Kategoriarkiv: strategi
Slik skal han snu Kleven-skuta
Uenighet om hvor fort de skulle vokse førte til at hele styret gikk
Det lille selskapet Aega ASA gjør som tyske Aquila Capital har gjort med norske småkraftverk – kjøper dem opp i stort omfang.
Aega har satset på å kjøpe opp mange små solkraftverk i Italia, og oppnå stordriftsfordeler gjennom lave drifts- og vedlikeholdsutgifter.
Nå har de nylig kjøpt Solar Park Luino – et 0,8 megawatt stort solkraftverk nær den sveitsiske grensen – for om lag 2,3 millioner euro. Det tilsvarer 22,3 millioner kroner med dagens kurs.
Selskapet hadde som mål å drive 50 solparker innen 2018. Nå driver de åtte.
– De gapte over mer enn de kunne tygge.
Det er analysen fra nåværende styreleder i Aega, bergenseren Halldor Christen Tjoflaat. Han snakker om det forrige styret i selskapet, som i desember gikk, alle som en, etter å ha foreslått en rettet emisjon mot aksjonærene sine.
Prognose over italiensk energiproduksjon fra solkraft frem mot 2050, målt i Gigawatt-timer. Kilde: European Comission og Statista.
– Forslaget var for dårlig
Målet med emisjonen var å skaffe til veie kapital for å finansiere selskapets vekstambisjoner, ifølge meldingen til aksjonærene. Forslaget ble stemt ned med 75 prosents flertall.
Kort tid etter sa selskapets konstituerte konsernsjef og finansdirektør opp stillingen. Styret hadde på forhånd meldt at de ønsket å gå hvis ikke forslaget gikk gjennom.
Tjoflaat stilte med stemmerett og fullmakter tilsvarende over 40 prosent av stemmene på generalforsamlingen, og var med på å stemme ned styrets forslag.
– Vi mente styrets forslag samlet sett var for dårlig, sier Tjoflaat.
28. desember ble et nytt styre valgt inn.
– Resultatet av tidligere drift er at Aega fortsatt er i startgropen, en god stund lenger enn det selskapet så for seg, sier den nybakte styrelederen.
Dette er en av solparkene Aega har kjøpt opp i Italia. Størrelsen på parkene er alle rundt 1 megawatt. Foto: Aega AS
Mener Aega har dårlig tid
Tidligere styreleder Rolf Normann ønsker ikke å kommentere Tjoflaats utsagn.
– Vi mente emisjonen var den eneste fornuftige løsningen for selskapet, og det mener jeg fortsatt. Når vi ikke fikk med oss Generalforsamlingen, hadde vi på forhånd sagt at det måtte bli opp til et nytt styre å finne veien videre, sier Normann.
Her er Aegas solparker ved 3. kvartal i fjor. Nå har de kjøpt en til, helt nord i Italia. Grafikk: Aega
Han er tidligere daglig leder av Aega Solar – managementselskapet som ble kjøpt opp av Aega ASA – og kom inn som styreleder i september i fjor.
– Hvordan ser du på fremtiden til selskapet?
– Det er forsåvidt potensiale i forretningsideen, men jeg tror det er viktig å komme seg opp i volum raskt. Ellers blir det veldig vanskelig å tjene penger, sier Normann.
– I Italia får solkraftverk feed-in-tariff i 20 år, og når det i dag er rundt 12 år igjen av disse, har Aega etter min oppfatning et svært kort tidsvindu for nye investeringer.
Feed-in-tariffen er en statlig utbetaling til bedrifter som overfører “grønn energi” til det italienske strømnettet. Avgiften belastes sluttbrukerne.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aega AS
Startet i 2013 av gründerne Steinar Fretheim og Lars-Gøran Dysterud Hansen.
Forretningsmodell: Kjøper opp mange små solkraftverk i Italia for å oppnå stordriftsfordeler gjennom lave drifts- og vedlikeholdsutgifter.
Eier i dag åtte små solparker i Italia, på til sammen snaue 6 megavatt.
I desember 2017 gikk hele styret i selskapet etter at et forslag om ny emisjon falt sammen.
– Godt rigget for vekst
Nåværende administrerende direktør og finansdirektør, Markus Enge, mener selskapet er godt rigget for videre vekst.
– Vi har en fast kostnadsbase som ikke blir større om vi kjøper flere solparker. Dermed er det generelt gunstig for oss å få inn nye parker, siden det slår rett inn på bunnlinjen, sier Enge.
Han påpeker at ledelsen i Aega jobbet med å hente inn penger over flere runder for å oppnå en kritisk masse.
– Emisjonsforslaget ble gitt med de beste betingelsene vi kunne gi, men vi aksepterer selvsagt at eierne våre mente det ikke holdt, sier Enge.
Begge Aega-grunderne, Steinar Fretheim og Lars-Gøran Dysterud Hansen, trakk seg ut av den operative delen av selskapet i fjor. Fretheim er fortsatt en del av selskapet, mens Dysterud Hansen har solgt seg ut.
Ja, italienerne har fått med seg at landet deres er solrikt. Her er en oversikt over antall installasjoner som bruker fornybare energikilder. Sol topper statistikken ganske tydelig: 739.053 sol-installasjoner mot 3.598 vind-installasjoner. Kilde: GSE og Statista
– Strategien er fortsatt god
I dag er det første målet til Aega å komme seg opp på 20 megawatt, og igjen bli et selskap som gir utbytte til eierne sine.
– Den underliggende strategien til Aega mener vi fortsatt er god, og denne vil vi fortsette, sier Tjoflaat.
– Vi konsentrerer oss om oppkjøp av nye kraftverk, som har lenge igjen av deres feed-in-tariff. Det skal gi en forutsigbar kontantstrøm over tid, og være en god investering for langsiktige investorer.
Flere analytikere har i lengre tid snakket varmt om solenergi. En av dem er Ivar Slengesol, som er utlånsdirektør for industri og miljøteknologi i Eksportkreditt Norge.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["jAHca"]={},window.datawrapper["jAHca"].embedDeltas={"100":268,"200":243,"300":243,"400":243,"500":243,"700":243,"800":243,"900":243,"1000":243},window.datawrapper["jAHca"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-jAHca"),window.datawrapper["jAHca"].iframe.style.height=window.datawrapper["jAHca"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["jAHca"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("jAHca"==b)window.datawrapper["jAHca"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Regulatorisk risiko
Han påpeker at han ikke har kjennskap til Aegas utvikling, men tror et slikt selskap har sjanse for å lykkes.
– Det er en interessant strategi å gå etter mindre solparker, som kanskje flyr under radaren til de større investeringsfondene. Siden Aega kjøper seg inn i eksisterende solparker er den operasjonelle risikoen liten, sier Slengesol.
Risikoen ligger primært i reguleringer og politikk, ifølge utlånsdirektøren.
– Altså om hvorvidt de eksisterende prosjektene har alle konsesjoner og tillatelser på plass, og at myndighetene ikke endrer på feed-in-tariffer eller andre rammebetingelser, sier Slengesol.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Aega eier i dag solparker på til sammen snaue 6 megawatt. Foto: Aega
Satt av 50 mill til rettsaker
Det var akkurat dette som skjedde med norske EAM Solar. I likhet med Aega har de spesialisert seg på å kjøpe opp italienske kraftverk, men i 2015 gikk de på en kjempesmell.
Da ble 17 av totalt 21 solparker som EAM hadde overtatt året før suspendert fra å motta feed-in-tariff. Grunnlaget var anklager om dokumentforfalskning i forbindelse med bygging av parkene.
Dermed mottok EAM Solar kun markedspris for strømmen fra de 17 solparkene. Siden feed-in-tariffene utgjorde 80-85 prosent av de budsjetterte inntektene til parkene, falt lønnsomheten bort.
Saken ble et juridisk mareritt, og førte til at EAM Solar endret strukturen deres for både eierskap og drift av solparker.
De satt også av 50 millioner kroner til rettssaker.
Uenighet om hvor fort de skulle vokse førte til at hele styret gikk
Det lille selskapet Aega ASA gjør som tyske Aquila Capital har gjort med norske småkraftverk – kjøper dem opp i stort omfang.
Aega har satset på å kjøpe opp mange små solkraftverk i Italia, og oppnå stordriftsfordeler gjennom lave drifts- og vedlikeholdsutgifter.
Nå har de nylig kjøpt Solar Park Luino – et 0,8 megawatt stort solkraftverk nær den sveitsiske grensen – for om lag 2,3 millioner euro. Det tilsvarer 22,3 millioner kroner med dagens kurs.
Selskapet hadde som mål å drive 50 solparker innen 2018. Nå driver de åtte.
– De gapte over mer enn de kunne tygge.
Det er analysen fra nåværende styreleder i Aega, bergenseren Halldor Christen Tjoflaat. Han snakker om det forrige styret i selskapet, som i desember gikk, alle som en, etter å ha foreslått en rettet emisjon mot aksjonærene sine.
Prognose over italiensk energiproduksjon fra solkraft frem mot 2050, målt i Gigawatt-timer. Kilde: European Comission og Statista.
– Forslaget var for dårlig
Målet med emisjonen var å skaffe til veie kapital for å finansiere selskapets vekstambisjoner, ifølge meldingen til aksjonærene. Forslaget ble stemt ned med 75 prosents flertall.
Kort tid etter sa selskapets konstituerte konsernsjef og finansdirektør opp stillingen. Styret hadde på forhånd meldt at de ønsket å gå hvis ikke forslaget gikk gjennom.
Tjoflaat stilte med stemmerett og fullmakter tilsvarende over 40 prosent av stemmene på generalforsamlingen, og var med på å stemme ned styrets forslag.
– Vi mente styrets forslag samlet sett var for dårlig, sier Tjoflaat.
28. desember ble et nytt styre valgt inn.
– Resultatet av tidligere drift er at Aega fortsatt er i startgropen, en god stund lenger enn det selskapet så for seg, sier den nybakte styrelederen.
Dette er en av solparkene Aega har kjøpt opp i Italia. Størrelsen på parkene er alle rundt 1 megawatt. Foto: Aega AS
Mener Aega har dårlig tid
Tidligere styreleder Rolf Normann ønsker ikke å kommentere Tjoflaats utsagn.
– Vi mente emisjonen var den eneste fornuftige løsningen for selskapet, og det mener jeg fortsatt. Når vi ikke fikk med oss Generalforsamlingen, hadde vi på forhånd sagt at det måtte bli opp til et nytt styre å finne veien videre, sier Normann.
Her er Aegas solparker ved 3. kvartal i fjor. Nå har de kjøpt en til, helt nord i Italia. Grafikk: Aega
Han er tidligere daglig leder av Aega Solar – managementselskapet som ble kjøpt opp av Aega ASA – og kom inn som styreleder i september i fjor.
– Hvordan ser du på fremtiden til selskapet?
– Det er forsåvidt potensiale i forretningsideen, men jeg tror det er viktig å komme seg opp i volum raskt. Ellers blir det veldig vanskelig å tjene penger, sier Normann.
– I Italia får solkraftverk feed-in-tariff i 20 år, og når det i dag er rundt 12 år igjen av disse, har Aega etter min oppfatning et svært kort tidsvindu for nye investeringer.
Feed-in-tariffen er en statlig utbetaling til bedrifter som overfører “grønn energi” til det italienske strømnettet. Avgiften belastes sluttbrukerne.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aega AS
Startet i 2013 av gründerne Steinar Fretheim og Lars-Gøran Dysterud Hansen.
Forretningsmodell: Kjøper opp mange små solkraftverk i Italia for å oppnå stordriftsfordeler gjennom lave drifts- og vedlikeholdsutgifter.
Eier i dag åtte små solparker i Italia, på til sammen snaue 6 megavatt.
I desember 2017 gikk hele styret i selskapet etter at et forslag om ny emisjon falt sammen.
– Godt rigget for vekst
Nåværende administrerende direktør og finansdirektør, Markus Enge, mener selskapet er godt rigget for videre vekst.
– Vi har en fast kostnadsbase som ikke blir større om vi kjøper flere solparker. Dermed er det generelt gunstig for oss å få inn nye parker, siden det slår rett inn på bunnlinjen, sier Enge.
Han påpeker at ledelsen i Aega jobbet med å hente inn penger over flere runder for å oppnå en kritisk masse.
– Emisjonsforslaget ble gitt med de beste betingelsene vi kunne gi, men vi aksepterer selvsagt at eierne våre mente det ikke holdt, sier Enge.
Begge Aega-grunderne, Steinar Fretheim og Lars-Gøran Dysterud Hansen, trakk seg ut av den operative delen av selskapet i fjor. Fretheim er fortsatt en del av selskapet, mens Dysterud Hansen har solgt seg ut.
Ja, italienerne har fått med seg at landet deres er solrikt. Her er en oversikt over antall installasjoner som bruker fornybare energikilder. Sol topper statistikken ganske tydelig: 739.053 sol-installasjoner mot 3.598 vind-installasjoner. Kilde: GSE og Statista
– Strategien er fortsatt god
I dag er det første målet til Aega å komme seg opp på 20 megawatt, og igjen bli et selskap som gir utbytte til eierne sine.
– Den underliggende strategien til Aega mener vi fortsatt er god, og denne vil vi fortsette, sier Tjoflaat.
– Vi konsentrerer oss om oppkjøp av nye kraftverk, som har lenge igjen av deres feed-in-tariff. Det skal gi en forutsigbar kontantstrøm over tid, og være en god investering for langsiktige investorer.
Flere analytikere har i lengre tid snakket varmt om solenergi. En av dem er Ivar Slengesol, som er utlånsdirektør for industri og miljøteknologi i Eksportkreditt Norge.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["jAHca"]={},window.datawrapper["jAHca"].embedDeltas={"100":268,"200":243,"300":243,"400":243,"500":243,"700":243,"800":243,"900":243,"1000":243},window.datawrapper["jAHca"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-jAHca"),window.datawrapper["jAHca"].iframe.style.height=window.datawrapper["jAHca"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["jAHca"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("jAHca"==b)window.datawrapper["jAHca"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Regulatorisk risiko
Han påpeker at han ikke har kjennskap til Aegas utvikling, men tror et slikt selskap har sjanse for å lykkes.
– Det er en interessant strategi å gå etter mindre solparker, som kanskje flyr under radaren til de større investeringsfondene. Siden Aega kjøper seg inn i eksisterende solparker er den operasjonelle risikoen liten, sier Slengesol.
Risikoen ligger primært i reguleringer og politikk, ifølge utlånsdirektøren.
– Altså om hvorvidt de eksisterende prosjektene har alle konsesjoner og tillatelser på plass, og at myndighetene ikke endrer på feed-in-tariffer eller andre rammebetingelser, sier Slengesol.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Aega eier i dag solparker på til sammen snaue 6 megawatt. Foto: Aega
Satt av 50 mill til rettsaker
Det var akkurat dette som skjedde med norske EAM Solar. I likhet med Aega har de spesialisert seg på å kjøpe opp italienske kraftverk, men i 2015 gikk de på en kjempesmell.
Da ble 17 av totalt 21 solparker som EAM hadde overtatt året før suspendert fra å motta feed-in-tariff. Grunnlaget var anklager om dokumentforfalskning i forbindelse med bygging av parkene.
Dermed mottok EAM Solar kun markedspris for strømmen fra de 17 solparkene. Siden feed-in-tariffene utgjorde 80-85 prosent av de budsjetterte inntektene til parkene, falt lønnsomheten bort.
Saken ble et juridisk mareritt, og førte til at EAM Solar endret strukturen deres for både eierskap og drift av solparker.
De satt også av 50 millioner kroner til rettssaker.
Nå ser pumpegiganten Framo mot oppdrett og fornybar
– Se på denne her!
Oddbjørn Jacobsen lyser opp i dét han får øye på en seawater lift-pumpe i en av de hundrevis av hyllene i pumpegigantens serviceverksted på Askøy.
Pumpen Jacobsen peker på var han selv med å utvikle på 80-tallet. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Jeg var med å utvikle denne på 80-tallet. Dette er et av de første eksemplarene vi leverte, og først nå er den inne for overhaling før den skal ut og jobbe igjen, sier han, synlig stolt.
Inntektsfall i fjor
Framos fokus på kvalitet er noe de fleste i bransjen synes å gå god for. Dette er noe av grunnen til at selskapet i flere tiår har hatt soliditet mange kan misunne dem.
Men i fjor falt Framo AS inntjening med 750 millioner kroner sammenlignet med året før. Nå forteller selskapet for første gang om sine offensive innovasjonsplaner.
Første nye avdeling siden -83
I disse dager går selskapet inn i en av sine største rekrutteringsrunder på lang tid.
Ti personer skal inngå i den helt nye avdelingen som Jacobsen er satt til å lede: Framo Innovation. I dag er han leder for Framos fabrikk på Flatøy, en stilling han vil fortsette i frem til nyttår.
Fakta
Forlenge
Lukke
Framo As
Frank Mohn AS ble startet i Bergen i 1938 som en familiebedrift.
Ledende leverandør av pumper til offshore- og maritim næring. Denne posisjonen inntok selskapet på 60-tallet, da de introduserte høytrykks-hydraulisk pumpe rettet mot maritim sektor.
Ble i 2014 del av det svenske Alfa Laval-konsernet.
Etablerer ved nyttår Framo Innovation, den første nye avdelingen i selskapet siden Framo Engineering ble etablert i 1983.
Kilde: Framo.digitroll.com
– Olje, gass og shipping har lenge vært, og skal fortsatt være, sentrale områder for oss. Men dette er forretningsområder som er rammet av sterke svingninger. Hovedoppgaven til vår nye avdeling blir å skape et nytt forretningsområde for oss, som helst skal være i motfase til de vi allerede er i, sier Jacobsen.
Nyopprettelsen blir den første siden Framo Engineering ble opprettet i 1983. Avdelingen ble senere solgt til Schlumberger og nå er kjent som One Subsea.
– Når du sier det sånn får du det til å høres ut som vi er helt mosegrodd, men det er vi ikke, smiler Jacobsen.
Satser på oppdrett og fornybar
Ingen er ennå ansatt, og hvilke områder den nye innovasjonsavdelingen satser på, avhenger selvsagt av hvilken kompetansen selskapet henter inn.
Men sjefen har allerede bestemt seg for tre satsingsområder: Oppdrett, fornybar energi og digitalisering.
– Oppdrett er nok det vi kommer til å satse mest på fra start. På 80-tallet var vi inne i noen oppdrettsprosjekter, men nå ser vi uante muligheter. Vi skal bruke det vi er gode på, og utvikle produkter som næringen etterspør, sier han.
Oddbjørn Jacobsen er på jakt etter ti nye ansatte i Framo Innovation. Foto: Chris Ronald Hermansen
Få vil nok forbinde Framo med fornybarnæringen, men faktum er at Framos pumpeteknologi brukes i blant annet vindkraft-næringen allerede i dag.
– Dette er også et område vi ser for oss muligheter for kraftig vekst, sier Jacobsen.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["cUv5p"]={},window.datawrapper["cUv5p"].embedDeltas={"100":525,"200":500,"300":500,"400":500,"500":500,"600":500,"700":500,"800":500,"900":500,"1000":500},window.datawrapper["cUv5p"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-cUv5p"),window.datawrapper["cUv5p"].iframe.style.height=window.datawrapper["cUv5p"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["cUv5p"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("cUv5p"==b)window.datawrapper["cUv5p"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
I mai fortalte Framos nye konsernsjef, Sameer Kalra, om sine planer for å gjøre selskapet bedre rustet for fremtiden enn det var da han tiltrådte.
Vil levere innen 2020
Nøyaktig hvor mye Framo investerer i innovasjonsavdelingen vil de ikke ut med, men etter det Sysla forstår er det snakk om betydelige beløp.
– De midlene som trengs blir gjort nødvendig. Vi ansetter ikke ti personer for å gå inn i dette halvveis, sier Jacobsen.
Selv om satsingen er langsiktig, har den nye innovasjonssjefen som mål å levere konkrete resultater i løpet av tre år.
– I første omgang blir det viktig for meg å sette sammen den riktige miksen av kompetanse i denne gruppen. Vi går bredt ut, og ser etter folk internt og eksternt i både inn- og utland, sier han.
Etter planen er Framo Innovation operativ fra 1. januar 2018.
Oddbjørn Jacobsen og kommunikasjonssjef Geir Christian Helgesen i Framos serviceverksted på Askøy. Foto: Chris Ronald Hermansen
Gratis workshop for industrien i Hordaland, Rogaland og Sogn
Industriledere kan nå booke en gratis strategi-workshop for å få gode beslutningsgrunnlag om nettskyen. Smarte grep gir besparelser og fremtidsklare tjenester.
Mange har hørt om nettskyen som nærmest en forutsetning for suksess i fremtiden. For å høste gevinstene løsningene bærer bud om, har mange aktører i industrien behov for rådgivere som kan komme inn med de objektive blikkene som gir riktige beslutningsgrunnlag. For å hjelpe disse ledergruppene og tekniske avdelingene har Candidator komponert en strategitjeneste som starter med en workshop. Denne kan leveres når som helst i 2017, og tilbys gratis for de som henvender seg i april for å avtale tid. Deltagere må oppfylle disse kriteriene:
Industribedrifter, helst på Vestlandet – Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane
Har ambisjoner om å være en leder i sitt marked med digitalisering
Over 50 ansatte
Minst en person fra ledelsen har tid til å engasjere seg
Send en mail her for å få mer informasjon
Er økonomisjefen teknolog?
Mange industriledere fornemmer at ting kan gjøres smartere, men hemmes fordi de ikke helt hvor de skal starte, og er usikre på hvilke leverandører som er best egnet til å bistå. Les gjerne våre tips tilhvordan lykkes med digitalisering her. Det er åpenbart at programvare er viktig i fremtiden, og at virksomheter må bli gode på integrasjon. Nettopp derfor er det viktig å velge plattformer og systemer som støtter fremtidige behov for å knytte design-, produksjons- og driftsløsninger sammen til ett og samme system. Siden ingen svar er like, kan workshopen tilpasses mange ulike behov og der det er forskjellig teknisk kompetanse. Denne fleksibiliteten kan være en fordel i virksomheter der ledere sitter med ansvar på fagfelt de ikke har tid å fordype seg i. Candidators workshop går gjennom disse punktene:
Beskrivelse av hvilke løsninger dere har i dag
Hvor skal bedriften/hva er deres planer?
Hvilke nye satsninger ønsker dere å sette i gang med?
Hva gjør konkurrentene?
Hvilke tjenester og muligheter er tilgjengelige for dere?
Gjennomgang av smarte tjenester i skyen.
Hvilke fordeler kan skytjenester gi sammenlignet med hva dere har i dag?
Basert på denne 3-4 timers workshopen lages enten et konkret beslutningsgrunnlag, eller det gis tydelige retninger for de neste skrittene i prosessen. Ofte er det med indikasjoner på økonomiske gevinster og investeringer for de ulike valgene.
Kjente utfordringer
Industriledere vi har snakket med, nevner disse utfordringene som konkrete barrierer for nødvendig fornyelse:
Mangel på-/vanskelig å tiltrekke seg teknisk kompetanse
Kostnader/manglende midler til investeringer
Sikkerhet
Mangel på en god digitaliseringsstrategi/-planer for fornying
Usikkerhet på hvilke leverandører som er trygge og kompetente
Dette fører til at alt for mange velger å gjøre lite eller ingenting, kanskje i den tro at dette er en liten trend som går fort over. Forenkling og digitalisering er nok kommet for å bli, og uvitenhet kan være å spille hasard med virksomhetens fremtid og arbeidsplasser.
En trygg rådgiver
Candidator er en rådgiver som støtter kundenes vekst og utvikling over tid. Få andre aktører har like lang erfaring på Vestlandet med nettskyen. Selskapet har driftet løsninger for aktører i alle Norges største bransjer, og har vokst stabilt ved å levere kvalitet til fornøyde kunder. Selskapet har mange fornøyde kunder, to av dem uttaler seg her.
Ta kontakt for en uforpliktende prat, eller for å finne en dato for en workshop ved å klikke her
Hvordan ligge et skritt foran konkurrentene i 2017?
2016 er snart ferdig og det er tid for oppsummering rundt om i de mange bedrifter i Norge. Man ønsker en oversikt over hva som ble gjort bra i 2016, nettopp for å vite hvordan man skal stake ut retningen for 2017. Dette er viktig for å kunne planlegge neste års aktiviteter.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Hvem snakker om deg?
Nå tilbyr medieovervåkningsbyrået Meltwater skreddersydde analyserapporter som oppsummerer året. Disse årsrapportene gir deg oversikt over egen omtale, tonalitet bak omtalen, hvem som sier noe og hvor i verden det blir sagt. I tillegg fremstilles nyttige konkurrentanalyser for bransjen.
– Vårt analyseteam sitter klar for å sammenstille analyser som kan hjelpe deg med å ta gode beslutninger for neste års strategi samt ligge et skritt for dine konkurrenter, forteller , forteller medieanalytiker Hanna Neskovic. – Slik at du har pulsen på bransjen din.
Følg oss på Facebook
