Kategoriarkiv: Enerwekat

Rapport: Fossilbiler i bruk lenge etter 2050

Bensin- og dieselbiler kommer til å være på veien til langt etter 2050, selv om Stortinget har vedtatt at alle nye biler som selges fra 2025 skal være lav- eller nullutslippskjøretøy. TØI-rapporten «Kjøretøyparkens utvikling og klimautslipp», som er betalt av SINTEF og NAF, legges fram mandag. Den tar også for seg effekten av den såkalte bilpakken, men da i den første versjonen, ikke den nye som partiene ble enige om lørdag, skriver VG. Ifølge Transportøkonomisk institutt (TØI) vil det være 13.000 bensinbiler og 98.000 dieselbiler på veien dersom en baserer seg på bilsalget de siste fem månedene, og 31.000 diesel- og bensinbiler om det kun selges nullutslippsbiler fra 2025. – Det er faktisk ikke utenkelig at vi får en cubansklignende situasjon i Norge, nemlig at folk vedlikeholder bilene som er igjen nærmest inn i evigheten. Det vil uansett ikke være så mange at det spiller noen rolle i klimaregnskapet, sier forsker Lasse Fridstrøm, som har jobbet fram TØI-tallene med kollega Vegard Østli. De mener at den foreslåtte økningen i bensin- og dieselavgiften vil ha liten effekt på CO2-kuttene regjeringen har foreslått. (©NTB)

USA gir etter for protester – utsetter rørprosjekt

Urfolk- og miljødemonstranter ved Standing Rock har delvis vunnet fram med sine krav. Myndighetene setter inntil videre ned foten for deler av den omstridte rørledningen Dakota Access. Hærens ingeniørkorps, som eier deler av grunnen der den planlagte oljerørledningen skal passere, vil foreløpig ikke gi tillatelse til at Dakota Access får passere under den oppdemmede innsjøen Oahe ved urfolksområdet Standing Rock. Beslutningen regnes som en viktig seier for miljøforkjempere og for de innfødte siouxene. De har i flere måneder kjempet mot prosjektet, som de sier truer både drikkevannet og områder som er viktige for siouxenes kultur. Vurderer andre ruter Visesekretær for hærens sivile innsats, Jo-Ellen Darcy, sier avgjørelsen er basert på behovet for å «undersøke alternative ruter» for rørprosjektet. Hun understreker at dette ikke utelukker at rørledningen kan bli lagt under reservoaret. – Selv om vi har hatt en vedvarende diskusjon og informasjonsutveksling med siouxene ved Standing Rock og Dakota Access, er det tydelig at det er mer jobb som må gjøres, sier hun. Selskapet som bygger oljerørledningen, Energy Transfer Partners, har tidligere sagt det er uaktuelt å endre på ruten. De har foreløpig ikke kommentert hærens avgjørelse. – Alvorlig feil Guvernør Jack Dalrymple i North Dakota kaller avgjørelsen en «alvorlig feil» som «forlenger den farlige situasjonen» med flere hundre demonstranter som overnatter ute på statlig land i kaldt vintervær. Kongressmedlem Kevin Cramer sier at hæren sender et «svært kjølig signal» for framtidens infrastruktur i USA. Oljerørledningen strekker seg gjennom fire delstater og har et budsjett på 32 milliarder kroner. Prosjektet er i stor grad ferdigstilt, bortsett fra delen som er planlagt under innsjøen Oahe. Jubel Da nyheten ble kjent søndag, brøt det ut jubel og sang blant demonstrantene som har samlet seg ved Standing Rock. En av dem, Miles Allard, sier at han er lettet over avgjørelsen, men er forsiktig med å feire full seier. – Vi vet ikke hva Trump kommer til å gjøre. Hele verden følger med. Jeg sier til alle folkene våre at de må fortsette kampen og ikke dra før det er over, sier Allard, som hører til sioux-stammen ved Standing Rock. De lokale urfolkene har fått støtte fra flere andre stammer, miljøvernere og krigsveteraner, som har slått leir på landområdene. Overvåker situasjonen Flere ganger har det kommet til harde sammenstøt mellom demonstrantene og politiet. Blant annet skal politiet ha brukt vannkanoner mot demonstrantene, til tross for at det er kuldegrader. Politiet hevder demonstrantene har kastet stein og brennende vedkubber mot dem. Justisminister Loretta Lynch sier at justisdepartementet vil «fortsette å overvåke situasjonen» og står klare til å «tilby ressurser for å hjelpe alle som kan spille en konstruktiv rolle i å roe ned spenningene» i området. – Sikkerheten til alle som er i området, politifolk, innbyggere og demonstranter, er fortsatt vår største bekymring, sier hun. (©NTB)

Frp ville gått ut av regjering hvis bilpakken ble endret

En endring i bilpakken i budsjettforliket ville ha sendt Frp hodestups ut av regjeringen, sier nestleder Per Sandberg til Aftenposten. Frp ville satt foten ned dersom Venstre og KrF hadde stått på sitt og forlangt endringer i bilpakken for å sikre regjeringen flertall, sier Sandberg i et intervju med Aftenposten. – Hvis vi hadde kommet dit at bilpakken måtte endres for å få flertall, så måtte vi ha gått en ny runde med landsstyret, sier Sandberg som ikke tror det ville ha vært aktuelt for landsstyret å gå med på det. Den omstridte bilpakken forble uendret i budsjettforliket, men engangsavgiften økes for de mest forurensende bilene med til sammen 390 millioner kroner påløpt og 355 millioner bokført. Men samtidig reduserte bompengesatser i distriktene, økt pendlerfradrag og redusert årsavgift. (©NTB)

Budsjettforlik kan koste bileiere 3 mrd.

Budsjettforliket vil føre til et prishopp på diesel og kan koste bileierne 3,3 milliarder kroner, ifølge Bergens Tidende. Pumpeprisen på diesel kan øke med 74 øre per liter ved et omsetningskrav på 20 prosent biodrivstoff, viser beregning Norsk Petroleumsinstitutt har utført på vegne av avisen. Les også: Staten taper nesten 40 øre per kilometer på elbiler Med en avgiftsøkning i tillegg med 35 øre per liter, utgjør det en prisøkning på 1,09 kroner per liter. Det selges rundt 3 milliarder liter diesel i året, og det tilsvarer en årlig prisøkning på nesten 3,3 milliarder kroner for norske bileierne. Statsminister Erna Solberg medgir at beslutningen om å øke andelen biodrivstoff i Norge vil koste forbrukerne penger, men det bekymrer henne ikke: – Det må vi leve med, og det er også Frp med på, selv om også vi er opptatt av at skatter og avgifter ikke skal øke, og at det skal være mulig for folk å ha en bil, sier Solberg til avisa. Beregningene er usikre og bygger på en rekke forutsetninger slik som blant annet tilgjengelig biodrivstoff i verdensmarkedet, og etterspørsel etter avansert biodrivstoff. (©NTB)

FrP-topp vil ha oljeboring i Skagerak

Oljeboring i Skagerrak vil skape et industrieventyr på Sørlandet, mener Frps toppkandidat i Vest-Agder, Gisle Meininger Saudland. – Jeg vil skape et industrieventyr på Sørlandet, slik som i Stavanger. Det unner jeg virkelig Vest-Agder og Sørlandet. Spesielt nå i disse tider, der vi sliter litt på Sørlandet, sier Saudland til NRK. Saudland presenterte forslaget under en tale på Vest-Agder Frps nominasjonsmøte lørdag. Der ble han ble valgt til førstekandidat ved stortingsvalget neste høst. Men oljeboring i Skagerrak sitter trolig langt inne på Stortinget. I 2013 sa den rødgrønne regjeringen nei fordi dette ses på som et sårbart område med betydelige miljøverdier nær land. Olje- og energiminister Tord Lien ba i august oljeselskapene nominere en rekke stengte områder langs hele kysten, blant annet nettopp Skagerrak. I september måtte han trekke de omstridte utlysningskartene for den 24. konsesjonsrunden tilbake fordi områdene er unntatt fra oljevirksomhet. Hos Greenpeace blir utspillet sett på som useriøst og et uttrykk for desperasjon. (©NTB)

MDG: Regjeringen utsetter klimaregningen

Regjeringen har skiftet målet for utslippskuttene i henhold til Parisavtalen fra 2020 til 2030, det er å gjøre seg selv en bjørnetjeneste, mener Miljøpartiet De Grønne. – Fjorårets budsjettavtale, og regjeringserklæringen, gjaldt klimaforliket, som innebærer å kutte utslippene med 7 millioner tonn innen 2020. Nå snakker de bare om Parisavtalens mål for 2030, sier Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne. Han sier at for hvert år man ikke kutter nok utslipp, blir det vanskeligere de kommende årene. – Hvis regjeringen synes 800.000 tonn i 2017 er vanskelig, så blir det enda vondere å kutte for eksempel 1,2 millioner tonn i 2019. Partiet kritiserer fraværet av tiltak for å redusere utslipp fra oljebransjen. – Utslippene må kuttes aller mest fra olje og gass, som bidrar til over ti ganger mer utslipp globalt hvert år enn alle utslipp i Norge, sier Hansson. Han mener Høyre og Frp har overkjørt støttepartiene og regjeringsforliket fra i fjor for å gjennomføre sine egne valgkampløfter. (©NTB)

Sykefravær bør ikke varsles på SMS

Du bør nekte ansatte å sende SMS for å gi beskjed om at de er syke, men du kan ikke nekte dem sykepenger selv om de bryter regelen. Berit Stokstad holder hvert år mange kurs for virksomheter som ønsker hjelp til å redusere sykefraværet. Der understreker hun blant annet hvor viktig det er å lage gode rutiner for hvordan ansatte skal melde fra om egen sykdom og hvem de skal melde fra til. Lag gode prosedyrer Den erfarne sykepengeeksperten sier det ikke er noen god ide å la ansatte melde fra om egen sykdom ved å sende e-post eller SMS. – Vi anbefaler å kreve at syke ansatte så langt det er mulig ringer nærmeste leder med personalansvar ved arbeidsdagens begynnelse. I bedrifter der man på grunn av skiftordninger eller tilsvarende ikke klarer å gjennomføre dette, anbefaler vi et system hvor man sender en melding til leder, som så ringer tilbake. Da er det viktig at arbeidstakerne vet at de skal ha mobilen påslått og være tilgjengelig, sier Stokstad. Hun anbefaler å ta slike interne retningslinjer inn i personalhåndboken og virksomhetens retningslinjer for oppfølging av sykmeldte. Fredag 9. desember holder hun et gratis webinar om hvordan du gjennom god og systematisk oppfølging av syke ansatte kan redusere sykefraværet (klikk for å lese mer). Kan ikke stoppe sykepengene Stokstad understreker at det ikke er et krav i folketrygdloven at syke ansatte skal ringe ved arbeidsdagens begynnelse. For å ha rett til sykepenger etter folketrygdloven holder det at arbeidstakeren melder fra om sykdom i løpet av den første dagen med sykdom. Der stilles det heller ikke noen spesifikke krav til hvordan beskjeden skal formidles. – Det betyr at dersom arbeidstakeren sender en SMS i løpet av arbeidsdagen og melder fra om sykdom, så vil han eller hun ha krav på sykepenger etter loven. Men det vil samtidig være et brudd på bedriftens eget regelverk, og dermed risikerer den ansatte å få en advarsel for brudd på de interne prosedyrene, sier Stokstad. Viktig for god oppfølging Grunnen til at det er viktig at arbeidstakeren ringer og gir beskjed om sykdom, er at leder får mulighet til å stille noen oppfølgingsspørsmål. – Når ansatte ringer og gir beskjed om sykdom skal de samtidig gi beskjed om funksjonsevnen, slik at leder får vurdert tilrettelegging. Det naturlige oppfølgingsspørsmålet er «hva klarer du å gjøre?». Da ser vi at veldig mange sier at de er 100 % arbeidsufør. Spørsmålet vil da være om de klarer å komme seg på jobb, om de klarer å gå. Hvis du ikke kan bruke en arm, så kan du kanskje gjøre noe annet i stedet. Arbeidstakerne trenger ikke å oppgi diagnosen, men må si noe om hva de ikke kan gjøre, sier Stokstad. I tillegg må den ansatte si om sykdommen er arbeidsrelatert. Det er også naturlig å spørre om hvor lenge arbeidstakeren forventer å være borte, slik at man kan tilrettelegge. Her kan du laste ned en gratis e-bok om oppfølging av sykmeldte. Vanskeligere å lyve på telefon Berit Stokstad sier at hun har mange eksempler på at bedrifter som innfører et slikt regelverk ser en reduksjon av sykefraværet. – Dette kan nok ha flere årsaker. Mange arbeidstakere tenker ikke på muligheten for tilrettelegging i de tilfeller hvor de ikke kan gjøre jobben fullt ut, eller muligheten for å få dekket taxi til og fra jobb dersom problemet er å komme seg til og fra arbeid pga sykdom eller skade. Noen benytter også muligheten til å få en fridag uten at de er syke, og da er det nok lettere å lyve på SMS enn på telefon. Levering av egenmelding og sykmelding Berit Stokstad sier at bedriftens egne rutiner også må inneholde noe om hvordan den ansatte skal levere dokumentasjon. – Arbeidsgiver kan ha rutiner som sier at egenmeldingen skal leveres uoppfordret første arbeidsdag. Ansatte som ikke gjør det mister retten til sykepenger, det har vi kjennelser på fra Ankenemnden for sykepenger i arbeidsgiverperioden.  Når det gjelder sykmeldingen, så må den være sendt arbeidsgiver innen 14 dager. Hvis ikke bortfaller retten til sykepenger. Da får den ansatte samtidig et avbrudd i arbeidsforholdet på mer enn 14 dager og må opptjene ny rett til sykepenger, noe som kan få store økonomiske konsekvenser. Stadig flere arbeidsgivere tar i bruk elektroniske løsninger for håndtering av sykefravær, som HRessurs fra Infotjenester, hvor arbeidstaker bekrefter sykefraværet i systemet og leder får både påminnelser og praktisk hjelp til oppfølgingen. Les mer:  Denne sykepengeregelen er det få som kan Sykmelding skal bare brukes ved sykdom Test deg selv: Kan du sykepengereglene bedre enn norske ledere? Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her

Nå er oljeprisen der den må være

Denne uken ble OPEC endelig enige om kutt i oljeproduksjonen, og dermed spratt oljeprisen over 50 dollar fatet igjen. Det har den også vært tidligere i høst, men for året som helhet har den ligget markant lavere. Når regjeringen legger frem statsbudsjettet regner de om oljeprisen til norske kroner, og de forholder seg til tall og prognoser som er utarbeidet av SSB. For inneværende år forventes det at Norge får 375 kroner pr. oljefat i snitt. Det så ikke så lovende ut på starten av året, men når vi nå nærmer oss slutten ser det ut til at dette estimatet treffer særdeles godt. Vi i enerWE har tatt en titt på oljeprisen og dollarkursen for hver eneste dag hittil i år, og regnet oss frem til at oljeprisen i snitt har gitt oss en pris i norske kroner på 374 kroner. Om det er flaks eller dyktighet skal vi la stå usagt, men det er uansett godt å se at det stemmer, og vi får bare håpe at de treffer like godt for neste år. I statsbudsjettet legges det til grunn at oljeprisen stiger ganske mye i årene fremover, og allerede neste år forventes det en gjennomsnittspris på 425 kroner fatet. Deretter forventes det at den stiger til 438 kroner i 2018 og videre til 510 kroner i 2025. Grafen viser oljeprisen slik den har utviklet seg hittil i år. Den nederste flaten er gjennomsnittlig forventet oljepris i år, mens den øverste linjen er forventet gjennomsnittlig oljepris i 2017. Det kan gå, men oljeprisen er notorisk vanskelig å spå. Produksjonen og etterspørselen etter olje avviker ikke så veldig mye, og selv små signaler om fremtidig utvikling kan gi store utslag på prisnivået. Finansdepartementet har tidligere fortalt til enerWE at for hver tikroning oljeprisen stiger vil det gi et utslag på ca 4,3 milliarder kroner. Som en amerikansk politiker en gang sa: «En milliard her, og en milliard her. Det blir fort mye penger av det.» I disse dager har regjeringen mer enn nok med å håndtere årets budsjettforhandling. Den er hard nok som den er, og det er vel tvilsomt om de bruker mye tid på å tenke over hvordan det eventuelt blir neste år. Hvis oljeprisen og valutaen holder seg som nå blir det vanskelig nok. Hvis prisen ikke holder seg, er det vanskelig å se for seg hvor tøft samarbeidsklimaet faktisk vil bli. I så fall må diskusjonen gå på hvor vi skal kutte, og ikke hvilke hjertebarn som skal få penger. Det er nok av de som mener at oljebransjens storhetstid er forbi. Hvis de får rett, får vi alle veldig dårlig råd. Kanskje vi snart bør begynne å diskutere livet «etter oljen» med utgangspunkt i at det også blir et liv «etter oljeinntektene»? I mellomtiden får vi krysse fingrene, og håpe at oljeprisen holder seg over streken mens vi sender en takk til OPEC. De kjøper oss litt mer tid, og så blir det opp til oss å bruke den til å finne ut hva vi som nasjon vil med oljen og det grønne skiftet. Les også: Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet? Dette tror SSB om oljeprisens fremtid OPEC bekrefter at oljekartellet er enig om å kutte oljeproduksjonen med 1,2 millioner fat per dag – Vi må ikke tisse i buksa for å bli varm på føttene AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017 Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?

Bensintopp går til solenergi-oppstart

Lars Syse Christiansen går fra topplederstilling i bensinstasjonkjeden Cirkle K for å bli CFO (finansdirektør) i oppstartsselskapet Otovo. – Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe et mindre selskap. Jeg ønsker å ha mer direkte påvirkning på retningen til selskapet og jobbe et sted hvor ting går raskere, sier Syse Christiansen til Shifter.no. Den nye finansdirektøren var finansdirektør også i Cirkle K, men mener at det er stor forskjell på en slik jobb i en gigant som Cirkle K og i et oppstartsselskap som Otovo. – Jeg kommer fra retail. Der er det ikke mulig eller akseptert å ikke være tett på. Jeg har en operativ tilnærming til arbeidet. Overgangen gir meg også en frihet og en umiddelbar mulighet til å få mer gjennomslag, sier han. Selv om det er et stort sprang, vet han sannsynligvis hva han går til. Syse Christiansen var med i Otovo fra starten som gründer og styremedlem. Les intervju med Lars Syse Christiansen på Shifter.no.