Kategoriarkiv: Enerwekat

Tord Lien: Ka ska æ lev av etter olja??

Den 18. desember kom nyheten om et skifte av Olje- og energiminister. Mellom to jobber Nå er ministeren i en situasjon som så mange andre av våre landsmenn og landskvinner. Han er mellom to jobber. På Tord Lien sin Twitterprofil står følgende skrevet: Arbeidssøker – Ex: @regjeringen @oeddep @stortinget @tronderenergi Trondheim, Olderdalen Liens episke tweet Den 20. desember publiserte han følgende episke Tweet: No e d store spørsmålet: Ka ska æ lev av etter olja?? Det går flere spekulasjoner om hva ex-ministeren skal leve av etter olja. En teori er at han blir regionsdirektør NHO. En ting er i hvert fall sikkert. Lien fortjener en lang juleferie med god julemat sammen med familien. Etter det enerWE erfarer har Lien over lenger tid måttet ty til hybelmat i Oslo (se bilde). Les også: Olje- og energiministeren bader i kaviar

Sykepleiere advarer om helsefarlig arbeid offshore

Sykepleiere i riggselskapet Songa frykter feilbehandling av pasienter på grunn av arbeidspresset offshore. – Det er krevende – det er lange dager. Vi frykter at det skal skje en feilprioritering. At man neglisjerer litt, ikke er helt våken, og at det kan få konsekvenser for pasienter, sier Inger Staff, sykepleier i riggselskapet Songa, til NRK. Sykepleierne har i ett år advart om arbeidspress på fire rigger på sokkelen. Til NRK forteller Staff at sykmeldinger har økt, og flere sykepleiere har sluttet. Sykepleierne mener riggselskapet bryter hviletidsbestemmelser og blir presset til å arbeide på overtid. En bekymringsmelding ble sendt til Petroleumstilsynet i februar. Da Fylkesmannen i Rogaland hadde tilsyn på Songa Equinox i vinter ble det avdekket flere avvik. Disse avvikene er fulgt opp, skriver NRK. Bjørnar Iversen, administrerende direktør i Songa, avviser at selskapet driver med planlagt overtid. (©NTB)

Sykepleiere advarer om helsefarlig arbeid offshore

Sykepleiere i riggselskapet Songa frykter feilbehandling av pasienter på grunn av arbeidspresset offshore. – Det er krevende – det er lange dager. Vi frykter at det skal skje en feilprioritering. At man neglisjerer litt, ikke er helt våken, og at det kan få konsekvenser for pasienter, sier Inger Staff, sykepleier i riggselskapet Songa, til NRK. Sykepleierne har i ett år advart om arbeidspress på fire rigger på sokkelen. Til NRK forteller Staff at sykmeldinger har økt, og flere sykepleiere har sluttet. Sykepleierne mener riggselskapet bryter hviletidsbestemmelser og blir presset til å arbeide på overtid. En bekymringsmelding ble sendt til Petroleumstilsynet i februar. Da Fylkesmannen i Rogaland hadde tilsyn på Songa Equinox i vinter ble det avdekket flere avvik. Disse avvikene er fulgt opp, skriver NRK. Bjørnar Iversen, administrerende direktør i Songa, avviser at selskapet driver med planlagt overtid. (©NTB)

Snakke opp olja

KRONIKK av Øistein Fosse Mathisen, Sivilingeniør i energi og miljø fra NTNU. Jeg er blitt motivert til å snakke opp olja. Folket skal snakke opp olja for å få opp våre felles verdier. Klart jeg vil bidra i dugnaden med å få fres på oljefondet og bevare de fantastiske summene vi ellers bare leser om i Donald Duck! Jeg kan fortelle historien om Den stolte norske olja. Ikke den gamle olja, den vi tok opp da folk flest ikke hadde så mye følelser knytta til hydrokarbonbruk. Eller den olja vi brukte mens svart røyk ut av pipene var noe flott! Et symbol på at noen kanskje stod og lagde såpe eller spiker til å vaske og bygge landet på en fabrikk. På det tidspunktet hadde FN regna ut at sannsynligheten for at klima blir rasert av å brenne hydrokarboner kanskje bare var 90%. Og bare barn og naive ungdommer med palestinaskjerf så for seg at dèt var en særlig god grunn til å se seg om etter alternativer. Den gamle norske olja og forsåvidt den vi produserer nå tror jeg er ganske lik olja fra andre steder i verden. Men: Særlig videre nordover, dypt og kaldt og under et tjukt lag av torskebarn ligger det en ekstra stolt og verdig olje som skal redde klimaet ut av klimakrisa, redde energifattige ut av energifattigdom, hjelpe gamle til et anstendig hjemmenettverk og redde fotballandslaget og annen finkultur. Og andre svake grupper skal nok etterhvert også få sitt! Eneste skjæret i sjøen for denne olja er at disse prosjektene kan bli så rørende flotte at havnivået stiger av rent grin! Så la oss passe på at de mest følsomme oljepraterne fortsatt føler seg sett og heia på, og ikke må dele på oppmerksomheten og penger med fornybare bærekraftige løsninger. For det kan uansett ikke bli så enkelt som at det som er bra for miljøet på kloden SAMTIDIG på en eller måte kan være bra for folka som bor her, OG økonomien! Da må vi i tilfelle få en god gammeldags økonomiakrobat på banen som kan forklare dette sånn at ingen forstår noe som helst. Hvis ikke kunne jo likegodt barn styrt skuta.. Nei, det riktigste er nok at folk respekterer de som har vært 50 år i olja og har greie på naturlover og vet at olje alltid har vært, og derfor også alltid vil være lønnsomt og flott! Kronikkforfatteren Øistein Fosse Mathisen er en sarping som bor i Stavanger

Min julehilsen

Kommentar av Chul Christian Aamodt, Adm. Dir. i enerWE AS. Seks gutter som delte kontor under sivilingeniørstudiet treffes igjen. Det er reunion. En gang på slutten av 90-tallet Husker du hun som vasket kontoret vårt i Trondheim, spør Edgar. Hun som alltid var så gretten? Det demrer. Ja, hun som alltid klaget over at vi aldri hadde ryddet pultene våre før hun skulle vaske, skyter Anton inn. Erlend M. tar ordet. Det var jo litt rørende da. Husker dere da vi hang en Twist-pose på dørhåndtaket og skrev en hilsen til henne da vi tok ferie? spør Erlend M. Etter ferien kom hun inn på kontoret vårt og takket. Hun begynte å gråte. Ingen hadde noen gang takket henne for jobben hun gjorde. Hun vasket jo bare kontorene til studentene. Erlend M. forteller at han har vært på lederutvikling i UK i regi av oljeselskapet han jobber i . På samlingen lærte lederteamet at dersom en gir syv ganger så mye ros som en gir konstruktiv kritikk, så vil konstruktiv kritikk kunne oppleves som positivt. Dersom forholdet mellom ros og kritikk er mindre, vil kritikken kun ha negativ effekt. Det tok oss mange år før vi gav henne positiv tilbakemelding, sier Håkon. Vi spøkte jo mest med at hun var så gretten. Vi var kullet 1996 – 2000 på studiet for Marin Teknikk, NTNU. Det er mange år siden nå. Jeg lurer på om hun fortsatt jobber på Tyholt? sier Erlend H. Mest sannsynlig er hun pensjonist. Hun var jo gammel allerede dengang, på slutten av 90-tallet. Så er det ferie igjen Jeg er sliten. Det er en stund siden reunion med gutta. Jeg sitter alene på kontoret og jobber med neste års budsjettall. Jeg hører det rasler i nøkler, og han som vasker kontorene våre kommer inn. Jeg vet ikke hva han heter. Han vet ikke hva jeg heter. Vi er kun på «nikk». Han har jo vasket her i flere år. Jeg bestiller overtidspizza, og tenker tilbake på diskusjonen vi hadde på reunion med gutta. Vil du ha et pizzastykke, spør jeg. Han ser rart på meg. Vi har jo aldri pratet sammen. Ja, gjerne, svarer han. Han forteller at han opprinnelig er fra Chile. Han har kone og barn. De drømmer om engang å få råd til å kjøpe seg et hus. Det kan selvfølgelig ikke bli i Oslo, men kanskje et sted i en mindre by. Foreløpig har de ikke råd til dette. De bor i en liten leilighet i en av Oslos drabantbyer. Det er snart ferie. Jeg tenker at nå er jeg et medmenneske. Nå tar jeg meg tid til å prate med de som ikke er så godt stilt som meg. Jeg tenker at jeg gjentar suksessen fra studietiden, da vi gav Twist til hun som vasket for oss. Takk for pizzaen, sier han. Jeg sier at det skulle bare mangle. Han fortsetter å vaske, og jeg fortsetter å jobbe med budsjettallene. EBITDA, vet du. Jeg er sliten, men fornøyd med at jeg tok meg tid til å prate med han som vasker for oss. Så slår tanken meg plutselig. Kanskje hadde han allerede spist? Kanskje var han mett? Kanskje hadde han familie som ventet på han hjemme, og pga. pizzaen kom han nå enda seinere hjem fra jobb. Kanskje var det ikke jeg som tok meg tid til å prate med han. Kanskje var det omvendt. Kanskje var det han som så at jeg var sliten, og tok seg tid til å prate med meg? Jeg logger av og går hjem. — Kommentar av Chul Christian Aamodt, Adm. Dir. i enerWE AS.

Ferske oljeingeniører ikke lenger lønnsvinnere

For første gang på 15 år tjener ferske sivilingeniører i oljenæringen mindre enn sine kolleger andre steder i privat sektor. Både ingeniørene i «oljå» og ellers i privat sektor tjener mindre enn for et år siden, men nedgangen er størst for den førstnevnte gruppen, viser en lønnsundersøkelse fra Tekna. Fagforeningen for realister og teknologer med mastergrad ser på inntekten fem år etter avsluttet utdanning, skriver Dagens Næringsliv. Siden 2002 og har sivilingeniørene i oljebransjen hatt et lite forsprang på sine kolleger. På det meste var «lønnsgapet» på rundt 5 prosent eller snaut 30.000 kroner i 2008. Men i 2016 er altså rollene omvendt, og det er oljesektoren som ligger under. – Det handler om hvem som mister jobben og hvor man går. Hvis vi ser på våre arbeidsledige medlemmer er det en overvekt av dem som hadde siste eksamen for fem eller færre år siden, sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg. Hun er kritisk til at de dårlige tidene rammer de unge hardest og mener kompetanse bør veie tyngre enn ansiennitet ved nedbemanning. – Det vil gjøre at bedriften får satt sammen konkurransedyktige team, med erfarne folk og unge, ferske som bringer inn det nye de har lært. Satser man for tungt på ansiennitet, risikerer man å miste en generasjon som ikke ser noen fremtid i bransjen. (©NTB)

Indiske IT-arbeidere får ikke tilgang til Statoils brannmurer

IT-konsulenter i India får ikke lenger tilgang til å jobbe med brannmurene i Statoils systemer. Selskapet innfører flere tiltak for å bedre IT-sikkerheten. – Vedlikehold og endring av alle Statoils brannmurer overlates nå til Statoils egne ansatte, sier informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Statoil til NRK. I høst fant NRK dokumentasjon på 29 hendelser hvor indiske IT-arbeidere hadde brutt barrierer til Statoils plattformer og landanlegg og til Statoil sentralt. Tastefeil Sikkerhetsbristen ble oppdaget etter en hendelse på Mongstad i 2014. En indisk IT-operatør hadde ved en tastefeil stanset bensinlasting på Mongstad-raffineriet. Tastefeilen førte ham samtidig inn i en server han ikke skulle hatt tilgang til, og han kom bak brannmuren i datasystemet til landets største raffineri. – Gjennomgangen etter hendelsen på Mongstad viser at det har vært flere hendelser der medarbeidere hos vår leverandør har hatt tilganger de ikke burde hatt, og dette har medført tiltak og forbedringer av sikkerheten, uttalte Anders Opedal, konserndirektør for sikker og effektiv drift i Statoil, tidligere i høst til NTB. Gransking Statoil lovte å granske sin egen IT-sikkerhet på grunn av de uheldige hendelsene etter at IT-arbeidet var satt bort til et selskap i India. Konklusjonen er altså blant annet at IT-konsulenter i India ikke lenger får tilgang til å jobbe med brannmurene i Statoils systemer. (©NTB)

Statoil med selvkritikk etter gasslekkasje

Statoil tar selvkritikk etter gasslekkasjen på Stureterminalen, der en 17-åring ble kritisk skadd. Oljeselskapet er ferdig med sin gransking av hendelsen, og er kommet fram til at sikkerheten sviktet på flere punkter. Hendelsen ble klassifisert med høyeste alvorlighetsgrad, rød. Hendelsen fant sted onsdag 12. oktober. En 17 år gammel skoleelev ble kritisk skadd i en gasslekkasje på Stureterminalen i Øygarden. Totalt seks personer ble sendt til sykehus etter å ha pustet inn den giftige gassen hydrogensulfid. Statoils egen granskingsrapport konkluderer med at under andre omstendigheter kunne lekkasjen ført til dødsfall. – Innsatsen til personellet bidro høyst sannsynlig til at hendelsen ikke fikk et mer alvorlig utfall, men granskingen viser at sikkerheten for de ansatte ikke ble tilstrekkelig ivaretatt denne oktoberdagen, sier konserndirektør for markedsføring, midtstrøm og prosessering, Jens Økland. Statoil er samtidig ferdig med granskingen av røykutvikling og brann på Statfjord A 16. oktober. – Vi er ikke tilfreds med at vi i høst hadde flere alvorlige hendelser. Det er viktig for oss å gå grundig gjennom alle forhold ved hendelsene for å sikre at læring er med på å forbedre sikkerheten, sier Jannicke Nilsen, konserndirektør for sikker og effektiv drift. (©NTB) Fakta om alvorlige hendelser i Statoil: Statoil har hatt flere alvorlige hendelser høsten 2016. Onsdag 12. oktober: En 17 år gammel skoleelev ble kritisk skadd i en gasslekkasje på Stureterminalen i Øygarden. Totalt seks personer sendt til sykehus etter å ha pustet inn den giftige gassen hydrogensulfid. Lørdag 15. oktober: Gasslekkasje på boreriggen Songa Endurance på Trollfeltet. 20 ansatte evakuert. Søndag 16. oktober: Brann i en pumpe på et utstyrsskaft på plattformen Statfjord A, deler av de ansatte evakuert med helikopter. Søndag 16. oktober: Gasslekkasje på plattformen Gullfaks A, flere av de 210 ansatte må i livbåtene. Søndag 23. oktober: Mannskap på plattformen Snorre A må i livbåtene, etter at gassalarmen gikk. Tirsdag 25. oktober: 600 ansatte evakueres fra oljeraffineriet på Mongstad etter en hydrogenlekkasje. Tirsdag 22. november: 33 av 106 ansatte på riggen Scarabeo 5 på Njord-feltet evakuert da brann oppsto i et maskinrom. Ingen ble skadd. Fredag 25. november: 67 personer mønstre ved livbåtstasjonene på Heimdal-plattformen og produksjonen blir stengt da brannalarmen går om natta. Les også: 17-åring ikke lenger i livsfare etter gassulykke

USA og Canada stanser leteboring i Arktis

USA og Canada stanser nesten all leteboring etter olje og gass i arktiske farvann, opplyser Det hvite hus. President Barack Obama setter ned foten for leteboring i Tsjuktsjerhavet og Beauforthavet nord for Alaska, og Canadas statsminister Justin Trudeau sier samtidig nei til all leteboring i sine arktiske farvann de neste fem årene. Beslutningen er tatt for å beskytte «et utrolig unikt og velfungerende økosystem», og for å beskytte urbefolkningens interesser og minimalisere faren for oljesøl i avsidesliggende områder. Obama vil også nedlegge forbud mot olje- og gassleting langs atlanterhavskysten fra New England til Virginia. Permanent Vedtaket innebærer ikke at leteboring som pågår, blir stanset, og borestansen gjelder heller ikke i områder som ligger i tilknytning til eksisterende felt nær land i Beauforthavet, opplyser en kilde i Det hvite hus. Obama benytter seg av en forskrift fra 1953 som gir presidenten anledning til å stanse leteboring offshore, og en kilde i Det hvite hus sier forskriften ikke gir framtidige presidenter anledning til å omgjøre beslutningen. Avgjørelsen sees som et av Obamas siste tiltak for miljøet, før påtroppende president Donald Trump overtar kontoret. Møter motstand Trump har tidligere lovet å fjerne alle Obamas «jobbødeleggende restriksjoner». Han har også lovet å gå inn for å øke boring etter olje og gass på statlig grunn og å åpne for oljeboring i områder i Atlanterhavet som hittil har vært vernet. Oljebransjen protesterer også mot avgjørelsen, som de omtaler som «politisk retorikk i siste minutt». – I stedet for å bygge videre på vår nasjons posisjon som globalt energiledende, så kan dagens ensidige mandat sette USA tilbake som avhengig av andres energi i flere tiår, sier Dan Naatz i Independent Petroleum Association of America. (©NTB)

– Klimafornektere en oppskrift på katastrofe

Miljøpartiet De Grønne støtter skepsisen som Venstre-leder Trine Skei Grande har uttrykt om å få to klimaskeptikere fra Frp i samme departement. – Regjeringen har offisielt oppgitt sine mål for å kutte klimautslipp de kommende årene, og nå får vi en klimafornekter ved kongens bord i form av Per-Willy Amundsen. Det er helt uakseptabelt, sier MDGs stortingsrepresentant Rasmus Hansson. Den andre Frp-eren han sikter til, er innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug. – Vi kan ikke bare vedta hva slags fakta vi vil tro på og hva vi ikke bryr oss om. Det er en oppskrift på katastrofe, fortsetter Hansson. (©NTB) Les også: Oljebransjen: – Vi støtter Fns klimapanels konklusjoner Klart for klimakamp i Frp Siv Jensen gir Carl I. Hagen klar beskjed om klima Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet? – CO2 kan ikke være hovedårsaken til klimaendringene Derfor tar klimaskeptikeren feil