Kategoriarkiv: Enerwekat

– Til syvende og sist er det kun å stoppe tildelinger av nye konsesjoner som vil monne

Det ble mange diskusjoner om klimaforandringer og det grønne skiftet i fjor, og det er lite som tyder på at det blir mindre debatt om disse temaene i år. I en serie artikler har enerWE sett på norske problemstillinger knyttet til det grønne skiftet. Vi har blant annet sett på hva som må til for å finansiere det grønne skiftet, fulgt opp fornybarhetsmulighetene, sett på hvor mye olje- og gassbransjen forurenser, samt rapportert om hvordan gassbransjen ønsker å sammarbeide med fornybar energi. Kortversjonen er at Norge er fullstendig avhengig av olje og gass for å få økonomien til å gå rundt, samtidig som oljebransjen har et udiskutabelt forurensningsproblem. Da enerWE spurte interesseorganisasjonen Norsk olje og gass om hvorfor CO2-utslippene fra norsk olje og gass økte, fikk vi vite at dette skyldes økt produksjon. De påpekte imidlertid at klimagassutslippene per produserte enhet gikk ned fra 52,9kg CO2 per prduserte enhet, til 52,5 kg per enhet. Dette ble også fremhevet av statsministeren da hun avlyste jakten på «den nye oljen». Under én prosent En nedgang fra 52,9kg til 52,5kg er imidlertid veldig lite, og enerWE har derfor tatt kontakt med Bellona for å høre om de tror det er realistisk å få til en reduksjon som monner. – Reduksjonen representerer under 1 prosent pr. produsert enhet. Det er helt klart potensiale til utslippsreduksjoner fra olje og gass, men ikke med dagens tilnærming. Når vi i tillegg vet at utslippene øker etter hvert som feltene modnes vil utslippstallene øke i årene fremover, sier oljerådgiver Sigurd Enge i Bellona til enerWE. Bellona trekker frem CO2-fangst og elektrifisering, men mener at det alene ikke er nok – Co2-fangst og elektrifisering er de eneste tiltakene som faktisk kutter store utslipp fra produksjonen. Til syvende og sist er det kun å stoppe tildelinger av nye konsesjoner som vil monne i fremtiden, sier Enge. Bellona mener at Norge allerede med dagens felt vil slite med å innfri våre klimaforpliktelser. – Vi har allerede Johan Sverdrup som vil kunne drive utvinning til 2069. Det er ikke forklart hvordan denne produksjonen kan forsvares med dagens planer for tiden etter 2030. Etter 2050 har ikke dette feltet livets rett med utslipp av klimagasser, sier Enge. Forbruket er problemet – Det er viktig å ha perspektivene klart for seg. Utslippene knyttet til produksjon representerer under 3 prosent av de totale utslippene fra en enhet olje eller gass. Elefanten i rommet er altså ikke produksjonen, men forbruket, sier Enge. – EUs tilnærming er kvotehandel, og det vil bli færre og dyrere kvoter i årene som kommer. Hvis denne politikken videreføres vil det på et tidspunkt bli ulønnsomt å utvinne olje og kjøpe kvoter for utslippene. Alle felt under utbygging og planlegging i dag må derfor basere seg på Co2-fangst og elektrifisering for å kunne forsvares, sier Enge. Svak metode Bellona er skeptisk til å fokusere mye på forurensning per produserte enhet. – Utslipp per produserte enhet er ikke en brukbar metode for å få ned totalutslippene. Naturen bryr seg ikke om prosentregning. For å nå 2-gradersmålet og nærme oss 1,5-gradersmålet må vi redusere utslippene – punktum. Alt annet er å manipulere med tall for å holde liv i en fossil bransje vi snart må tore å legge en avviklingsstrategi for, sier Enge til enerWE. Les også: Oljebransjen: – Vi støtter FNs klimapanels konklusjoner Inviterte til samarbeid mellom gass og fornybart – ble kontant avvist Olje og gass er den store norske CO2-synderen Fornybar-entusiastene må smøre seg med tålmodighet Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet? – CO2 kan ikke være hovedårsaken til klimaendringene Derfor tar klimaskeptikeren feil

NHO vil fjerne mastergrader for å skape en grønn fremtid

For å skape en grønn framtid mener NHO det må kuttes i antall studieprogrammer ved universiteter og høyskoler. Det må bli færre studenter i samfunnsfag og humanistiske fag. – Det er en klar systemsvikt når vi ser at den store veksten innen utdanning har skjedd i samfunnsfag og humanistiske fag. Til sammenligning er kapasiteten innen realfag og ingeniørfag lite utvidet, sier NHO-direktør Kristin Skogen-Lund til Aftenposten i forkant av NHOs årskonferanse torsdag denne uka. Et notat som er laget til konferansen, har fått tittelen Made in Norway – på jobb for en grønn fremtid. «Pervers konkurranse om studenter» er en av konklusjonene i notatet. Ved siden av færre studieprogrammer og færre studenter i samfunnsfag og humanistiske fag, mener NHO flere studenter må spores inn på realfag og teknologi. Over 900 ulike masterprogrammer er altfor mye, mener Næringslivets Hovedorganisasjon. – Høyere utdanning er ikke styrt av relevans og kvalitet. Høyskoler og universiteter får betalt per studiepoeng. Da lønner det seg å bare tilby en masse forskjellige studier som er billige å drive, sier Skogen Lund. (©NTB)

Spiller svarteper om bensinavgifter

Med nye avgiftsregler nådde bensinprisen sitt høyeste nivå noensinne tirsdag. Mens bensinen kostet over 16 kroner literen, var dieselprisen langt over 15 kroner mange steder. – Det er en voldsom velgerbløff. Det er distriktsfiendtlig og forunderlig at Frp ikke ser at Norge er mer enn Oslo sentrum og har en avgiftspolitikk som rammer dem som er avhengig av bil hver dag, sier Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum til NRK. Veiledende priser hos Circle K er 16,29 kroner per liter for bensin fra 2. januar, mens dieselprisen er satt opp til 15,25 kroner, det høyeste nivået noensinne, ifølge E24. Prisene er påvirket av at avgiftene økte med 34 øre for bensin og 55 øre for diesel fra og med søndag 1. januar. Stortingsrepresentant Frank J. Jenssen i Høyre sier på sin side at Senterpartiet bløffer og prøver å selge to standpunkter samtidig. – Sp ba regjeringen øke drivstoffavgiftene da Stortinget behandlet energimeldingen sommeren 2016. Nå kritiserer de den politikken de selv har foreslått. Dette er reinspikka populisme, sier han til NTB. – Løftebrudd Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson, Marianne Marthinsen, er heller ikke imponert og mener Frp-velgerne har grunn til å føle seg lurt. – Dette er bare ett av eksemplene på at regjeringstaburetter er blitt viktigere for Frp enn å holde løftene overfor bilistene, sier hun til E24. Finansminister og Frp-leder Siv Jensen (Frp) innrømmer at økte drivstoffavgifter har vært tungt å godta for Frp og partiets velgere. – Det er ingen tvil om at det var en krevende beslutning for Fremskrittspartiet. Forutsetningen for at vi gikk med på å øke bensin- og dieselavgiften var at de samlede bilrelaterte avgiftene skulle gå ned, sier Jensen til NRK. – Svelger avgiften Jensen framholder at bilistene i sum kommer bedre ut med Frp i regjering på grunn av bilpakken i statsbudsjettet for 2017. Det samme sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp). – Selv om mange er irriterte over økte bensin- og dieselavgifter er det de totale avgiftene som er avgjørende, sier Solvik-Olsen til E24. Ettersom bensinstasjonene alltid setter prisene tilbake til veiledende pris på mandager, mener han at sjokket ved pumpene denne mandagen har lite med avgiftsøkningene å gjøre. Smertegrense To dager inn i 2017 er det imidlertid tydelige mishagsytringer i «bilistenes parti», og Frps fylkesleder i Nordland, Allan Ellingsen, mener både pumpeprisen og Frp nå har nådd smertegrensen – Jeg mener Fremskrittspartiet ikke kan være med i en regjering som øker bensin- og dieselavgiftene mer enn der de er i dag, og jeg ønsker helst at de skal reduseres, sier Ellingsen til NRK. Solvik-Olsen understreker på sin side at det er ekstremt vanskelig å kutte i drivstoffavgiftene med dagens konstellasjon i Stortinget. Likevel går han ikke med på at tidligere løfter om lavere bensinavgifter og fjerning av bompenger er en saga blott. – Bilistene betaler mange milliarder mindre med oss enn hvis man hadde fortsatt den rødgrønne politikken. Uten Frp i regjering hadde det vært mye dyrere å være bilist, sier han. Vil ikke spekulere Siv Jensen ønsker ikke å se framover mot neste statsbudsjett og vil heller ikke spå om det kan bli aktuelt å sette opp avgiftene ytterligere. – Jeg kommer ikke til å spekulere på hva som ligger i 2018-budsjettet nå. Det har ikke regjeringen begynt å jobbe med ennå, presiserer hun. (©NTB)

Nedbemanning: Nå står Nordsjøen for tur

Statoil fortsetter effektiviseringen også i årene fremover selv om det har blitt 5.000 færre ansatte i selskapet siden 2012. Nå står Nordsjøen for tur. – I sokkelorganisasjonen har vi identifisert et effektiviseringspotensial på omkring 600 årsverk, sier Statoil-talsmann Ola Anders Skauby til Dagens Næringsliv. – Det er ikke snakk en nedbemanning eller kutt av 600 personer, men vi vil drive et effektiviseringsprogram de neste tre årene slik at vi får en sokkelbemanning som er riktig og tilpasset aktivitetsnivået. Arbeidet med å konkretisere rammene for bemanning pågår inn i 2017. Så får vi se hva det innebærer, fortsetter han. Hovedtillitsvalgt Per Helge Ødegård i Statoil-fagforeningen Lederne-Teknikerne er ikke beroliget, og sier det blir mindre bemanning på enkeltinstallasjoner enn det har vært. Stavanger Aftenblad skriver at Statoil må oppbemanne nye installasjoner fremover, særlig på Sverdrup-feltet, og at Statoil-ledelsens plan trolig er å frigjøre folk fra de gamle plattformene til å drive de nye installasjonene. Målet med den siste nedbemanningsprosessen var å komme ned imellom 20.700 og 21.100 ansatte innen utgangen av 2016. Dette målet er nå nådd, skriver Stavanger Aftenblad. Ved utgangen av november var det 21.105 ansatte i Statoil, inkludert konsulenter.

DNO kvalifisert til anbudsrunder i Iran

DNO er blant 29 internasjonale oljeselskaper som er forhåndskvalifisert til å delta i anbudsrunder for olje- og gassprosjekter i Iran. Irans nasjonale oljeselskap (NIOC) publiserte listen over forhåndskvalifiserte selskaper mandag. Andre selskaper på listen er Total, Shell, Eni, Gazprom og Schlumberger. Iran inviterte i oktober internasjonale oljeselskaper til å kjempe om 50 ulike lete- og produksjonsprosjekter for første gang siden atomavtalen i 2015. I november opplyste DNO at selskapet har signert en intensjonsavtale med NIOC om å gjennomføre en mulighetsstudie av feltet Changuleh. Selskapet opplyste samtidig at de har etablert et iransk datterselskap i den forbindelse. – Iran representerer et åpenbart og spennende neste skritt i å utvide DNOs fotavtrykk i regionen, uttalte administrerende direktør Bjørn Dale. (©NTB)

Nedbemanningen i Statoil er ferdig

Statoil er i mål med planene om nedbemanning. Siden 2012 er det blitt 5.000 færre ansatte i selskapet. Målet med den foreløpig siste nedbemanningsprosessen var å komme ned i mellom 20.700 og 21.100 ansatte innen utgangen av 2016. Nå er målet nådd, skriver Stavanger Aftenblad. – Ved utgangen av november var det 21.105 ansatte i Statoil, inkludert konsulenter. Tallene for desember foreligger ikke ennå, men det har vært en ytterligere reduksjon. Vi vet også at noen skal slutte i begynnelsen av 2017, så vi er innenfor det estimerte intervallet, sier talsperson Ola Anders Skauby i Statoil. Skauby sier at Statoil skal jobbe kontinuerlig med forbedring og effektivisering for å opprettholde og styrke konkurransekraften. Han kan ikke love at Statoil er ferdig med nedbemanninger selv om målet med den foreløpige siste kuttprosessen er oppnådd. – Ved inngangen til 2017 er vi der vi sa vi skulle være. Så er det vanskelig å si noe om en normalsituasjon i disse dager hvor vi hele tiden må være klare for forandring. Vi kan aldri utelukke personellmessige endringer, men det foreligger heller ingen nye estimater eller måltall, sier Skauby. (©NTB)

– Vi har byttet utenlandsk olje mot ren energi

19 dager før han fratrer embetet, sier Barack Obama at det har vært et privilegium å være USAs president. – Det har vært mitt livs privilegium å tjene dere som president. Jeg gleder meg til å stå sammen med dere som borger. Godt nytt år, alle sammen, skriver Obama på Twitter første nyttårsdag. Obama brukte det sosiale mediet til å oppsummere noe av det han har oppnådd i sine åtte år som president, fra helsereform og likekjønnet ekteskap til kamp mot klimaendringer og vekst i fornybar energi. – Vi har byttet utenlandsk olje mot ren energi, vi har doblet kravene til drivstofforbruk, og vi har handlet globalt for å redde den ene planeten vi har. Om snaut tre uker, 20. januar, overlater Obama roret til Donald Trump, som vant over Hillary Clinton i valget i november. I motsetning til det som er vanlig, vil ikke Obama og hans familie forlate hovedstaden når han går av. De har valgt å bli i Washington til den yngste datteren Sasha er ferdig på skolen. (©NTB)

Ny norsk prisrekord på bensin

Etter at de nye avgiftsreglene trådte i kraft ved nyttår, har bensinprisen nådd sitt høyeste nivå noensinne. Veiledende priser hos Circle K (tidligere Statoil) fra 2. januar er 16,29 kroner per liter for bensin, mens dieselprisen settes opp til 15,25 kroner, det høyeste nivået noensinne, ifølge E24. Prisene er påvirket av at avgiftene økte med 34 øre for bensin og 55 øre for diesel fra og med søndag 1. januar. Finansminister Siv Jensen (Frp) skriver i en epost til nettavisen at bilistene i sum kommer bedre ut med Frp i regjering på grunn av bilpakken. – Fremskrittspartiet har alltid vært og skal fortsatt være bilistenes parti. Mens flertallet av de andre partiene vil øke avgiftene for bilistene, har vi stått knallhardt på regjeringens såkalte bilpakke. Den innebærer at drivstoffavgiftene øker noe mot at bilistene kompenseres med øvrige skatte- og avgiftskutt, skriver Jensen. Årsavgiften reduseres nå med 12 prosent, satsene i pendlerfradraget økes og avskrivningssatsene for lastebiler, varebiler og drosjer blir høyere. Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson, Marianne Marthinsen, er imidlertid ikke imponert og sier hun mener Frp-velgerne har grunn til å føle seg lurt. – Dette er bare ett av eksemplene på at regjeringstaburetter er blitt viktigere for Frp enn å holde løftene overfor bilistene, sier hun til E24. (©NTB)

Enklere å være strømkunde med smarte målere

I året som kommer vil mer enn halvparten av norske strømkunder få en ny og digital strømmåler installert hjemme. Nettselskapene som er ansvarlige for oppgraderingen, sørger for at du slipper å aktivt overvåke ditt eget strømforbruk. Selskapene har frist på seg til 1. januar 2019 med å skifte ut dagens mekaniske målere med nye digitale målere. – Utskiftingen er en stor logistikkoperasjon som vil ta av i 2017. Nettselskapene legger da opp til å skifte ut 1,5 millioner målere, eller 6.500 hver eneste dag, sier informasjonssjef Aslak Øverås i strømleverandørenes interesseorganisasjon Energi Norge, til NTB. 80 prosent gjenstår Totalt er det 2,7 millioner strømmålere i Norge, og ved inngangen til 2017 er det 2,8 prosent som er skiftet ut, og ytterligere 16,5 prosent som er påbegynt. På nettsiden nymaaler.no er det mulig å sjekke ut hvordan nettselskapene i din kommune ligger an i utskiftingen. Det er kundene som må betale regninga for utskiftingen som skal koste om lag 10 milliarder kroner. Men den porsjoneres ut over flere år, og vil bety 300-400 kroner dyrere strøm for de fleste kundene. Nye muligheter – De nye smarte strømmålerne vil gjøre det enklere å være strømkunde. Først og fremst slipper du å lese av strømmåleren. Du får samtidig bedre oversikt over forbruket, og kan dra nytte av en rekke tilleggstjenester som gjør det enklere å styre forbruket, sier Øverås. Ved å kombinere informasjon og timeforbruk med automatiske systemer for energistyring, blir det ifølge Energi Norge mulig å bruke strømmen mer effektivt. De nye målerne vil også kunne varsle strømbrudd automatisk til nettselskapene som dermed også vil kunne rette feil raskere enn i dag. – Nettselskapene vil også få en mye bedre og finmasket oversikt over hvordan forbruksmønsteret er i alle deler av strømnettet. Det gjør at de kan planlegge utbygginger i nettet mer effektivt, sier Øverås til NTB. Egen produksjon Omleggingen gjør det også mulig for såkalte plusskunder å levere overskuddsstrøm tilbake til nettet fra egen strømproduksjon. Måleren vil følge med på hvor mye strøm som går ut og inn av boligen. Som forbruker trenger du ikke å bestille ny strømmåler. Nettselskapene vil ta kontakt med kundene for å avtale når ny måler skal installeres. (©NTB)

Usikkert år for klimakampen

Valgene som tas av Donald Trump, vil trolig overskygge det meste annet i klimaåret 2017. Mens det er ventet få viktige vedtak i de internasjonale klimaforhandlingene de neste tolv månedene, kan Trumps beslutninger få svært stor betydning. Han har allerede utpekt folk som avviser eller tviler på klimaforskningen, til flere viktige stillinger. Tidligere har han lovet å skrote Parisavtalen og oppheve amerikanske klimatiltak. – Fortsatt er det uklart hva han i praksis står for. Men utnevnelsene sender et bekymringsfullt signal, sier forsker Steffen Kallbekken ved forskningssenteret CICERO til NTB. Klimaskeptikere Etter valget i USA sa Trump i et intervju at han fortsatt vurderte hva han vil gjøre med Parisavtalen. Dette ble tolket som at han kunne være på vei bort fra valgløftet om å «kansellere» avtalen. Senere har han utpekt klimaskeptikerne Rick Perry og Scott Pruit som henholdsvis energiminister og sjef for miljødirektoratet EPA. Toppsjefen i verdens største oljeselskap ExxonMobil, Rex Tillerson, blir utenriksminister så sant han godtas av Kongressen. Dermed kan det virke som Trump vil prøve å oppfylle valgløftene om å satse på olje og kull og fjerne regler som begrenser USAs klimautslipp. Hvor store endringene blir, og hvordan Trump vil påvirke internasjonal klimapolitikk, er fortsatt uklart. – Noe av det mest spennende i 2017 vil være hvordan Trumps regjering forholder seg til Parisavtalen og FNs klimakonvensjon, sier Kallbekken. Varmerekord En kilde blant Trumps medarbeidere har antydet at Trump kan trekke USA fra klimakonvensjonen. Det vil også frita landet fra forpliktelsene i Parisavtalen. I så fall vil USA være ett av svært få land i verden som ikke lenger deltar i de internasjonale klimaforhandlingene. Hvis alternativet er at USA deltar og prøver å sabotere forhandlingene, mener Kallbekken det på kort sikt kan være like greit at amerikanerne trekker seg ut. Men er først USA ute av hele konvensjonen, kan det bli vanskelig for Trumps etterfølger å få landet inn igjen hvis han eller hun ønsker det. Mens Trump har fundert på hva han skal gjøre med Parisavtalen, satte 2016 etter alt å dømme ny global temperaturrekord. Forskere venter høye temperaturer også i 2017, men ikke like ekstreme målinger som i fjor. Milepæl i 2018 I de internasjonale klimaforhandlingene er 2017 i utgangspunktet ment å være en mellomstasjon. Det viktige regelverket for gjennomføringen av Parisavtalen skal på plass året etter, i 2018. Da skal det også gjøres en vurdering av landenes samlede innsats for å kutte utslippene av klimagasser. En del av regelverket vil trolig dreie seg om et nytt system for handel med utslippskvoter – noe som kan få stor betydning for Norge. – Dette blir et av de viktigste temaene i diskusjonene framover, sier Anders Haug Larsen i Naturvernforbundet til NTB. Kallbekken tror utsiktene for klimaforhandlingene de neste årene er heller dårlige, siden Trump trolig blir alt annet enn en pådriver. Samtidig gjør den teknologiske utviklingen det enklere og billigere å kutte utslipp. – Utviklingen av elbiler, fornybar energi og nye batterier gjør det lettere å lykkes med klimapolitikken, sier han.