Det ble mange diskusjoner om klimaforandringer og det grønne skiftet i fjor, og det er lite som tyder på at det blir mindre debatt om disse temaene i år.
I en serie artikler har enerWE sett på norske problemstillinger knyttet til det grønne skiftet. Vi har blant annet sett på hva som må til for å finansiere det grønne skiftet, fulgt opp fornybarhetsmulighetene, sett på hvor mye olje- og gassbransjen forurenser, samt rapportert om hvordan gassbransjen ønsker å sammarbeide med fornybar energi.
Kortversjonen er at Norge er fullstendig avhengig av olje og gass for å få økonomien til å gå rundt, samtidig som oljebransjen har et udiskutabelt forurensningsproblem.
Da enerWE spurte interesseorganisasjonen Norsk olje og gass om hvorfor CO2-utslippene fra norsk olje og gass økte, fikk vi vite at dette skyldes økt produksjon. De påpekte imidlertid at klimagassutslippene per produserte enhet gikk ned fra 52,9kg CO2 per prduserte enhet, til 52,5 kg per enhet.
Dette ble også fremhevet av statsministeren da hun avlyste jakten på «den nye oljen».
Under én prosent
En nedgang fra 52,9kg til 52,5kg er imidlertid veldig lite, og enerWE har derfor tatt kontakt med Bellona for å høre om de tror det er realistisk å få til en reduksjon som monner.
– Reduksjonen representerer under 1 prosent pr. produsert enhet. Det er helt klart potensiale til utslippsreduksjoner fra olje og gass, men ikke med dagens tilnærming. Når vi i tillegg vet at utslippene øker etter hvert som feltene modnes vil utslippstallene øke i årene fremover, sier oljerådgiver Sigurd Enge i Bellona til enerWE.
Bellona trekker frem CO2-fangst og elektrifisering, men mener at det alene ikke er nok
– Co2-fangst og elektrifisering er de eneste tiltakene som faktisk kutter store utslipp fra produksjonen. Til syvende og sist er det kun å stoppe tildelinger av nye konsesjoner som vil monne i fremtiden, sier Enge.
Bellona mener at Norge allerede med dagens felt vil slite med å innfri våre klimaforpliktelser.
– Vi har allerede Johan Sverdrup som vil kunne drive utvinning til 2069. Det er ikke forklart hvordan denne produksjonen kan forsvares med dagens planer for tiden etter 2030. Etter 2050 har ikke dette feltet livets rett med utslipp av klimagasser, sier Enge.
Forbruket er problemet
– Det er viktig å ha perspektivene klart for seg. Utslippene knyttet til produksjon representerer under 3 prosent av de totale utslippene fra en enhet olje eller gass. Elefanten i rommet er altså ikke produksjonen, men forbruket, sier Enge.
– EUs tilnærming er kvotehandel, og det vil bli færre og dyrere kvoter i årene som kommer. Hvis denne politikken videreføres vil det på et tidspunkt bli ulønnsomt å utvinne olje og kjøpe kvoter for utslippene. Alle felt under utbygging og planlegging i dag må derfor basere seg på Co2-fangst og elektrifisering for å kunne forsvares, sier Enge.
Svak metode
Bellona er skeptisk til å fokusere mye på forurensning per produserte enhet.
– Utslipp per produserte enhet er ikke en brukbar metode for å få ned totalutslippene. Naturen bryr seg ikke om prosentregning. For å nå 2-gradersmålet og nærme oss 1,5-gradersmålet må vi redusere utslippene – punktum. Alt annet er å manipulere med tall for å holde liv i en fossil bransje vi snart må tore å legge en avviklingsstrategi for, sier Enge til enerWE.
Les også:
Oljebransjen: – Vi støtter FNs klimapanels konklusjoner
Inviterte til samarbeid mellom gass og fornybart – ble kontant avvist
Olje og gass er den store norske CO2-synderen
Fornybar-entusiastene må smøre seg med tålmodighet
Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?
– CO2 kan ikke være hovedårsaken til klimaendringene
Derfor tar klimaskeptikeren feil
Statoil fortsetter effektiviseringen også i årene fremover selv om det har blitt 5.000 færre ansatte i selskapet siden 2012. Nå står Nordsjøen for tur.
– I sokkelorganisasjonen har vi identifisert et effektiviseringspotensial på omkring 600 årsverk, sier Statoil-talsmann Ola Anders Skauby til Dagens Næringsliv.
– Det er ikke snakk en nedbemanning eller kutt av 600 personer, men vi vil drive et effektiviseringsprogram de neste tre årene slik at vi får en sokkelbemanning som er riktig og tilpasset aktivitetsnivået. Arbeidet med å konkretisere rammene for bemanning pågår inn i 2017. Så får vi se hva det innebærer, fortsetter han.
Hovedtillitsvalgt Per Helge Ødegård i Statoil-fagforeningen Lederne-Teknikerne er ikke beroliget, og sier det blir mindre bemanning på enkeltinstallasjoner enn det har vært.
Stavanger Aftenblad skriver at Statoil må oppbemanne nye installasjoner fremover, særlig på Sverdrup-feltet, og at Statoil-ledelsens plan trolig er å frigjøre folk fra de gamle plattformene til å drive de nye installasjonene.
Målet med den siste nedbemanningsprosessen var å komme ned imellom 20.700 og 21.100 ansatte innen utgangen av 2016. Dette målet er nå nådd, skriver Stavanger Aftenblad.
Ved utgangen av november var det 21.105 ansatte i Statoil, inkludert konsulenter.
Valgene som tas av Donald Trump, vil trolig overskygge det meste annet i klimaåret 2017.
Mens det er ventet få viktige vedtak i de internasjonale klimaforhandlingene de neste tolv månedene, kan Trumps beslutninger få svært stor betydning.
Han har allerede utpekt folk som avviser eller tviler på klimaforskningen, til flere viktige stillinger. Tidligere har han lovet å skrote Parisavtalen og oppheve amerikanske klimatiltak.
– Fortsatt er det uklart hva han i praksis står for. Men utnevnelsene sender et bekymringsfullt signal, sier forsker Steffen Kallbekken ved forskningssenteret CICERO til NTB.
Klimaskeptikere
Etter valget i USA sa Trump i et intervju at han fortsatt vurderte hva han vil gjøre med Parisavtalen. Dette ble tolket som at han kunne være på vei bort fra valgløftet om å «kansellere» avtalen.
Senere har han utpekt klimaskeptikerne Rick Perry og Scott Pruit som henholdsvis energiminister og sjef for miljødirektoratet EPA. Toppsjefen i verdens største oljeselskap ExxonMobil, Rex Tillerson, blir utenriksminister så sant han godtas av Kongressen.
Dermed kan det virke som Trump vil prøve å oppfylle valgløftene om å satse på olje og kull og fjerne regler som begrenser USAs klimautslipp. Hvor store endringene blir, og hvordan Trump vil påvirke internasjonal klimapolitikk, er fortsatt uklart.
– Noe av det mest spennende i 2017 vil være hvordan Trumps regjering forholder seg til Parisavtalen og FNs klimakonvensjon, sier Kallbekken.
Varmerekord
En kilde blant Trumps medarbeidere har antydet at Trump kan trekke USA fra klimakonvensjonen. Det vil også frita landet fra forpliktelsene i Parisavtalen.
I så fall vil USA være ett av svært få land i verden som ikke lenger deltar i de internasjonale klimaforhandlingene.
Hvis alternativet er at USA deltar og prøver å sabotere forhandlingene, mener Kallbekken det på kort sikt kan være like greit at amerikanerne trekker seg ut. Men er først USA ute av hele konvensjonen, kan det bli vanskelig for Trumps etterfølger å få landet inn igjen hvis han eller hun ønsker det.
Mens Trump har fundert på hva han skal gjøre med Parisavtalen, satte 2016 etter alt å dømme ny global temperaturrekord. Forskere venter høye temperaturer også i 2017, men ikke like ekstreme målinger som i fjor.
Milepæl i 2018
I de internasjonale klimaforhandlingene er 2017 i utgangspunktet ment å være en mellomstasjon.
Det viktige regelverket for gjennomføringen av Parisavtalen skal på plass året etter, i 2018. Da skal det også gjøres en vurdering av landenes samlede innsats for å kutte utslippene av klimagasser.
En del av regelverket vil trolig dreie seg om et nytt system for handel med utslippskvoter – noe som kan få stor betydning for Norge.
– Dette blir et av de viktigste temaene i diskusjonene framover, sier Anders Haug Larsen i Naturvernforbundet til NTB.
Kallbekken tror utsiktene for klimaforhandlingene de neste årene er heller dårlige, siden Trump trolig blir alt annet enn en pådriver. Samtidig gjør den teknologiske utviklingen det enklere og billigere å kutte utslipp.
– Utviklingen av elbiler, fornybar energi og nye batterier gjør det lettere å lykkes med klimapolitikken, sier han.