Tilkomstteknikk i Langset (LRA) startet sommeren 2011 og har siden den gang vokst frem til å bli en stor aktør innen leveranse av tilkomstteknikk.
I kjølvannet av denne satsningen har det kommet enda flere tjenester fra LRA. Bredden av «spesialtjenester» har vokst. Den viktigste satsningen etter tilkomstteknikk, som går hånd i hanske med dette, er sikkerhetsutstyr og kurs innenfor arbeid i høyden. Dette begynnte de med på grunn av sin gode kompetanse og verdifulle viten om utfordringer på området. LRA ville så gjerne tilføre mer for å hindre fallulykker gjennom god opplæring, samt nytt og riktig utstyr for arbeid i høyden.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Ved kurssentrene i Bergen, Molde og Hammerfest har etterspørselen etter god og riktig opplæring vært økende. – Vi er veldig glad for at dette ikke er noe som spares inn på, nå som det kuttes kostnader på alle kanter, kommenterer daglig leder Svein Olav Høysæther. – For det er utrolig viktig at opplæring og riktig utstyr innen arbeid i høyden nå ikke blir berørt av denne «oljenedturen».
Har justert tilbudet etter nedgangstider i Oljebransjen
LRA har gjort justeringer uten at det sal gå ut over kvaliteten, hvor et av de tiltakene er å holde kostnader lave ved ikke å bygge for store kurslokaler men legge mer i utforming av innhold i kurslokalet slik at elevene får mest mulig realistisk opplevelse. – Det er ikke størrelsen på kurslokalet som teller, det er kompetansen og opplæringen du får når du er på kurs, legger Høysæther til.
Det jobbes idag med en ny norsk standard innen fallsikring samt sikring av verktøy i høyden, her skal LRA bidra med den kompetanse som ligger hos dem. – Vi er veldig glade for at en slik standard er på vei, det er et absolutt behov for dette, fortsetter Høysæther. – Det er for mange versjoner av hvordan blant annet et fallsikringskurs skal utføres, og det hender også dessverre at personell ikke får riktig eller nok opplæring.
LRA ser lyst på 2017, selv om oljenorge har lagt med brukket rygg så finnes det positivitet i bransjen. Mange har hatt tid til å omstille seg. De føler de ser klare utfordringer, men også store muligheter.
– Vi må tilføye at vår nøkkel er våre ansatte som leverer på et utrolig høyt nivå, alle drar i samme retning når det gjelder sikkert arbeid i høyden. Vi har sammen skapt en god og sunn kultur, konkluderer en fornøyd Høysæther.
Følg oss på Facebook
Regjeringen står nå midt i en tøff forhandling med sine støttepartier etter at de har lagt frem sitt forslag til statsbudsjett. Det går en kule varmt når Venstre med støtte fra KrF krever høyere avgifter på bensin og diesel, mens Høyre og FrP mener de har lagt inn en stor nok økning. Ord som regjeringskrise har blitt brukt, og det er ingen tvil om at det er tøffe tak.
Mye tyder imidlertid på at det blir langt verre neste år. I budsjettet har Regjeringen lagt til grunn at oljeprisen skal stige ganske markant til neste år. Med unntak av en liten topp i midten av oktober da oljeprisen var oppe i 53,4 dollar, er det lite som taler for at snittprisen på oljen ender på forventet prisnivå. Den siste uken har oljeprisen svingt rundt 46 dollar pr. fat, og med dagens dollarkurs på ca. 8,20 kroner tilsier det en norsk pris på ca 377 kroner fatet. Dette er markant lavere enn hva regjeringen legger til grunn.
– I Nasjonalbudsjettet 2017 er det beregningsteknisk lagt til grunn at oljeprisen vil ta seg opp fremover i tråd med prisene i terminmarkedet slik de ble notert i slutten av august. Det innebærer en gjennomsnittlig oljepris på 379 kroner per fat i 2016, 425 kroner per fat i 2017 og 438 kroner per fat i 2018, skriver Finansdepartementet til enerWE.
På spørsmål fra enerWE om når inntektene eventuelt vil bli justert hvis oljeprisen ikke tar seg opp, forteller Finansdepartementet at det skjer i forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett neste år.
– Regjeringen følger utviklingen i oljeprisen nøye, og vil legge fram oppdaterte prognoser i Revidert nasjonalbudsjett 2017, skriver Finansdepartementet i sitt svar til enerWE.
Det kan bli en omfattende budsjettrevidering.
– En enkel virkningsberegning for betydningen av endringer i oljeprisen indikerer at dersom oljeprisen i 2017 blir 10 kroner høyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2017, gir det en økning på 4,3 milliarder kroner i statens netto kontantstrøm. Ved en eventuelt lavere oljepris anslås virkningen å bli den samme, men med motsatt fortegn, skriver Finansdepartementet til enerWE.
Hvis vi legger dagens oljepris til grunn betyr det at det reviderte budsjettet må gjøres opp med ca. 20,6 milliarder kroner mindre. Ut fra et totalbudsjett på 1242 milliarder utgjør dette ca 1,7 prosent, og det høres kanskje ikke så mye ut. Ser man på konsekvensene av slike endringer, kan det fort bli det likevel. Som eksempel kan det nevnes at avgiften som ble innført på flyreiser som ble innført under budsjettforhandlingen i fjor utgjør litt under én milliard kroner.
Beløpet er faktisk så stort at det utgjør mer enn hva budsjettet legger opp til å bruke på barnetrygd og kontantstøtte (16,7 milliarder), politi og påtalemyndighet (16,4 milliarder) og jordbruksavtalen med bøndene (14,4 milliarder).
Les også: Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?
3. november arrangerte enerWE Høydekonferansen. Der samlet bransjen seg for å dele erfaringer og innspill fra arbeid som utføres i høyden.
En av foredragsholderne var Tore Rønstad fra Soft. Han snakket om hvor viktig gode rutiner var, og problemene som oppstår når rutinene ikke blir fulgt. enerWE tok en prat med ham etter foredraget.
– De fleste fallulykker skjer på høyder fra to til fire meter, sier Rønstad.
Det gir litt rom for refleksjon, og det sier litt om hvor viktig følelsen av trygghet er for sikkerhetsarbeidet. I lave høyder føles ikke risikoen så stor, og dermed kan man bli litt mindre fokusert på sikkerhetsrisikoen.
Denne trygghetsfølelsen kan også slå inn i arbeidet i de store høydene, spesielt for de mer rutinerte og erfarne arbeiderne.
– Jeg tror at når man blir erfaren så slakker man av på noen av rutinene, man føler seg komfortabel i høyden. Man venner seg til å være i høyden, og da er det lettere å ta snarveier, sier Rønstad til enerWE.
Det er en stor utfordring da de fleste ulykker skjer når man ikke venter det.
– Jeg tror ikke at du er spesielt redd i sekundene før ulykken skjer, sier Rønstad.
På spørsmål fra enerWE om det er de yngste eller eldste som er best på sikkerhet, svarer Rønstad litt nølende. Han mener begge har fortrinn og ulemper når det gjelder sikkerhetsfokuset.
– De som er nyutdannet er mest fokusert. De som er mer erfarne og eldre ser mer på helhetsbildet, svarer Rønstad til enerWE.
Selv om manglende frykt øker risikoen for farlige arbeidsulykker i høyden, er det ikke så enkelt å gjøre noe med det. Det nytter ikke å skremme arbeidene til bedre sikkerhetskultur.
– Vi skal ikke gå og være redd på jobb. Det er ikke bra det heller, påpeker Rønstad.
Les også:
Nesten halvparten av ulykkene er fallulykker
Delte erfaringene fra tragisk dødsulykke
– Innenfor bygg og anlegg er det veldig mye slurv
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør, enerWE AS.
Jeg har jobbet i oljebransjen siden 2001, og jeg kan med hånden på hjertet si at for meg har NOC vært blant de aller viktigste møteplassene i industrien. The Norwegian Operators Conference (NOC) har blitt gjennomført hvert år siden 2003.
I min tidligere jobb var jeg salgs- og markedsdirektør i et selskap som solgte produkter og tjenester til oljebransjen. Det var viktig å være tilstede der beslutningstakere møttes. På NOC mingler Kong Salamo og Jørgen Hattemaker.
Under foredragene lytter de som tilbyr de gode løsningene til de som leder oljeselskapene. I pauser, under lunsjen og på middagen er det rollebytte. Da tar de som leder oljeselskapene seg tid til å lytte til de som tilbyr de gode løsningene. Ofte ender diskusjonene opp i business.
Vi er nå inne i en tid der kostnadskutt og oppsigelser er malen. For det er fortsatt mange muligheter i olje- og gassbransjen. Vi må ikke kutte av den greinen vi sitter på, men vi må plante nye frø i en industri i omstilling.
Jeg er nå over i ny jobb som Administrerende direktør i enerWE, og vi er stolte av å være mediepartner for NOC. Vi skal delta med stand, og vi vil gjøre en rekke redaksjonelle intervjuer både som tekst og video.
Vi gleder oss til årets NOC, og vi heier på gjengen i Offshore Media Group (se bilde øverst) som i tøffe tider står på og jobber hardt for å skape møteplassene der bransjen deler erfaringer og gjør business.
Vi sees!
Chul Christian Aamodt, Adm. Dir. enerWE AS.
Som 14-åring vant Kjetil Jansrud sitt livs første landsdekkende skirenn. Det ble starten på en kometkarriere.
– Jeg har gått på langrenn siden jeg var to år gammel, men fikk ikke mine første alpinski før jeg var seks. Da oppdaget jeg fort at det var langt mer behagelig å ta heisen opp istedenfor å gå, sier Kjetil Jansrud.
Samtidig med at den fremtidige OL-vinneren fikk sine første alpinski, fikk Opplandsbygden Vinstra sin første alpinklubb.
– Vi var ti-femten stykker med en aldersspredning på ti år. Jeg var en av de yngste, og lærte mye av de eldre i gruppen. Da handlet det bare om ren skiglede.
Jansrud husker godt når det gikk fra å kun dreie seg om en hobby, til å dreie seg om noe mer.
– Bærum skiklubb arrangerte et renn for fjortenåringer. Dette var kjent som et slags «mini-NM», og for første gang konkurrerte jeg med folk fra hele landet.
– Selv om jeg vant skjønte jeg egentlig ikke hvor stort det var, men jeg husker at pappa var veldig stolt. I ettertid ser jeg at det var her andre i skimiljøet begynte å få øynene opp for meg.
To år senere ble Jansrud tatt opp på landslaget.
GULL: Kjetil Jansrud hentet hjem gullet i øvelsen Super-G i de olympiske vinterleker i Sotsji i 2014. Et skirenn som Bærum skiklubb arrangerte i år 2000 ble startskuddet. – Selv om jeg vant skjønte jeg egentlig ikke hvor stort det var, men jeg husker at pappa var veldig stolt, sier Jansrud i dag.
Følg Gudbrandsdal Energi på Facebook
Lokale støttespillere er avgjørende
Jansrud mener det ikke nødvendigvis er en fordel å begynne i en liten klubb, som han gjorde.
– Vi hadde ikke de samme rutinene som de gamle, etablerte klubbene. Samtidig hadde vi en fordel i at vi turte å være litt gærne. Ingen sto der med pekefingeren og fortalte oss hva vi skulle gjøre.
For å kunne drive med alpint kreves det mye utstyr utover kun ski, som for eksempel porter og driller til å sette opp løyper og utgifter til reise og overnatting i forbindelse med renn og sommertrening på ski. Gudbrandsdal Energi var klubbens første sponsor.
– Støtte fra lokalt næringsliv og lokale ildsjeler er alfa og omega for å få en slik klubb til å gå, sier Jansrud.
Da Jansrud ble tatt opp på skilandslaget som 16-åring, ble han sendt til «ungdoms-VM» i Italia. Det ble et brutalt møte med utlandet.
– Jeg husker jeg kom på fjerdeplass i et renn, og kjørte ut i det neste.
Han er likevel glad for at han ble tatt opp så tidlig.
– Det gjorde at jeg fikk mer profesjonelle rammer rundt treningen, uten at jeg behøvde dra på toppidrettsgymnas. Å gå på skole i Vinstra, sammen med vennene mine fra skimiljøet var viktig for meg.
LOKAL STØTTE AVGJØRENDE: Gudbrandsdal Energi var den første sponsoren til klubben til Kjetil Jansrud. – Støtte fra lokalt næringsliv og lokale ildsjeler er alfa og omega for å få en slik klubb til å gå, sier Jansrud – her avbildet etter et renn på tidlig 2000-tallet.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Jansruds råd til foreldre i dag: utstyrshysteri er unødvendig.
Jansrud begynte ikke å få sponset utstyr før han kom med på landslaget. Han synes utviklingen blant unge alpinkjørere i dag er skremmende.
– Pengebruken i alpint har økt veldig mye. Nå er det om å gjøre å ha det beste utstyret, eller være flest mulig dager og trene på isbreer i utlandet. Ingen er tjent med at man setter slike usynlige krav.
Han mener foreldre må ta ansvar for at utstyrshysteriet ikke tar av blant barna.
– Man trenger ikke det beste utstyret i ung alder for å bli god. Det viktigste er å ikke miste motet, og ikke bli skremt av at noen har flere par ski eller kulere klær.
Han har også et råd til unge som ønsker å lykkes.
– Mengdetrening er nøkkelen. Dersom det ikke hadde vært slik, ville alle ha vært gode i alpint.
Følg oss på Facebook
