I dag arrangerte miljøorganisasjonen Zero et frokostseminar om finansiering av satsinger på fornybar energi, og hvordan investorer kan tjene penger på det.
Hal Harvey, CEO i Energy Innovation, var en av talerne som presenterte sine tanker om feltet. Han har tidligere bygget sin egen elektriske bil for å kjøre til og fra jobben, og gjennom selskapet har han vært med på å investere i ca 20 clean tech selskaper.
– Det har vært en interessant erfaring. Det er helt annerledes enn det ventureselskapene er vant til, sa Harvey.
Han sammenlignet IT med ET, eller det som kalles Energy Technology, og viste til at det koster mye mer å investere i clean tech enn i informasjonsteknologi.
– Det koster som regel en milliard dollar å starte et clean tech selskap, sier Harvey.
Han legger til at det er penger som må investeres før man vet om selskapet blir en suksess eller ikke.
Mens IT i stor grad kan basere seg på Moore’s lov som sier at prosessorkapasiteten dobler seg hvert halvannet år, må energiselskapene forholde seg til en utvikling der ytelsesforbedringene ligger på 1-2 prosent i året.
– Energiselskapenes utvikling er tregere, og kapitalkravene er annerledes, sier Harvey.
Mens programvareselskaper kan oppnå eventyrlige marginer i det øyeblikket inntektene passerer utgiftene fordi marginalkostnaden på neste enhet er tilnærmet null, må selskaper innen energiteknologi forholde seg til mer tradisjonelle marginer.
– Energiteknologi har kanskje 20 prosents marginer fordi de lager fysiske produkter, sier Harvey.
Han mener samtidig at dette er en god tid for de som har mulighet til det og som ønsker å investere i clean tech. Det begrunner han med at markedet er enormt og at endringene skjer nå.
– Det betyr noe for verden hvis du får dette til, sier Harvey.
En annen forskjell han trekker frem er at mens IT-bransjen er preget av beinhard konkurranse mellom veldig mange aktører, så er clean tech et felt der det fortsatt er såpass få aktører at det tvinger frem mer samarbeid enn konkurranse.
– Hvis du vil ha partnere, og det vil du ha, så må samarbeidet gå begge veier, sier Harvey.
Harvey mener Norge har alle forutsetninger for å lykkes med å bli en ledende aktør på verdensbasis innen fornybar energi.
– Norge har alle ingrediensene, men har ikke satt sammen økosystemet. Det har dere gjort innen oljen, men ikke innen fornybar energi, sier Harvey.
Norge har energikildene, høy utdannelse, høyt lønnsnivå og mye relevant erfaring. Men hvis vi skal lykkes, må det satses.
– Det tar en stund og det krever mye penger for å gjøre dette lønnsomt, sier Harvey.
Harvey hiver seg derfor inn i den norske debatten om oljefondet, og hvorvidt det bør begynne å investere i clean tech og fornybar energi gjennom selskaper som ikke er børsnoterte.
– Da Norge gikk bort fra kull sendte det et signal som gikk verden rundt, sier Harvey.
Han legger til at Norge med dette viste vei, og at det var riktig vei å gå.
– Alle kullselskaper i USA bortsett fra ett er konkurs, sier Harvey.
Han tror ikke at det vil gå noe bedre med olje og gass.
– Mesteparten av oljen vil bli strandet. Mer og mer av oljen vil bli strandet som følge av elektrisitet. Det gjelder også mye av gassen. Samtidig er det en eksplosjon av vind og solkraft, sier Harvey.
Med strandet mener han at det på samme måte som med kull vil bli liggende igjen i bakken etterhvert som de fornybare energikildene vokser frem.
– Det er ingen selskaper som tilbyr deg «pure play» i dette feltet. Du kan ikke kjøpe deg inn i et rendyrket børsnotert fornybart selskap, sier Harvey.
Han mener derfor at oljefondet må bryte sine egne regler, og åpne for å investerte i unoterte selskaper.
– Du får ikke investert i fornybart hvis oljefondet kun investerer i børsnoterte selskaper, sier Harvey.
I de norske og røffe farvann gjelder det å være best mulig sikret i tilfelle ulykken inntreffer og mann over bord. Mange faktorer spiller inn ved en slik hendelse, som kvaliteten på vesten du bærer, hvor mye klær du har på – dvs. hvor mye ekstra vekt de våte klærne utgjør – og ikke minst at du blir funnet raskt, så du unngår å fryse i hel.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Sam Aasland fra Marine Safety forklarer det slik; – Vesten må blåse seg opp, og her er ikke billig bra! I tillegg må du flyte med munnen opp, også om du er bevisstløs med søkkvåte klær og ikke kan snu deg selv. Og ikke minst, så må du bli funnet før du risikerer å fryse ihel.
Salgssjef Sam Aasland i Marine Safety
Sporingsenhet som kommuniserer med båtene rundt
For å bli funnet raskt har Marine Safety utstyrt sine redningsvester med AIS Sporingsenhet. En liten sender som sitter montert i vesten og som sender ut et sporingssignal når du faller i vannet. Det geniale med det er at alle større skip og båter allerede er utstyrt med AIS-teknologi ombord. – Det vil si at du dukker opp på båtens kartplotter med et symbol og mannskapet varsles via melding og alarm, forklarer Aasland. Dette gjelder alle båter med AIS i nærheten, og søket kan derfor starte umiddelbart og mest sannsynlig forhindre at du drukner eller fryser ihjel.
Aasland mener at metoden kommer til å like vanlig som det i dag er å spore opp mobilen din. – Alle ønsker jo å bli funnet i live, understreker han.
Følg oss på Facebook
På den Store Gasskonferansen i regi av Energigass Norge presenterte lederen Tore Woll sine tanker om hvorfor gassen er så viktig for Norge. Ikke bare som eksportprodukt, men som en energikilde som brukes mye i norsk industri.
– Vi er en god nummer to energikilde i norsk industri, sier Woll.
Folk flest har trolig et inntrykk av at Norge og norsk industri stort sett bruker elektrisitet, og at gass er noe vi utvinner fra Nordsjøen og selger til andre land på lik linje med oljen. Slik er det ikke, påpeker Woll og trekker frem flere industrifabrikker og hvordan de bruker gassen i sin produksjon.
Gjengangeren er at de tidligere har brukt fyringsolje, men at de nå har gått over til gass.
– Tidligere brukte de fyringsolje, det ønsker de ikke lenger, sier Woll.
Når enerWE får en prat med ham etterpå, forklarer han at det er flere grunner til at industrien bruker gass ved siden av elektrisitet.
– Elektrisitet er den energiformen som brukes mest i industrien, ca 60 prosent. Gass ligger rundt 13-15 prosent, men det er ulike prosesser der man ikke kan bruke elektrisitet. Særlig prosesser der man må ha en åpen flamme, forklarer Woll.
Han legger til at prisen også kan spille en rolle.
I sitt foredrag påpeker Woll også at mange industribedrifter bruker en kombinasjon av gass og strøm, spesielt når de skal varme opp noe. Et eksempel på det er forbrenningsanlegg.
– De bruker gass til støttevarme, og man får ikke fyre søppel før ovnen holder 850 grader, sier Woll.
Woll mener at gassens viktighet er underkommunisert, og forteller at de er ferd med å trappe opp kommunikasjonsinnsatsen. Et av tiltakene er et magasin «Gass i Norge» som snart er klart. Det vil bli distribuert ut til aktuelle bedrifter.
– Vi holder Norge i gang, sier Woll på vegne av bransjen.
Les også: – Gass er svært viktig for norsk industri
Denne uken arrangeres den Store Gasskonferansen i regi av Energigass Norge. enerWE er tilstede for å se nærmere på en den delen av olje- og gassbransjen som ikke helt får den oppmerksomheten den fortjener i den norske samfunnsdebatten.
Alle har på et vis et forhold til oljen, enten det er som grunnmuren i den norske velferdsstaten eller om det er som den store stygge forurensende ulven. Her er det forskjell på hva man vektlegger avhenger av hvor man står i disse spørsmålene, men faktagrunnlaget er i hvertfall delvis tilstede i diskusjonene.
Fullt så enkelt er det ikke når man snakker om gass. Når det diskuteres her i Norge blir det som regel sauset sammen med olje, og blir sett på som et forurensende drivstoff. I andre land ser man mer på det som et bedre alternativ til den sterkt forurensende kullkraften.
I Norge er strømkraften så og si 100 prosent fornybar, hvor vannkraften står for 96,1 prosent, og så står vindkraft og solkraft for resten. Sånn sett kan nok mange tro at industrien i Norge utelukkende går på fornybar strømkraft, men slik er det ikke.
– Gass er svært viktig for norsk industri. Våre bedrifter bruker mange hundre tusen tonn gass i året, sier Finnes til enerWE.
Vi spør derfor om det ikke er bedre for miljøet om ikke industrien hadde droppet gassen og gått helt over til strømkraft?
– Strøm og gass går litt hånd i hånd. Det kan ofte være at du får bedre miljøeffekt hvis du varmer opp f.eks. metall de første 200-300 gradene med gass, og så varmer du opp fra 300-400 grader til tusen grader med strøm. Da får du det beste energiutbyttet, sier Finnes til enerWE.
Han trekker også frem at det kan være andre industriprosesser der det ikke trengs så høy varme, og da kan også gass være et godt alternativ.
På sitt foredrag forteller Finnes om gassprisen, og trekker frem at det er et stort konkurransefortrinn for Norge og norsk industri.
– Norge har sannsynligvis den laveste gassprisen i Europa. Alle som jobber med prising av gass vet det, sier Finnes.
Der trekker han frem at deres medlemsbedrifter får en høyere pris i Norge enn i Nederland, og at det er noe de er bekymret over.
– Vi i NHO-systemet, Rederiforbundet NOx-fondet er bekymret for tilgang på konkurransedyktig pris på gass. Det vil vi gjerne ha mer av. Vi trenger bedre tilgang på gass, både fysisk og med god pris. Både for å styrke konkurransen, og for å bidra til klimaet, sier Finnes til enerWE etterpå.
Når enerWE spør om hva det skyldes, viser han til at det ligger litt i distribusjonen, litt i anbudene og litt på hver enkelt leverandør.
De siste årene har norsk industri blitt påvirket av verdensøkonomien, og det har også gått utover den norske industriens gassetterspørsel.
– Gassbruken er ganske flat. Det har nok mye med utviklingen i industrien. Det er endel industri som bruker mer gass, men så er det også en del industri som er nedlagt, sier Finnes.
Han trekker også frem lave strømpriser som en årsak til at gassbruken ikke er høyere.
– Når vi har så lave kraftpriser som vi hadde i 2015 så blir det mer kraftbruk enn gassbruk, sier Finnes.
Avgiftene påvirker også noe. Finnes påpeker at det har vært svært kraftige avgiftsøkninger de siste årene, og at det skaper problemer for industrien hvis Norge går for fort frem sammenlignet med våre naboland.
– Vi har et avgiftssystem som er bra. Hvis vi begynner å endre på vårt avgiftssystem kan Sverige og Finnland komme i en bedre situasjon enn oss, sier Finnes.
Han mener at det fører til handelslekkasjer, og viser til at dette er tydelig i blant annet skipsfarten der nasjonale CO2-avgifter har ført til betydelig handelslekkasje.
– Vi må ha med oss laget i Europa når vi gjør disse avgiftsgrepene. Hvis ikke lurer vi oss selv, sier Finnes.
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør, enerWE AS.
Olje- og energibransjen står midt i en stor omstilling
Fornybarnæringen sysselsetter i dag kun 20.000 årsverk i hele landet. Til sammenlikning har omkring 50.000 oljejobber forsvunnet de siste årene. Olje- og energibransjen står midt i en stor omstilling.
Det er både krevende og spennende å jobbe med kommunikasjon i slike tider. Derfor har vi invitert politikere, kommunikasjonsdirektører, markedsansvarlige og byråer til erfaringsdeling og debatt på enerWE Communication Conference den 10. mai på Thon Arena Lillestrøm.
Vårt velferdssamfunn finansieres av olje og gass
I Norge har vi en kraftproduksjon der 96,1 prosent kommer fra fornybar miljøvennlig vannkraft. Resten kommer fra vindkraft og varmekraft. Norge ligger således godt an i det grønne skiftet. Spørsmålet er om AS Norge i fremtiden skal tjene penger på norsk olje og gass.
AS Norge som henter ca. 18,8 prosent av sine inntekter fra oljen. I år utgjør disse inntektene ca 233 milliarder kroner, noe som er litt mer enn de 225 milliarder kronene som AS Norge i år bruker på høyere utdanning (35 milliarder kroner), Forsvaret (49 milliarder kroner) og regionale helseforetak (141 milliarder kroner).
38 % av all eksport kommer fra petroleumsindustrien. Til sammenlikning utgjør eksport av sjømat 6 %.
Det er ingen tvil om at vårt velferdssamfunn er godt finansiert av petroleumsindustrien. Spørsmålet er hvordan fremtiden vil se ut.
Igjen, det er spennende å jobbe med kommunikasjon i slike tider.
Olje og gass er bransjen som forurenser mest
Olje og gass er bransjen som bidrar med mest penger til den norske statskassen, men det er også bransjen som forurenser mest. Med 15,1 millioner tonn CO2-utslipp i året er det ingen tvil om at olje- og gassbransjen må ta en stor del av støyten hvis vi skal nå klimamålene. Likevel stiller bransjen seg fullt og helt bak FNs klimapanel og målene som ble avtalt i Paris-avtalen.
– Vi er ikke kritisk til noe spesielt i forhold til å erkjenne klimaproblemene og alvoret i å gjøre tiltak. Hvordan vi skal oppnå tiltakene er derimot et annet spørsmål, sier bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass i et intervju med enerWE.
Norsk olje og gass er opptatt av at det jobbes parallelt med et annet av FNs mål, det som går på å forsyne hele verden med energien de trenger.
De mener det viktigste er å utvikle energimarkeder med lavest mulige utslipp med lavest kostnad for samfunnet som samtidig sikrer forsyningssikkerheten i en voksende global befolkning.
I Europa kjører store deler av elbilparken på energi fra forurensende kull. Mange mener det vil gi et positivt bidrag til miljøet å forsyne Europa med norsk gass. Energi fra gass er mindre forurensende enn energi fra kull.
Igjen, det er spennende å jobbe med kommunikasjon i slike tider.
Akkurat nå taper oljebransjen samfunnsdebatten
Jeg har jobbet i oljebransjen siden 2001, og jeg er utrolig takknemlig for alt jeg har fått oppleve i en fantastisk introvert bransje.
Ja, for bransjen er dessverre introvert. Det har for så vidt ikke vært noe problem tidligere, men nå er det et problem.
For akkurat nå taper oljebransjen samfunnsdebatten.
Igjen, det er spennende å jobbe med kommunikasjon i slike tider.
Kommunikasjon i olje- og energibransjen har aldri vært viktigere
Mange stemmer i oljebransjen ønsker en politikk som støtter opp om arbeidsplassene i deres bransje.
Mange stemmer utenfor oljebransjen veier hensynet til miljøet tyngre enn inntektene til velferdsstaten.
Noen hevder at det er likegyldig hva vi gjør på miljøfronten her i lille Norge. De mener det spiller liten rolle i det store globale regnskapet.
Igjen, det er spennende å jobbe med kommunikasjon i slike tider.
Men til høsten er det stortingsvalg
Enten vi liker det eller ei så vil utfallet av stortingsvalget blant annet gi føringer for om det blir konsekvensutredning av oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Dette vil igjen gi føringer på antall arbeidsplasser i oljebransjen og hvor mye bransjen vil bidra med til den norske velferdsstaten.
Her liker vi helst å tro at oljebransjen vil bidra med inntekter slik den alltid har gjort, men flere og flere mener veksten i fornybar energi vil gi reduksjon i etterspørselen etter fossil energi. Det vil kunne føre at nye utbygginger vil bli store tapsprosjekter.
Hvem skal vi lytte til?
Her vinner de som er dyktigst på kommunikasjon.
Igjen, det er spennende å jobbe med kommunikasjon i slike tider.
Hvor viktig er egentlig miljøet?
Dersom jeg ikke hadde trodd at klimaendringene er menneskeskapte, så ville jeg vært veldig tydelig på at det ville vært riktig å gi full gass. Jeg tror oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil bidra positivt til den norske velferdsstaten.
Utfordringen er at jeg også er redd for konsekvensene dersom de mest pessimistiske klimaforkjemperne har rett. Da har vi ingen tid å miste.
Jeg tror veldig mange velgere tenker som meg. Vi er altså mottakelige for kommunikasjon, og her vil de som er dyktigst vinne frem. Derfor har kommunikasjon i olje- og energibransjen aldri vært viktigere enn nå.
…og nettopp derfor inviterer vi alle som jobber med kommunikasjon til enerWE Communication Conference den 10. mai på Thon Arena Lillestrøm.
Klikk her for å se foreløpig deltakerliste.
Klikk her for å se konferanseprogram.
Klikk her for å se foreløpig liste over utstillere.
Vi sees!
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør, enerWE AS.
—
Det opplyses om at enerWE AS har inntekter fra enerWE Communication Conference.
