Rubrikkselskapet Rubrikk.no samler inn stillingsannonser fra flere forskjellige tjenester, samt fra bedriftenes egne hjemmesider. Det gir de en god oversikt over hvilke stillinger som er utlyst, samt hvor mange ledige stillinger det er over tid. enerWE har derfor bedt de om å ta en titt på tallene og utviklingen for oljebransjen. Det er ikke lystig lesing.
– Oljesektoren har fortsatt et minimalt behov for arbeidskraft. Med kun 172 stillingsannonser ute i en såpass stor sektor, signaliserer det at selskaper fortsatt har ansettelsesstopp. Målt opp mot samme periode i 2015 er det nå seks prosent lavere etterspørsel etter kompetanse innen sektoren, sier Adil Osmani, administrerende direktør i Rubrikk.no til enerWE.
Utviklingen fra sommeren viser at antall utlyste stillinger har falt fra litt over 200 til under 150, og så en liten oppgang i oktober før tallene igjen falt noe i november.
– Etterspørselen etter mennesker innen sektoren skraper bunnen. Dette er ikke en nødvendigvis en indikator på at etterspørsel skal opp, men heller at man ikke kan gå lavere enn null, sier Osmani til enerWE.
Han tror det vil holde seg slik en stund fremover.
Ser vi på tallene litt lengre bakover i tid, ser vi raskt hvor kraftig nedover det har gått. I en oversikt over utlyste stillinger i olje- og gass i Rogaland ser vi at antall utlyste stillinger har falt kraftig siden 2011. Da var det mer enn 1000 utlyste stillinger i Rogaland alene. Nå er det nede i 52.
Tidligere statsminister Kåre Willoch bestemte i 1983 at Alexander Kielland-plattformen skulle senkes, nå støtter han en ny norsk gransking av ulykken.
– En ny undersøkelse vil være veldig interessant. Det er for sent å stille noen til ansvar. Men en klargjøring av hva som skjedde og hvordan saken ble behandlet, vil redusere sjansen for at det samme skjer igjen, sier Kåre Willoch til Stavanger Aftenblad.
Avisen har fått innsyn i dokumenter og avtaler som ikke er offentliggjort i Norge, og har tidligere skrevet at norske aktører hadde mer ansvar for ulykken enn de hittil har innrømmet. En fransk granskingsrapport viste at plattformen var brukt feil og ble slitt i stykker.
Willoch sier den franske granskingsrapporten om «Kielland», som kom i 1985, fikk lite oppmerksomhet i Norge, og sier den ble oppfattet som et fransk partsinnlegg. Han er forbauset over hemmeligholdet.
– Det kan være mange grunner til å holde noe hemmelige, for eksempel økonomiske næringsinteresser. Men det er aldri akseptabelt at opplysninger holdes hemmelig hvis andre kan lære av feilene som ble gjort eller det kunne hatt betydning for erstatningsutbetalingene for de etterlatte, sier Willoch.
123 oljearbeidere mistet livet da boreplattformen Alexander L. Kielland kantret 27. mars 1980.
De kommende ukene og månedene blir brutale for offshorerederiene, spår analytiker. Ved inngangen til 2015 var det null ankerhåndterings- og supplyskip i opplag. Nå er det til sammen 128.
Analytiker Inger-Louise Molvær i Westhore Shipbrokers, som er en av de tunge aktørene innen megling av offshoretonnnsje, sier til Dagens Næringsliv at situasjonen blir verre før den blir bedre.
– Kontrakter til priser under break-even-nivåer har nå blitt helt standard i bransjen og nøkkelen til å overleve er blitt til et spill om hvem som blør minst.
Dette er i ferd med å utvikle seg til en ren blodstyrtning, mener hun.
Aktiviteten til ankerhåndteringsfartøyene henger sammen med om oljeselskapene borer nye brønner. Tall fra Westshore viser at det nå er 53 rigger i opplag i Nordsjøen, og Molvær venter at det blir ytterligere ti før nyttår. På verdensbasis er halvparten av riggene uten oppdrag.
Molvær ser ingen tegn til bedring før tidligst i andre kvartal neste år.
– Rederiene har valget mellom å fortsette som nå eller å ta inn over seg realitetene. Jeg vil helt klart anbefale det siste, som blant annet innebærer å legge flere skip i opplag for å få bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel. Dessuten er bransjen åpenbart moden for konsolidering. Det er omtrent 400 offshoreskip i Nordsjøen som eies eller drives av hele 70 forskjellige aktører, sier hun.
Det er meldt om en gasslekkasje på landanlegget for ilandføring av gass fra Ormen Lange-feltet på Aukra i Møre og Romsdal. Minst tre personer er eksponert.
– Det er i hvert fall tre personer som er eksponert for gassen. De sjekkes av helsevesenet på stedet nå. Man har ikke gått gjennom bygget ennå, sier operasjonsleder Rolf Anders Korstad i Møre og Romsdal politidistrikt til NTB.
Politiet ble varslet om gasslekkasjen klokken 16.24.
– Et eget industrivern på stedet skal gå gjennom bygget etter hvert. De tror ikke at det er flere personer inne i det aktuelle bygget. De jobber nå med å finne ut hva slags gass det er snakk om. Deretter er planen å gå gjennom bygget, sier operasjonslederen.
Statoil har nylig hatt mange gasslekkasjer. Det tar Petroleumstilsynet alvorlig.
– Når dette nå skjer, i stort monn, er det rett av Ptil og kalle inn Statoil. Det er på tide at operatørene tar ett skritt tilbake og går grundig inn i de beslutninger ledelsen har foretatt. Eksempelvis er det typisk at kutt i vedlikehold ikke vil føre til maskinhavari «dagen etter». Havari vil fort ta tid. Nå har det vært kutt over en lav sko over 1-2 år, det er lett å tenke at det kan være en sammenheng, sa Rysst til enerWE tidligere denne måneden.
2016 er snart ferdig og det er tid for oppsummering rundt om i de mange bedrifter i Norge. Man ønsker en oversikt over hva som ble gjort bra i 2016, nettopp for å vite hvordan man skal stake ut retningen for 2017. Dette er viktig for å kunne planlegge neste års aktiviteter.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Hvem snakker om deg?
Nå tilbyr medieovervåkningsbyrået Meltwater skreddersydde analyserapporter som oppsummerer året. Disse årsrapportene gir deg oversikt over egen omtale, tonalitet bak omtalen, hvem som sier noe og hvor i verden det blir sagt. I tillegg fremstilles nyttige konkurrentanalyser for bransjen.
– Vårt analyseteam sitter klar for å sammenstille analyser som kan hjelpe deg med å ta gode beslutninger for neste års strategi samt ligge et skritt for dine konkurrenter, forteller , forteller medieanalytiker Hanna Neskovic. – Slik at du har pulsen på bransjen din.
Følg oss på Facebook
Nexans Norway er tildelt en kontrakt på 134 millioner kroner med REN Sjøkabelberedskap AS. For dette skal Nexans Halden levere 52 km 170 kV sjøkabel som skal inngå i et nytt beredskapslager på Stord.
REN Sjøkabelberedskap holder til i Bergen og er en sammenslutning av 26 energiverk langs norskekysten fra Østfold til Finnmark. De har gått sammen for å bygge et felles og standardisert beredskapslager for kabler og utstyr.
– Vi er svært fornøyde med å ha fått oppdraget med å levere to av totalt fem kabeltyper som skal inngå i beredskapslageret, i tillegg til endetermineringer og skjøter. I kontrakten ligger dessuten opsjoner som gjør at kontraktsverdien kan bli opp mot det dobbelte etter hvert som lageret tømmes, forteller tender manager Atle Traaen i Nexans Norway, i en pressemelding.
Kabel og utstyr fra Nexans Norway skal leveres innen våren 2018.
Standardene er tilpasset RENs sameiende energiverk som blant annet består av BKK, Trønderenergi, Eidsiva, Lyse og NEAS.
