Kategoriarkiv: Statistisk sentralbyrå

Omstilling på feil spor, advarer SSB-direktøren

For mange med høy utdannelse blir hengende fast i yrker som krever lav kompetanse. Det truer omstillingen, advarer SSB-direktør Christine Meyer. – Det å få høyt utdannede folk fra oljenæringen over til andre høyproduktive jobber, det har vi ikke fått helt taket på, sier Meyer til NTB. SSB-direktøren sier at omstillingen er mindre smertefull i Norge enn for mange andre land, men understreker samtidig at det ikke er gitt at det fortsetter slik: Så langt er det kommet nye jobber i helsesektoren, innen reiseliv og i byggebransjen. At flere tar utdanning og etterutdanning hjelper også på ledighetsstatistikken. Må skape jobber På lang sikt må omstillingen inn på et nytt spor, ifølge SSB-direktøren: – Jeg stiller spørsmål ved om den veksten vi ser i tjenestenæringer er et godt nok svar på de framtidige utfordringer Norge har, nemlig å få utnyttet høyt kvalifisert arbeidskraft. Å skape de høyproduktive jobbene blir en av de største utfordringene fremover, sier Meyer. Ifølge Statistisk sentralbyrå har arbeidsledigheten vokst fra 2,8 prosent i 2012 til 4,8 prosent nå. SSB anslår at ledighetsveksten nå stopper opp og flater ut. – Fremover må vi bli flinkere til å koble personer med egnet utdanning til jobber der utdanningen kaster av seg. Det finnes tegn til at for eksempel innvandrere med høy utdanning låses inne i yrker uten spesielle utdanningskrav. Det er ikke god bruk av ressursene, sier Meyer til NTB. For tungvint SSB-direktøren tar til orde for at det må bli enklere å få importert kompetanse godkjent her til lands. – Det er veldig tungvint å bli autorisert og godkjent innen en rekke yrker. Selvfølgelig må det være kvalitetssjekk, men dette kan gjøres langt enklere. Også produktivitetskommisjonen har pekt på dette, sier hun. Legg ned linjer Også utdanningssystemet må gås gjennom med kritiske øyne, mener Meyer. – Ungdom er generelt flinke til å velge utdannelse ut fra egne evner og samfunnets behov. Men som samfunn må vi bli flinkere til å sanere utdanningstilbud det ikke er etterspørsel etter, eller som har dårlig kvalitet. Tradisjonelt er det enklere for universiteter og høyskoler å bygge ut eksisterende studier, enn å opprette helt nye tilbud. Dette bør endres, sier SSB-direktøren. Helse vekstnæring Fra 2000 til 2014 har sysselsettingen innen helse- og sosialtjenester økt med over 40 prosent, påpekte Meyer da SSB la fram Økonomisk analyse sist uke. – Ettersom eldrebølgen skyller over oss for alvor fra midten av 2020-årene, kan vi vente en fortsatt betydelig økning i etterspørselen etter slik arbeidskraft. Men vi vet lite om behovet blir størst for sykepleiere og leger eller farmakologer, dataingeniører og ergoterapeuter. Trolig vil det vokse fram helt nye teknologier og yrker, med tilhørende utdanningsbehov, sier Meyer.

Ingen flere rentekutt, sier SSB

Tiden med rentekutt er over, mener Statistisk sentralbyrå. Det er både positive og negative tegn i norsk økonomi som tilsier at Norges Bank ikke kommer til å kutte styringsrenta fra dagens 0,5 prosent under rentemøtet 22. september – og heller ikke senere, ifølge SSB-forsker Torbjørn Eika. – Arbeidsledigheten har økt veldig lite i det siste. Ett tall fra Nav har til og med vist nedgang, mens andre indikatorer viser stabil ledighet. For det andre er det positive stemningsindikatorer fra Norges Banks regionale nettverk. På den annen side er det negativt at inflasjonen er høy og at boligprisveksten sterk. Alt dette tilsier at det ikke kommer nye rentekutt nå, sier Eika til NTB. Neppe rentesjokk Så sent som 6. juni i år tok SSB det for gitt at Norges Bank ville komme med et nytt rentekutt nå i høst. To uker senere varslet Norges Bank selv at det med stor sannsynlighet ville komme et nytt rentekutt i løpet av året. Eika tror likevel ikke det vil komme som noen stor overraskelse dersom sentralbanksjefen etter rentemøtet om en uke avblåser nye rentekutt: – Dersom man leser avisene, så har man fått med seg at mange sjeføkonomer i banker og finanshus ikke lenger tror på nye rentekutt. Det tyder på at det i hvert fall ikke vil bli noe stort sjokk, sier han. Ledigheten flater ut Kort oppsummert legger SSB til grunn at arbeidsledigheten framover vil flate ut og ligge litt under dagens nivå de neste to, tre årene. Samtidig er det ventet at fallet i oljeinvesteringene bremser, men at boliginvesteringene vil øke. SSB forventer dessuten at Stortinget vil slutte opp om et like ekspansivt statsbudsjett neste år som det finansminister Siv Jensen (Frp) og statsminister Erna Solberg (H) har fått gjennom de siste årene. Internasjonalt er det ventet svak oppgang fremover, mens effekten av en svekket krone bare sakte vil sige inn over norsk økonomi. Alt i alt tilsier dette at norsk økonomi står overfor en svak konjunkturoppgang fra 2017, ifølge SSBs Økonomiske analyse, som ble lagt fram torsdag. Oljeprisen opp Rent konkret venter SSB at investeringene i petroleumssektoren vil ta seg opp fra minus 19 prosent i år og minus 8 prosent neste år til et svakt pluss i 2017 og ytterligere 1,8 prosent opp i 2019. SSB legger videre til grunn at oljeprisen vil stige fra dagens knappe 50 dollar til 60 dollar fatet ved utgangen av 2019. Flere tar utdanning, så selv om sysselsettingen ikke vokser, regner SSB med at årsgjennomsnittet for arbeidsledigheten blir liggende på 4,7 prosent i år. Deretter ventes ledigheten å flate ut til 4,5 prosent i 2017 og 4,3 prosent de to neste årene. Boligprisene Når det gjelder utviklingen av boligprisene understreker Eika at prognosene er beheftet med betydelig usikkerhet. Likevel – og med utgangspunkt vekst i boligbygging og det faktum at renteoppgangen nærmer seg – venter SSB at prisveksten vil flate ut omtrent samtidig med at konjunkturoppgangen setter inn. Anslaget er 8,4 prosent vekst i år og 9,1 prosent neste år – men deretter ned til 3,3 prosent og 0,5 prosent i 2018 og 2019. Reallønnsnedgang Oppdaterte tall viser at lønnsveksten i fjor var 5,2 prosent. Det er langt høyere enn det SSB tidligere har anslått, men forklaringen er store og trolig skattemotiverte aksjeutbytter som sannsynligvis ikke har bidratt til vekst i konsumet, sa Eika under presentasjonen av SSBs rapport torsdag. Ser man bort fra denne effekten, fikk vi 2,5 prosent mer å rutte med. I år blir det en reallønnsnedgang på 2,5 prosent, etterfulgt av ny vekst i reallønnen på 2,2 prosent i 2017 og 2,4 prosent de to påfølgende årene, ifølge analysen.

Færre jobber å finne

Antall ledige stillinger i arbeidslivet gikk ned med 10 prosent i andre kvartal i år sammenlignet med samme periode i 2015. Nedgangen er størst i olje- og gass-sektoren. I andre kvartal 2016 var det totalt 56.700 ledige stillinger her i landet. Det er 6.500 færre enn i samme kvartal i fjor, viser tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Under posten bergverksdrift og utvinning – som inkluderer stillinger i olje- og gassindustrien – var det bare 200 ledige stillinger i andre kvartal i år, mot 600 i samme kvartal i fjor. I 2012 var tallet til sammenligning hele 2.500. I bygge- og anleggsvirksomheten gikk antall ledige stillinger kraftig ned med 2.900 fra andrekvartal i 2015 til samme periode i år. Det tilsvarer en nedgang på 45 prosent. SSB gjør oppmerksom på at det i den samme perioden i 2015 var et uvanlig høyt antall med ledige stillinger. Likevel er dette det laveste antall ledige stillinger på seks år, i alt 3.500. I noen næringer er det fortsatt relativt lett å få seg jobb. Både innen varehandel, motorvognsreparasjoner, informasjon og kommunikasjon var det flere ledige stillinger i andre kvartal i år enn i fjor på samme tidspunkt.

Industriproduksjonen økte fra juni til juli

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser en bedring i industriproduksjonen fra juni til juli, men norsk industri ligger fremdeles bak fjoråret. Industriproduksjonen steg med 3,7 prosent fra juni til juli, men falt tilbake med 1,0 prosent i tremånedersperioden mai til juli, ifølge Statistisk sentralbyrå. Indeksnivået for industriproduksjonen endte på 114,7 (2005=100) i perioden mai-juli 2016, mot 115,9 i perioden februar-april 2016. Saken fortsetter under grafen (trykk på grafbildet for å se en større versjon) Oljeraffinering trakk opp produksjonen Hoveddriveren til industrifallet var maksinindustrien, med en nedgang i industrien for maskinreparasjon- og installasjon med henholdsvis 5,4 og 7,1 prosent. Mer gledelig er det at oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri trakk opp industriproduksjonen med en oppgang på 5,9 prosent. Bygging av skip og oljeplattformer har hatt en oppgang på i denne tremånedersperioden sammenlignet med månedene februar-april.

Oljeinvesteringer – bunnen nås i 2017

Statistisk sentralbyrås investeringstelling for petroleumsvirksomheten for 3. kvartal 2016 viser et anslag for investeringene på norsk sokkel i 2016 på 163,5 milliarder kroner. Anslaget for 2017 er nå på 150,5 milliarder. Norsk olje og gass’ egne prognoser indikerer at bunnivået blir nådd i 2017 og at i oljemarkedet vil snu i 2018. Kostnadsreduksjon har gitt resultater Lavere oljepriser har tvunget oljenæringen til å effektivisere drift og redusere kostnader. Arbeidet med å redusere kostnader har nå gitt resultat, og vi ser derfor at investeringene knyttet til det enkelte prosjekt er lavere nå enn for ett og to år siden. Dermed vil det i de totale tallene trolig være flere investeringsprosjekt som ligger inne i samme ramme, uttaler Tommy Hansen, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norsk olje og gass. Høyt investeringsnivå i et historisk perspektiv SSB viser til investeringstall på 163,5 milliarder i inneværende år og 150,5 milliarder for 2017. I et historisk perspektiv er dette høye tall, selv om det er en markant nedgang fra toppåret 2014. Rammebetingelser og nye felt. Vi er nødt til å ytterlig redusere investeringskostnader for å være konkurransedyktige og attraktive i det globale markedet. For å få til det er vi avhengige av forutsigbare rammebetingelser og tilgang til nye felt. Hvis vi ikke åpner for nye felt vil det etter 2025 knapt være stort mer å bygge ut i Norge, avslutter, Hansen.

SSB melder om fall i industrien

Industriproduksjonen i Norge gikk ned 1,1 prosent fra første til andre kvartal i år. Nedgangen er størst i næringen knyttet til oljebransjen. Fra mai til juni i år var nedgangen på 2,9 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå. Sesongjusterte tall viser at nedgangen var størst innen maskinindustrien, der produksjonen gikk ned med 5,5 prosent. Maskinreparasjon og maskininstallasjon hadde en nedgang på 5,2 prosent og dataindustri og elektrisk utstyrsindustri gikk ned med 4,2 prosent. Alle disse næringene er nært knyttet til oljenæringen og blir rammet av den lave investeringsaktiviteten her.

SSB: Utflating i industriproduksjon

Etter fem kvartaler med fall i industriproduksjonen flater det endelig ut i industriproduksjonen, det viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå. Konjunkturbarometeret til SSB for 2. kvartal 2016 viser en utflating i samlet industriproduksjon sammenlignet med 1. kvartal 2016. Produsenter av innsatsvarer og konsumvarer opplever økning i produksjonen, men det er fremdeles produksjonsnedgang hos produsenter av investeringsvarer. Brorparten av industrilederne har fortsatt noe negative forventninger til tredje kvartal, for det syvende kvartalet på rad. Det er rapporteres imidlertid om at det i andre kvartal er noe færre bedriftsledere som er negative til utsiktene for neste kvartal enn det som var tilfellet i foregående kvartal. Olje- og gass Den lave aktiviteten hos leverandører til olje-og gassektoren fortsetter i andre kvartal, det rammer spesielt tre næringer: Maskinindustri Bygging av skip og oljeplattformer Maskinreparasjon og –installasjon