Kategoriarkiv: Enerwekat

Fagforening vil ha ny Kielland-gransking

Nye opplysninger om Alexander Kielland-ulykken gjør at fagforeningen Safe ønsker en ny gransking. Men kollegene i Industri Energi er uenige. Stavanger Aftenblad har de siste dagene hatt en rekke artikler om Alexander Kielland-ulykken i mars 1980 der 123 mennesker omkom. Avisen har fått innsyn i dokumenter og avtaler som ikke er offentliggjort i Norge, og skrev lørdag at norske aktører hadde mer ansvar for ulykken enn de hittil har innrømmet. En fransk granskingsrapport viste at plattformen var brukt feil og slitt i stykker. Nå krever fagforeningen Safe ny gransking. – Det må reises krav om nye undersøkelser, og det må gjøres en sjekk med dem som har noe å fortelle. Nye beregninger må også kunne gjøres, sier fagforeningsleder Hilde Marit Rysst. Flere arbeidere fra Kielland-plattformen forteller til avisen om arbeidsrutiner som ikke ble fulgt, manglende opplæring og at driftshåndboka for plattformen ikke ble etterlevd. Fagforeningsleder Leif Sande i Industri Energi mener derimot det ikke er mye å hente på en ny gransking. – Vi vil helt sikkert ikke få en 100 prosent sikker konklusjon da heller. Og det vil være opprivende for alle de som må inn og avlegge nye vitnemål. Det vi kan lære av Kielland, har vi lært, mener Sande. (©NTB)

AP frykter sosial dumping til sjøs

Arbeiderpartiet vil vurdere muligheten for å fremme krav om norske lønns- og arbeidsvilkår til sjøs. – Sjøfolk, skipsoffiserer og maskinister er ryggraden i norsk maritim kompetanse. Jeg er redd for at det vil bli færre av dem og at unge mennesker ikke vil satse på å bli en del av næringen, fordi de ser en næring med dårlig standard og lav lønn, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til Klassekampen. Ap vil sørge for å få utredet muligheten til å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk i norske farvann. Det er fagforbundene til sjøs som slår alarm om et nedadgående press på lønn og vilkår som følge av at oljekrisen treffer den maritime næringen stadig hardere. – Mine medlemmer opplever at de står og lærer opp utenlandsk bosatt arbeidskraft og så må de gå ned landgangen og bli erstattet av dem, sier Hege-Merethe Bengtsson, generalsekretær i Det norske maskinistforbund. Johnny Hansen, leder i Norsk Sjømannsforbund, understreker at den utviklingen ikke bare gjelder for frakteskipene, men også i fiskeflåten. – Det gjelder norske lønns- og arbeidsvilkår for andre som jobber på norsk sokkel, om bord i rigger og andre deler av offshorenæringen, men ikke for sjøfolkene. Det vil vi ha belyst, sier Ap-leder Støre. (©NTB)

Gjeldsbølge etter oljesmellen

Mens resten av landet har hatt en positiv utvikling, sliter folk i oljefylkene med å få betalt regningene sine. Antall personer med betalingsanmerkninger øker desidert mest i Rogaland. Lindorffanalysen for tredje kvartal måler utviklingen i folks gjeld basert på betalingsanmerkninger, regninger som ikke blir betalt. Sammenlignet med tredje kvartal i fjor er det nå registrert 0,7 prosent færre personer med anmerkninger i Norge. Fylkene med økning i antall personer som ikke betaler, er Rogaland, Hordaland og Agder-fylkene: – Det har vært en negativ utvikling i privatøkonomien i oljebeltet over tid, og denne tendensen fortsetter. Det er en sterk sammenheng mellom utviklingen i arbeidsledighet og betalingsvansker. Oljefylkene har i en lengre periode hatt landets høyeste arbeidsledighet. Det bidrar til at innbyggerne her sliter mer med regningene enn resten av befolkningen, sier Anette Willumsen, administrerende direktør i Lindorff til NTB. Problematisk Det er registrert 1,2 millioner betalingsanmerkninger blant privatpersoner i Norge i tredje kvartal, en økning på 6 prosent mot samme kvartal i fjor. Igjen er det oljefylkene som trekker opp landsgjennomsnittet. Aust- og Vest-Agder øker antall betalingsanmerkninger med henholdsvis 14 og 14,5 prosent. I Rogaland er økningen på 13,3 prosent, mens Telemark har en vekst på 10,3 prosent. Når økningen i antall anmerkninger er høyere enn økning i antall personer som ikke betaler, tyder det på at når folk først ikke klarer å gjøre opp for seg, har de utestående beløp flere steder. Gjeldsanmerkninger per innbygger er mye høyere i oljebeltet enn ellers i landet, men etter to år med lave oljepriser har kostnadskutt og lavere aktivitet fått ringvirkninger for leverandørfylker, som Telemark. Det eneste fylket på Vestlandet som klarer seg bra, er Sogn og Fjordane, som ifølge Lindorff er gode på alt som har med betaling å gjøre. Mye gjeld Totalsummen på betalingsanmerkningene har gått ned med 1,3 prosent i Norge og beløper seg til 37 milliarder kroner i tredje kvartal. Utviklingen varierer fra fylke til fylke: Oslobeboere skylder totalt 17,1 prosent mindre enn i fjor, mens folket i Møre og Romdal skylder 16,9 prosent mer. – Økningen i betalingsvansker startet på Sørlandet og i Telemark før det kom til Rogaland og Hordaland, og fulgte således utviklingen i arbeidsledighet. Nå ser vi også en negativ utvikling i Møre og Romsdal, og forventer en videre økning i betalingsvanskene der. Denne geografiske forskyvningen har sammenheng med hvilke typer underleverandører som ligger i de ulike fylkene, og når de har blitt truffet av oljenedturen, sier kommunikasjonsdirektør Stig-Inge Eikemo i Lindorff Norge. Gjeldstallene henger naturlig nok tett sammen med ledighet. NAVs hovedtall om arbeidsmarkedet for september viser at ledigheten øker mest i Møre og Romsdal og Hordaland, med henholdsvis 19 og 18 prosent, etterfulgt av Rogaland med en vekst på 16 prosent. Totaltallene viser en noe mer positiv utvikling i arbeidsledigheten, med en nedgang på 1 prosent i Norge som helhet. (©NTB)

Energialtivet verden må velge

Kommentar av Erlend Jordal, samfunnskontakt i Norsk olje og gass. Kritikerne hevder vi har få alternativer utenom å gi opp olje og gass. Men skal verdens stadig økende befolkning få n2ok energi, er valget ganske enkelt. I Aftenposten 18. oktober skriver Bjørn Stærk om oljevennene og «Den norske klimakosen». Han lister opp det han mener er de eneste tre alternativene verdens befolkning har foran seg: 1. Vi kan slutte å lete etter olje og gass, og sette opp farten på det grønne skiftet. 2. Vi kan håpe på et karbonfangstmirakel. 3. Vi kan gi opp. Men verden velger ingen av disse tre alternativene. Verden velger dette: Alternativ 4: Vi reduserer utslippene, gjennom vekst i fornybar, gjennom energieffektivisering, gjennom kvotesystemer for utslipp, gjennom grønnere skatter, gjennom karbonfangst og lagring – samtidig som vi produserer mye mer energi til stadig flere mennesker. Miljøbevegelsens kortslutning Når miljøbevegelsen snakker om å slutte med olje og gass i morgen, om ti år, om tretti år. Hva er rett? Det vi vet er at alle seriøse scenarier sier at det selv i 2050 vil være stor etterspørsel etter olje og gass. Olje og gass vil stå for om lag en tredjedel av det totale energiforbruket i verden. Og det er innenfor togradersmålet. Det viser prognosene fra Det internasjonale energibyrået, IEA – som alle styresmakter og land bruker som underlag for sin energipolitikk. Produksjonen fra verdens oljefelt faller naturlig med rundt fem prosent hvert år. For å erstatte denne produksjonen er vi nødt for å lete etter mer. Hvis ikke vil verden oppleve et stort gap mellom behovet for energi, og det som kan leveres av energi. Som en del av losingen gjennom klimadiskusjonen, vil vi nok også være forsiktig med å bruke «Oil change international» som et sannhetsvitne, slik Bjørn Stærk gjør. Dette er en radikal amerikansk organisasjon – som skriver på sin egen hjemmeside at de utvikler aggressive kampanjer mot olje- og gassindustrien. Organisasjonen mener oljenæringen alene står bak det meste som er vondt i verden, fra kriger til brudd på menneskerettighetene, til fattigdom og økende ulikhet. Verdens energisituasjon Hva er energisituasjonen nå? Med de siste globale tallene for 2014 som er lagt frem av IEA dekket de «nye» fornybare (vind, sol, geovarme) 1,4 prosent av verdens energiforsyning. Vannkraft, ved og søppelforbrenning, som alle er fornybare, holdt seg på samme andel som de har hatt i over 40 år – 12,7 prosent. Selv om vannkraften øker, så øker totalforbruket også. Fossile kilder med kull (28,6 prosent), olje (31,3 prosent) og naturgass (21,2 prosent) utgjør sammen med atomkraft (4,8 prosent) resten av verdens totale energiforbruk. Kull utgjør over 45 prosent av alle CO2-utslipp i verden. Raske reduksjoner her er de beste klimatiltakene! Denne energimiksen skal vi snu rundt, sakte, men sikkert, år for år. Utslippene skal ned, verdensøkonomien skal vokse, flere skal få tilgang til energi og levestandarden skal opp. Vi er teknologioptimister, og vi vet at mange steder i verden går det riktig vei. I Norge forskes det intensivt på fangst og lagring av CO2. Vi kutter utslipp, og vår industri som forurenser kjøper kvoter. Disse kvotene reduseres med 2,2 prosent hvert år, dermed vil vi nå de målene som EU har satt om over 40 prosent reduksjon. Men med all respekt for mennesker som har andre idealer, så blir altså energibehovet til i underkant av fem milliarder mennesker dekket av fossile kilder i dag. Vi kan altså ikke bare skru av lyset. Og verden har en dobbel utfordring. Samtidig som vi reduserer utslippene våre, vil det komme en betydelig økt etterspørsel etter energi. I dag er vi over sju milliarder mennesker på jorden. I 2050 vil vi være ni. Klimadugnad hjemme I 2015 var over 200.000 mennesker i Norge knyttet til petroleumsnæringen, ifølge Statistisk Sentralbyrå. 200.000 såkalte «oljevenner». Alle disse oljevennene vet at vi er en del av et globalt energisystem som er i endring, men som også selv tar ansvar. Industrien skal gjøre sin del av klimadugnaden i Norge ved å kutte over 3,7 millioner tonn CO2 frem mot 2050. Vår jobb er å lose folk gjennom energi- og klimautfordringene. Vi er ikke interessert i kos. Vi er interessert i å jobbe. Jobbe videre for å redusere utslippene, bidra inn i energimiksen som er i endring, samtidig som vi sørger for den velferden mange tar for gitt. Mens vi når klimamålene fra Paris. Vi trenger ikke velge – vi trenger å jobbe smartere.

Kan gi høyere oljepris

Organisasjonen for oljeeksporterende land (OPEC) diskuterer muligheten for å sette et tak på oljeproduksjon med blant annet Russland under et møte i Wien. Et produksjonstak kan i sin tur gi høyere oljepris. Russland, som ikke er medlem av OPEC, deltar i møtene i Wien lørdag. Russerne har i flere måneder diskutert produksjonskutt, og president Vladimir Putin har bekreftet at Russland vil følge opp OPECs beslutninger hvis alle landene greier å bli enige. Også andre land som ikke er med i organisasjonen deltok i samtalene lørdag, blant andre delegater fra Brasil og Mexico. OPEC-leder Mohammad Barkindo uttalte lørdag at det er nødvendig at OPEC-landene og andre land står sammen for å få til en bedring i markedet. I flere tiår var OPEC-landene i stand til å regulere oljeprisen ved å øke og kutte produksjonen, men i dag er det langt vanskeligere å få landene til å bli enige om en samlet linje.

Ber om ny mekling med El og IT

KS Bedrift tar nå konkret initiativ for å få stanset streiken i kraftsektoren og ber om å få møte de streikende hos Riksmekleren. – Vi ønsker reelle forhandlinger, og det beste slik situasjonen er nå, er å gjennomføre dem hos mekleren. Vi må slutte med retorikk i mediene og heller sette oss ned og snakke sammen, sier administrerende direktør Bjørg Ravlo Rydsaa i KS Bedrift til NTB. Hun viser konkret til et av forslagene til EL og IT-forbundet, der ledelsen åpner for å finne lokale løsninger på hvordan kompensasjon for beredskapsvakter skal innrettes. Det bør være gode muligheter til å komme til enighet med et slikt utgangspunkt, mener hun. – Jeg vil ikke gå ut offentlig med hvilke forslag vi har. Det er derfor jeg ber El og IT komme til mekleren. Vi bør være enige, men vi trenger meklerens hjelp til å tegne opp et veikart for hvordan dette skal ordnes lokalt, sier hun. Overraskende utspill Utspillet kommer overraskende på forbundsleder Jan Olav Andersen, som ikke har fått noen henvendelse fra motparten. Han holder muligheten åpen for at uttalelsene til Rydsaa er den type rent retoriske utspill som kommer med jevne mellomrom under en konflikt. – Men hvis de nå åpner for å sitte ved forhandlingsbordet med en litt åpen agenda, så er det veldig bra. Det er det vi har prøvd å få til veldig lenge, sier han. Rydsaa avviser riktignok fortsatt de ansattes krav om tariffesting sentralt av avspaseringsregime, og fastholder at det må være arbeidsmiljølovens bestemmelser som må ligge til grunn. El og IT vil forhandle Men tilnærmingen synes å ligge i å finne ordninger for lokale løsninger. – Vi er åpne nå for å legge dette til et lokalt nivå. Hvis de er villige til å diskutere det, så står vi klare, parerer Andersen. Nesten 1.100 ansatte – samtlige av El og IT-forbundets medlemmer i 74 energibedrifter – er nå med i storstreiken som brøt ut etter at meklingsbruddet 22. september. Konflikten er dermed nå inne i sin sjette uke. Bedriftene som er rammet av streik, har rundt 380.000 av landets om lag 2,5 millioner strømkunder. Energistreiken omfatter bedriftene organisert i KS Bedrift, mens driften hos bedrifter organisert i Energi Norge går som normalt. (©NTB)

LO advarer mot å kutte oljesubsidier

Utvinningen av olje og gass har passert toppen, konkluderer ekspertutvalget for grønn konkurransekraft. Rapporten tar til orde for debatt om de såkalte oljesubsidiene. – Tiden er moden for å ta en større gjennomgang av petroleumsregimet som til nå har tjent oss godt, sier Finans Norge-sjef Idar Kreutzer. Sammen med EUs tidligere klimakomissær Connie Hedegaard utgjør han det regjeringsoppnevnte utvalget som fredag avga rapport til statsministeren om grønn konkurransekraft. – Vi ser allerede antydning til en framtid uten olje og gass, hvor fornybar energi og elbiler er, eller blir, konkurransedyktige i pris, fastslår Hedegaard og Kreutzer. Vil ha debatt Utvalget mener det norske petroleumsregimet bør endres for å sikre at fellesskapet ikke tar økende risiko i et marked der usikkerheten knyttet til etterspørsel vokser. – Myndighetene bør stille krav om at det utarbeides sensitivitetsanalyser av etterspørsel og karbonpris i forbindelse med planer for utbygging og drift av eventuelle nye felt, foreslår utvalget. I tillegg tar rapporten til orde for en større politisk diskusjon om friinntekten og de gunstige avskrivningsreglene som oljenæringen tilgodeses med. Til grunn ligger forutsetningen om at petroleumssektoren ikke lenger vil være den samme vekstmotoren i norsk økonomi, og at utvinningen sannsynligvis har passert toppen. – En avkarbonisering av den globale økonomien vil redusere etterspørselen etter olje og gass på sikt, skriver utvalget. Advarer LO-nestleder Hans Christian Gabrielsen mener det er uklokt å legge opp til endringer i oljepolitikken nå. – Det vil forsterke krisen i oljenæringen dersom vi skulle endre virkemidlene. Forutsigbarhet og langsiktighet har vært norsk sokkels adelsmerke, sier han til NTB. Administrerende direktør Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass ser det på samme måte. – Stabile rammevilkår er avgjørende. Alle seriøse scenarioer som forholder seg til togradersmålet slår fast at det vil være et betydelig behov for olje og gass også i 2050. Hvis vi skulle trappe ned produksjonen i Norge, så vil den enkelt kunne flyttes til andre deler av verden. Vi vil også ha mindre å finansiere velferden med, sier Schjøtt-Pedersen. Mulig å nå I rapporten har elleve næringslivssektorer levert veikart til et norsk lavutslippssamfunn. For de fleste er visjonen høy verdiskapning og null utslipp i 2050. Petroleumsnæringen antyder selv at den kan kutte CO2-utslippene med 2,5 millioner tonn fra 2020 til 2030, noe Hedegaard beskriver som en «start». Hun slår fast at det er fullt mulig for Norge å kutte hjemlige utslipp i ikke-kvotepliktig sektor med 40 prosent innen 2030. At forurenser skal betale er ett av ti prinsipper som utvalget foreslår for utforming av politikk. Positive skattefordeler av klimavennlig atferd, statlige midler til frigjøring av privat kapital og større tilgang til bærekraftig biomasse, er andre anbefalinger. (©NTB)

Statoil måtte forklare seg om farlig IT-svikt

Flere ganger kan sikkerheten ved Statoils anlegg ha blitt satt i fare etter at driften av datasystemer ble satt ut til et selskap i India. Fredag måtte selskapet på nytt inn til Petroleumstilsynet. For andre gang på én uke måtte Statoil fredag inn til Petroleumstilsynet (Ptil) for å forklare seg om kritiske forhold. Fredag måtte Statoil-forklare seg om IT-feil som kan ha satt sikkerheten i fare ved selskapets installasjoner og anlegg. Innkallelsen kom etter at indiske IT-personell gjennom tastefeil i 2014 stanset bensinlasting på Mongstad-raffineriet. Statoil vurderte hendelsen slik at den ikke var varslingspliktig, ifølge Stavanger Aftenblad. Under møtet kom det fram at feilen ikke skjedde i et sikkerhetskritisk system, og den hadde ikke et stort ulykkespotensial, ifølge fagdirektør Finn Carlsen Ptil. – Ikke varslingsplikt – Vi har vurdert hendelsen opp mot kriteriene for varsling. På bakgrunn av denne vurderingen har vi ment at dette ikke var en hendelse med varslingsplikt, sier informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Statoil. Etter at Statoil i 2012 satte bort IT-arbeidet, har det vært en rekke potensielt farlige situasjoner på Statoils anlegg og plattformer. NRK har funnet dokumentasjon på 29 hendelser hvor indiske IT-arbeidere har brutt barrierer til plattformer, landanlegg og sentralt i Statoil – men flere kilder opplyser til NRK at omfanget er mye større. Frykter tap av liv Tilsynet konkluderte også med at Mongstad-hendelsen ikke var varslingspliktig. – Vi har IKT-sikkerhet som hovedprioritet. Det var viktig å få et møte med Statoil for å få klarhet i denne saken, sier Carlsen. Selskapet har gjennomført flere tiltak etter hendelsen på Mongstad, ifølge Pedersen, men de tillitsvalgte er bekymret. – Foreløpig har dette bare ført til økonomiske tap, men det kan fort føre til menneskelige tap, sier hovedtillitsvalgt Jan Eirik Feste ved Statoil Mongstad. Det Indiske selskapet HCL Technologies vil ikke svare på spørsmål fra NRK, men skriver i en epost til NRK at HCL og Statoil med suksess har jobbet sammen i fire år. (©NTB)

– Vi skal ikke bli et lavinntektssamfunn

Norge skal ikke bli et lavinntektssamfunn på veien til å bli et lavutslippssamfunn, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H). EUs tidligere klimakommissær Connie Hedegaard og Finans Norge-sjef Idar Kreutzer i regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft la fram sin rapport fredag. Etter overrekkelsen sa Helgesen at det snakkes mye mer om grønn omstilling over hele verden. – Og nå har vi en rapport som viser at vi er klare for å se muligheter ved grønn konkurransekraft og risikoen ved ikke å gjøre det, sa han. Helgesen sa videre at regjeringen nå skal bygge videre på rapporten. – På veien til et lavutslippssamfunn i 2050 skal vi ikke bli et lavinntektssamfunn, sa statsråden. (©NTB)

– Grønt skifte er mer enn bilavgifter

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft la fram sin rapport fredag. – Veien er like viktig som resultatet, sier statsminister Erna Solberg (H). – Det grønne skiftet dreier seg ikke bare om bilavgifter, sa Solberg etter å ha fått overrakt rapporten som skal legge grunnlaget for grønn konkurransekraft i Norge. Utvalget, som består av EUs tidligere klimakommissær Connie Hedegaard og Finans Norge-sjef Idar Kreutzer, fastslår at statsministeren selv må ta ansvaret for å gi retning og kraft til realisering av strategien. – Det er jeg helt enig i, slo Solberg fast. (©NTB)