få gode beslutningsgrunnlag om nettskyen. Smarte grep gir besparelser og fremtidsklare tjenester.
Mange har hørt om nettskyen som nærmest en forutsetning for suksess i fremtiden. For å høste gevinstene løsningene bærer bud om, har mange aktører i industrien behov for rådgivere som kan komme inn med de objektive blikkene som gir riktige beslutningsgrunnlag. For å hjelpe disse ledergruppene og tekniske avdelingene har Candidator komponert en strategitjeneste som starter med en workshop. Denne kan leveres når som helst i 2017, og tilbys gratis for de som henvender seg i april for å avtale tid. Deltagere må oppfylle disse kriteriene:
Industribedrifter, helst på Vestlandet – Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane
Har ambisjoner om å være en leder i sitt marked med digitalisering
Over 50 ansatte
Minst en person fra ledelsen har tid til å engasjere seg
Send en mail her for å få mer informasjon
Er økonomisjefen teknolog?
Mange industriledere fornemmer at ting kan gjøres smartere, men hemmes fordi de ikke helt hvor de skal starte, og er usikre på hvilke leverandører som er best egnet til å bistå. Les gjerne våre tips tilhvordan lykkes med digitalisering her. Det er åpenbart at programvare er viktig i fremtiden, og at virksomheter må bli gode på integrasjon. Nettopp derfor er det viktig å velge plattformer og systemer som støtter fremtidige behov for å knytte design-, produksjons- og driftsløsninger sammen til ett og samme system. Siden ingen svar er like, kan workshopen tilpasses mange ulike behov og der det er forskjellig teknisk kompetanse. Denne fleksibiliteten kan være en fordel i virksomheter der ledere sitter med ansvar på fagfelt de ikke har tid å fordype seg i. Candidators workshop går gjennom disse punktene:
Beskrivelse av hvilke løsninger dere har i dag
Hvor skal bedriften/hva er deres planer?
Hvilke nye satsninger ønsker dere å sette i gang med?
Hva gjør konkurrentene?
Hvilke tjenester og muligheter er tilgjengelige for dere?
Gjennomgang av smarte tjenester i skyen.
Hvilke fordeler kan skytjenester gi sammenlignet med hva dere har i dag?
Basert på denne 3-4 timers workshopen lages enten et konkret beslutningsgrunnlag, eller det gis tydelige retninger for de neste skrittene i prosessen. Ofte er det med indikasjoner på økonomiske gevinster og investeringer for de ulike valgene.
Kjente utfordringer
Industriledere vi har snakket med, nevner disse utfordringene som konkrete barrierer for nødvendig fornyelse:
Mangel på-/vanskelig å tiltrekke seg teknisk kompetanse
Kostnader/manglende midler til investeringer
Sikkerhet
Mangel på en god digitaliseringsstrategi/-planer for fornying
Usikkerhet på hvilke leverandører som er trygge og kompetente
Dette fører til at alt for mange velger å gjøre lite eller ingenting, kanskje i den tro at dette er en liten trend som går fort over. Forenkling og digitalisering er nok kommet for å bli, og uvitenhet kan være å spille hasard med virksomhetens fremtid og arbeidsplasser.
En trygg rådgiver
Candidator er en rådgiver som støtter kundenes vekst og utvikling over tid. Få andre aktører har like lang erfaring på Vestlandet med nettskyen. Selskapet har driftet løsninger for aktører i alle Norges største bransjer, og har vokst stabilt ved å levere kvalitet til fornøyde kunder. Selskapet har mange fornøyde kunder, to av dem uttaler seg her.
Ta kontakt for en uforpliktende prat, eller for å finne en dato for en workshop ved å klikke her
KOMMENTAR av Anders Lie Brenna, ansvarlig redaktør i enerWE.
Jeg har nå jobbet i enerWE i litt over et halvt år, og det har vært en spennende tid der jeg har måtte sette meg inn i det som må sies å være Norges viktigste bransje. Samtidig er det en bransje som står overfor store utfordringer, og det er store beslutninger som nå må tas av våre folkevalgte politikere. Det blir ikke lett. Dilemmaet er stort og komplisert, og konsekvensene blir enorme uansett hva politikerne våre ender opp med å beslutte.
På den ene siden er olje og gass vår viktigste inntektskilde som selv i et dårlig år som i fjor bragte inn 233 milliarder kroner til statsbudsjettet. Det er nok til å betale for helsevesenet, forsvaret og landets høyere utdanning.
Uten disse inntektene blir det enten massive kutt i velferdsstaten og/eller massiv økning av skatter og avgifter.
På den andre siden er olje og gass forurensende energikilder som i utvinningen alene stod for 53,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter i løpet av et år. Det gjør olje- og gassbransjen til Norges største kilde til CO2-utslipp, noe som er en stor utfordring for Norges arbeid med å innfri målene i Paris-avtalen.
Hvis Norge ikke skal kutte velferden må vi fortsette å tjene masse penger på oljen, men da fortsetter vi å forurense. Hvis vi ikke kutter oljen klarer vi ikke å nå klimamålene.
Alle vil ha velferd og alle vil ha et godt miljø, men hvordan skal vi greie begge deler samtidig?
På enerWE Communication Conference 10. mai skal jeg lede en paneldebatt om dette dilemmaet, og der skal jeg spørre politikerne om hvordan de mener at Norge skal håndtere dette.
Med meg i panelet har jeg politikere fra partier som har veldig forskjellig syn på dette:
Tina Bru, Høyre
Kari Elisabeth Kaski, SV
Per Rune Henriksen, Arbeiderpartiet
Anna Serafima S. Kvam, Miljøpartiet de Grønne
Ola Elvestuen, Venstre
Ingvil Smines Tybring-Gjedde, FrP
Jeg forventer på ingen måte at de skal være – eller bli – enige.
Jeg håper derimot på å få noen gode svar på hvordan de forskjellige partiene vil prioritere mellom velferd og miljø, og kan samtidig love at svarene vi får vil bli fulgt opp i tiden etterpå. Her skal man ikke slippe unna med flåsete overfladiske svar om at det løser seg etterhvert – enten det gjelder finansieringen eller forurensningen.
I enerWE skriver vi om olje, gass, vindkraft, solenergi og vannkraft. Det har gitt oss en ganske god forståelse av både mulighetene og utfordringene de forskjellige energikildene byr på, men det gjør oss ikke i stand til å legge frem fasiten for hvordan det vil gå om vi velger det ene eller det andre. Det vi kan gjøre, er å følge opp svarende vi får og undersøke hva slags konsekvenser det får – og det skal vi gjøre.
KOMMENTAR av Anders Lie Brenna, ansvarlig redaktør enerWE.no
Her kan du lese mer om konferansen og resten av programmet på ECC 2017.
Les også:
– Vi vil trenge hver eneste krone vi kan få fra olje og gass
Olje- og gass er den store norske CO2-synderen
Fornybar-entusiastene må smøre seg med tålmodighet
– Det er ikke et spørsmål om hva vi skal leve av etter oljen, det er et spørsmål om hva vi skal leve av ved siden av
Melken kommer fra kua, resten kommer fra olje og gass
Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?
KRONIKK av Pekka Lundmark, administrerende direktør i energiselskapet Fortum, Finland.
Det bedrives forbausende mye miljøselvpisking i Norge. Sannheten er at norske folkevalgte fortjener en klapp på skulderen for modig og fremtidsrettet politikk.
Nylig rullet el-bil nummer 100.000 stillegående og CO2-fritt ut på norske veier. Antallet har doblet seg på 18 måneder og trenden fortsetter. I januar i år ble det for første gang montert en elektrisk motor i mer enn halvparten av nye biler som ble levert til kunder. Elbiler, hybrider og ladbare hybrider hadde til sammen en markedsandel på imponerende 51,4 prosent.
Til sammenligning har Finland, hvor vi i Fortum har vårt hovedkvarter, omtrent 3300 el-biler og ladbare hybrider. Den finske regjeringen har riktig nok satt seg som mål å få 250.000 elbiler på veien innen 2030 for å nå forpliktelsene i FNs klima-avtale fra Paris og EUs utslippsmål, men det vil kreve både hardt arbeid og stor kreativitet.
Fra pumper til kontakter
Selvfølgelig har Norge en klimakrevende, oljeavhengig økonomi, og klimakampen handler naturligvis om mye mer enn privatbilisme. Men den handler også om bilismen, og Norge har politikere med vidsyn, kløkt og mot nok til å ta i bruk kraftige virkemidler for å nå nødvendige klimamål. Få, om noen, politikere i verden har gjort mer for å skape en grønnere bilhverdag. Med gode økonomiske incentiver og praktisk hverdagshjelp, som for eksempel egne parkeringsplasser, har politikerne vennlig dultet den norske bilisten vekk fra bensinpumpene og bort til stikk-kontaktene.
Resultatet er intet mindre enn oppsiktsvekkende.
Ikke bare har 100.000 el-biler trillet ut på norske veier, men ifølge nettstedet OFV klarte det norske bilmarkedet i januar å oppnå målet om maksimalt 84 gram gjennomsnittlig utslipp per kilometer for alle førstegangsregistrerte personbiler. Det er 12 gram mindre utslipp per bil enn i januar året før, og selv om tallene er omstridt er trenden klar: Forurensingen per kjørte kilometer går kraftig ned.
Mot et grønnere Oslo
Selv om Norge har mye å være stolte av, gjenstår selvfølgelig mye arbeid. FN anslår at omtrent 2/3 av verdens befolkning vil bo i byer innen 2050, og det er langt fra bare i utviklingsland at urbaniseringen blir krevende i det videre arbeidet med å skape en renere fremtid for oss alle.
Oslo er en av Europas raskest voksende byer. Det vil derfor kreve stor innsats for å skape en smartere og grønnere by. En by som er CO2-nøytral. En by som ikke ødelegger klima. En by som innbyggerne kan bo i uten å bli syke. En by det er godt å bo i.
I Fortum er vi ubeskjedne nok til å hevde at vi kan bidra i det arbeidet. CO2-fri energi er en del av vårt DNA og vi har et ektefølt ønske om å hjelpe Oslo, og Norge, i den videre reisen mot et lavutslippsamfunn.
Derfor åpner vi stadig nye ladestasjoner for el-biler. Nylig åpnet vi Norges største ladested med 102 ladepunkter på Vulkan i Oslo.
Derfor investerer vi tungt i vindkraftprosjekter.
Derfor satser vi kraftig på solceller og mikroproduksjon av strøm i privathus.
Derfor utvikler vi styringssystemer som kan redusere strømforbruket.
El-bil i turbofart
Og før en eventuell mistenkeliggjøring av våre mål og vår agenda kommer. Vi er et aksjeselskap delvis eid av den finske stat, og vil selvfølgelig tjene penger slik alle andre aksjeselskaper gjerne vil. Det legger vi ikke skjul på. Men uansett hvordan man måtte vri på motiver, er det en ubestridt sannhet at politisk vilje til å bruke økonomiske muskler har gitt el-bil-salget i Norge turbofart. Det salget har gitt oss muligheten til å øke satsingen på ladestasjoner, som igjen har gjort det lettere å være elbil-eier. Slik har politikerne, med hjelp fra oss i næringslivet, skapt en levedyktig elbil-økonomi.
Til det beste for klimaet. Til det beste for nærmiljøet. Til det beste for et grønnere Oslo.
Stillingsbeskrivelse
AAK Safety søker en ny ansatt til avdelingen i Steinsholt i Vestfold.
Dette er en kombinasjonsstilling som innbefatter salg og rådgiving av varer og tjenester, samt rådgivning og kurs/opplæring av våre kunder innen fallsikring.
Dette skjer fra vår avdeling i Steinsholt i Lardal kommune og ute hos kunder. Det kan også være aktuelt å bruke den ansatte på kontroll av fallsikringsutstyr.
Stillingens endelige innhold vil kunne tilpasses en egnet søker.
Kvalifikasjoner
Ulike personlighetstyper kan passe inn i stillingen. Men du bør:
Være utadvendt, positiv og samarbeidsvillig
Være pedagogisk for å kunne bedrive opplæring av kunder
Fremstå som en god ambassadør for selskapet.
Ha gode norsk- og engelskkunnskaper skriftlig og muntlig
Noe erfaring klatring/fallsikring er en fordel, men ikke et absolutt krav.
Arbeidssted
Kontor ved vår avdeling i Steinsholt.
Reising må påregnes.
Lønn og betingelser
Konkurransedyktige lønns- og pensjonsbetingelser
En trivelig arbeidsplass med spennende arbeidsoppgaver og hyggelige kollegaer
Søknad
For nærmere informasjon om stillingen, ta kontakt med salgs- og markedssjef / avdelingssjef Steinsholt Gunnar M. Henning – telefon: 41 53 71 14.
Skriftlig søknad med CV sendes gunnar@aaksafety.no innen 25. april.
Stillingsbeskrivelse
AAK Safety søker utvidede ressurser til arbeid med nye og eksisterende bedriftskunder.
Viktige deler av stillingen er innsalgsarbeid og oppfølging av kunder. Dette innbefatter salg og rådgiving av varer og tjenester, samt planlegging og gjennomførelse markedsføringsaktiviteter. Den ansatte vil også arbeide med kontroll av fallsikringsutstyr. Noe arbeid med kurs/opplæring av kunder kan også være aktuelt. Stillingens endelige innhold vil kunne tilpasses en egnet søker.
Kvalifikasjoner
Ulike personlighetstyper kan passe inn i stillingen. Men du må:
Være positiv og samarbeidsvillig
Være ivrig på å oppnå resultater
Ha gode norsk- og engelskkunnskaper skriftlig og muntlig
Noe erfaring med salgsarbeid eller klatring/arbeid i tau er en fordel, men ikke et absolutt krav.
Arbeidssted
Kontor ved vårt hovedkontor på Åndalsnes.
Reising må påregnes.
Lønn og betingelser
Konkurransedyktige lønns- og pensjonsbetingelser
Firmabilavtale
En trivelig arbeidsplass med spennende arbeidsoppgaver og hyggelige kollegaer
Søknad
For nærmere informasjon om stillingen, ta kontakt med daglig leder Sverre Bersås, telefon: 95 92 63 77.
Skriftlig søknad med CV sendes sverre@aaksafety.no innen 25. april.
Transport-ekspert mener forslaget fra flere Arbeiderparti-lokallag om billigere drivstoff utenfor byene er uklokt fordi flere vil fylle bensin i nabokommuner.
Forslag om differensiert drivstoffavgift har kommet fra flere deler av landet, og mye tyder på at det blir vedtatt på Arbeiderpartiets landsmøte neste helg, melder NRK.
Kjell Werner Johansen hos Transportøkonomisk institutt (TØI) tviler på at Ap-forslaget om bygderabatt på diesel og bensin, er veien å gå.
Avvist for 30 år siden
– For 25–30 år siden ble det vurdert om man skulle innføre lokale bensinavgifter. Da kom man fram til at det ville være en uheldig ordning i de fleste områdene, fordi man ville få handelslekkasjer, sier Johansen til NRK.
I tillegg til at folk kan kjøre til nabokommuner for billigere drivstoff, en slags «svenskehandel», mener Johansen at stadig flere elbiler gjør det mer aktuelt med en kjøreavgift enn drivstoffavgift.
Har ikke buss og trikk
– Vi har ikke busser og trikker som frakter til skole og fritidstilbud. Vi mener derfor drivstoffet må være billigere der kollektivtilbudet ikke er så utbredt, sier Geir Thomas Finstad i Våler Ap, ett av lokallagene som ønsker differensierte avgifter. Førde Ap vil både kutte prisen på bensin og diesel på bygda og gjøre den dyrere i byene.
– Vi ønsker å øke drivstoffavgiften i områder der det kollektive tilbudet er godt utbedret, for så å bruke pengene på å finansiere buss og bane i distriktene, sier Reidar Fugle Nordhaug i Førde Ap. Han vil ikke tallfeste hvor stor prisforskjellen vil være.
Frp frykter «lekkasjer»
Ap-nestleder Trond Giske synes differensiering er «et klokt forslag» og tror det kan få gjennomslag på landsmøtet. Fremskrittspartiets Roy Steffensen, som sitter i Stortingets finanskomité, har derimot lite til overs for forslaget.
– Jeg er for billigere bensin, men dette synes å være et dårlig forslag. Det vil bli «drivstofflekkasjer» til nærliggende områder, og et slikt system vil nok bryte sammen ganske fort. Da er det bedre med lavere engangsavgift på drivstoffgjerrige biler, skriver Steffensen i en epost til NTB.
Flere lokallag i Arbeiderpartiet tar til orde for billigere drivstoff i distriktene der kollektivreiser ikke er et godt alternativ. Dårlig forslag, svarer Frp.
Forslag om differensiert drivstoffavgift har kommet fra flere deler av landet, og mye tyder på at det blir vedtatt på Arbeiderpartiets landsmøte neste helg, melder NRK.
Har ikke buss og trikk
– Vi har ikke busser og trikker som frakter til skole og fritidstilbud. Vi mener derfor drivstoffet må være billigere der kollektivtilbudet ikke er så utbredt, sier Geir Thomas Finstad i Våler Ap, ett av lokallagene som ønsker differensierte avgifter. Førde Ap vil både kutte prisen på bensin og diesel på bygda og gjøre den dyrere i byene.
– Vi ønsker å øke drivstoffavgiften i områder der det kollektive tilbudet er godt utbedret, for så å bruke pengene på å finansiere buss og bane i distriktene, sier Reidar Fugle Nordhaug i Førde Ap. Han vil ikke tallfeste hvor stor prisforskjellen vil være.
Frp frykter «lekkasjer»
Ap-nestleder Trond Giske synes differensiering er «et klokt forslag» og tror det kan få gjennomslag på landsmøtet. Fremskrittspartiets Roy Steffensen, som sitter i Stortingets finanskomité, har derimot lite til overs for forslaget.
– Jeg er for billigere bensin, men dette synes å være et dårlig forslag. Det vil bli «drivstofflekkasjer» til nærliggende områder, og et slikt system vil nok bryte sammen ganske fort. Da er det bedre med lavere engangsavgift på drivstoffgjerrige biler, skriver Steffensen i en epost til NTB.
Av Øyvind Sætre, Fotograf
En gang, for lenge siden, en gang på slutten av 70-tallet, blir det tatt et bilde av meg. Jeg er stolt som en hane. Det er stas med T-skjorte med Statfjord A-trykk på. Men ingenting kunne måle seg med å ha fått min egen hjelm, med logoen til MOBIL, et av verdens største oljeselskap.
Jeg visste om bildet, og jeg hadde et minne om hvordan det så ut. Men originalen var vekk. Inntil for et par år siden, da jeg endelig fant det igjen.
Det å holde polaroiden i hendene igjen var en spesiell opplevelse.
I det mellomrommet, mellom hendene mine som holdt bildet, og øynene mine som betraktet det, lå det over 35 år med historie.
Min egen historie. Og historien til omgivelsene mine. Jeg ble fylt av både takknemlighet, og en stor porsjon ydmykhet. Bildet forteller alt om en liten gutt sine store interesser.
Hun som tok bildet, var kanskje den aller viktigste grunnen til at det ble noen interesse i det hele tatt.
Marianne jobbet i Nordsjøen, på Statfjord-feltet. I friperiodene var hun dagmammaen min. Hver gang hun kom hjem, hadde hun med små og store gaver til meg. T-skjorter, klistremerker, nøkkelringer, bøker, brosjyrer, og bilder fra livet ute i havet. Til og med ekte Nordsjø-olje på små glassflasker. En vårdag i mai 1980 kom Polymariner, boligriggen hun jobbet på, til HMV for overhaling og reparasjon. Jeg kunne knapt tro det, når hun spurte om jeg ville være med om bord. 8 år gamle Øyvind. Jeg svevde, av lykke, i mange dager.
Jeg har ofte lurt på om hun visste hvor mye hun var med på å forme framtiden min. Gi meg en retning. Jeg håper det. Og innerst inne tror jeg det.
Av ulike årsaker, mistet jeg dessverre kontakten med Marianne. Det er ti-år siden sist jeg møtte henne. Mange ganger de siste årene, tenkte jeg at jeg skulle ringe, og gjenoppta kontakten.
Og en mandag i begynnelsen av januar, hadde jeg bestemt meg for å plukke opp telefonen.
Før jeg kommer så langt, faktisk bare minutter før jeg skal taste mobilnummeret hennes, ringer mor mi. Jeg hører med en gang at det er noe. Stemmen hennes er fylt av en uendelig tristhet, når hun ber meg sjekke dagens Haugesunds Avis.
Og der, under et svart, lite kors, lyser navnet til Marianne mot meg. Hun ble 60 år gammel.
Gode, snille og omsorgsfulle Marianne. Takk for alt du gav meg. Jeg er uendelig takknemlig.
Av Øyvind Sætre, Fotograf
—
Les også: Min første kjærlighet
Les også: Min påskehilsen