SSB har nå lagt frem oppdaterte tall for salg av petroleumsprodukter, og de viser en nedgang. Totalt ble det solgt 714 millioner liter, noe som er 23 millioner mindre enn i oktober i fjor.
Salg av petroleumsprodukter svinger gjennom året, men tallene for oktober er også svakere enn for samme måned i fjor.
Bensinsalget ligger i snitt på 100 millioner liter i måneden, men det svinger mellom 86 og 115 millioner liter. I oktober 2016 ble det solgt 97 millioner liter bensin, noe som er to millioner mindre enn samme måned i fjor.
Til gjengjeld økte salget av autodiesel fra 268 millioner til 273 millioner liter i oktober i år.
Prisene på bensin og diesel holder seg noenlunde jevnt. De siste årene har de svingt mellom 12,93 og 15.29 for bensin, og mellom 10.95 og 13.29 for diesel. Merk dog at dette er veiledende priser, og at det er store variasjoner fra bensinstasjon til bensinstasjon, samt tidspunktet.
Prisene på bensin og diesel holder seg noenlunde stabile, men med en liten nedgang.
Totalt utgjør bensin og autodiesel 51,8 prosent av det totale salget, og transportsektoren er den viktigste kjøpergruppen.
Les også: Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
Hos Meltwater Norge er det hektisk aktivitet om dagen, da analyseavdelingen rigger seg for å produsere årsrapporter til kundene sine.
Markedssjef i Meltwater, Linda Ørestrand, forteller at hun selv finner årsrapportene nyttige. – Rapportene hjelper oss med å dokumentere aktiviteten på markeds- og kommunikasjonsavdelingen vår, forteller Ørestrand. – Funnene jeg gjør i rapportene viser jeg til sjefen min slik at han har en klar formening om hvilken verdi vår avdeling har skapt for bedriften inneværende år. Dette bruker jeg også som dokumentasjon i budsjettforhandlinger.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Hvor sterk stemme har vi i markedet?
I tillegg trekker hun fram konkurrentanalysen i rapporten. Analysen viser hvor sterk stemme Meltwater Norge har ovenfor øvrige aktører i markedet. Den viser hvor mye engasjement bedriften har skapt i sosiale medier og hvor mange presseomtaler de har fått sammenlignet med andre aktuelle konkurrenter.
Slik får hun et godt overblikk over hva Meltwater Norge bør fokusere på fremover og har det nødvendige grunnlag for å sette riktige strategier for 2017.
Følg oss på Facebook
Vi står ovenfor en stor omstilling i oljeindustrien. Nettopp derfor trenger Norge nye oljegründere.
Techmakers er en bro mellom gründere og industri
Subsea Valley og Kjeller Innovasjon har etablert et 3-måneders intensivt og målrettet program for forretningsutvikling og raskere vekst. Akseleratorprogrammet har fått navnet Techmakers.
– Hensikten er å bedre innsikt i det faktiske kundebehovet og utvikle dette sammen med industrien, forteller Sondre Malde Pedersen, Business developer i Techmakers. Gjennom programmet får deltakerne tilgang på mentorer, forretningsutvikling kompetanse og et stort bransjenettverk. Gjennom nettverket kan gründere også få tilgang til Venture Capital.
Åtte gründerbedrifter har fått plass i programmet Techmakers.
Oliasoft
Nordic Additive Manufacturing
Vinterfjord AS
Broentech
Avito Loops
NEO Subsea
Well Genetics
Impact Technology Systems
Statoil, Lundin, Aker, Kongsberg, NOW, Technip, FMC og Aramco energy ventures er industrielle samarbeidspartnere.
Se video: Derfor bør gründere satse på språk (TEAM enerWE – Annonse)
Startet opp etter at oljekrisen inntraff
Flere av de åtte gründerselskapene startet opp etter at oljeprisen gikk i bakken.
– NEO Subsea ble startet i 2016, men prosjektene det jobbes med ble satt i gang i Norsk Elektro Optikk før 2015, forteller Erlend Leirset, gründer i NEO Subsea til enerWE. Norsk Elektro Optikk er største eier av NEO Subsea.
NEO Subsea tilbyr optisk avbildningsutstyr for AUV og ROVer. Dette innebærer både høyoppløselig stillbildekamera og et laserbasert 3D kamera med lang rekkevidde.
– Sistnevnte er et viktig supplement til sonarsystemer ved at det gir vesentlig bedre oppløsning og ved at det tillater høyere hastighet på undervannsfarkosten, forteller Leirset
Også selskapet Oliasoft startet opp etter 2014.
– Vi startet opp i 2015, forteller André Backen, gründer i Oliasoft.
Backen har tidligere startet opp spillselskapet Funcom. Nå er han i gang igjen med Oliasoft.
– Oliasoft utvikler software for boreingeniører i olje- og gassindustrien, forteller han til enerWE.
Les også: Bytt ut den gamle kjedelige skrutrekkeren med en ny elektrisk!
Omstilling og endring er positivt
Ole Homb har startet opp Nordic Additive Manufacturing AS.
Homb er ikke bekymret for lav oljepris og omstilling.
– Nei, jeg tror endringsmodus gjør at man er mer åpen for nye løsninger, forteller han til enerWE.no.
Oljebransjens detektiver
Well Genetics har utviklet DNA-baserte sporstoffer (tracere) som hjelper oljeselskapene med å bedre kartlegge reservoarene og dermed muliggjøre økt produksjon og betydelig kostnadsbesparelser.
– Flere oljeselskaper har allerede signert med Well Genetics og en rekke ytterligere selskaper ser frem til å kunne ta produktet i bruk så snart den er verifisert i felt, forteller Dag Haugse, CEO i Well Genetics.
Gründerne bak Vinterfjord AS startet også midt i oljekrisen.
– Vi har ikke gjort noen startups før, men vi har lang erfaring fra olje- og gassindustrien, forteller Fredik Norén, medgründer i Vinterfjord. Vi har god forståelse for de utfordringene som vi mener at vi løser.
Han forteller at de jobber veldig tett på selskapets kunder.
– Vi lytter til dem, og vi forsøker å forstå hva utfordringene er istedenfor å fortelle dem hva som er best for dem, forklarer Norén.
Løsninger som bidrar til effektivisering
Avito Loops startet opp i 2014. Selskapet utvikler skybaserte løsninger som forenkler og effektiviserer arbeidsprosesser, analyse og rapportering ved bruk av semantisk teknologi.
– Vårt fokus er spesifikke problemstillinger i olje- og gassbransjen, forteller Henning Hummervoll, Director of Business Development i Avito Loops. Vi ser på problemstillinger i et prosjekt eller i en prosjektportefølje, i en prosess eller opp mot en bestemt rolle der det er behov for raskt å kunne integrere store datamengder på tvers av ulike interne og eksterne systemer og filformater.
Hummervoll er godt fornøyd med Techmakers-initiativet.
– Vi verdsetter sterkt muligheten til å være med i Techmaker ettersom det vil gi oss anledning til å videreutvikle vår forretningsmodell og markedstilnærming i dialog med andre oppstartssselskaper, mentorer, industripartnere og investorer, forteller han til enerWE.
Oljegründere viktig for AS Norge
Når oljeprisen brått falt til rundt US $ 50 per fat mot slutten av 2014, opplevde oljeservicenæringen et enormt press for å kutte kostnadene. Allikevel vokste næringen med 4,3 % dette året. Den positive veksten for norske oljeserviceselskaper i 2014 skyldes kontraktsetterslep og aktive prosjektporteføljer.
Les også: Veksten i norsk oljeservice i 2014 skyldes kontraktsetterslep
Gjennom 2015 og 2016 har de aller fleste aktørene i oljebransjen fått kjenne krisen på kroppen. Samtidig så er det viktig å huske at bransjen med stor sannsynlighet fortsatt være motoren i den norske økonomien i mange år fremover.
Norske gründerbedrifter i oljebransjen bidrar til økt konkurransekraft, og er derfor viktige for AS Norge.
38 % av norsk eksport kommer fra petroleumsindustrien, og AS Norge henter ca 18,8 prosent av sine inntekter fra oljen.
I år utgjør disse inntektene ca 233 milliarder kroner, noe som er litt mer enn beløpet AS Norge bruker på høyere utdanning (35 milliarder), Forsvaret (49 milliarder) og regionale helseforetak (141 milliarder) til sammen (totalt 225 milliarder) i år.
Les også: Overoptimistisk forventning til oljeinntektene
Les også: AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017
KOMMENTAR av ansvarlig redaktør Anders Lie Brenna:
I disse dager pågår det tøffe forhandlinger om neste års statsbudsjett, og der er økt avgift på bensin og diesel en av de store utfordringene. Regjeringen har foreslått en økning på 15 øre for bensin og 65 øre for diesel, mens støttepartiet Venstre krever en økning på henholdsvis 50 øre og 1 krone.
Tar vi en titt på dagens bensinavgift ser vi at den består av tre avgifter:
Veibruksavgift: 4,99 kr/liter
CO2-avgift: 0,97 kr/liter
Merverdiavgift: 25%
Merverdiavgiften varierer med prisen, men hvis vi tar utgangspunkt i en bensinpris på 15 kroner så utgjør den 3 kroner. Hvis bensinprisen er nede i 12 kroner, vil merverdiavgiften utgjøre 2,40 kroner. Dette betyr at avgiftene utgjør henholdsvis 8,96 kroner og 8,36 kroner pr. liter.
For bensinselskapene betyr det at de får henholdsvis 6,06 kroner eller 3,64 kroner for hver liter de selger. For den prisen skal de kjøpe råoljen, raffinere den og produsere bensinen, samt transportere bensinen ut til hver enkelt bensinstasjon.
Med dagens oljepris koster et oljefat ca 375 norske kroner, og det består av 209 liter. Det går ca. to liter råolje med til å produsere en liter bensin, og dermed ligger råvareprisen på ca. 1,8 kroner pr. liter bensin. Sånn sett betyr egentlig ikke oljeprisen så mye for bensinprisen. Med dagens priser utgjør den ikke mer enn ca. 12 prosent av prisen bilistene betaler.
Bensinselskapene sitter igjen med mellom ca 4,25 og 1,84 kroner pr liter når oljen er kjøpt og avgiftene er betalt. Forskjellen er på hele 2,40 kroner, og man kan lure på om bensinstasjonene selger med tap og/eller om de tar overpris for bensinen sin. Ifølge Norsk Petroleumsinstitutt og Circle K ligger bruttomarginen for bensinstasjonene på opptil 10 prosent. Det tilsvarer ca 1,50 kroner. Hvis det er korrekt, betyr det at de selger med tap når bensinprisen nærmer seg 12 kroner.
Avgiftene utgjør en betydelig del av bensinprisen, og det er ingen grunn til å tvile på at en avgiftsøkning vil slå direkte ut i bensinprisene som forbrukerne betaler. Samtidig kan man lure litt på hvor mye det egentlig har å si når aktørene selv lar prisene svinge så kraftig.
Ifølge SSB ligger bensinsalget i snitt på 100 millioner liter i måneden. Det siste året har det svingt mellom 86 og 115 millioner liter. Det betyr at en avgiftsøkning på 15 øre tilsvarer 15 millioner kroner pr. måned mot 50 millioner i måneden med Venstre’s forslag. Det er selvsagt betydelige beløp, men med tanke på at bensinavgiftene allerede utgjør nærmere 900 millioner i måneden er det egentlig litt rart at dette er budsjettforhandlingenes største utfordring.
Hvis politikerne hadde vært opptatt av økonomi, hadde de heller sett på hvordan vi skal håndtere det grønne skiftet og overgangen fra fossilt brennstoff til bruk av elbiler. Dette skiftet er i gang, og det går fort.
Ifølge SSB er salget av bensin nedadgående fra 125 millioner liter i måneden i 2011 til 100 millioner i måneden i år. Denne utviklingen understøttes også av statistikk fra Norsk Petroleumsinstitutt som viser at antall bensinstasjoner reduseres fra år til år, og nå er det nede i 1580 bensinstasjoner totalt i hele Norge. Legg så til at det forventes at antall elbiler i Norge vil passere 100.000 før inneværende år er omme, og vi har mer enn tydelige nok signaler om hvilken vei det går.
Fra et miljøperspektiv er dette en gledelig utvikling, men de økonomiske konsekvensene blir store. Elbilene bruker naturlig nok ikke bensin, og dermed betaler de selvsagt ikke bensinavgift.
Dette vil slå kraftig ut på statens fremtidige inntekter, og på ett eller annet vis må inntektstapet dekkes inn.
Hva mener du? Si din mening og diskuter saken i oljebransjens Facebook-gruppe.
– Det vil bli stilt spørsmål hvis man ikke kommer tilbake fra inspeksjonsrunden, men da kan det være for sent.
LO ønsket i et forprosjekt å se nærmere på ulike HMS-utfordringer ved alenearbeid. Mandag 14. november ble dette notatet presentert.
Notatet oppsummerer kunnskapsstatus på feltet, drøfter utfordringer i forbindelse med det å undersøke HMS-utfordringer ved alenearbeid, samt skisserer et opplegg for videreføring av prosjektet i et hovedprosjekt.
Mange medlemmer i Industri Energi jobber alene som følge av nedbemanninger
I notatet forteller Industri Energi (IE) at mange av forbundets medlemmer jobber alene. Dette gjelder i økende grad yrkesgrupper innen kjemisk-teknisk, vask og rens, forpleining offshore samt prosessoperatører offshore og på land.
Mange av oppgavene som utføres er ordinære arbeidsoppgaver. Virksomhetene har strømlinjeformet organisasjonen, og flere har nedbemannet. Dette har medført at en stor del av arbeidsdagen er man alene.
De som jobber på natt har ofte 5–8 timer alene, ifølge en informant i Industri Energi. Likevel er det få som jobber alene hele tiden – det er mest snakk om noen timer i løpet av ei arbeidsøkt.
Her trekkes inspeksjonsrunder offshore frem som et eksempel.
Ingen registrerer om du kommer til måltidet
Informanten peker på utfordringer knyttet til at det ikke er noen som registrerer om man er til stede utenom måltidene offshore. I mange tilfeller settes maten fram til de som jobber natt, og da er det heller ingen som registrerer om man kommer til måltidet.
Alenearbeid skjer til alle døgnets tider blant yrkesgruppene som IE organiserer, men alenearbeid om natten er det som er mest kritisk om noe skulle skje – da er det færre ansatte på jobb.
enerWE.no har kontaktet Statoil for en kommentar.
– Vi har ingen planer om å innføre registrering av personell til måltidene offshore, forteller Ola Anders Skauby, mediekontakt i Statoil ASA til enerWE.no. Vi mener kontrollen her er god nok ved at kolleger passer på hverandre og varsler dersom noen ikke kommer til måltidet.
Farligere å jobbe natt
Informanten viser til at det generelt er mer farlig å jobbe natt på grunn av trøtthet, og at for eksempel vedlikeholdsoppgaver derfor ikke skal utføres på natt.
Fysisk skade og psykososiale utfordringer.
På spørsmål om hvor omfattende HMS-utfordringene knyttet til alenearbeid er, svarer forbundet at det både vil være snakk om fare for fysisk skade og psykososiale utfordringer. Forbundet har imidlertid fått få tilbakemeldinger fra lokale klubber og tillitsvalgte om at arbeidsgiver har gjort tiltak for å begrense HMS-utfordringene ved alenearbeid. I den grad det skjer risikovurderinger, er disse rettet mot fysiske utfordringer, mens de psykososiale i liten grad blir vurdert – ifølge informanten i forbundet.
Hva sier regelverket om alenearbeid?
Fafo skriver at det ikke finnes særskilte reguleringer av alenearbeid i de tariffavtalene Industri Energi er part i, og på forbundsnivå har man heller ikke kjennskap til at det er inngått lokale avtaler som regulerer adgangen til alenearbeid.
På spørsmål om hvordan forbundet vurderer behovet for ytterligere reguleringer av adgangen til alenearbeid, blir det lagt vekt på at det ikke nødvendigvis er behov for flere reguleringer.
Problemet vil være knyttet til oppfølgingen og hvilke tiltak som bør settes inn.
IE etterlyser først og fremst en tydeligere definisjon av hva som er alenearbeid, og at dette dreier seg om flere yrkesgrupper enn de som jobber på kontor eller i butikk.
Ifølge informanten er det liten oppmerksomhet rundt de som jobber alene 2–3 timer i løpet av arbeidsdagen – noen av disse går med walkietalkie eller mobiltelefon og har på denne måten kontakt med andre hvis det skulle skje noe, men de vil fortsatt være i en utsatt situasjon hvis noe uforutsett skulle skje og de har behov for rask hjelp.
Mangler kartlegging og risikovurderinger
Det er først og fremst praktiseringen av bestemmelsen om risikovurdering ved alenearbeid Industri Energi mener det er utfordringer med, og det pekes på at man med fordel kunne hatt en egen forskrift som utdyper tydeligere ulike sider ved alenearbeid.
Forbundet erfarer at man flere steder mangler kartlegginger og risikovurderinger av alenearbeid, og at vurderingene ofte koker ned til en kost/nyttevurdering for arbeidsgiver.
Kan man overvåke de ansatte med GPS?
Ifølge forbundet ser man en tendens til at arbeidsgiver utstyrer ansatte med elektroniske sikkerhetstiltak basert på kameraovervåking, sporingsteknologi og GPS, og at de argumenterer for at dette er tiltak som skal øke ansattes sikkerhet på jobb, særlig ved alenearbeid.
Forbundet er opptatt av at bruken av slike ordninger må balanseres mot muligheten for å overvåke og kontrollere ansatte i arbeidet. Erfaringen er at arbeidsgiverne i mange tilfeller har lite kjennskap til reglene for bruk av overvåkningsteknologi og til lagring av data, og forbundet har liten tillit til at arbeidsgiverne ikke vil misbruke data fra slike systemer.
Industri Energi mener bruk av GPS – om det er en kilde til økt trygghet eller utidig kontroll av ansatte – er et tveegget sverd.
enerWE.no har henvendt seg til Datatilsynet for en kommentar rundt GPS-tracking av ansatte.
– Vi har tidligere sett på GSP-tracking av ansatte ved fiskeanlegg på sjøen, forteller Henok Tesfazghi, juridisk seniorrådgiver i Datatilsynet. Her var det frivillig for ansatte å ta bruk av GPS-tracking som ekstra sikkerhet, og dette ser vi på som uproblematisk. I dette tilfellet var hensikten å minimere risikoen, og GSP-trackingen fungerer som en trygghetsalarm.
Tesfazghi understreker at situasjonen er en helt annen dersom GPS-tracking benyttes som kontrollfunksjon.
– Ja, da er jeg mer kritisk, sier han til enerWE.no. Man kan for eksempel ikke bruke GPS-tracking til å sjekke for lange lunsjpauser ansatte har.
Trude Talberg-Furulund, seniorrådgiver i datatilsynet forteller til enerWE.no at det ved GPS-tracking av ansatte må gjøres en god vurdering av sikkerhet opp mot personvernkonsekvenser.
– Ved bruk av GPS-tracking må arbeidstakere få god informasjon om hensikt og bruk av data i forkant, forteller hun.
Hun understreker at data fra GPS-tracking av ansatte kun kan benyttes til det formålet det er opplyst om.
Statoil vil ikke overvåke ansatte med GPS
Ola Anders Skauby i Statoil bekrefter til enerWE at de ikke har planer om å innføre GPS-tracking av ansatte offshore.
– Nei, det har vi ikke. Det er også mange aspekter ved dette med tanke på overvåking av ansatte, så vi kommer til ikke til å innføre dette som et sikkerhetstiltak, forteller Ola Martin Skauby til enerWE.no.
Lover regulerer GPS-tracking av ansatte
Før en virksomhet begynner å bruke elektroniske sporingsenheten må de kjenne til hvilke plikter de har. Bruken er regulert i følgende lovverk:
Arbeidsmiljøloven – regulerer på hvilken måte et kontrolltiltak skal drøftes med de tillitsvalgte og informere de ansatte før det iverksettes.
Personopplysningsloven – regulerer nærmere arbeidsgiverens plikter samt arbeidstakernes rettigheter. Dette gjelder blant annet arbeidsgivers plikt til å sikre en tilfredsstillende informasjonssikkerhet.
Heller alarmknapp enn GPS-tracking
Informanten i Industri Energi forteller i Fafo-notatet at forbundet vurderer alarmknapp som et bedre sikkerhetstiltak for ansatte som er alene på jobb, enn GPS med konstant overvåkning.
Bred dekning i prosjektet
Følgende forbund har deltatt med en representant hver i dette forprosjektet: Handel og Kontor, Norsk Jernbaneforbund, Norsk Transportarbeiderforbund, Fagforbundet og Industri Energi.
