Aker Solutions har vunnet to kontrakter verdt minst 900 millioner kroner fra DEA Norge. Kontraktene gjelder levering av undersjøiske produksjonssystemmer vedlikehold og tjenester på Dvalin, skriver NTB.
De første leveransene vil skje i første halvdel av 2018. Verdien på kontrakten vil bli bokført i fjerde kvartal.
Gassfeltet Dvalin som ble oppdaget i 2010, skal bygges ut fram mot 2020 og vil kreve investeringer på 10,2 milliarder kroner. Dvalin er det største nye utbyggingsprosjektet på norsk sokkel i år.
I tillegg er Aibel tildelt ombyggingsjobben for å kunne ta imot Dvalin-produksjonen å Heidrun-plattformen. Prosjektet skal styres fra Aibels kontor i Oslo, der prosjekteringsarbeidet starter umiddelbart. Selve byggearbeidet vil bli utført på selskapets verft i Haugesund. På det meste vil prosjektet kreve en bemanning på cirka 700 personer.
– Omkring 70 % av kontraktene som tildeles i forbindelse med Dvalin vil lande hos norske leverandører, kunne Olje- og energiminister Tord Lien og Hans-Hermann Andreae, administrerende direktør i DEA Norge fortelle til enerWE under overleveringen av PUD.
Se videointervju med Hans-Hermann Andreae og Tord Lien (Olje- og energiminister) fra overlevering av PUD for Dvalin.
– Dette viser at norsk leverandørindustri i en krevende tid er konkurransedyktige og at de bidrar til å gjøre norsk sokkel konkurransedyktig, sier Tord Lien.
– Dvalin-utbyggingen er viktig for DEA og lisenspartnerne, og vi ser fram til et godt samarbeid med leverandørene fram til produksjonsstart i 2020, sier Andreae.
Feltet ligger i blokkene 6507/7/9 og 6507/8 rundt 15 kilometer nordvest for Heidrun-feltet og 290 kilometer fra land (Nyhamna). De utvinnbare reservene i Dvalin er omlag 18,2 milliarder Sm3 gass. De samlede investeringene for Dvalinprosjektet er 10,26 mrd. kroner i konstante 2016-kroner, inkludert arbeidet på Heidrun-plattformen.
Rettighetshaverne i lisensen er DEA Norge (40 %), Edison (20 %), Maersk (20 %) og OMV (20 %). Utbyggingen forutsetter at planene godkjennes av norske myndigheter.
Foto: Fra overlevering av PUD for Dvalin.
Jens Stoltenberg kritiserer makttriangelet NHO, LO og miljøbevegelsen for milliarder i feilinvesteringer. Han viser blant annet til om grønne sertifikater i 2006.
– Jeg prøvde å stå imot, men det kommer fra alle kanter, fra LO, NHO, industri og miljø. Det handler om svære økonomiske verdier, milliarder i feilinvesteringer, sier Stoltenberg til Dagens Næringsliv.
I den mye omtalte boken «Min historie» som kom ut fredag, avslører NATO-sjefen mange tanker rundt norsk politikk. Han skriver i boken at Norge da han var på i Stortinget hadde et «miljøindustrielt kompleks».
– Det som er synd er at det ikke har vært et mer kritisk blikk på den enorme makten disse interessene samlet sett greier å mobilisere, sier han.
Stoltenberg forteller om innføringen av grønne sertifikater i 2006 hvor han mener regjeringen tapte 13 milliarder årlig på en politikk der Norge betalte i dyre dommer på å gi billig kraft til Tyskland.
Hvordan kan SV være for noe som tapper fellesskapet for milliarder, ødelegger urørt natur og tar livet av massevis av havørn og truede ugler?», spurte den tidligere Ap-lederen den gangen.
Tidligere SV-leder Kristin Halvorsen mener Stoltenberg hadde gode poenger i diskusjonen, mens NHO-direktør Svein Oppegaard sier at de grønne sertifikatene var ønsket av både industrien og energiprodusentene. Bellona-leder Frederic Hauge er fornøyd med å ha gitt Stoltenberg en verdig kamp.
– Jeg opplevde Jens som uforsonlig. Det var et maktspill hele tiden, sier Hauge.
Fra og med i dag tar jeg over etter gründer Chul Christian Aamodt som ansvarlig redaktør for enerWE, Vekst.media og Havbruk.media. Det er noe jeg har gledet meg til i flere måneder, og det skal bli godt å endelig komme i gang.
Jeg kommer fra konsulentselskapet Knowit hvor jeg i nesten fire år har jobbet som forretningsutvikler og teknologievangelist. Før det har jeg jobbet både kommersielt og redaksjonelt i flere mediebedrifter. Jeg var blant annet nettsjef i Teknisk Ukeblad, redaksjonssjef i digi.no og har vært produktsjef for digitale annonser i Aftenposten. I tillegg har jeg vært skribent for medienettstedet Kampanje, og jeg har skrevet fagboken Digitalt kildevern for journalister. Ved siden av jobbene har jeg også vært leder av Stopp Datalagringsdirektivet og Digitalt personvern. Av utdanning har jeg en Master of Management fra Handelshøyskolen BI, og en bachelor i Kultur og samfunn fra NKS/HiOA.
Vi skriver om og for bransjen med en ambisjon om at vi også klarer å løfte viktige bransjesaker ut av bransjen og over til allmennheten og politikken. Vi er ikke et forbrukernettsted, men vi skal skrive om de viktige og tunge bransjesakene på en måte som gjør at også hvermansen får en forståelse av hva som skjer, hvorfor det skjer og hva som blir konsekvensene av det.
«Hva innebærer det?» er mitt favorittspørsmål, og dette spørsmålet skal vi stille flittig når vi går under overflaten på saker vi selv graver frem eller der vi følger opp andre mediers innledende pressedekning.
enerWE, Vekst.media og Havbruk.media er nettaviser som jobber etter Vær varsomplakaten og redaktørplakaten. Det betyr blant annet at vi har et klart skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Som ansvarlig redaktør jobber jeg utelukkende med det redaksjonelle arbeidet, samtidig som jeg har et overordnet ansvar for at det kommersielle innholdet er tydelig merket og at det ikke bryter med det presseetiske regelverket som vi forholder oss til.
Gjennom et medlemskap i TEAM enerWE kan våre medlemsbedrifter publisere sine egne artikler og videoer på enerWE.no, vekst.media og havbruk.media. Disse blir tydelig merket med ordet «annonse» eller «reklame», samt avsendernavn og merking på forsidebildet. I de kommersielle artiklene starter og avslutter vi også med en informasjonstekst om hvem som har skrevet artikkelen og at de er en kunde av enerWE. Det skal således ikke være noe tvil om hva som er redaksjonelt og hva som er kommersielt innhold hos oss.
Ettersom vi skriver om og for bransjen vil det hende at vi omtaler våre annonsører på redaksjonell plass. Disse artiklene skrives av redaksjonelt ansatte. Vi er også nøye på å informere når omtalte bedrifter er kunder av enerWE.
Som ansvarlig redaktør har jeg det fulle og hele redaksjonelle ansvaret for enerWE, samt for våre søsterpublikasjoner Vekst.media og Havbruk.media. I løpet av høsten kommer vi også til å lansere en ny digital kanal for IT-bransjen.
Dette blir en spennende høst for meg og for oss, og forhåpentligvis vil dere som lesere merke at vi nå girer opp satsingen vår. Hvis dere har tips eller innspill til hva vi kan eller bør skrive om, er det bare å ta kontakt. Dere når meg på anders@enerwe.no eller på 90077860.
Vi snakkes!
Kommentar av Ingvar Aga.
Eg er riggarbeidar, er organisert på Flyteriggavtalen og har vore medlem av både SAFE og IE.
Eg er som mange andre ramma av streiken og vert permittert så snart eg har avspasert opparbeida fritid, noko som vil ramma meg økonomisk. Det er lett å bli forbanna når ein er uskuldig tredjepart og mister mykje av ei inntekt ein er avhengig av.
Det er og vanskeleg å sympatisera med nokon som streiker når så mange har mista jobben, men kva hvis me set ting i eit litt anna perspektiv?
Dei dårlege tidene kan komma til å vara lenger enn me håpar og om under to år er det hovudoppgjer på Flyteriggavtalen igjen. Kva vil me gjere hvis våre rotasjonsordningar vert utfordra? Vil me akseptere eit framlegg frå Norsk Rederiforbund om å sette ned eit utvalg som skal sjå på fleksibilitet, skift og arbeidstidsordningar på vår avtale?
Vil me akseptere at ei fagforeining som organiserer få medlem skriv under ein dårlig avtale som deretter Norsk Rederiforbund tvinger på oss mange?
Vil me få sympati hvis me i framtida skal stå på krava og kjempe for rettigheitene me har forhandla om og kjempa for i mange år når me ikkje er solidariske med dei som kjemper den kampen idag?
Les også: Driver IE russisk rulett med uskyldige mennesker?
Det er allerede falle mange harde ord mellom Industri Energi og SAFE, faktisk treng knapt IEs eigentlege motpart Norsk Olje og Gass gjere noko som helst. Dei kan sitte stille og sjå på to fagforeiningar som eigentleg representerer dei same interessene gjere sitt beste for å sverte kvarandre. Det er trist at både organisasjonane og medlemmer no bruker dei argumenta som arbeidsgjevarsida vanlegvis ville brukt mot streiken.
Sjølv om me er ein uskuldig tredjepart og føler at me vert urettferdig ramma må me prøve å støtte kollegaer som kjemper for sine opparbeidde rettigheiter.
Det er faktisk Norsk Olje og Gass som provoserer med krav om meir fleksibilitet frå dei mest fleksible offshorearbeidarane, ikkje IE som har fremma urimelege krav!
Klikk her for å diskutere saken i Facebook-gruppen for oljebransjen.
Oljeminister Tord Lien (Frp) vil i statsbudsjettet gi Forskningsrådet 100 millioner kroner ekstra som skal brukes til å forske på petroleumsteknologi.
Pengene skal videreføre en tiltakspakke for å sikre kompetanse og sysselsetting i en næring som er inne i tøffe tider. De skal inngå i Forskningsrådets program Demo 2020, skriver rådet i en pressemelding. Ekstrabevilgningen på 100 millioner er like stor som tillegget programmet fikk i fjor.
– Disse pengene er viktig for at ny teknologi skal kunne utvikles og tas raskt i bruk på norsk sokkel, sier administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet.
– Ny teknologi og nye løsninger kan gjøre norsk petroleumsnæring mer energieffektiv og senke produksjonskostnadene.
Lien begrunner de ekstra midlene med at fjorårets pakke var vellykket og noe regjeringen ønsker å gjenta.
– Jeg lurte en stund om vi hadde tatt litt hardt i. Men industrien responderte veldig bra. Dette sikrer verdiskapning, og det sikrer at industrien kan beholde folk i jobb, sier oljeministeren til Stavanger Aftenblad. Han sier to tredeler av pengene havner i Rogaland og Hordaland, som er de fylkene som er hardest rammet av oljenedturen.
Tord Lien er også ifølge rykter å treffe på Lindmo på NRK i kveld.
Til sammen 90 ansatte står uten jobb når Eide Marin Services med hovedkontor i Kvinnherad melder oppbud mandag.
Ifølge Kvinnheringen opplyser selskapet i et brev til kreditorene fredag at det ikke har noe annet valg enn å gå til skifteretten.
Selskapet, som med en flåte på rundt 40 skip driver med slep og tunge løft til sjøs, har hovedkvarter i Høylandsbygda i Halsnøya i Kvinnherad. I 2015 hadde det et resultat før skatt på minus 128 millioner kroner, ifølge Bergens Tidende.
– Det er en mørk dag for hele samfunnet i Kvinnherad. Det er en dramatisk situasjon, og jeg tenker på alle som står uten arbeid og familiene deres, som går inn i en tid med stor uvisshet, sier ordfører Peder Sjo Slettebø (H) til Kvinnheringen.
