Kategoriarkiv: Enerwekat

Republikanere vil innføre klimaavgift

En gruppe framtredende republikanere foreslår at Trump-administrasjonen innfører klimaavgift for å motvirke global oppvarming. Gruppen ledes av James Baker, som var finansminister under Ronald Reagans administrasjon og utenriksminister under George H.W. Bush-administrasjonen. Baker har blant andre med seg Reagans tidligere utenriksminister George Shultz. I et innlegg i The Wall Street Journal argumenterer gruppen for at «det foreligger stadig flere bevis for problemer med atmosfæren som er blitt umulig å ignorere». Ifølge et utkast, tar gruppen til orde for en gradvis økning av en klimaavgift som «kan begynne på 40 dollar per tonn og øke jevnt over tid». Det er forventet at en slik avgift kan gi staten en inntekt på 200–300 milliarder dollar årlig. Pengene skal deretter føres tilbake til skattebetalerne, anslagsvis 2.00 dollar i året for en familie på fire. Onsdag skal gruppen besøke Det hvite hus der de skal møte blant andre visepresident Mike Pence, president Donald Trumps svigersønn og seniorrådgiver Jared Kushner, og Gary Cohn, som leder USAs økonomiske råd (NEC). Det er også ventet at Trumps datter Ivanka Trump vil være til stede, ifølge en person som er kjent med møteplanene. Det er usikkert hvordan Trump-administrasjonen vil vurdere forslaget. Så langt har Trump sendt blandede signaler på hvorvidt han vil innføre tiltak for å bremse global oppvarming. (©NTB)

Viktig med god opplæring etter valg av nytt verneombud i bedriften

I løpet av februar måned foretas valg av verneombud i mange bedrifter rundt om i landet. Da gjelder det å velge riktig person for jobben. I følge arbeidsmiljøloven er verneombudets rolle å ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Denne personen skal nødvendigvis hjelpe til i vanskelig situasjoner mellom medarbeidere og ledelse og varsle om brudd på arbeidsmiljøloven finner sted. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Man forstår viktigheten av god og riktig opplæring av verneombudet. AOFs Kompetanserådgiver i Østfold, Jan Henning Knutsen, understreker derfor at det er essensielt at man har folk med god og bred bakgrunn for å gi verneombudet den kompetansen de trenger, både for at bedriften og de ansatte skal ha nytte av HMS-opplæringen. Kursene skal sette fokus på hva som er verneombudets ansvar, oppgaver og plikter, kontra arbeidsgivers ansvar, oppgaver og plikter. Obligatorisk i følge arbeidsmiljøloven I følge arbeidsmiljøloven er opplæringen obligatorisk for verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg. I bedrifter hvor det er spesielle risikoforhold, kan også andre pålegges å ta denne opplæringen og i følge foreskriftene skal det skje så fort som mulig. Kompetanserådgiver Jan Henning Knutsen – AOF har 40 års erfaring innen dette området og med de krav vi stiller til våre veilederne, både i forhold til praktisk og teoretisk bakgrunn for å gjennomføre disse kursene, har vi et veldig godt grunnlag, legger Knutsen til. Følg oss på Facebook

Datautpressing øker kraftig i omfang

Telenor varsler om svindlere som forsøker å presse folk for penger med falske fakturaer. Denne typen datakriminalitet blir stadig mer vanlig. «Advarsel! Denne er ikke fra Telenor, men fra svindlere som vil ha info eller installere skadevare. Slett den eller rapporter som spam», skrev telegiganten tirsdag i en Twitter-melding. De falske fakturaene er veldig profesjonelt laget og ser ut til å komme fra Telenor. Egentlig kommer de fra kriminelle som forsøker å stjele bedrifters og privatpersoners data – for så å kreve penger for å gjøre dem tilgjengelige for eieren igjen. Slike utpressingsvirus, såkalt ransomware, økte enormt i antall og omfang i 2016. Trolig vil utbredelsen av eposter og andre former for spredning av virusene bare fortsette å vokse i år, mener Leif Jensen, nordisk manager i IT-sikkerhetsleverandøren Kaspersky Lab. Få er beskyttet Nylig utførte Opinion Matters en undersøkelse for Kaspersky blant 3.917 personer i Norden, der nesten halvparten av nordmennene sier at de lagrer nesten alt de trenger å vite på smarttelefonen sin. Samtidig sier kun seks av ti at de har installert sikkerhetsprogramvare på sin bærbare PC, mens tallet er enda lavere når det gjelder mobiltelefon. – Jeg tror disse tallene vitner om uvitenhet. Altfor mange vet ikke om de er beskyttet, ei heller hvordan de går fram for å beskytte seg, sier Jensen. Han sier at det er viktig å skaffe seg sikkerhetsprogramvare på mobiltelefon og datamaskin, men at det aller beste for å beskytte seg mot virus, nettsvindel og annen datakriminalitet er aldri å klikke på noe du ikke vet hva er. – Sikkerhetssoftware kan gi en falsk følelse av at du er trygg, og så klikker man på alt mulig. Ikke klikk på noe du ikke har ventet på, sier Jensen. Dette kan du gjøre: Om du først skulle trykke på en kobling i en virusinfisert epost, er det normalt for sent, ifølge Jensen. Men det finnes tre muligheter man kan prøve: Sjekk om du har backup som faktisk virker. Gå inn på nettstedet nomoreransom.org , der det finnes hjelpemidler som i mange tilfeller kan dekryptere virus. Betal løsepenger til svindlerne. Dette vil vi ikke anbefale. I tillegg bør man alltid melde svindelforsøk til politiet. Vilje til å betale I Kaspersky-undersøkelsen svarer faktisk to av tre nordmenn at de er villige til å betale løsepenger for å få tilbake «kidnappet» data. Men det er ingen garantier for at du faktisk får det. – I 2016 så vi at mange av dem som betalte, fikk dataen tilbake. Dette skjer fordi de datakriminelle har en interesse i at folk stoler på dem, slik at de kan lure flere. Men det er mye konkurranse på området, og amatører har ofte ikke ferdighetene til å dekryptere viruset, og dermed bryter de avtalen, sier Jensen. Det er særlig slike «skitne» eller «uærlige» utpressingsvirus de tror vil bre om seg i 2017. (©NTB)

Statoil har nedskrevet regnskapsverdier for 130 milliarder

Siden starten av 2013 har Statoil skrevet ned verdier i eiendeler for 130 milliarder kroner i sin regnskapsbalanse. Nedskrivningene skyldes at selskapet ikke lenger tror at oljeprisen skal stige til 100 dollar per fat på sikt, men heller til 80 dollar, skriver Dagens Næringsliv. De lavere oljeprisforventningene påvirker anslagene for fremtidige oljeinntekter. – Dette treffer hele porteføljen vår, sier Statoil-sjef Eldar Sætre til avisen. Omtrent 70 milliarder er knyttet til landvirksomhet i Nord-Amerika. Det utgjør over halvparten av nedskrivningene. Rundt 18 milliarder av nedskrivningene er knyttet til norsk sokkel. Statoil forutsetter en snittpris på 55 dollar fatet i år, 75 dollar fatet i 2020 og 80 dollar fatet i 2030.  Det justerte resultatet for fjerde kvartal endte på 1,64 milliarder dollar før skatt, noe som er under analytikernes forventning på 2,07 milliarder. Det er også enda svakere enn for ett år siden da resultatet endte på 1,78 milliarder dollar. (©NTB) Les også: – Vi tror fortsatt at oljeprisen skal styrke seg Norge tjente 1,6 milliarder mer på høy oljepris i januar

Dropper bank som støtter oljerør

Et enstemmig byrådet i Seattle kutter alle bånd til banken Wells Fargo. Banken låner ut penger til utbyggingen av en omstridt oljerørledning i Dakota. Hæren i USA bekreftet tirsdag at den omstridte oljerørledningen Dakota Access blir godkjent. Urfolksgruppen Standing Rock sioux bor like i nærheten og har lenge protestert mot prosjektet, som også får kritikk av miljøvernorganisasjoner. De frykter drikkevannet i området vil bli forurenset. Byrådet i Seattle stemte tirsdag over sitt forhold til storbanken Wells Fargo, som låner ut penger til utbyggingen. Seattle vedtok enstemmig at når deres kontrakt med den San Francisco-basert banken utløper i 2018, er det kroken på døra. Det blir ingen nye kontrakter med banken på minst tre år. Menneskemengden utenfor brøt ut i jubel og sang «vann er liv» da avgjørelsen ble kjent. Obama-stopp Den omstridte rørledningen Dakota Access ble midlertidig stanset av regjeringen til Barack Obama. Men nyinnsatte president Donald Trump undertegnet for et par uker siden en presidentordre som omgjorde beslutningen. Det er den amerikanske hæren som formelt må tillate fullføringen av prosjektet, og tirsdag bekreftet hæren at den siste delen av rørledningen vil bli godkjent. Delen som gjenstår, skal gå under vannmagasinet Lake Oahe i North Dakota. Både urfolk og andre motstandere av rørledningen har demonstrert ved Lake Oahe, og det har vært en rekke sammenstøt med politiet. Til sammen er nesten 700 mennesker blitt pågrepet. Siouxene vil ikke godta Trump-regjeringens beslutning og vil fortsette kampen mot prosjektet i domstolene. Miljøorganisasjonene Greenpeace og Sierra Club anklager Trump for å prioritere oljeselskapenes profitt foran miljøet og urfolks rettigheter. Boikott Motstanderne har bedt banker over hele landet la være å finansiere byggingen av rørledningen. De har også bedt folk bytte bank, og er nå svært fornøyd med at Seattle følger oppfordringen. Wells Fargo er en av 17 institusjoner som finansierer utbyggingen. Banken bidrar med 120 millioner dollar av i alt 2,5 milliarder dollar i kostnader. – Selv om vi er skuffet over at byen har bestemt seg for å avslutte vårt 18 år lange forhold, er vi klare for å tilby Seattle våre tjenester i framtiden, sier regionsjef Tim Brown i Wells Fargo. Wells Fargo har per i dag ansvar for store deler av lønnsutbetalinger, betaling av regninger og håndtering av skatteinntekter og bøter i Seattle. (©NTB)

– Vi tror fortsatt at oljeprisen skal styrke seg

Mandag denne uken presenterte EY sin nyeste rapport om de norske oljeserviceleverandørene for beslutningstakere og rådgivere innen olje og gass. I den forbindelse presenterte også Torbjørn Kjus, chief oil analyst i DNB, sin analyse av oljeprisen og hvordan de ser for seg oljemarkedet i tiden fremover. Han mente blant annet at OPEC-kuttene lå bedre an enn forventet. – Så langt ser det ut som at leveransene er bedre enn det jeg har lagt inn, sa Kjus. Det er 22 land som er med på kuttene, hvorav 11 er OPEC-land. Norge og USA er forøvrig ikke med på kuttene. Det er heller ikke Libya eller Nigeria. OPEC har ingen sanksjoneringsmuligheter for de som ikke leverer det de ble enige om, men foreløpig ser det ganske bra ut og prisene har holdt seg godt siden kuttene ble annonsert. – Det har vært ekstremt stabil oljepris de siste 45 dagene, sier Kjus. Kuttene ble distribuert ut, og det ble opprettet en monitoreringskomite som skal møtes en gang i måneden. Slik det ser ut nå ligger det an til et kutt på 1,8 milliarder innen februar er ferdig. For OPEC og Saudi-Arabia er det viktig at kuttene også fører til en reduksjon i de internasjonale oljelagrene, og Kjus tror de vil lykkes med det. – Oljemarkedet kommer til å ha lagertrekk i år, sier Kjus og påpeker at det ikke har vært lagertrekk siden 2013. Målet er å få lagertrekk for å få det ned på normalnivået. – Vi tror fortsatt at oljeprisen skal styrke seg, sier Kjus. Han legger til at konsensusen nå ligger på at oljeprisen skal ligge på rundt 57 dollar i år. Han og DNB tror at det er større sannsynlighet for at prisen ligger over dette, men gjør det klart at det er usikkerhet knyttet til dette. – Man kan ikke regne hjem hva oljeprisen skal bli i et år, sier Kjus. Espen Norheim, EYs sektoransvarlig for olje, gass og energi i Europa, Midt-Østen, Afrika og India Etter Torbjørn Kjus foredrag om oljeprisen tok Espen Norheim, Partner og EYs sektoransvarlig for olje, gass og energi i Europa, Midt-Østen, Afrika og India, en gjennomgang av årets rapport og hvordan det har gått med spådommene fra den forrige rapporten. – Teknisk sett estimerte vi nedgangen til 19 prosent, men på grunn av dollarkursen reduserte vi anslaget til 9 prosent, sa Norheim. Dollaren gikk kraftig opp i 2015, og det reddet bransjen fra å gå på en enda større smell, men det var ikke nok. Bransjeomsetningen falt med 12,6 prosent, og endte på 445 milliarder kroner i 2015. – Vi overvurderte nok dollareffekten, og det ble en betydelig større profittnedgang enn det vi så for oss, sa Norheim. Han og resten av EY tror at nedgangen fortsetter inn i 2017, men at den avtar i styrke. – Prispresset og overkapasiteten vil fortsette på kort og mellomlang sikt, noe som går utover marginene, sier Norheim. Samtidig påpeker Norheim at den norske oljeserviceindustrien har kommet seg godt gjennom tidligere nedturer. – Oljeserviceindustrien vil forbli en av Norges største industrier, og vi har stor tro på de norske leverandørene og teknologien deres for å sikre globale energileveranser i tiden fremover, skriver EY i sin analyse. Her kan du laste ned rapporten «The Norwegian oilfield services analysis 2016«.

BP gikk med overskudd

Oljegiganten BP gikk så vidt med overskudd i fjor, etter å ha gjennomført store kostnadskutt i kjølvannet av bunnåret 2015. Overskudd etter skatt var på rundt 950 millioner kroner, noe som var en kjærkommen forbedring fra 2015 da selskapet måte notere et underskudd på hele 54 milliarder kroner.  – Vi har levert solide resultater under tøffe forhold og vi er godt rustet mot enhver sårbarhet knyttet til oljeprisen, sier BPs konsernsjef Bob Dudley. – Vi har tilpasset oss ved å kutte kostnadene med 58 milliarder kroner siden 2014 og ligger dermed ett år foran skjema, sier han. 2015-resultatet var BPs dårligste på over 20 år, blant annet som følge av lav oljepris og utgifter knyttet til bøter og opprenskning etter Deepwater Horizon-ulykken i Mexicogolfen i 2010. (©NTB)

– Vi må sikre at Norge forblir en attraktiv vertsnasjon for kraftkrevende industri

Arbeiderpartiet ønsker å frede ordningen som sikrer Hydro og andre industribedrifter kompensasjon for høye kraft- og karbonpriser. Ordningen utløper i 2020. Rundt 40 norske bedrifter som drives av miljøvennlig fossekraft får kompensasjon gjennom ordningen. Arbeiderpartiets energipolitiske talsmann Terje Lien Aasland bekrefter overfor Dagens Næringsliv at partiet ønsker å frede kompensasjonen for den neste stortingsperioden. – Vi må utnytte det handlingsrommet som finnes og sikre at Norge forblir en attraktiv vertsnasjon for kraftkrevende industri. Vi gir en klar utfordring til Høyre. Partiet må avklare hva det ønsker å gjøre med ordningen etter 2020, sier Aasland. Tidligere har Solberg-regjeringen vurdert å halvere tilskuddene, men landet på å beholde støtten inntil videre. Høyres energipolitiske talsmann Odd Henriksen sier partiet vil legge til rette for kraftkrevende industri også etter 2020, men lover ikke at subsidiene vil bestå.  –Å gi en garanti for CO2-kompensasjonsordningen, tør jeg ikke, sier Henriksen. (©NTB)

Statoil vant rettsak mot gründere

Retten avviste erstatningskravet på 80 millioner kroner som gründerne av konkursrammede Biofuel rettet mot Statoil. De tre Biofuel-gründerne gikk til erstatningssak etter konkursen fordi Statoil droppet å investere i selskapet som skulle produsere biodrivstoff i Ghana etter at en kilde hevdet det var blitt betalt penger til en myndighetsperson i Ghana på vegne av Biofuel, ifølge Stavanger Aftenblad. I Nord-Jæren tingrett avviste gründerne påstanden om mulig korrupsjon. De mener korrupsjonspåstanden er fabrikkert, og at granskingen Statoil fikk gjort, ble så dårlig utført at oljeselskapet måtte dømmes for grov uaktsomhet og til å betale 80 millioner kroner i erstatning. Statoil framholdt på sin side at korrupsjonsmistanken bare var en del av grunnlaget for å avstå fra investeringen i Biofuel. Retten kom ifølge Aftenbladet fram til at Statoil ikke er erstatningspliktig, uansett om korrupsjonspåstanden er sann eller ikke. Denne runden i retten er det foreløpig siste kapittelet i striden mellom Biofuel-gründerne og Statoil. De tre gründerne har tidligere tapt i Stavanger tingrett, men dommen ble opphevet fordi en saksforberedende dommer var inhabil. Søksmålet var derfor i januar tilbake til utgangspunktet. Les også: Widvey vitner i søksmål mot Statoil Les også: Ny Biofuel-runde i retten Les også: Dommeren var inhabil