Nå har SSB lagt frem nye tall for olje- og gassutvinningstjenester i 2015. Lavere priser på råolje og naturgass bidro til fall i produksjonsverdien fra olje- og gassutvinning og utvinningstjenester på 126 milliarder i 2015. Det er en stor nedgang på hele 16 prosent fra 2014.
– Produksjonsverdien for olje- og gassutvinning og utvinningstjenester endte på henholdsvis 525 milliarder og 137 milliarder kroner i 2015, en samlet nedgang på 16 prosent sammenlignet med 2014. Det var en kraftig nedgang i olje- og gasspriser, men samtidig var det en økning i produksjon av olje og naturgass (målt i Sm3) på henholdsvis 4 prosent og 7 prosent fra året før, skriver SSB.
Utvinningsnæringen hadde en betydelig reduksjon i produksjonsverdien på 19 prosent i 2015. Samtidig falt investeringene med 10 prosent. Begge deler henger sammen med prisnedgangen på olje og gass.
– Næringen utvinningstjenester ble påvirket i langt mindre grad av prisfallet og hadde kun en svak reduksjon i produksjonsverdien på 0,8 prosent og i produktinnsatsen på 0,4 prosent. Selv om tjenestenæringen totalt sett i 2015 lå på samme nivå som i 2014, var det stor forskjell mellom de ulike selskapene internt i næringen, skriver SSB.
– I 2015 var det 33.399 sysselsatte i tjenestenæringen, en nedgang på 9 prosent fra 2014. Reduksjonen i lønnskostnader var litt mindre, 7 prosent. I utvinningsnæringen var det 26 470 sysselsatte, 3 prosent færre enn i 2014, mens lønnskostnadene økte med 1 prosent. Lønn per sysselsatt økte dermed også i 2015, skriver SSB.
I et utfordrende jobbmarked er AOFs Fagskole i HMS en god investering for dem som ønsker å få seg ny jobb. Ifølge fagansvarlig HMS, Torgrim Kokaas, har opptil 80% av studentene ved tidligere kull fått seg ny jobb som følge av den nye tilegnede kompetansen.
HMS er viktigere enn aldri før og dreier seg om mye mer enn skader og sikkerhetstiltak. Aktuelle HMS-temaer som stress, utbrenthet og konflikthåndtering krever riktig fagkompetanse og er ettertraktet i de norske bedrifter.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Studiet bevisstgjør HMS!
Tidligere elev og HMS-rådgiver, Agnete Høntorp, sier at studiet har hjulpet med bevisstgjøring av dette fagområdet. Og erfarer at hun i bakkant av studiet er en bedre leder med et nytt fokus hvor ønsket er å kvalitetssikre HMS som igjen skaper et godt arbeidsmiljø.
Men det var ikke bare å sette seg på skolebenken igjen etter mange år i jobb. – Det krever en del selvdisiplin fordi det er mye selvstudium, men med godt engasjement og velvilje er det fullt mulig, understreker Høntorp.
Følg oss på Facebook
AOFs Fagskole i HMS er Norges eneste godkjente fagskole innen HMS-faget, med 60 fagskolepoeng. Studiet gjennomføres på deltid over 2 år, slik at det er mulig å gjennomføre ved siden av jobb. Opptakene skjer to ganger i året, i februar og september, og kan tas i Tromsø, Trondheim, Haugesund, Stavanger, Skien, Oslo og etterhvert også Kristiansand.
Ytterligere info om studiet finner man på hjemmesidene AOF.no
Hva er den nye oljen? Norsk olje og gass har gitt fem studenter ett år for å stille de store spørsmålene rundt energi, velferd, klima og teknologi. Prosjektet har fått navnet Den nye oljen.
– Dere har reist landet rundt for å diskutere hva som er den nye oljen. Hva er den nye oljen?
– Vi har ikke kommet frem til noen konklusjon, sier Shara Mabast Ali til enerWE.no. Jeg tror ikke noen har svaret heller. Det er uvisst hva den nye oljen kan være.
– 38 % av norsk eksport kommer fra petroleum, og i statsbudsjettet kommer rundt 20 % av inntektene fra petroleum. Er du bekymret?
Les også: Forstår ikke det norske folk tallet 38?
Les også: Overoptimistiskforventning til oljeinntektene?
– Både og, forteller Katrine Haram Olsen til enerWE.no. Etterspørselen etter produktene vil synke. Samtidig er Norge utrolig flinke på teknologi. Vi har utrolig mye kunnskap. Vi har også mye kapital, men vi må bygge det videre. Vi må ha flere bein å stå på.
Emil Yde Aasen forteller at stemningen er veldig forskjellig i de ulike landsdelene.
– Ja, vi har vært i sør og vest, øst og nord. Stemningen til oljebransjen og det grønne skiftet er veldig ulik i de ulik i de ulike landsdelene. Engasjementet for olje- og gassbransjen er størst i nord pga. de lokale ringvirkningene fra utbyggingene. I vest er det ny optimisme rundt andre næringer som kommer i kjølvannet fra oljebransjen, men også en tro på at oljebransjen skal være viktig fremover.
Yde Aasen forteller at stemningen er motsatt i øst.
– I øst er man veldig negative til oljebransjen. Her distanserer man seg litt fra at olje driver med olje. I øst har man ikke det samme forholdet til inntektene og teknologien. Vi merker at det grønne skiftet og klimaengasjementet er mye sterkere i øst enn i vest og nord.
Eyolf Strømme-Svendsen løfter frem realfag som noe av nøkkelen for AS Norge, men han er usikker på petroelumsfagene.
– Jeg tror realfag er veldig viktig. Jeg har troen på ingeniørfagene. Jeg tror det kommer til å være et kjempemarked for ingeniører. Når det gjelder petroleum er det mye spennende, og det er det viktigste når man skal velge studie. Men det er et usikkert marked.
Saresh Mohamad har studert petroleumsteknologi ved Universitetet i Stavanger.
– Dersom jeg hadde visst om svingningene i arbeidsmarkedet på grunn av oljeprisen ville jeg kanskje valgt annerledes, forteller han.
– Dersom oljeinntektene går ned vil landet vårt kunne få mindre å rutte med. Er du bekymret dersom helsetilbud, skoletilbud og liknende blir dårligere?
– I prosjektet «Den nye oljen» har vi reist rundt og stilt spørsmålet om hva folk er villig til å ofre av velferd, sykehus, skole og pensjon så svarer folk at de ikke er villig til å ofre noe. Det er vanskelig for folk å ta inn over seg at de får redusert velferden. Derfor jobber vi med å prøve å finne den nye oljen. Vi håper å kunne bevare velferden samtidig som vi bevarer naturen. Oppgaven er kompleks, men det er vår framtid, avslutter han.
Et propantårn på Kårstø var så alvorlig skadet av rust at det bare var 2 millimeter igjen av metallveggen på en tank da problemet ble oppdaget.
Normalt skal den aktuelle veggen være 22 millimeter tykk, men på et område på størrelse med en håndflate var tykkelsen nede i 2 millimeter, skriver Stavanger Aftenblad. Tanken brukes til lagring av svært brennbar propangass under høyt trykk.
Så fort skaden ble oppdaget, ble området sperret av, og problemet ble utbedret. Også en etantank ble reparert etter at det ble oppdaget at tykkelsen på metallveggen der var nede i 14 millimeter.
Leder Rikard Sætre i Industri Energi på Kårstø sier det er skremmende å tenke på at det nesten var rustet hull i gasstårnet.
– Det er kun ren og skjær flaks at vi ikke blir en del av statistikken over ulykker. Det er bare en tilfeldighet at dette ble sjekket, sier Sætre. Han spør seg nå hvordan de kan vite at sikkerheten blir ivaretatt på Statoils anlegg. Selskapets talsperson Elin A. Isaksen sier skadene ble oppdaget av et prosjekt som nettopp skulle sjekke overflater på Kårstø.
– Da skaden ble oppdaget, ble det innført tiltak umiddelbart. Området ble avsperret, arbeid ble stanset og vi fulgte opp med ekstra gassdetektorer, forteller hun. Isaksen sier propantårnet sjekkes jevnlig «i henhold til våre inspeksjonsprogrammer».
