Streik blant 216 ansatte i 16 kraftselskaper rundt om i landet blir resultatet om en ukes tid dersom meklingen mellom EL- og IT-forbundet og KS Bedrift ikke fører fram.
Partene møtes til mekling onsdag i neste uke. Skulle den ende uten resultat, blir det streik fra fredag morgen. Avspaseringsordningen til beredskapsvaktene i kraftsektoren er ventet å bli ett av de vanskeligste temaene.
– Vi er villig til å streike for å beholde de hviledagene vi har i dag, og som våre kamerater i private energiselskaper for lengst har fått tariffestet. Det er totalt urimelig at arbeidsgiver vil frata oss nødvendig hvile, sier forhandlingsleder Bjørn Fornes i LO-forbundet EL og IT.
Kraftselskaper i Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Møre og Romsdal og Trøndelag vil i første omgang bli rammet av en streik.
Streik blant 216 ansatte i 16 kraftselskaper rundt om i landet blir resultatet om en ukes tid dersom meklingen mellom EL- og IT-forbundet og KS Bedrift ikke fører fram.
Partene møtes til mekling onsdag i neste uke. Skulle den ende uten resultat, blir det streik fra fredag morgen. Avspaseringsordningen til beredskapsvaktene i kraftsektoren er ventet å bli ett av de vanskeligste temaene.
– Vi er villig til å streike for å beholde de hviledagene vi har i dag, og som våre kamerater i private energiselskaper for lengst har fått tariffestet. Det er totalt urimelig at arbeidsgiver vil frata oss nødvendig hvile, sier forhandlingsleder Bjørn Fornes i LO-forbundet EL og IT.
Kraftselskaper i Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Møre og Romsdal og Trøndelag vil i første omgang bli rammet av en streik.
Vår nye logo og visuelle identitet skal tydeligere, mer moderne og mer helhetlig uttrykk.
Gudbrandsdal Energi ble i 2015 omgjort til konsern og består av Gudbrandsdal Energi Holding (morselskap), Gudbrandsdal Energi AS (marked), Gudbrandsdal Energi Nett AS, Gudbrandsdal Energi Produksjon AS og Gudbrandsdal Energi Fornybar AS.
I 2016 fyller Gudbrandsdal Energi 100 år og vi feirer samtidig at vi i juli passerte 100.000 strømkunder. Hva passer vel da bedre enn å lansere vår nye visuelle profil under jubileumsfeiringen?
For å fremstå mer tydelig, moderne, fremtidsrettet og helhetlig, lanseres nå Gudbrandsdal Energi AS sin nye visuelle identitet. Logoen har blitt ny, og den visuelle profilen har blitt pusset opp. Dette gjenspeiles i selskapets nettsider, sosiale medie-kanaler og materiell generelt.
Kundene våre vil merke dette ved at de møter et nytt design på www.ge.no samt at faktura, nyhetsbrev osv. preges av ny logo og ny layout.
Vi har forsøkt å bevare essensen av den gamle logoen, men har fått frem elementene vann, vind og energi tydeligere. Fargekombinasjonene gir logoen særpreg og gjør den lett gjenkjennelig.
Med vår nye logo og grafiske profil ønsker vi at Gudbrandsdal Energi skal fremstå som en innovativ, offensiv og fremsynt strømleverandør.
Bildene som er benyttet i designet på nettsiden har for øvrig lokal forankring og viser den vakre naturen i Gudbrandsdalen.
Rentenivået i Norge går mot null. Det er en situasjon vi ikke har vært i siden 1998. Dette kan påvirke anleggsbransjen.
– Vi er i stor grad avhengige av det offentlige, forteller Nils Hæstad, leder for anleggsvirksomhet i Veidekke Norge. Rundt 60 prosent av investeringene går til samferdsel. Dersom pengene som skal finansiere dette stopper opp så er det grunn til å tro at det kan gi en begrensing inn i investeringene som kommer.
Men Hæstad er ikke nervøs. Det er mange store prosjekter på trappene.
– Nå er det mange store prosjekter som er signalisert. Det er hovedveiutbyggingene i Norge, og så er det store investeringer som er signalisert innen jernbane. Dette kommer i den reviderte nasjonale transportplanen.
Veidekke ønsker også ta en rolle innen vind.
– Det er først og fremst på civilsiden dette er interessant for oss, forteller Hæstad.
Mens oljebransjen opplever vanskelige tider, går det så det suser i anleggsbransjen. Hæstad forteller at de har hentet dyktige personer fra oljebransjen.
– Ja, det er vanvittig mye flinke folk i oljebransjen, og vi har ansatt flere av disse i Veidekke. Kloke hoder bygger landet!
Fagforbundet Industri Energi fikk ikke medhold i tvistesaken fagforbundet anla mot Norsk olje og gass. Avtalen som ble gjort med Safe i sommer er inngått på lovlig måte, i tråd med gjeldende praksis og regelverk, melder Norsk olje og gass i en pressemelding.
Arbeidsretten slår enstemmig fast at Norsk olje og gass ikke begikk tariffbrudd da det ble gjennomført mekling med arbeidstakerorganisasjonen Safe tidligere i sommer. Industri Energi hevdet dette var et brudd fordi det innebar et avvik mellom de ulike avtalene.
– Industri Energi fikk gjennom hele lønnsoppgjøret klare oppfordringer fra Norsk olje og gass om å forhandle før SAFE. Industri Energi valgte av ukjente årsaker å utsette forhandlingene for oljeserviceavtalen. Dette til tross for at forbundet var kjent med hvilke frister og forpliktelser Norsk olje og gass hadde overfor SAFE og Riksmekleren. Vi har hele tiden ment at Industri Energi selv må ta følgene av dette, og det har Arbeidsretten nå sagt seg enig i, sier Jan Hodneland som er forhandlingsleder i Norsk olje og gass.
Meklingsresultatet med Safe blir ikke påvirket av resultatet i Arbeidsretten. Norsk olje og gass og Industri Energi skal i mekling 20. september.
Arbeidsretten er en norsk særdomstol som behandler tvister som er knyttet til tariffavtaler. Arbeidsrettens dommer er endelige og kan, med svært få unntak, ikke ankes.
Den tidligere sentralbanksjefen Svein Gjedrem advarer mot å fortsette bruken av oljepenger i samme takt som nå.
Under et foredrag på et arrangement hos finansselskapet OpusCapitas torsdag, sa han at tiden for å stadig hente ut mer penger fra oljefondet snart bør være over.
– Om en valgperiode til er det eventyret kanskje over – der man bare kunne øke oljepengebruken uten å trekke på selve hovedstolen i oljefondet – selve den oppsparte kapitalen. Det vil være et kritisk punkt, sa han ifølge Dagens Næringsliv.
Han trakk opp dilemmaene politikerne vil få i årene som kommer.
– Skal regjeringen finne på nye ting, øke forsvarsutgiftene eller øke innsatsen på veier eller jernbane, så må de altså trekke på oljefondet eller kutte i andre typer utgifter. Og det vil bli bare verre og verre i årene fremover, sa Gjedrem.
Han viste til de kraftige pensjonsutgiftene som kommer, og sa at Norge vil trenge et ekspansivt næringsliv, gode markeder, god omstillingsevne og et lavere kostnadsnivå for at det skal gå i hop.
– Så får vi håpe at ikke vi ender opp med at statsmyndighetene knuser gullkalven, som er oljefondet – vår viktigste næring målt i verdiskaping, sa Gjedrem.
Arbeidsgivere vil ha arbeidere med praktisk utdanning. Landets unge svarer med å velge yrkesfag på videregående.
En undersøkelse gjennomført av NHO viser at kompetanse innen håndverksfag er svært etterspurt hos landets arbeidsgivere. Seks av ti spurte bedrifter melder om behov for flere fagarbeidere. Behovet er størst innenfor bygg og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon.
– Dette viser at vi må fortsette å jobbe for at flere velger yrkesfag. Bare innenfor bygg og anlegg vil Norge mangle 30 000 fagarbeidere i 2030, viser tall fra SSB, sier NHOs kompetansedirektør, Are Turmo.
Det er tredje året på rad NHO sender ut undersøkelsen «NHOs Kompetansebarometer» til sine medlemsbedrifter. Barometeret kartlegger bedriftenes behov for kompetanse de neste fem årene. Drøyt 60 prosent av bedriftene oppgir at de har behov for faglærte. Dernest følger fagskoleutdanning (47%), bachelor (37%) og mastergrad (28%).
Flere velger yrkesfag
Og landets ungdom responderer på arbeidsmarkedets ønske om flere med fagbrev. For første gang på mange år opplever nemlig yrkesfagene en vekst i antall søkere. Det viser søkertall fra Utdanningsdirektoratet.
– Dette er svært positivt, og søkningen til yrkesfag fortsetter å øke i forhold til allmennfagene. Det kommer trolig av at det begynner å gå opp for både ungdommen og deres foresatte at det er her jobben ligger i fremtiden, sier «landslagssjef» og sekretariatsleder for WorldSkills Norway, Elisabeth Lange.
NHO, LO og myndighetene har satt fokus på yrkesfagene, som har vært under press. Lange er godt fornøyd med at det arbeidet nå ser ut til å gi effekt.
– Vi har stor tro på at dette arbeidet er med på å bidra til å øke kunnskapen om yrkesfagene og alle de mulighetene som en slik utdanningsvei gir, både for gode jobber i fremtiden og mulighetene for videreutdanning. Gode fagutøvere er svært attraktive, det samme er ingeniører med fagbrev i bunn, sier hun.
Stor interesse for yrkes-NM
I oktober arrangeres yrkes-NM i Bergen. Interessen for å arrangere yrkeskonkurranser har vært stor, med opp mot 30 påmeldte fag.
– Det er svært gledelig. Det er mange som har fått øynene opp for at yrkeskonkurranser er et positivt og virkningsfullt verktøy for å fremme yrkesfagene, sier Lange.
WorldSkills regner med at over 300 ungdommer vil delta under årets yrkes-NM, og at over 25.000 vil besøke messen.
– Yrkes-NM er også Norges største yrkesmesse. Gjennom yrkeskonkkurransene kan ungdom og deres foresatte få se hva de enkelte yrkene går ut på, de får anledning til å snakke med ungdom som har valgt yrkesfag og de kan få møte bedriftsrepresentanter som kan orientere om muligheter og karriereveier, sier Lange.
Konkurranser landet rundt
Over hele landet jobbes det nå også med et prosjekt som skal få skolekonkurranser inn som en vanlig og naturlig del av den videregående opplæring.
– Det er stor interesse og entusiasme rundt i hele landet, og det vil bli arrangert mange yrkeskonkurranser i de videregående skolene i løpet av april og mai. På noen skoler planlegges yrkeskonkurranser i samtlige av skolenes yrkesfaglige linjer. Dette blir veldig spennende. Og neste år planlegger vi et eget skole-NM, forteller Elisabeth Lange.
Målet er å skape positiv interesse og oppmerksomhet omkring yrkesfagene, og å få enda flere til å velge yrkesfag som utdanningsvei.
– Vi vet gjennom erfaring at yrkeskonkurransene i skolene skaper motivasjon blant elevene. De får økt interesse for faget og trener for å bli gode, og det øker kvaliteten på utdanningen. Det viser seg at de gode elevene drar de mindre god med seg, og det skapes en god lagånd i klassen. Målet er at skolekonkurranser skal bli et naturlig verktøy i den videregående skole, sier hun.
Lange forteller at det nå også pågår et utviklingsarbeid i regi av Kunnskapsdepartementet omkring yrkesfagene.
– Dette vil trolig og forhåpentligvis føre til en bedre struktur, hvor den praktiske delen av utdanningen i skolen får mye større plass, avslutter landslagssjefen.
FAKTA:
Yrkes-NM i Bergen
Arrangeres 17.-20. oktober 2016 i Bergen
Det skal konkurreres i rundt 30 ulike yrkesfag
Det arrangeres yrkesmesse samtidig med konkurransene
WorldSkills regner med rundt 300 NM-deltagere og 25.000 besøkende i løpet av dagene arrangementet pågår
WorldSkills Norway
WorldSkills Norway er en ideell organisasjon som arbeider for å høyne statusen, interessen og kvaliteten på norsk yrkesutdanning.
Bak organisasjonen står Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Landsorganisasjonen i Norge (LO), Utdanningsdirektoratet, Kommunesektorens Interesseorganisasjon (KS) og en rekke landsforeninger, fagforbund, opplæringskontorer, skoler og fylkeskommuner.
NHOs kompetansebarometer
Årlig kartlegging av kompetansebehov i NHOs medlemsbedrifter
Gjennomført av NIFU november 2015 til januar 2016
5183 bedrifter har svart
Skal gi grunnlag for regional og bransjemessig dimensjonering av utdanningssystemet
Viktig redskap for rekruttering til bedrift og bransje
Veileder for unge som står overfor utdanningsvalg
Tiden med rentekutt er over, mener Statistisk sentralbyrå.
Det er både positive og negative tegn i norsk økonomi som tilsier at Norges Bank ikke kommer til å kutte styringsrenta fra dagens 0,5 prosent under rentemøtet 22. september – og heller ikke senere, ifølge SSB-forsker Torbjørn Eika.
– Arbeidsledigheten har økt veldig lite i det siste. Ett tall fra Nav har til og med vist nedgang, mens andre indikatorer viser stabil ledighet. For det andre er det positive stemningsindikatorer fra Norges Banks regionale nettverk. På den annen side er det negativt at inflasjonen er høy og at boligprisveksten sterk. Alt dette tilsier at det ikke kommer nye rentekutt nå, sier Eika til NTB.
Neppe rentesjokk
Så sent som 6. juni i år tok SSB det for gitt at Norges Bank ville komme med et nytt rentekutt nå i høst. To uker senere varslet Norges Bank selv at det med stor sannsynlighet ville komme et nytt rentekutt i løpet av året.
Eika tror likevel ikke det vil komme som noen stor overraskelse dersom sentralbanksjefen etter rentemøtet om en uke avblåser nye rentekutt:
– Dersom man leser avisene, så har man fått med seg at mange sjeføkonomer i banker og finanshus ikke lenger tror på nye rentekutt. Det tyder på at det i hvert fall ikke vil bli noe stort sjokk, sier han.
Ledigheten flater ut
Kort oppsummert legger SSB til grunn at arbeidsledigheten framover vil flate ut og ligge litt under dagens nivå de neste to, tre årene. Samtidig er det ventet at fallet i oljeinvesteringene bremser, men at boliginvesteringene vil øke.
SSB forventer dessuten at Stortinget vil slutte opp om et like ekspansivt statsbudsjett neste år som det finansminister Siv Jensen (Frp) og statsminister Erna Solberg (H) har fått gjennom de siste årene.
Internasjonalt er det ventet svak oppgang fremover, mens effekten av en svekket krone bare sakte vil sige inn over norsk økonomi.
Alt i alt tilsier dette at norsk økonomi står overfor en svak konjunkturoppgang fra 2017, ifølge SSBs Økonomiske analyse, som ble lagt fram torsdag.
Oljeprisen opp
Rent konkret venter SSB at investeringene i petroleumssektoren vil ta seg opp fra minus 19 prosent i år og minus 8 prosent neste år til et svakt pluss i 2017 og ytterligere 1,8 prosent opp i 2019.
SSB legger videre til grunn at oljeprisen vil stige fra dagens knappe 50 dollar til 60 dollar fatet ved utgangen av 2019.
Flere tar utdanning, så selv om sysselsettingen ikke vokser, regner SSB med at årsgjennomsnittet for arbeidsledigheten blir liggende på 4,7 prosent i år. Deretter ventes ledigheten å flate ut til 4,5 prosent i 2017 og 4,3 prosent de to neste årene.
Boligprisene
Når det gjelder utviklingen av boligprisene understreker Eika at prognosene er beheftet med betydelig usikkerhet.
Likevel – og med utgangspunkt vekst i boligbygging og det faktum at renteoppgangen nærmer seg – venter SSB at prisveksten vil flate ut omtrent samtidig med at konjunkturoppgangen setter inn. Anslaget er 8,4 prosent vekst i år og 9,1 prosent neste år – men deretter ned til 3,3 prosent og 0,5 prosent i 2018 og 2019.
Reallønnsnedgang
Oppdaterte tall viser at lønnsveksten i fjor var 5,2 prosent. Det er langt høyere enn det SSB tidligere har anslått, men forklaringen er store og trolig skattemotiverte aksjeutbytter som sannsynligvis ikke har bidratt til vekst i konsumet, sa Eika under presentasjonen av SSBs rapport torsdag.
Ser man bort fra denne effekten, fikk vi 2,5 prosent mer å rutte med. I år blir det en reallønnsnedgang på 2,5 prosent, etterfulgt av ny vekst i reallønnen på 2,2 prosent i 2017 og 2,4 prosent de to påfølgende årene, ifølge analysen.
Regjeringen burde ha visst hvilke områder som var inkludert da de lot oljeselskapene peke ut nye områder i den 24. konsesjonsrunden, sier statsminister Erna Solberg (H).
– Ja, det burde vi selvfølgelig ha visst. Vi forutsetter alltid at når vi åpner, så er det de områdene som er åpnet, og at vi gjennomfører ting som er i tråd med politikken, sier Solberg til NRK.
– Her har det kanskje skjedd et arbeidsuhell, og nå ryddes det opp i dette, legger hun til.
I det første kartet som olje- og energiminister Tord Lien (Frp) la fram, lot han ikke oljeselskapene bare nominere de omstridte Lofoten- og Møre-blokkene, men også vernede områder utenfor Jæren, Finnmark og Bjørnøya som er unntatt fra oljevirksomhet i forvaltningsplanene.
Gjort en feil
– Vi hadde ikke sett kartene. Men det jeg også har sagt, er at det er gjort en feil. Det er nå ryddet opp. Så det er i tråd med alle de planene som ligger på forhånd, og da er jeg ferdig med den saken. Nå skal det utlyses basert på de vedtakene som regjeringen har gjort, og på de områdene som er åpnet, sier Solberg.
– Jeg synes Tord Lien har vist at når man har gjort en feil, så rydder man opp i det med en gang, understreker Solberg. Hun går ikke med på at dette var bevisst, villet politikk fra Liens side.
– Det var en annen måte å tolke samarbeidsavtalen på enn det som var regjeringen sin, og derfor blir det endret med en gang, sier statsministeren.
Kunne håndtert bedre
Tord Lien sier det aldri var hans hensikt å utlyse arealer som har vært omfattet av forvaltningsplanen og heller ikke samarbeidsavtalen.
– Jeg har sagt tidligere at dette er en prosess vi kunne håndtert bedre enn det vi gjorde. Derfor har vi også sendt ut en presisering for å skape ro, både mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene, men også i industrien, sier Lien.
