Kategoriarkiv: Enerwekat

Tesla-produksjon opp 64 prosent – nådde ikke målet

Elbilprodusenten Tesla økte produksjonen med 64 prosent i fjor, men klarte ikke å nå målet for leveranser i siste kvartal. Til sammen ble det produsert 83.922 Teslaer i fjor. Nesten 25.000 av dem rullet av samlebåndet i løpet av årets tre siste måneder, men på grunn av problemer med det nye selvkjøringssystemet ble nærmere 2.800 biler ikke levert som planlagt. – Vi klarte å hente oss inn og nå produksjonsmålet, men forsinkelser i produksjonen førte til utfordringer som påvirket leveransene i siste kvartal, sier selskapet. Den skuffende nyheten førte til at Tesla-aksjen falt 1,8 prosent i handelen etter at børsen var stengt. Selv om en bil er betalt fullt ut, regnes den ikke med blant leveransene før kunden har mottatt den og utført alt papirarbeidet. Selskapet sier 6.450 biler som nå er på vei ut til kundene vil telles med i leveransene for første kvartal 2017. (©NTB) Les også: 100.000 elbiler ruller på norske veier Mer miljøvennlige biler gir mindre penger til staten Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler Derfor faller bensinsalget Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?

Nordmenn får mer bensin for lønnen

Selv om bensinprisen er på sitt høyeste nivå noensinne, må nordmenn bruke mindre av inntekten sin på å kjøpe en liter bensin enn gjennom hele 90-tallet. En beregning E24 har gjort viser at gjennomsnittsnordmannen ligger an til å bruke 2,98 prosent av lønnen på å fylle 1.000 liter bensin i 2017. Dette er litt høyere enn de siste årene, men langt lavere enn på hele 90-tallet, da samme mengde bensin i snitt kostet 3,64 prosent av gjennomsnittsinntekten. Også gjennom 2000-tallet lå snittet høyere enn dagens nivå. Hvis man ser bort ifra 2. verdenskrig, var bensinprisene relativt sett høyest i 1950. Da kostet 1.000 liter bensin 12,46 prosent av gjennomsnittslønnen. På en oversikt Bloomberg har laget sammenlignes bensinprisen i forskjellige land i verden. Prismessig ligger Norge nest høyest blant de 61 landene i undersøkelsen, men sammenlignet med gjennomsnittsinntekten er bensinen i Norge 11. billigst i verden. Både Danmark, Sverige og Finland må bruke en større andel av lønnen for å kjøpe en liter bensin. (©NTB)

Reitangruppen etablerer bensinstasjonskjede

Reitangruppen bryter samarbeidet med Shell om to år og etablerer sin egen bensinstasjonskjede fra 2019. Når samarbeidsavtalen med Shell utløper, tar Reitangruppen tilbake sine egne stasjoner, og 7-Eleven skal inngå samarbeid med YX på drivstoff. Den nye bensinstasjonskjeden skal hete YX 7-Eleven. – Det er logisk at YX, som er en del av Reitangruppen, skal levere drivstoff til egne stasjoner i Norge, sier Odd Reitan. YX-Norge AS er drivstoffleverandør og en kjede med selveide bensinstasjoner. I dag er det 210 YX-stasjoner og 87 Shell/7-Eleven-stasjoner i Norge. Reitangruppen og Shell inngikk samarbeid i 2007. Avtalen innebar at Reitan Convenience håndterer butikkvirksomheten, mens Shell håndterer bensinvirksomheten ved stasjonene. (©NTB)

Nå er folka i Statoil optimister!

Statoil skal bore 30 brønner i år. Det er sju mer enn i fjor, og selskapet mener seks av brønnene har muligheter for funn i verdensklasse. – For Barentshavet er det et veldig avgjørende år, sier Statoils konserndirektør for leting, Tim Dodson, til Dagens Næringsliv. Tre av de seks brønnene som klassifiseres som high-impact-brønner med et potensial på over 250 millioner fat olje, ligger nemlig i det miljøpolitisk betente Barentshavet. De tre øvrige high-impact-brønnene ligger i Storbritannia, Indonesia og Surinam. Statoil har de siste årene økt porteføljen av uutforsket areal med 50 prosent internasjonalt. – De siste årene har vært de beste årene jeg kan huske til å skaffe billig areal, samt at vi har tatt posisjon i områder med stort volum- og verdipotensial, sier Dodson til avisen. Statoil budsjetterer med å bruke 1,5 milliarder dollar, eller rundt 12,6 milliarder kroner på letevirksomhet i år. Det er samme beløp som i fjor, men altså flere brønner. (©NTB)

– Om Norge kuttet alle nasjonale klimagassutslipp i morgen, hadde effekten vært tilnærmet null for det globale klimaet

Mangel på kunnskap og en lite helhetlig tilnærming preger den norske klimasatsingen, mener NHO-direktør Kristin Skogen Lund. På NHOs årskonferanse, som starter torsdag, vil klimakutt og verdiskaping stå i fokus. – Vår ambisjon er å vise næringslivets nøkkelrolle i det grønne skiftet og ta et sterkere eierskap til debatten om hva som skal gjøres og hvordan, sier Skogen Lund. Hun mener norske politikere er flinke til å sette ambisiøse mål – men mangler kunnskap om hva som skal til for å nå dem. – Det er fullt mulig å kutte utslipp gjennom knallharde nasjonale reguleringer som skyver industri og arbeidsplasser ut av landet. Men det skaper ikke bærekraftig vekst og utvikling, sier Skogen Lund. – Vi trenger en mer helhetlig tilnærming der man forsøker å ta perspektivet til de som faktisk skal gjøre jobben, slår hun fast. Bekymret Selv er hun «ikke veldig optimistisk» når det gjelder miljøet. – Klimautfordringen er høyst bekymringsfull, erkjenner NHO-direktøren. Likevel retter hun en stram pekefinger mot dem som mener at Norge må bremse utslippene ved å la olje og gass bli liggende under bakken. – Ensidig nedstengning av norsk sokkel bringer ikke verden nærmere lavutslippssamfunnet. Det er heller ikke økonomisk bærekraftig for Norge, men vil snarere redusere vår mulighet til å lykkes i omstillingen, slår hun fast. For Norge er et lite land i verden, påpeker Skogen Lund. – Om Norge kuttet alle nasjonale klimagassutslipp i morgen, hadde effekten vært tilnærmet null for det globale klimaet. Derfor må vi innrette vår klimasatsing slik at den betyr noe. Spydspiss Det innebærer blant annet at Norge må bli en spydspiss i arbeidet med å utvikle karbonfangst- og lagring og hydrogenteknologi. – Vi må skape løsninger på områder hvor vi har naturlige fortrinn og kompetanse, og hvor vår innsats gir global effekt, framholder Skogen Lund. – I fremtiden er det mulig å se for seg leveranse av utslippsfri energi i form av hydrogen eller strøm fra norsk sokkel, mens CO2-en fanges og lagres under havbunnen. Dette er potensielt ett av Norges viktigste bidrag. På konferansen «Made in Norway – på jobb for en grønn fremtid» vil NHO løfte fram bedrifter som viser at det er mulig å redusere klimautslipp samtidig som det skapes verdier og arbeidsplasser. I tillegg vil NHO rette søkelyset mot hva slags ledelse og rammebetingelser som trengs på veien mot lavutslippssamfunnet. Blant annet må omstillingen være lønnsom for bedriftene. Statlig ansvar – Det blir ikke noe grønt skifte med røde bunnlinjer, påpeker Skogen Lund, som også mener at staten må være seg sitt ansvar bevisst. Hvert år kjøper det offentlige varer og tjenester for 500 milliarder kroner. – Disse anskaffelsene må i større grad brukes som drivkraft for å stimulere innovasjon og grønn utvikling, blant annet ved å stille klimakrav, sier NHO-direktøren. (©NTB)

Flere fylkeslag i AP vil ha omkamp

Flere fylkeslag i Arbeiderpartiet som tidligere har sagt ja til konsekvensutredning av oljeleting utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, kan være i ferd med å ombestemme seg og si nei. Det viser en ringerunde NRK har gjort. Av 19 fylkeslag har ni vedtak om nei, mens ti har vedtak om ja. Av de ti som har sagt ja til konsekvensutredning, er det nå seks igjen, mens fire varsler omkamp. Dersom flere snur, er det ikke lenger flertall på Stortinget for konsekvensutredning. Ifølge NRK varsler Aps fylkeslag i Hedmark, Nord-Trøndelag, Vest-Agder og Hordaland omkamp om konsekvensutredning. – Det er en del usikre i denne saken, så jeg vil ikke forskuttere vedtaket vårt. Per nå kan vi ikke utelukke det, sier fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen i Hedmark Ap. – Vi kommer til å legge fram et forslag fra programkomiteen tidlig i februar. Der kommer all ny politikk til å bli presentert, inkludert det som handler om Lofoten, Vesterålen og Senja, sier Ap-nestleder Hadia Tajik som leder arbeidet med partiprogrammet. (©NTB)

Ptil til skal snu utviklingen med nytt nettsted

Petroleumstilsynet (Ptil) har satt «Trenden skal snus» som sitt hovedtema for 2017, og i den forbindelse har de lansert et eget prosjektnettsted. – Hovedtemaet Trenden skal snus er gjeldende i ett år. Arbeidet med dette skal være høyt prioritert både i Ptil og industrien de neste månedene, skriver Ptil på sin hjemmeside. På adressen www.trendenskalsnus.no skal Ptil legge ut informasjon om bakgrunn, hva de vil oppnå og informasjon om det de definerer som sine tre spissinger: Partssamarbeid Robusthet Standardisering Partssamarbeid Ptil er bekymret for det økte presset de merker på partssamarbeidet, og lover at de skal følge opp: Kapasitet og kompetanse hos vernetjenesten: Organisering, rolleforståelse, ressurser/tid, saksunderlag og involvering i viktige beslutningsprosesser Bruk av AMU og forholdet mellom vernetjeneste og AMU Samarbeid på tvers av aktører, særlig i grensesnittet mellom operatør og entreprenør Bekymringsmeldinger. – Den siste tiden har vi fått flere varsler og bekymringsmeldinger som gir indikasjoner på en negativ utvikling innen partssamarbeidet. Vi følger opp hvert varsel og hver bekymringsmelding. Vi følger også opp selve varslerordningen, i samarbeid med Arbeidstilsynet, skriver Ptil. De lover også et eget seminar om varsling i samarbeid med Arbeidstilsynet 31. mai 2017. Robusthet – I løpet av det siste året har vi registrert et høyt antall alvorlige hendelser og svekkede HMS-resultater. Nå trenger næringen økt oppmerksomhet på robusthet for å kunne håndtere endrede forutsetninger og tilløp til hendelser, skriver Ptil. Ptil lover å følge opp med tilsyn rettet mot: overordnede systemer og styring verifikasjoner ute i den spisse enden, for å se på hvordan selskapene konkret sørger for robusthet i tekniske anlegg hvordan organisasjonen er satt opp for å få til robust planlegging Standardisering – Sett fra Ptils side er det overraskende lite penger og midler som brukes på standardisering i forhold til de gevinstene som ligger i å kunne bruke og ha tilgang til hensiktsmessige, gode og oppdaterte standarder, skriver Ptil. Dette lover Ptil å følge opp med mer innsats enn det de har gjort så langt, og de forteller at de blant annet vil se på hvordan selskapene bruker de nasjonale og internasjonale standardene som finnes. Synlig påvirkning og målbare resultater – I løpet av 2017 vil Ptil gjennomføre en rekke tilsyn og prosjekter rettet mot selskapenes arbeid for på snu en bekymringsfull utvikling. Effekten av innsatsen skal overvåkes og måles, både underveis og etterpå, skriver Ptil.

Fra vondt til verre i offshore-bransjen i 2016

I 2016 opplevde norske offshore service-rederier den verste nedturen siden 1980-tallet. En firedel av offshoreskipene ligger i opplag, og 2017 kan bli enda verre. Det er konklusjonen til flere eksperter som Sysla har snakket med. Ved inngangen til 2017 ligger 172 norske offshoreskip i opplag. I mai 2015 var antallet 50 og ved inngangen til 2016 100 skip. I juni 2015 hadde 600 mistet jobbene sine i offshorebransjen. Nå er antallet over 1.000. Ifølge tall fra Nordea Markets falt verdien av norske offshorerederier på Oslo Børs med 44 prosent i 2016. – For offshorerederiene har 2016 vært det verste året siden nedturen på 1980-tallet, sier senioranalytiker Kristoffer Pedersen i Nordea Markets. Han peker på at en stor del av selskapene har funnet løsninger med sine kreditorer, men at mye gjenstår. Han er ikke videre optimistisk for 2017. – Til tross for dette, tror vi det verste gjenstår, sier Pedersen. Han begrunner dette med at mange selskaper, spesielt innen subsea-virksomheten, har reddet seg på kontraktsreservene, men at mange av disse nå løper ut. Administrerende direktør Sturla Henriksen i Norges Rederiforbund spådde ved inngangen til 2016 at året ville bli mye verre enn 2015 og fikk rett. Han spår det samme for 2017. – Selv om oljeprisen nå stiger noe, så ser vi få lyspunkter i 2017. Forventning om positiv inntjening hos offshorerederiene vil komme først i 2020, sier han til Sysla. (©NTB)

Kina bøtelegger bedrifter for brudd på miljøtiltak

Flere kinesiske bedrifter er bøtelagt for brudd på tiltak som skal redusere smog i perioder med spesielt mye forurensning, opplyser det kinesiske miljødepartementet. Flere enn 500 bedrifter ble bøtelagt for å forsette produksjon av blant annet jordbrukskjemikalier, stål og metall. Dessuten ble drøyt 10.000 kjøretøyer bøtelagt, ifølge nyhetsbyrået Xinhua. Det er ikke kjent hva straffen for brudd på tiltakene er. For tiden er 24 byer merket med «rødt varsel», det høyeste av fire nivåer for å beskrive forurensing. Når myndighetene sender ut «rødt varsel», pålegges bedrifter å kutte ned på produksjonen, og veldig forurensende kjøretøyer forbys fra veiene. Hovedstaden Beijing har ligget på det nest høyeste forurensningsnivået siden fredag. Nivået var tenkt å senkes søndag, men ble utvidet ytterligere tre dager da smogen vedvarte. Kina har lenge vært et av verdens mest forurensede land. Det skyldes bruk av kull for energi og store utslipp fra fabrikker. Mange av bilene på kinesiske veier er gamle og er lite energieffektive. Liten grad av kontroll over industrien pekes på som en faktor til at forurensningsproblemene bare øker. (©NTB)

Slutter i Statoil for å bli hodejeger

To år etter etableringen, og noen måneder etter at Hamnøy AS lyste ut ledig stilling, har rekruttering- og rådgivningsfirmaet Hamnøy AS nå gjort sin første ansettelse: Kristian Gautesen (39) er ansatt som rådgiver/hodejeger. Han kommer fra stillingen som spesial analytiker innenfor klima, miljø og bærekraft i Statoil, og tiltrer sin nye jobb 1. april. – Det er kanskje ikke det tryggeste valget jeg har gjort, å hoppe fra et stort internasjonalt konsern til et gründerselskap. Men jeg ser på mulighetene i Hamnøy AS som svært store. Selskapet har siden starten for to år siden opparbeidet mange gode kunderelasjoner i Haugesundregionen, på Vestlandet og i Oslo-området. Jeg håper å bringe inn mer kapasitet, ny kunnskap og nytt nettverk som vil bidra til å styrke tilbudet både til eksisterende og nye kunder, sier Gautesen i en pressemelding. Gautesen er utdannet Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI. Han har videre bakgrunn som konsulent i Mercer Human Resource Consulting, forskning og undervisning ved Handelshøyskolen BI, analytiker i GreenStream, konsulent i Pöyry Management Consulting samt trading innenfor energimarkedene i Statoil. De siste to årene har Gautesen arbeidet som spesialanalytiker innenfor klima, miljø og bærekraft i Statoil. – Jeg har trivdes veldig godt i Statoil og har fått muligheten til å utvikle meg i den retningen jeg har ønsket. Nå passet det veldig godt med et skifte, ettersom at familien ønsket å flytte til Haugalandet. Jan Tore Hamnøy sier i en kommentar at han har fått en god del henvendelser siden han lyste ut ledig stilling for noen måneder siden. – Når valget falt på Kristian Gautesen, er det fordi han har en god kombinasjon av personlige egenskaper, motivasjon, utdanning, allsidig erfaring og internasjonal arbeidserfaring.