Den 18. desember kom nyheten om et skifte av Olje- og energiminister.
Mellom to jobber
Nå er ministeren i en situasjon som så mange andre av våre landsmenn og landskvinner. Han er mellom to jobber.
På Tord Lien sin Twitterprofil står følgende skrevet:
Arbeidssøker – Ex: @regjeringen @oeddep @stortinget @tronderenergi
Trondheim, Olderdalen
Liens episke tweet
Den 20. desember publiserte han følgende episke Tweet:
No e d store spørsmålet: Ka ska æ lev av etter olja??
Det går flere spekulasjoner om hva ex-ministeren skal leve av etter olja. En teori er at han blir regionsdirektør NHO.
En ting er i hvert fall sikkert. Lien fortjener en lang juleferie med god julemat sammen med familien. Etter det enerWE erfarer har Lien over lenger tid måttet ty til hybelmat i Oslo (se bilde).
Les også: Olje- og energiministeren bader i kaviar
KRONIKK av Øistein Fosse Mathisen, Sivilingeniør i energi og miljø fra NTNU.
Jeg er blitt motivert til å snakke opp olja. Folket skal snakke opp olja for å få opp våre felles verdier. Klart jeg vil bidra i dugnaden med å få fres på oljefondet og bevare de fantastiske summene vi ellers bare leser om i Donald Duck!
Jeg kan fortelle historien om Den stolte norske olja. Ikke den gamle olja, den vi tok opp da folk flest ikke hadde så mye følelser knytta til hydrokarbonbruk. Eller den olja vi brukte mens svart røyk ut av pipene var noe flott! Et symbol på at noen kanskje stod og lagde såpe eller spiker til å vaske og bygge landet på en fabrikk.
På det tidspunktet hadde FN regna ut at sannsynligheten for at klima blir rasert av å brenne hydrokarboner kanskje bare var 90%. Og bare barn og naive ungdommer med palestinaskjerf så for seg at dèt var en særlig god grunn til å se seg om etter alternativer.
Den gamle norske olja og forsåvidt den vi produserer nå tror jeg er ganske lik olja fra andre steder i verden.
Men: Særlig videre nordover, dypt og kaldt og under et tjukt lag av torskebarn ligger det en ekstra stolt og verdig olje som skal redde klimaet ut av klimakrisa, redde energifattige ut av energifattigdom, hjelpe gamle til et anstendig hjemmenettverk og redde fotballandslaget og annen finkultur. Og andre svake grupper skal nok etterhvert også få sitt!
Eneste skjæret i sjøen for denne olja er at disse prosjektene kan bli så rørende flotte at havnivået stiger av rent grin!
Så la oss passe på at de mest følsomme oljepraterne fortsatt føler seg sett og heia på, og ikke må dele på oppmerksomheten og penger med fornybare bærekraftige løsninger. For det kan uansett ikke bli så enkelt som at det som er bra for miljøet på kloden SAMTIDIG på en eller måte kan være bra for folka som bor her, OG økonomien! Da må vi i tilfelle få en god gammeldags økonomiakrobat på banen som kan forklare dette sånn at ingen forstår noe som helst. Hvis ikke kunne jo likegodt barn styrt skuta..
Nei, det riktigste er nok at folk respekterer de som har vært 50 år i olja og har greie på naturlover og vet at olje alltid har vært, og derfor også alltid vil være lønnsomt og flott!
Kronikkforfatteren Øistein Fosse Mathisen er en sarping som bor i Stavanger
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Adm. Dir. i enerWE AS.
Seks gutter som delte kontor under sivilingeniørstudiet treffes igjen. Det er reunion.
En gang på slutten av 90-tallet
Husker du hun som vasket kontoret vårt i Trondheim, spør Edgar. Hun som alltid var så gretten?
Det demrer.
Ja, hun som alltid klaget over at vi aldri hadde ryddet pultene våre før hun skulle vaske, skyter Anton inn.
Erlend M. tar ordet.
Det var jo litt rørende da. Husker dere da vi hang en Twist-pose på dørhåndtaket og skrev en hilsen til henne da vi tok ferie? spør Erlend M. Etter ferien kom hun inn på kontoret vårt og takket. Hun begynte å gråte. Ingen hadde noen gang takket henne for jobben hun gjorde. Hun vasket jo bare kontorene til studentene.
Erlend M. forteller at han har vært på lederutvikling i UK i regi av oljeselskapet han jobber i . På samlingen lærte lederteamet at dersom en gir syv ganger så mye ros som en gir konstruktiv kritikk, så vil konstruktiv kritikk kunne oppleves som positivt. Dersom forholdet mellom ros og kritikk er mindre, vil kritikken kun ha negativ effekt.
Det tok oss mange år før vi gav henne positiv tilbakemelding, sier Håkon. Vi spøkte jo mest med at hun var så gretten.
Vi var kullet 1996 – 2000 på studiet for Marin Teknikk, NTNU. Det er mange år siden nå.
Jeg lurer på om hun fortsatt jobber på Tyholt? sier Erlend H. Mest sannsynlig er hun pensjonist. Hun var jo gammel allerede dengang, på slutten av 90-tallet.
Så er det ferie igjen
Jeg er sliten. Det er en stund siden reunion med gutta. Jeg sitter alene på kontoret og jobber med neste års budsjettall. Jeg hører det rasler i nøkler, og han som vasker kontorene våre kommer inn. Jeg vet ikke hva han heter. Han vet ikke hva jeg heter. Vi er kun på «nikk». Han har jo vasket her i flere år.
Jeg bestiller overtidspizza, og tenker tilbake på diskusjonen vi hadde på reunion med gutta.
Vil du ha et pizzastykke, spør jeg.
Han ser rart på meg. Vi har jo aldri pratet sammen.
Ja, gjerne, svarer han.
Han forteller at han opprinnelig er fra Chile. Han har kone og barn. De drømmer om engang å få råd til å kjøpe seg et hus. Det kan selvfølgelig ikke bli i Oslo, men kanskje et sted i en mindre by. Foreløpig har de ikke råd til dette. De bor i en liten leilighet i en av Oslos drabantbyer.
Det er snart ferie. Jeg tenker at nå er jeg et medmenneske. Nå tar jeg meg tid til å prate med de som ikke er så godt stilt som meg. Jeg tenker at jeg gjentar suksessen fra studietiden, da vi gav Twist til hun som vasket for oss.
Takk for pizzaen, sier han.
Jeg sier at det skulle bare mangle. Han fortsetter å vaske, og jeg fortsetter å jobbe med budsjettallene. EBITDA, vet du. Jeg er sliten, men fornøyd med at jeg tok meg tid til å prate med han som vasker for oss.
Så slår tanken meg plutselig. Kanskje hadde han allerede spist? Kanskje var han mett? Kanskje hadde han familie som ventet på han hjemme, og pga. pizzaen kom han nå enda seinere hjem fra jobb.
Kanskje var det ikke jeg som tok meg tid til å prate med han. Kanskje var det omvendt. Kanskje var det han som så at jeg var sliten, og tok seg tid til å prate med meg?
Jeg logger av og går hjem.
—
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Adm. Dir. i enerWE AS.