Kategoriarkiv: Engie

I dag leverer han byggeplaner for ti milliarder på norsk sokkel

Direktørstolen på Forus har knapt blitt varm siden Odin Estensen (54) ble norgessjef for oljeselskapet Neptune Energy 2. januar, men i dag reiser han til Oslo for å levere to utbyggingsplaner til olje- energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp).  Fakta Neptune Energy Britisk oljeselskap med hovedkontor i London Eid av oppkjøpsfondene Carlyle og CVC i England, samt kinesiske CIC Norsk hovedkontor på Forus Den norske virksomheten ble kjøpt fra Engie i fjor 440 ansatte i Norge, 1800 totalt Operatør for det produserende Gjøa-feltet og prosjektene Duva og Fenja Partner på Bauge, Brage, Draugen, Fram, Gudrun, Hyme, Ivar Aasen, Njord og Snøhvit Har eierandeler i 68 lisenser på norsk sokkel   Prosjektene er til sammen verdt ti milliarder kroner.  Fakta Gjøa-feltet Funnet i 1989 Produksjonen begynte i 2010 Equinor var operatør for utbyggingen, men GDF Suez overtok da feltet kom i produksjon Ligger bare om lag 40 kilometer fra land, sørvest for Florø i Sogn og Fjordane Neptune er operatør, mens Petoro, Wintershall, Okea og DEA er partnere – Det har vært en veldig hektisk og spennende start i jobben. Disse prosjektene er svært viktige for Neptune Energy, sier Estensen til Sysla. Planene er de første Neptune leverer etter at selskapet gikk inn på norsk sokkel i fjor. På havbunnen Dette er utbyggingene som nå settes i gang: Cara-funnet fra 2016 får navnet Duva og skal bygges ut for 5,5 milliarder kroner. Feltet bygges ut med en stålramme på havbunnen og tre produksjonsbrønner. Feltet skal kobles til Gjøa-plattformen tolv kilometer unna. Her leveres en ordinær Plan for utbygging og drift (PUD). P1-segmentet på Gjøa-feltet skal bygges ut for 4,5 milliarder. Oljen og gassen kan ikke hentes opp herfra med dagens utbyggingsløsning, og derfor skal det også her bygges en havbunnsramme med tre brønner som kobles til plattformen. Siden det allerede eksisterer en PUD for Gjøa-feltet, søker man her fritak fra å levere en ny og endrer heller den gamle. Begge prosjektene skal være klar for produksjon mot slutten av 2020 eller begynnelsen av 2021. De utvinnbare ressursene er totalt beregnet til 120 millioner fat oljeekvivalenter. Den samlede verdien er dermed om lag 68 milliarder kroner med dagens oljepris og dollarkurs. Duva-feltet. Illustrasjon: Neptune Energy Gammel sokkel Begge de to prosjektene skal altså bygges ut med havbunnsinstallasjoner koblet til Gjøa-plattformen sørvest for Florø. Også Fenja-feltet, Neptunes tredje utviklingsprosjekt på norsk sokkel, bygges på lignende måte og kobles til Njord-plattformen i Norskehavet. – Disse løsningene er tilrettelagt for å ta ut gjenværende ressurser og mindre funn i nærheten av eksisterende installasjoner. Med en slik metode trenger ikke ressursene være så store for å kunne bygges ut lønnsomt, sier Estensen. Denne utviklingen er godt nytt for oljebransjen Norsk sokkel blir eldre, noe som innebærer at nye funn i snitt blir mindre og at ressursene på dagens felt minker. Myndighetene er opptatt av at også små funn bygges ut og at de eksisterende feltene holdes i produksjon lengst mulig (se egen sak). Gjøa/Duva ligger søvrest for Florø, bare cirka 40 kilometer fra land. Illustrasjon: Viktor Klippen – Dette er en mulighet for oss. At vi spesialiserer oss på slike utbygginger, passer godt inn i et bilde der norsk sokkel blir mer moden. Hvis vi blir veldig gode på denne typen prosjekter, kan det bli et konkurransefortrinn, mener Estensen. Også det Wintershall-opererte Nova-feltet skal kobles til Gjøa. – Sammen bidrar disse prosjektene til å øke lønnsomheten og forlenge Gjøa-feltets levetid. Vi ser nå produksjoner der fram mot 2030, sier Estensen. Oppkjøp i fjor Selskapet som i dag heter Neptune Energy på norsk sokkel, ble etablert som Gaz de France Norge i 2001 og senere kjent som GDF Suez. I 2015 skiftet den franske energigiganten navn til Engie og la samtidig en ny strategi: Selskapet ville bli grønnere, og det ble raskt klart at det innebar at olje- og gassvirksomheten skulle selges. Slik kan nye aktører forlenge norsk sokkels liv I 2017 kom britiske Neptune Energy på banen og ville kjøpe Engie Exploration & Production International. Handelen verdsatte selskapet til 4,6 milliarder euro og ble fullført i februar i fjor. Senere samme år kjøpte Neptune opp tyske VNGs norske virksomhet og ble dermed operatør for Fenja-utbyggingen. – Etter et år er eierne veldig positive. Mulighetene i det som er kjøpt og på norsk sokkel generelt er enda større enn de først så for seg, sier Estensen. Begge utbyggingene skal kobles til Gjøa-plattformen. Foto: Jon Ingemundsen Skal vokse videre Til tross for at han selv bare har vært i selskapet i syv uker etter overgangen fra Shell, har han fått med seg at det er en annen stemning nå enn de siste årene under Engie. Etter at franskmennene bestemte seg for å kutte olje og gass, ble det satset lite på Norge. – Det skjedde ingenting, og det satte sitt preg på organisasjonen. Nå er det en veldig positiv energi her. Vi borer brønner og investerer penger. Nå har vi tre og en halv utbygging på gang inkludert Nova-prosjektet, så det skjer mye, sier Estensen. Han lover at aktiviteten forblir høy også framover. Norge er en hjørnestein for Neptune. Drøyt 40 prosent av vår samlede produksjon skjer i dag her, og andelen skal i alle fall ikke synke. Vi er på jakt etter muligheter for å vokse videre, både gjennom leting og flere oppkjøp, sier Estensen, som sier det skal bores seks letebrønner fram mot 2021

Ellen (20) håper å jobbe mange år i Equinor

I midten av mars ble det til manges overraskelse kjent at Statoil skulle bytte navn til Equinor. Tirsdag kveld ble endringen formelt godkjent av selskapets generalforsamling, og allerede onsdag morgen satte konsernsjef Eldar Sætre seg i helikopteret for å reise til Troll-feltet i Nordsjøen. Fakta Navnebyttet I midten av mars ble det kjent at Statoil bytter navn til Equinor Selskapet har hatt sitt gamle navn i 46 år Skiftet skal markere at konsernet er mer enn et oljeselskap Det vil koste opptil 250 millioner kroner å bytte navn Selv helikopterturen ble historisk denne dagen. -Velkommen til den aller første turen til en Equinor-plattform, sa kapteinen før avreise. På Troll A-plattformen fikk Sætre det symbolske oppdraget med å bytte ut de første Statoil-skiltene offshore. – Det er mange følelser, men samtidig stor stolthet. I går var det litt vemod, i dag handler det mest om å se framover, sier han etter at det nye skiltet er avduket. Havvind Den viktigste årsaken bak navnebyttet var en markering av at selskapet ikke lenger bare driver med olje og gass, men også har begynt å investere i fornybar energi. Derfor måtte “oil” bort. De siste årene har Equinor blant annet satset betydelige summer på havvindmøller. I fjor høst åpnet vindparken Dudgeon utenfor kysten av England. Utbyggingen kostet totalt på 1,25 milliarder pund, om lag 13,5 milliarder kroner med dagens kurs. Selskapet er også operatør og partner i flere andre vindparker. – Burde du ikke dratt til en vindpark for å bytte skilt i dag, for å understreke endringen? – Nei, vi er veldig stolte over det vi gjør innen olje og gass. Fakta Forlenge Lukke Troll-feltet Ligger i Nordsjøen, 65 kilometer vest for Kollsnes i Hordaland Funnet i 1979 Produksjonen startet i 1995 Inneholder om lag 40 prosent av gassen på norsk sokkel, og er i tillegg et av de største oljefeltene Equinor er operatør. Petoro, Shell, Total og Conoco Phillips er partnere. Kilde: Equinor Equinor har som mål at 15-20 prosent av de totale investeringene vil gå til fornybar energi i 2030. – Hvorfor valgte du å dra til akkurat Troll? – Feltet har en veldig stolt historie og er det jo den største maskinen vi har. Samtidig skal det være aktivitet her i mange tiår framover. Totalt skal det skiftes skilt på 40 offshoreinstallasjoner og 60 kontorer. Ifølge selskapet vil navneendringen koste opptil 250 millioner kroner Eldar Sætre (t.v) og Arne Sigve Nylund beundrer det nye skiltet. Foto: Jon Ingemundsen. Lang horisont Ellen Slupphaug (20) er automasjonslærling og har jobbet på Troll-feltet siden august. – Det er litt rart og vemodig at selskapet skifter navn. Samtidig har vi et nytt perspektiv for framtiden, og sånn sett synes jeg endringen passer bra, sier Slupphaug. – Hvordan har reaksjonene vært blant kollegene? – Det er litt blandet. Statoil-navnet har stor betydning for mange. Samtidig tenker mange at dette er riktig for framtiden, sier hun. Troll-feltet har over 40 år produksjon foran seg. Dermed kan Slupphaug i teorien trolig jobbe der hele sin karriere. – Blir jeg tilbud fast jobb, har jeg absolutt lyst til å bli. Det er fantastiske dimensjoner her, sier hun om feltet som har gjenværende ressurser tre ganger så store som hele Johan Sverdrup. Droppet Dong Også andre selskaper har fått nye navn de siste årene. Den franske giganten GDF Suez (Gaz de France) skiftet for eksempel i 2015 navn til Engie. Selskapet solgte tidligere i år sin petroleumsaktivitet til britiske Neptune. Danskenes svar på Statoil het inntil i fjor høst Dong Energy (Danish Oil and Natural Gas). I november ble navnet endret til Ørsted, oppkalt etter vitenskapsmannen Hans Christian Ørsted (1777-1851). Også der kom byttet som følge av satsing på nye forretningsområder. Danskene har imidlertid gått betydelig lenger og kvittet seg med all petroleumsaktivitet. Selskapet er også i ferd med å bytte ut kull og gass med biomasse i kraftverkene sine. Målet er en grønn andel på 95 prosent i 2023. – Vi har endret oss drastisk fra svart energiprodusent til grønn markedsleder innen havvind. Navneskiftet markerte avslutningen på denne omstillingen. Samtidig kommuniserte vi vår visjon om en verden som utelukkende bruker grønn energi, forklarer pressekontakt Ulrik Frøhlke i Ørsted. – Hvordan er erfaringene med navneskiftet så langt? – Vi har fått veldig god respons på endringen, både fra ansatte, kunder, samarbeidspartnere og investorer. Vi får god støtte for at Ørsted er et bra navn. – Hva er de største utfordringene ved å bytte navn? – Å finne et navn som kan brukes på tvers av markeder, som underbygger varemerket og som det samtidig er juridisk mulig å bruke, mener Frøhlke.

Gjøa-plattformen måtte stenge på grunn av ekstremkulde

I overgangen mellom februar og mars ble Norge og Europa rammet av en ekstrem kuldebølge forårsaket av kald luft fra Sibir. Det fikk også konsekvenser på norsk sokkel. Onsdag 28. februar klokken 23.00 ble Gjøa-plattformen 60 kilometer sørvest for Florø stengt som følge av frost i prosessanlegget. Det viser et varsel sendt fra operatør Neptune Energy til Petroleumstilsynet (Ptil). Fakta Gjøa Olje- og gassfelt i Nordsjøen. Startet produksjonen i november 2010 Ligger 60 kilometer sørvest for Florø. Neptune er operatør, mens Shell, DEA, Petoro og Wintershall er partnere. Koblet opp mot Vega-feltet, som er operert av Wintershall. “Situasjonen ble da vurdert til at det ikke var forsvarlig å fortsette videre produksjon under gjeldende forhold, og det ble besluttet å gjennomføre en kontrollert nedstenging,” skriver selskapet i brevet. Først halvannet døgn senere, fredag 2. mars klokken 13.00, startet produksjonen igjen. Aldri skjedd før Kommunikasjonssjef Liv Jannie Omdal i Neptune Energy Norge, tidligere Engie Norge, er ordknapp om hvorfor situasjonen oppstod. – Vi jobber nå med å finne årsakene til at enkelte komponenter i prosessanlegget frøs. Når dette er avklart, vil vi presentere funnene for Ptil. Før det ønsker vi ikke å kommentere saken ytterligere, sier Omdal til Sysla. Engie selger oljevirksomheten Hun bekrefter imidlertid at hendelsen er svært uvanlig. – Gjøa har aldri tidligere blitt stengt som følge av kulde, sier Omdal om plattformen som ble satt i drift i november 2010. – Skal tåle kulden Også for Ptil er saken unik. – Det er svært sjelden at en innretning stenger ned på grunn av kulde. I utgangspunktet skal systemene tåle de kuldegradene det er snakk om her, og vi er derfor i dialog med Neptune for å få mer informasjon, opplyser pressekontakt Eileen Brundtland. Nå har Gjøa fått nye eiere – Basert på det vi vet nå, mener vi operatøren håndterte situasjonen riktig ved å stenge produksjonen, legger hun til. Gjøa-plattformen er bygget for å tåle ni minusgrader. Ifølge varselbrevet til Ptil var det minus seks grader den aktuelle dagen, men sterk vind gjorde at den effektive temperaturen var betydelig lavere. – Kombinasjonen av vind og kulde skapte denne unormale situasjonen, sier Liv Jannie Omdal. 70 millioner Hun ønsker ikke å kommentere hva stansen betyr økonomisk. Feltene Gjøa og Vega, som er koblet opp mot Gjøa og dermed også ble rammet, har imidlertid en samlet produksjon på 17,6 millioner standardkubikkmeter gass og knapt 25.000 fat olje per døgn. Prisen for et fat nordsjøolje lå de aktuelle dagene rundt 64 dollar, om lag 505 kroner. Gassprisen er ikke offentlig på samme måte, men en tommelfingerregel i bransjen er 2 kroner per standardkubikkmeter. Sprekk i sveis førte til gasslekkasjen på Gjøa Et overslag tilsier dermed at halvannet døgns produksjon tilsvarer om lag 70 millioner kroner. Også andre deler av norsk petroleumsvirksomhet ble rammet av kulden tidligere i år. Aftenbladet har tidligere skrevet at kapasiteten på prosessanlegget Kollsnes utenfor Bergen ble redusert, noe som ga utfordringer for gasseksporten til Europa. – Slikt er veldig uvanlig. Reduksjonen var imidlertid kortvarig og medførte ikke store konsekvenser. Anleggene Kårstø og Nyhamna ble ikke rammet, sier pressekontakt Lisbet Kallevik i Gassco, som er ansvarlig for gasstransporten fra norsk sokkel. Statoil-plattformer ikke rammet Statoil er operatør for Kollsnes-anlegget. Pressekontakt Morten Eek sier at kuldeperioden ikke ga ytterligere problemer for selskapets produksjon. – Kulden førte ikke til begrensninger for våre installasjoner ute på sokkelen, forteller Eek. Wintershall knytter Skarfjell til Gjøa Han viser imidlertid til at produksjonen på plattformene henger sammen med kapasiteten på landanleggene. Derfor forbereder selskapet seg i slike situasjoner på at aktiviteten offshore kan påvirkes. Ifølge Eek ga kulden likevel andre konsekvenser for arbeidet offshore. – Det handler om hvilke arbeidsoppgaver som prioriteres. For eksempel kan utendørsarbeid som ikke er tidskritisk, bli utsatt. Det er vanlig prosedyre ved spesielt utfordrende værforhold.

Han skal snu Fabricom etter at 1800 mistet jobben

– Det første jeg gjorde da jeg ble tilbudt jobben, var å sjekke tallene for de siste årene. Da ble jeg jo litt skeptisk. Men jeg fikk klar beskjed om at selskapet nå er ryddet og rigget for vekst, sier Arve Sem-Henriksen. Fakta Forlenge Lukke Engie Fabricom Hovedkontor i Belgia, norsk hovedkontor på Forus 6000 ansatte, 200 i Norge Eies av franske Engie Group   1. september begynte han som administrerende direktør for Engie Fabricoms norske avdeling, som deltar i alle ledd av utbyggingsprosjekter innen olje og gass. Inntektene falt 70 prosent Bedriften har hatt svært tøffe år som følge av krisen i oljebransjen. Fra 2013 til 2016 falt inntektene fra en drøy milliard til 298 millioner kroner, og de siste to årene er det bokført et underskudd før skatt på 150 millioner kroner. – Da krisen kom, tapte selskapet mange kontrakter uten at det fikk inn nye. Hovedårsaken var for høye kostnader og dermed for høye priser, og omstillingen gikk ikke fort nok. 2015 og 2016 var forferdelige år, med store underskudd og bemanningskutt. På topp i 2010 hadde selskapet 2000 medarbeidere i Norge, inkludert faste og innleide. I dag er antallet 200. – Det er en formidabel reduksjon. Omstilling koster også penger, og har bidratt til underskuddene de siste årene, sier Sem-Henriksen. – Hvordan lever selskapet med slike underskudd? – I slike situasjoner er det en fordel å være del av et større konsern med kapital. Selskapet har flere bein å stå på og andre forretningsområder har gått bra de siste årene. Fabricom – nøkkeltall Infogram Lysere utsikter Engie Fabricom har sitt globale hovedkontor i Belgia, og driver med alt fra bygging av flyplasser og sykehus til offshore. Virksomheten har totalt 6000 medarbeidere, hovedsakelig i Belgia, Nederland, Storbritannia og Norge. Selskapet er igjen eid av den franske energiganten Engie, som har 153.000 ansatte og en årsomsetning på 650 milliarder kroner. – Vår virksomhet er selvsagt vurdert av morselskapene etter nedgang og underskudd. Men tidligere i år ble det besluttet at dette skal bygges opp igjen og satses på, forteller Sem-Henriksen. Omstruktureringen anses nå som ferdig, og kostnadsbasen er tatt ned til ønsket nivå. – Allerede i år ser tallene langt bedre ut. Effektene av kutt og nedbemanning e veldig synlige. Vi nærmer oss et nivå der vi går i null til tross for at inntektene faller noe også i år. – Samtidig opplever vi at markedet er i ferd med å snu. Det er nye prosjekter på gang, og en stabil oljepris gjør at det ser lysere ut, sier Sem-Henriksen. Avviser Norge-exit Det betyr trolig også at selskapet kan begynne å ansette igjen framover. – Det ligger i kortene. Men jeg er veldig opptatt av at vi må ha en lønnsom vekst og tjene penger. Vi skal ikke vokse for vekstens skyld. Engie selger oljevirksomheten Tidligere i år ble det kjent at mor Engie selger datterselskapet som driver med oljeproduksjon. Bakgrunnen er at selskapet vil gå i en grønnere retning. Sem-Henriksen avviser at det betyr at selskapet forlater Norge. – Jeg tror ikke dette betyr så mye for oss. Det er gitt klart uttrykk for at det satses på Fabricom, og Engie har for tiden et stort prosjekt der det bygges 50 vindmøller på Tonstad i Vest-Agder. – At morselskapet vårt satser på fornybar energi er fremoverlent, og jeg tror det kan være positivt for hele konsernets omdømme, sier Sem-Henriksen.