Langs kysten i Norge er sjøsikkerheten helt avhengig av de frivillige ressursene i Redningsselskapet. Disse driver de mindre, hurtiggående fartøyer i kystnære farvann, fjorder og på innsjøene og når ulykken først er ute er de klar til innsats.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Rykker ut for å bidra når det trengs
Bjørn Tønnesen er en av disse, som frivillig Bestmann på RSRK er han en av dem som rykker ut for å bidra når det trengs. Til vanlig er han rektor på en yrkesfaglig skole, med forskjellige håntdverskfag som båtbygging, ortopedi, gullsmed, ur- og skomaker blant andre. Men fritiden sin bruker han på sjøen. – Jeg valgte å bli med i et sjøredningskorps da jeg har vært aktiv i mange år med regattasegling. Og har vært aktiv med bruken av båt og sjø og har sett i veldig mange år at det ofte er behov for assistanse, forteller Tønnesen som synes det etterhvert var på tide å gi noe tilbake til sjølivet.
Frivillig i sjøredningskorpset, Bjørn Tønnesen
Styrker kunnskap og kompetanse
Nå er han elev på hurtigbåtkurset til Sjøredningsskolen. Dette for å øke sin kunnskap og sin kompetanse som han i første rekke kan videreføre dette til sitt eget korps, men også med tanke på sikkerheten som de er pliktig å utføre når de er ute på sjøen for å yte assistanse.
Bli frivillig i sjøredningskorpset du også!
Følg oss på Facebook
Industrien står ovenfor store endringer, og digitalisering med nettskytjenester er viktig for å skaffe seg konkurransefordeler. Her er viktige steg ledergruppen må gjennom.
Teknologi endrer bransjer nærmest i sanntid. De med forsprang opplever unike fordeler fordi de har innsett at fremtidens forretningsmodeller må designes smartere og enklere. Det meste beveger seg mot en tjenestebasert økonomi. Dette kan være en utfordring for de som tidligere kun har solgt komponenter og produkter, og mange ledere lurer på hva det vil si å gjennomføre digitale endringsprosesser, med spørsmål som:
Hvorfor er det viktig?
Hva skal til?
Hvem skal «eie» dette?
Hva gjør andre?
Hva skjer om vi ikke digitaliserer?
Hva koster det?
Hvor starter vi?
Canidator har spesialister som vet hvordan fornye og forbedre viktige prosesser for industrien. Ta kontakt for en uforpliktende samtale her.
Alle kan konkurrere på like vilkår
Digitalisering er viktigste forutsetning for god konkurranseevne i årene som kommer. Moderne tjenester gjør at virksomheter slipper store investeringer i maskiner og it-infrastruktur. Nå leier man seg tilgang, og betaler kun for det som brukes. I denne fjerde industrielle revolusjonen endres samfunnet raskere enn noensinne, og denne gangen er mulighetene allmenne og ikke bare for de med størst pengebinge. Teknologien er så brukervennlig at alle kan nyte godt av den, også mindre virksomheter som tidligere stod bakerst i køen, kan konkurrere på samme arena som internasjonale giganter. Dette er gode nyheter for en konkurranseutsatt industri og hjørnesteinsbedriftene langs hele kysten. Konkurransen handler om innovasjon og strategi – smarte valg. Luftige begrep som tingenes internett, kunstig virkelighet (VR), maskinlæring, roboter (RPA), avanserte analyser av Big Data, kognitiv teknologi og kunstig intelligens (AI) er blitt en mulighet for alle. Det er enklere enn man tror.
Vil du vite hvordan komme i gang? Book en gratis strategiworkshop ved å klikke på denne lenken. Vi kommer gjerne til dere!
Mange gevinster med skyen
Digitalisering reduserer kostnader, gir ansatte bedre arbeidsverktøy, fjerner manuelle og tidkrevende prosesser, øker inntjening, skaper stordriftsfordeler, og sikrer at ressurser brukes bedre. For å lykkes er disse punktene viktige:
Lederskap: Teknologi er et virkemiddel, ikke en strategi. Suksessen kommer når organisasjonen vet hvor de skal. Det må settes mål og foreligge tydelige formeninger om hva virksomheten skal være – for hvem. Dette må forankres blant de ansatte fordi suksessen avhenger av at de spiller på lag. Ledere må forstå hvordan teknologien påvirker deres bransje, og innse at det finnes ikke en standardoppskrift til digitaliseringssuksess. Svarene må finnes i alle avdelinger, derfor behøves rådgivere med objektive eksterne blikk.
Vi byr på en gratis strategiworkshop som kan avdekke noen spennende muligheter for dere. Les mer her
Endringsglede: De med vilje og evne må våge å diktere markedsutviklingen. Alternativet er å kjempe mot vindmøller – som Kodak eller Nokia. Organisasjonen må se med argusøyne på hvordan beslutninger fattes, hvordan ansatte skal gis forutsetningen til å lykkes, hva dere skal tjene penger på i fremtiden, hvordan kundene skal knyttes nærmere, og hvordan logistikk- og verdikjeder må fornyes og forbedres.
Sammenkobling: Det dere selger i fremtiden kommer til å være koblet til et nettverk. Dette gir unik innsikt, større sikkerhet, lavere kostnader, og smartere prosesser. Innsikten gir også helt andre forretningsmodeller ved at produsenten får sanntidsinformasjon direkte fra produktene og konsumentene, slik at de enten kan designes bedre, eller at det inngår i avanserte service- og vedlikeholdstjenester. Det er enorme datamengder å samle inn, som kan gi beslutningsgrunnlag av en mye høyere kvalitet enn noen kan forestille seg. Selv om dette virker utopisk og futuristisk, er mulighetene her i dag. Og de kan hentes fra skyen som vi tilbyr sammen med Microsoft.
Send en mail her om du vil vite hvordan kunnskap gir makt og muligheter
Datakultur: Mer data skaper behov for system til å behandle dem. Vår plattform, basert på Microsofts utprøvde teknologi, er spekket med smarte løsninger for å samle, sikre, lagre og analysere dette informasjonsgullet. Det mest spennende er at det ikke kreves kjempedyre spesialister for å komme i gang – mye kan tas i bruk fra hyllevaretjenester som integreres og smelter sammen med deres viktigste programmer. Med datakultur er beslutninger basert på innsikt, ikke magefølelse.
Våg å feile: Innovasjon er tidkrevende fordi man skal være sikker på kvaliteten før produkter og løsninger slippes på markedet. I dag har man ikke lenger alltid denne luksusen fordi det å være en av de første til markedet er enormt viktig. Derfor må produksjonsbedrifter evne å raskere lære av feil, slik at suksessraten går suksessivt opp.
Samarbeid: Fremtiden er drevet av programvare. Det handler om å tenke økosystem i alt man gjør, og samarbeide med kompetansemiljø, kundene selv, og til og med konkurrenter. Vi vil se nye samarbeidsmodeller, og helt nye økosystem. Vår leverandør Microsoft har for eksempel inngått samarbeid med stiftelsen OPC for å sikre at flere millioner dingser, komponenter og enheter i industrien kan integreres med selskapets skyplattform. Dette gjør det enklere, raskere og sikrere å ta i bruk konsept for tingenes internett, og fordelene kommer en hel bransje til gode. Prosesser kan automatiseres, driftsrutiner blir bedre, og det blir enklere å oppnå innovasjon.
Vi tilbyr avanserte og brukervennlige skyløsninger fra Microsoft. Vår kompetanse på markedets mest utbredte plattform er en viktig trygghet for kunder som søker trygge løsninger, sjekk for eksempel uttalelser fra våre fornøyde kunder her
Vil du bli kontaktet for en uforpliktende samtale? Send vår sjef en mail her
Elsertifikater er en støtteordning for kraft produsert fra fornybare energikilder. Strømkundene finansierer ordningen over strømregningen gjennom at kraftleverandørene legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen. Fram til 2020 skal Sverige og Norge øke kraftproduksjonen basert på fornybare energikilder med 28,4 TWh.
Alle kraftleverandører, og visse forbrukere med egen kraftanskaffelse, har en lovpålagt plikt til å kjøpe elsertifikater for en bestemt andel (elsertifikatkvote) av det elsertifikatpliktig elforbruk. I 2016 var elsertifikatkvoten på 11,9 prosent. Hvert kvartal sender nettselskap inn oversikt over elsertifikatpliktig elforbruk til elsertifikatregisteret, NECS, som driftes av Statnett. Dette volumet godkjennes av de elsertifikatpliktige 1. mars hvert år, og danner grunnlaget for beregning av elsertifikatplikten.
Nå forteller NVE at den 3. april ble 30,8 millioner elsertifikater for 2016 annullert i det svensk-norske elsertifikatmarkedet.
Den totale elsertifikatplikten for 2016 i Norge og Sverige var 30 848 987 elsertifikater. Det viser innrapporterte tall for elsertifikatpliktig elforbruk til elsertifikatregisteret i Norge (NECS) og deklarasjoner til Energimyndigheten i Sverige.
– Av dette ble 9.607.981 elsertifikater annullert i Norge, mens 21.218.247 elsertifikater ble annullert i Sverige, skriver NVE.
I Norge og Sverige ble det utstedt til sammen 26 millioner elsertifikater til produsenter av fornybar kraft i 2016. Med 30,8 millioner annullerte elsertifikater under årsoppgjøret for 2016, betyr det at beholdningen er redusert med 4,8 millioner elsertifikater til en total beholdning på 13,3 millioner elsertifikater.
Prisen deles ut under festmiddagen på enerWE Communication Conference 2017.
Olje- og energibransjen er under press og har de siste årene fått mye negativ omtale.
enerWE ønsker å gi anerkjennelse til person som gjennom 2016 har løftet frem bransjen på en konstruktiv måte.
Du kan foreslå din kandidat ved å sende en e-post til arrangement@enerWE.no.
Skriv inn følgende om kandidaten:
Navn
Stillingstittel
Firma/organisasjon
Telefon
E-post
Begrunnelse
Programkomitéen for enerWE Communication Conference fungerer som jury.
Siste frist for å sende inn ditt forslag er 2. mai 2017.
—
Per 3. april er følgende forslag notert:
Kandidat 1.
Jeg synes årets bransjeambassadør har vært alle oljearbeidere som måtte gå ned i lønn og som mister mye av pensjonsordningen sin, men som fortsatt leverer samme innsats eller litt høyere pga. av alle kollegaer som har blitt sagt opp.
Kanditat 2.
Den nye oljen er en del av prosjektet Energi til nye løsninger. Medlemsbedriftene i Norsk olje og gass står bak initiativet.
Frontfigurene i prosjekter er
Emil Yde Aasen, Sivilingeniør produktutvikling og produksjon, NTNU Trondheim
Saresh Mohamad, Mastergrad petroleumsteknologi, UiS
Shara Mabast Ali, Mastergrad petroleumsteknologi, UiS
Eyolf Strømme-Svendsen, Sivilingeniør bygg- og miljøteknikk, NTNU Trondheim
Katrine Haram Olsen, Lektor kjemi og biologi, UiO
De fem frontfigurene er nominert fordi de har bidratt med konstruktive innspill inn i samfunnsdebatten om hvor viktig olje og gass er for vårt veldferdssamfunn, samtidig som det er viktig at vi finner flere bein å stå på i tiden fremover.
Kandidat 3.
Kristin Færøvik er administrerende direktør i oljeselskapet Lundin. I tillegg er hun styreleder i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass.
Færøvik er et forbilde i en hardt prøvet industri. Hun er dyktig i sin kommunikasjon overfor ungdommen der hun ofte løfter frem alle mulighetene i oljebransjen for de som velger relevant utdanning i dag.
—
Klikk her for å se oppdatert liste over kandidater.
—
Det opplyses om at enerWE AS har inntekter fra enerWE Communication Conference.
Oljeprisen holdt seg forbausende stabil i årets to første måneder, og det kunne se ut som at den fant sg godt tilrette i prisleiet mellom 53,60 og 57,10 dollar fatet.
I mars kom det imidlertid en liten nedtur, og i løpet av en dag var den faktisk også under 50 dollar fatet. Ser vi på sluttprisen pr. dag har den imidlertid ikke vært lavere enn 50,56 dollar fatet. Den tok seg også litt opp mot slutten av mars.
Oljeprisen var helt nede i 50,56 dollar fatet i mars.
Hittil i år har oljeprisen i snitt ligget på 54,61 dollar fatet.
Norges olje- og gassinntekter er avhengig av en høy oljepris, men inntektene påvirkes også av dollarkursen. Den var lavere i februar enn i januar, men tok seg opp igjen i mars. Så langt i år har den svingt mellom 8,20 kroner pr. dollar på sitt laveste, og 8,66 kroner for hver dollar på det høyeste. I snitt har den ligget på 8,43 kroner hittil i år.
Dollarkursen har svingt mellom 8,20 og 8,66 kroner. I snitt har den ligget på 8,43 kroner.
I det norske statbudsjettet legges det til grunn en oljepris på 425 norske kroner pr. fat. Hvis prisen ligger over det får Norge inn mer penger enn budsjettert, og hvis prisen ligger under betyr det at det går mot en underdekning.
Hittill i år har det sett ganske bra ut, og det har ikke vært en eneste dag der oljeprisen har vært nede på prisnivået som statsbudsjettet legger til grunn.
Det har imidlertid vært nære på, og oljeprisen målt i norske kroner har vært nede på 428,76 kroner fatet. Det er bare 3,76 kroner over det budsjettet legger til grunn, og det ville gått i minus hvis det ikke hadde vært for at dollaren styrket seg mot den norske kronen.
Hvis dollarkursen hadde vært under 8,40 kroner den aktuelle dagen, ville det vært en dag der oljebransjen dro inn mindre enn budsjettert.
Oljeprisen målt i norske kroner var nesten nede på nivået som statsbudsjettet legger til grunn.
I enerWE følger vi tett med på oljeprisen og Norges oljeinntekter, og vi ser at det gir store utslag for norsk økonomi. I november lå Norge an til en budsjettsmell på hele 20,6 milliarder kroner hvis den daværende oljeprisen hadde holdt seg. Dette ble markant bedre i januar. Da lå vi 1,65 milliarder foran skjemaet takket være en høyere oljepris. Så fortsatte vi å legge til penger på bok, og når februar var unnagjort lå Norge 2,15 milliarder kroner statsbudsjettets forutsetninger.
Når vi nå gjør den samme regneøvelsen etter at mars måned er unnagjort, ser vi at vi har økt bufferen noe. Etter at årets første kvartal er unnagjort ligger vi an til en inntekt som er 3,75 milliarder kroner mer enn det statsbudsjettet har som forutsetning.
Så må det presiseres at dette er en teoretisk beregning. Det nøyaktige tallet kan svinge noe, avhengig av hva som faktisk ble solgt og til hvilke priser.
Hittil i år har oljeprisen i snitt ligget på 460,40 kroner pr. fat, noe som er 35,40 kroner mer enn hva statsbudsjettet forutsetter.
Det svinger fort, og slik vil det nok alltid være med oljeprisen. Samtidig legger statsbudsjettene til grunn at oljeprisen vil stige i årene fremover. I år forventes det at vi skal få 425 kroner fatet, og neste år stiger det til 438 kroner. I 2025 forventes det at den er helt oppe på 510 kroner fatet.
Selv med det som utgangspunkt, blir det tøft for Norge i årene fremover. I perspektivmeldingen som ble lagt frem i forrige uke forventes det at Norge vil få et inntektsgap på 5 milliarder kroner hvert år – selv om oljeprisen skyter i været og når det nivået som statsbudsjettene legger til grunn.
Hvis oljeprisen fortsetter å holde seg over nivået som ligger til grunn for statsbudsjettet vil de ekstra oljeinntektene kunne spise opp inntektsgapet som perspektivmeldingen kommer frem til. Hvis oljeprisen derimot går ned – eller ikke stiger som forventet, vil derimot utfordringen bli markant større.
Les også:
Stabil høy oljepris har gitt Norge 2,15 milliarder ekstra i år
Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar
Nå er oljeprisen der den må være
Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?
Dette tror SSB om oljeprisens fremtid
AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017
Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?
Fredag 31. mars la regjeringen frem perspektivmeldingen. Der kom det frem at den norske staten vil begynne å slite med finansieringen fra og med 2030. Det forventes da at statsbudsjettet vil mangle 5 milliarder kroner hvert år for å få budsjettet til å gå opp.
I store sammenhenger som et statsbudsjett faktisk er, er faktisk ikke fem milliarder kroner så mye penger. Etter årets to første måneder ligger f.eks det norske statbsudsjettet 2,15 milliarder kroner foran budsjettet takket være en høyere enn forventet oljepris.
Utfordringen kan imidlertid raskt bli veldig stor da statsbudsjettene forutsetter at oljeprisen stiger i årene fremover. Det betyr at dersom oljeinntektene ikke stiger som forventet, så vil problemet bli langt større enn det perspektivmeldingen legger til grunn.
Norsk olje og gass er da også bekymret for at dette ikke slår helt inn hos folk flest eller hos politikerne som vedtar politikken.
– Perspektivmeldingen viser at Norge er avhengig av inntektene fra olje og gass dersom vi skal opprettholde dagens velferdsnivå i fremtiden. For å opprettholde inntektene og høy sysselsetting må politikerne fortsette å åpne nye leteområder og sørge for fortsatt stabile rammevilkår, sier administrerende direktør i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, i en kommentar på organisasjonens hjemmeside.
Schjøtt-Pedersen påpeker at det koster mye å finansiere den norske velferdsstaten, og at pengene må komme fra et sted. Historisk sett og i dag er det oljebransjen som har bidratt mest, og han mener det også vil være slik i mange år fremover.
– I de kommende tiårene vil statens forpliktelser til pensjon og helsevesen vokse dramatisk. Alle er enig om at det blir krevende. Derfor må vi være bevisste på hvordan vi kan skape inntekter som kan finansiere velferdsstatens forpliktelser. Som landets viktigste næring vil vi trenge hver eneste krone vi kan få fra olje- og gassnæringen for å unngå alvorlig underskudd på statsbudsjettene, sier Schjøtt-Pedersen.
Les også:
Finansieringsgap på 5 milliarder i 2030
Stabil høy oljepris har gitt Norge 2,15 milliarder ekstra i år
Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar
Nå er oljeprisen der den må være
Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?
Dette tror SSB om oljeprisens fremtid
AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017
Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?
Det måtte to runder til for å avgjøre spørsmålet. Men til slutt stemte Venstre ja til å lyse ut nye lisenser for oljeleting – men nei til 24. konsesjonsrunde.
Partiet var nærmest delt på midten i spørsmålet på landsmøtet i Ålesund under den første stemmegivningen lørdag. Da falt forslaget om å stoppe utlysningen av flere letelisenser og ikke gjennomføre en 24. konsesjonsrunde med 109 mot 108 stemmer. To avholdt seg fra å stemme.
Men i en ny runde stemte delegatene over et revidert forslag, nemlig å åpne for nye letelisenser, men si nei til 24. konsesjonsrunde. Det forslaget fikk flertall med 124 mot 94 stemmer, til vill jubel fra Unge Venstre.
Venstre tar dermed nok et skritt bort fra Høyre og Frp. I midten av mars lyste olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) ut konsesjon på oljeleting i 102 blokker i Norskehavet og Barentshavet. Høringsfristen er satt til 2. mai.
Det er særlig yngre krefter i Venstre som vil bremse oljeletingen.
– 24. konsesjonsrunde er et skudd i blinde. Dette handler om Norge i 2030, i 2040 og 2050. Skal vi sitte her og utrede en politikk for en framtid vi ikke vet noe om, sa Unge Venstre-leder Tord Hustveit, til stor begeistring i landsmøtesalen i Ålesund lørdag.
Han fikk støtte av blant andre Rebekka Borsch, partiets førstekandidat i Buskerud, og Guri Melby i sentralstyret.
– Forslaget er ikke et forslag som skrur igjen oljekrana. Men det er en fot på bremsepedalen, slik at vi rekker å revidere oljepolitikken vår, sa Melby, mens Borsch fokuserte på de økonomiske sidene.
– Hvis vi sier ja til denne runden, kommer vi til å bruke et tosifret milliardbeløp på leteaktivitet i disse områdene. Problemet er at vi antakeligvis kommer til å bruke disse pengene på noe som aldri blir lønnsomt, framholdt hun.
Partiledelsen med Trine Skei Grande og Ola Elvestuen i spissen advarte på sin side om å si nei til 24. konsesjonsrunde.
– Det er for kategorisk å si nei til 24. konsesjonsrunde. Da konkurrerer vi med de absolutt grønneste partiene. Det er viktig når vi nå skal inn i en valgkamp at vi også har næringen med oss, framholdt Elvestuen.
Grande minnet på sin side landsmøtet på hva som står i den opprinnelige programformuleringen om at «letelisenser ikke kan tildeles dersom det ikke er klimamessig, miljømessig og økonomisk bærekraftig innenfor rammene av Parisavtalen.
