I flere år har flere nordiske selskaper og forskningsinstitusjoner arbeidet med et såkalt subchilling-prosjekt. Subchilling betyr å kjøle ned fisk, men ikke å fryse den helt. Det er forsøkt på både villfisk og oppdrettslaks.
Nå har de testet ut teknologien i industriell skala, og resultatene er oppløftende, skal man tro Nordic Innovation som har delfinansiert prosjektet.
Slik fungerer det
Et vanlig kjølerom har en maksgrense på fire varmegrader. Det vanlige er å legge laksen på is i kjølerommet.
I dette tilfellet kjøles laksen ned til 1,5 minusgrader i kjernen. Frysepunktet for laksen er på 2,3 minusgrader, forteller Albert Högnason fra islandske Skaginn3X, som er teknologiutvikler i prosjektet. På denne måten fryses bare 20 prosent av vannet i fisken.
– Vi vil ikke krystallisere kjøttet. Det blir mer energi i kjøttet, sier Högnason.
Ved 1,5 minusgrader vil man utsette rigor mortis, altså dødsstivhet, den stive perioden fisken går inn i etter den er slaktet. Etter rigor mortis er den bøyelig igjen, og kan fileteres. Når dette gjøres senere, har forskerne funnet ut at kjøttet har vanskeligere for å revne.
Teknologien er dyr, ifølge Högnasson. Han vil ikke gå i detaljer på hvordan de klarer det, men kan avsløre at de legger fisken i vann som holder 2-3 minusgrader. Vannet beveger seg hurtig, og fryser derfor ikke.
Fakta
Forlenge
Lukke
Subchilling av fisk
Teknologi utviklet på Island.
Kjøler ned fisk i stedet for å fryse den. For laks er frysepunktet 2,3 minus celsius, mens subchilling stopper på 1,5 minusgrader.
Gir store kostnadsbesparelser og miljøgevinster.
Viser økning i kvalitet mot fisk kjølt på is.
Samarbeid mellom Nordic Innovation, Grieg Seafood Finnmark (NO), Matis (IS), Skaginn (IS), Fisk Seafood (IS), Iceprotein (IS), Hätälä (FIN), Norway Seafood (DK), Rannis (IS).
Kostnadsramme på 8 millioner kroner.
– En virkelig stor forandring
Både Högnasson og Smith er begeistret over hva de har fått til i prosjektet.
– Det er en virkelig stor forandring. Bare se til Nord-Norge, hvor de transporterer fisk hver dag, hele uken. Lastebilene inneholder 20 prosent is, sier Högnasson.
– I stedet for å drasse på isen over mange tusen kilometer, vil man nå kunne kjøle ned fisken på en annen måte. Da vil man få en kjempestor miljøgevinst, ved å spare CO2 på fly og frakt. I tillegg viser det seg at det gir et mye ferskere produkt, sier Elisabeth Smith, innovasjonsrådgiver i Nordic Innovation.
De er underlagt Nordisk råd, og har gått inn med fire millioner kroner i prosjektet. Grieg Seafoods har ledet forsøket, og har gått inn med like mye penger.
Elisabeth Smith. Foto: Nordic Innovation
Derfor har de ikke gjort det før
Men det høres jo for godt ut, for enkelt ut til å være sant. Hvorfor har man ikke gjort dette over hele linjen, og benyttet seg av ferskere fisk og mindre fotavtrykk (eller større andel av fisk i lasten, om man vil) før?
Forsker på Nofima Bjørn Tore Rotabakk har forsket på subchilling og lignende mekanismer i 15 år.
Han sier at det er flere potensielle svar på hvorfor dette ikke er gjort før. Det ene har med tradisjon å gjøre, hvor kundene som kjøper fisk og produsenten egentlig er fornøyd med hvordan det fungerer.
– Fiskeribransjen er en relativt konservativ bransje, sier han.
Fiskere og fiskehandlere over hele verden er vant med islagte kasser med fisk. At isen har klart seg, betyr at fisken fortsatt er fersk. Er isen borte, kaster man også fisken.
– Det ligger en forsikring i at isen er der. Hvis aggregatet på en trailer svikter, eller det i omlastning ikke er et kjølerom, er det fortsatt is der. Det tror jeg er vanskelig for mange å gi slipp på, sier Rotabakk.
Investeringen i utstyr er også kostbar. Likevel ser han optimistisk på rapporten til Nordic Innovation.
– Resultatene er gode. Regnestykket er at du får mindre transport, da du ikke skal ha is som skal transporteres til kontinentet. Og det er bevist at du får bedre kvalitet, sier forskeren.
Planene for Grieg-gruppens storsatsing på oppdrett langs den canadiske øst-kysten ble for første gang omtalt i 2015. Siden den gang har selskapet holdt detaljene tett til brystet.
Grieg Seafood, et av konsernets datterselskaper, har drevet oppdrettvirksomhet på Canadas vestkyst siden 2002. Prosjektet Grieg nå snakker om er drevet av Grieg-Gruppen, hvor Grieg-familien selv er majoritetseier.
Fakta
Forlenge
Lukke
Grieg Seafood
Oppdrettsselskap med årlig produksjonskapasitet på 90 000 tonn slaktet vekt fordelt på regionale selskaper.
Fra hovedkontoret i Bergen styres opprettsanlegg i Finnmark, Rogaland, British Colombia og på Shetland.
Resultat etter skatt tredje kvartal 2017: 190,4 mill. kroner. Samme periode 2016: 181,3 mill. kroner.
Største eier er Grieg Holdings AS, med 49,97 % eierandel.
Grieg Holdings kontrolleres av Grieg-familiens Grieg Maturitas AS.
Kilde: Griegseafood.no, Brønnøysundsregistrene
Under Sysla Live på Ocean 2017-konferansen lettet styreleder Per Grieg jr. på sløret. Gjennom holdingsselskapet har oppdrettstoppen store planer.
Marked i sterk vekst
– Det er snakk om et av verdens største post-smoltanlegg. Bare dét er en investering på en halv milliard. Vi forventer å kunne produsere mellom 4-5000 tonn ved dette anlegget hvert år, noe som er betydelig mer enn det som produseres ved de fleste norske anlegg i dag, sier Grieg jr.
Under kan du se hele intervjuet med Per Grieg jr. fra Sysla Live:
Selskapet har store forventninger til satsingen. Grieg jr. forteller at det Nord-Amerikanske markedet er blant de raskest voksende i verden, akkurat nå.
– På konsumer-siden i det europeiske markedet har vi sett en fordobling de siste ti år. Vi tror det samme vil skje i dette markedet, sier Grieg jr.
– En revolusjon i kostnadsbruk
Slår det til, mener han at nærhet til markedet vil bli et betydelig konkurransefortrinn.
– Vi tror dette er den mest kompakte måten å drive oppdrett på. Den er fremtidsrettet, men samtidig tradisjonell og det blir kort vei til markedet, sier han.
Selskapet har avsluttet designfasen, og går for det såkalte Midgardsystemet fra Aqualine. Systemet er testet for syv meter signifikant bølgehøyde.
– Samlet tror vi på en revolusjon i kostnadsbruk. Det vil være en stor investering i startfasen, men samlet vil det bli betydelig billigere å produsere på denne måten, sier Grieg.
– Grieg Seafood har mye å gjøre
På scenen forklarte han også hvorfor ikke det er børsnoterte Grieg Seafood som driver står bak sastingen på Canadas østkyst.
– Det er ikke fordi dette er et prosjekt som Grieg Seafood ikke kan gå inn i, men fordi Grieg Seafood har mye annet å gjøre for øyeblikket, forklarer han.
Per Grieg jr., styreleder i Grieg Seafood. Foto: Adrian Søgnen
Første brems i sommer
Selskapet har fått konsesjon til å drive oppdrett uten innblanding fra andre i en fjord i Placentia Bay i Newfoundland.
Lokalt har ikke prosjektet gått upåaktet hen. Første virkelige store brems i prosjektet kom i sommer, da høyesterettsdommer (Supreme Court of Newfoundland) Gillian Butler, satte en midlertidig stans for konsesjonstillatelsen som Grieg hadde fått. Årsaken var at det ikke var utført en konsekvensanalyse på forhånd.
Skaper demonstrasjoner i lokalmiljøet
Lokale myndigheter hadde på forhånd gitt selskapet konsesjon. I debatten som har fulgt har de pekt på at Griegs selskap uansett ikke kan foreta seg noe som fører til miljømessig belastning, ettersom dette i alle tilfeller vil stride mot canadisk lovgivning.
I midten av desember rapporterte lokalavisen Southern Gazette om demonstrasjonen utenfor den lokale høyesterettsbygningen.
Ifølge lokalavisen møtte to personer opp for å demonstrere mot opprettelsen av anlegget, mens 20 personer møtte opp for å vise sin støtte. Den sistnevnte grupperingen pekte blant annet på betydningen prosjektet ville ha for det lokale næringslivet, ifølge avisen.
– Vi tror og håper at byggingen er i gang i løpet av første halvår 2018, sier Grieg jr.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Årets julegave til oppdretteren som er i villrede om hva som skal gjøres med luseutfordringen?
Kanskje et forprosjekt med kunstig intelligens kunne friste?
På Sysla Live under Ocean 2017-konferansen i slutten av november fikk Norden-sjef for IBMs Watson-plattform direkte spørsmål om hva det vil koste å kjøre et prosjekt med teknologi-gigantens Watson-hjerne.
Startpris: 1-3 mill.
Etter å ha dratt på spørsmålet i godt og vel ti sekunder, kom svaret:
– Si at man tar et innledende prosjekt som spenner fra fire til seks uker, så trenger du et eller annet sted mellom én til tre millioner norske kroner. Det starter der, svarte Hovet.
Temaet under sesjonen var det ferske samarbeidet som IBM har inngått med klyngeorganisasjonen NCE Seafood Innovation Cluster: Aqua Cloud.
– Kan vokse så mye man vil
Som Sysla først meldte i midten av november, har bruken av kunstig intelligens i kampen mot luseproblemet gitt gode resultater på oppsiktsvekkende kort tid.
Klyngeleder i NCE Seafood Innovation Cluster, Tanja Hoel (i midten). Foto: Adrian Søgnen
Klyngeleder Tanja Hoel påpekte at en av fordelene ved prosjektet er at teknologien åpner for detaljerte lusemålinger ned på merdinivå. Hoel mener det kan bidra til å løse utfordringene som mange i det siste har påpekt med den ferske trafikklysordningen.
– Gjennom Aqua Cloud har vi oppsettet klart. Denne prisen er starten, så kan det utvide omfanget akkurat så mye man vil, sier Hovet.
På scenen under Sysla Live, utdypet også Norden-sjefen hva som trengs for at Watson-teknologien skal komme til sin rett.
Vil utvide samarbeidet
– Det forutsetter at du har et godt forhåndsdefinert problem, tilgjengelige data, og at du har fagekspertisen på dataen. Det vil for eksempel innenfor oppdrettsnæringen bety at du har biologene eller andre. Gjennom Aqua Cloud-prosjektet har vi erfart at oppdrettsnæringen har gode muligheter for å utnytte mulighetene som ligger i Watson, sier IBM-toppen.
På nyåret vil Seafood Innovation-klyngen og IBM diskutere den videre planen for bruk av Watson i kampen mot luseproblemet.
Foreløpig er Aqua Cloud testet på to lokaliteter.
– På nyåret bestemmer vi oss for veien videre. Jeg ser uante muligheter, avslutter klyngeleder Tanja Hoel.
Under kan du se hele intervjuet med Hovet, NCE Seafood Innovation-leder Tanja Hoel og Renate Pedersen fra YoungFish:
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
– Produksjon av sjømat må hovedsakelig foregå i havet, sier Nina Willumsen Grieg (34) til BT. Hun er tredje generasjon i Grieg-familiens oppdrettsselskap Grieg Seafood, og skeptisk til det økte kravet om at oppdrettsanlegg av miljøhensyn bør flyttes på land.
Kan produseres hvor som helst
Nina W. Grieg jobber med forretningsutvikling i Grieg Seafood, med fokus på hvordan den videre veksten skal foregå.
– Tvinges næringen på land betyr det at laks kan produseres hvor som helst. Da vil produksjonen flyttes nærmere markedet i Europa, USA og Kina for å få ned transportkostnadene. Vårt konkurransefortrinn forsvinner, sier Grieg.
Fremtiden i oppdrettsnæringen er tema på Sysla Live 29. november. Mer info og påmelding på ocean2017.no.
Hun tror likevel noen vil lykkes med å utvikle landoppdrett, men har langt større tro på produksjon av såkalt storsmolt på land – større lakseyngel.
Da lar man laksen vokse til den blir opp til ett kilo i landanlegg, før den settes i sjøen. Fisken står kortere tid i sjøen før den når slaktevekt.
Historisk resultat
Grieg-familiens ulike virksomheter styres av de fire søsknene Camilla, Elisabeth, Elna-Kathrine og storebror Per Grieg.
I dag jobber tre av 13 barn av de fire søsknene i Grieg-systemet. Per Grieg leder oppdrettsdelen.
Sist uke la Grieg Seafood frem sitt beste kvartalsresultat noensinne, med fortjeneste på 258,2 millioner kroner.
Men oppdrettselskapet vil vokse videre. I dag produseres rundt 70.000 tonn fisk i året. Målet er å øke til 100.000 tonn i 2020. Og det er i sjøen det skal skje.
Familiedrevet
– Problemene med lus blir mindre og oppdrettsanlegget brakklegges lengre for å minske miljøpåvirkningen i sjøen. Hver dag jobber vi med løsninger for å redusere miljøavtrykket, sier Nina Grieg.
Fakta
Forlenge
Lukke
Grieg gruppen
Per Grieg sr. gikk av som konsernsjef i 1999 og overlot eierskapet til, og styringen av de ulike virksomhetene til fjerde generasjon.
Sønnen Per Grieg jr. fikk ansvaret for skips- og forsikringsmekling samt sjømatsatsingen gjennom Grieg Seafood. Døtrene Elisabeth, Camilla og Elna-Kathrine Grieg fikk ansvaret for shippingaktiviteter, logistikk og nye investeringer.
I 2016 hadde Grieg Gruppen 1900 ansatte i 15 land, omsatte for elleve milliarder kroner og hadde et resultat på 1,3 milliarder. 75 prosent av aksjene eies av familieselskapet Grieg Maturitas og 25 prosent av Grieg Foundation.
Produksjonen til Grieg Seafood foregår i hovedsak i oppdrettsanlegg i Finnmark og i Rogaland, foruten Shetland og Canada.
Per Grieg ønsker raskere vekst i sjømatsektoren, og mener utdelingen av utviklingskonsesjoner går for tregt. De vil bruke 270 millioner på ti utviklingstillatelser for oppdrett til havs, og venter på svar.
Han er også skeptisk til innføring trafikklyssystemet, som innebærer at områder med stor miljøbelastning får rødt lys og straffes med kutt i produksjonen. Grieg Seafood har virksomhet i Rogaland der det gule lyset blinker.
Kan bli tvunget til utlandet
– Systemet har en metodisk feil ved at hele soner rammes. Enkeltanlegg kan gjøre mye bra, men likevel bli straffet fordi det ligger i en sone der andre har problemer. Det er et urettferdig system, sier Grieg.
– Jeg mener dagens ordning fungerer bedre, der oppdrettere får adgang til vekst på fem prosent i året dersom strenge miljøkrav tilfredsstilles. Ingenting er viktigere for oss enn god biologisk drift.
Les hele saken på BT.
Det var i begynnelsen av oktober at Grieg Seafood anmeldte noe de trodde var grovt skadeverk, etter at det ble oppdaget knust glass i merder.
Tidligere i dag kom meldingen om saken var oversendt til Kripos. Nå er den oppklart, melder iFinnmark.
Det viser seg at det var en brønnbåt fra Intership som var involvert i hendelsen.
– Etter at saken ble kjent i media i begynnelsen av oktober, ble Grieg Seafood kontaktet av brønnbåtrederiet Intership som transporter fisk for selskapet. Intership kunne da fortelle at de ved to anledninger har fått knust lyspærer i lasterommet i forbindelse med transport av smolt til Vedbotn. At det ble funnet glass i to forskjellige merder stemmer godt overens med datoene for båttransporten, skriver Grieg Seafood i en pressemelding.
– Funnene av glass i merdene ble anmeldt, da man hadde grunn til å tro at dette var gjort med overlegg. Fra Grieg Seafood har vi tidligere beklaget at vi var snare med å slå fast at dette var gjort med forsett, uten at det var tilstrekkelig bevist. Når vi i ettertid mener å ha funnet årsaken, tar vi selvkritikk på at vi «var noe heit i toppen» og var litt for snar med å konkludere, sier samfunnskontakt Roger Pedersen i pressemeldingen.
Leder i Internship, Kjetil Opshaug, sier i samme pressemelding at han beklager de ikke varslet om de knuste lyspærene umiddelbart.
– Slike avvik skal meldes i eget avvikssystem og selvsagt rapporteres umiddelbart til oppdragsgiver. Vi har etter denne hendelsen gått gjennom våre interne rutiner og sett på forbedringstiltak slik at dette ikke skal skje igjen. Vi er glade for at denne hendelsen likevel ikke har påført nøtene skade, med påfølgende fare for rømming, sier han i pressemeldingen.
Politiet er varslet om de nye opplysningene.
Utviklingsløyvene skal få frem innovative prosjekt i oppdrettsnæringa.
Akva Groups største prosjekt er som partner i utviklinga av den nedsenkbare merden Atlantis, som dei har fått positive tilbakemeldingar frå Fiskeridepartementet om. I tillegg har dei vore med på andre, mindre, prosjekt, medan andre selskap jamleg har banka på døra.
– Me har heile tida, undervegs, hatt pågang frå mange verksemder. Atlantis-prosjektet er veldig viktig for oss. Der har me eit prosjekt kor me har utvikla nye løysingar som på sikt kan visa seg å bli kommersielle løysingar i framtida – og noko for andre enn dei som er med på prosjektet, seier Muri til iLaks.
I tillegg til Akva Group er SinkabergHansen og Egersund Net med.
Atlantis Subsea Farming.Innovasjon
På departementet sine sider står det følgjande om formålet med ordninga:
«Utviklingstillatelsene er en midlertidig ordning med særtillatelser som kan tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer. Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor».
Muri er skeptisk til at alle løyvene som er gitt vil bidra til særleg utvikling av bransjen.
– Ein kan alltid spørje seg om andre prosjekt, som det er søkt på, vil ha den effekten, seier Muri vidare.
– Nokre løysingar er veldig kostbare
– Trur du bransjen, på sikt, vil lukkast med løyveordninga?
– Det er vanskeleg å svare på i dag. Nokre av løysingane som er i ferd med å realiserast, er løysingar som eg har vanskeleg å sjå for meg vil vere med på å stimulere til nye løysingar, eller som kan gå andre stader og til andre aktørar. Nokre av dei er veldig kostbare òg, seier han.
Tore Obrestad og Ola Hausken i AKVA group. FOTO: Ole Alexander Saue.
– Kan det vere noko i det at dei ikkje har hatt kapasitet til å handtere alle søknadane så grundig som dei burde?
– Eg tykkjer ikkje det er ei overrasking at dei har hatt mykje å gjera. I eine prosjektet, kor me er tett på, er det stilt ganske store krav til dokumentasjon. Det som har vore litt vanskeleg enkelte gangar har vore å få innsyn i tidshorisonten, me har aldri fått vite om kortid me får svar på ting, seier han.
– Er det leverandørane, eller oppdrettarane, som går ut som vinnarane?
– Det er litt for tidleg å konkludere i. I den grad utviklingskonsesjonane har verdi gagnar det oppdrettarane mest. Det er det ikkje tvil om, seier Muri.
Fredag 17. november stenger vindauget for moglegheita til å søkje Fiskeridepartementet om utviklingsløyver.
Selve forholdet ble oppdaget og anmeldt i begynnelsen av oktober etter at det ble funnet knust glass i to av de seks merdene i det nye oppdrettsanlegget.
Nå opplyser lensmannskontoret på Nordkapp at glassbitene nå skal analyseres med bistand fra Kripos, skriver iFinnmark.
Politiet har ennå ingen konkrete mistanker, men politiførstebetjent Runar Elde ved Nordkapp lensmannskontor sier at Kripos skal undersøke glassfunnet for om mulig finne ut om det kan stamme fra båter som har vært brukt til å sette ut oppdrettsanlegget.
Grieg Seafood har tidligere sagt at de mener dette er gjort med vilje. Det har vært sterk motvilje i lokalsamfunnet mot opprettelsen av anlegget.
Erko Seafood AS fikk i vår inndratt utslippstillatelsen for oppdrettsanleggene Bergsvik og Barlingebotten, noe som betyr at driften må stanses, skriver Bergens Tidende.
Årsaken var to rapporter fra Rådgivende Biologer AS i 2016 som viste alarmerende lave oksygennivåer i bunnvannet i fjorden.Masfjordbassenget er en såkalt terskelfjord med dårlig utskifting av bunnvann. Fylkesmannen mener lakseoppdrett bidrar til den stadig mer prekære oksygenmangelen.
– Masfjorden er ikke lenger egnet til oppdrettsproduksjon, og forutsetningene for utslippstillatelsen er ikke lenger til stede, fastslår Fylkesmannens miljøvernavdeling i et brev til Miljødirektoratet.
«Ingen sammenheng»
Advokatfirmaet Wikborg Rein har på vegne av Erko Seafood klaget til Miljødirektoratet på inndragingen av tillatelsene, et vedtak som etter planen skulle tre i kraft 1. november i år. Selskapet varslet i september også søksmål for å få utsatt iverksettelsen av vedtaket til klagen er behandlet, et krav Miljødirektoratet nå har gitt selskapet medhold i.
I klagen avviser advokatfirmaet til Erko Seafood hele grunnlaget for konflikten, altså om det finnes noen dokumentert sammenheng mellom selskapets utslipp og nedgangen i oksygennivået i Masfjorden.
– Økonomisk tap
– Erko Seafood AS vil bli hardt rammet økonomisk hvis vedtaket blir stående, ifølge Wikborg Rein Advokatfirma. I klagebrevet blir produksjonstapet anslått til flere titalls millioner kroner. Administrerende direktør Leif Rune Pedersen opplyser imidlertid til BT at selskapet nå har fått tillatelse til å flytte om lag halvparten av fisken til en annen lokalitet.
Samtidig som Erko Seafood tilbakeviser at utslipp fra oppdrettsvirksomheten påfører fjorden oksygenproblemer, opplyser Pedersen at selskapet er villig til å flytte fra lokalitetene i Masfjorden. Betingelsen er at de får nye plasser å drive virksomheten på.
Men også her støter selskapet på problemer. Både Masfjorden kommune og Fylkesmannen i Hordaland har hittil sagt nei til Erkos søknad om å flytte oppdrettsaktiviteten til Ytre Raunholmen i Fensfjorden. Begrunnelsen er at denne plasseringen vil være i strid med den vedtatte planen for bruk av kommunens arealer.
Les hele artikkelen på bt.no.
Han driver egentlig med film, men Bertel O. Steen-arvingen har også en liten eierandel i Ecomerden. Gjennom sitt filmselskap har han fått gode kontakter i Kina, og forrige uke var han vertskap for en delegasjon på ti stykker fra Weifang, en by med nærmere ni millioner innbyggere.
– De ønsker å utvikle havbrukssektoren både i sin region og i hele Kina, sier Kjeseth til Sysla.
Tom Kjeseth i Cannes. Arkivfoto: Eirik Brekke
Nye muligheter
Weifang er et viktig landbruksområde i Kina. Ifølge Kjeseth ønsker de nå å utvide dette til å gjelde havbruk. I Bergen var delegasjonen, som bestod av ordfører Li Kuanduan og ni fra hans stab, blant annet på Blom visningssenter, Kystmuseet og hos ordfører Marte Mjøs Persen.
Kjeseth tror besøket vil gi nye muligheter til norsk sjømat generelt og Ecomerden spesielt.
– Den kinesiske regjeringen er usedvanlig opptatt av miljøvern og produksjon av ren og sunn mat. Ecomerden kan produsere fisk uten rømning, sykdommer og lakselus, og kan gjøre kineserne i stand til å produsere sjømat som er ren og sunn, sier Kjeseth.
Kina-tur
Ecomerden har utviklet lukkede semi-merder for bruk i sjøen. Merden har vært testet hos Sulefisk i Solund i Sogn og Fjordane, og har så langt vist gode resultater.
Ifølge Kjeseth er Ecomerden invitert til Weifang i november sammen med store, internasjonale selskaper.
– Vi får på forhånd sjøkart og geologisk informasjon, og kan si hvilke kystområder vi synes er interessante. De er interessert i både videreutvikling av vår teknologi, samt produksjon og salg av merdene, sier investoren.
Positivt bilde av norsk laks
Gründer og daglig leder Jan Erik Kyrkjebø i Ecomerden har fått tilbakemelding fra kineserne om at de vil benytte teknologien deres.
– Dette kom som en positiv overraskelse og gir store muligheter for at Ecomerden kan få et gjennombrudd her, sier han.
Han mener interessen fra kineserne innebærer et stort potensial både for levering av norsk laks til Kina og eksport av semi-lukket merdteknologi fra Bergen.
– Dette gleder vi oss til. Besøket har derfor vært vellykket i dobbel forstand, sier Kyrkjebø.
Kina kuttet diplomatiske forbindelser med Norge da Nobels fredspris gikk til Liu Xiaobo i 2010. Forholdet mellom de to landene ble normalisert mot slutten av fjoråret. Det ga håp om nye muligheter for norsk sjømat, men foreløpig har det blitt eksportert svært lite fisk til Kina.
– Den delegasjonen som var her rapporterer direkte til myndighetene i Beijing. Jeg føler vi har bidratt til å gi et mer positivt bilde av norsk laks, sier Kyrkjebø.
Jan Erik Kyrkjebø foran Ecomerden.
– Et svært gledelig resultat. Det er nærliggende å tro at det lave tallet forteller om færre rømt laks i fjordene, sier prosjektleder Øystein Skaala ved Havforskningsinstituttet til Bergens Tidende.
I fem år har Etneelva vært pilotprosjekt for en fiskefelle tvers over elven for å stoppe oppdrettslaks.
Viktige gyteområder
Flere ulike metoder har vært forsøkt for å hindre rømlingene å ta seg inn i gyteområdene til villaksen. Laksefellen kontroller praktisk talt hver eneste fisk som går opp i vassdraget, og gjør det mulig å plukke ut alle oppdrettsfisker som forsøker seg. Slik kan man stoppe den genetiske blandingen.
– Sesongen løper til 31. oktober. Erfaringene viser at det kan komme mer oppdrettslaks, men vi er glade for resultatet så langt. Alle ønsker mindre rømt oppdrettsfisk, sier Skaala.
Fellen består av en seks meter lang flyterist som strekker seg tvers over den 40 meter brede elven. All fisk på vandring oppover blir ledet inn i et fangstkammer. Her fanges fisken, måles, veies og kontrolleres. Slik avsløres det om fisken er en villaks eller en fisk på rømmen fra oppdrettsmerder.
Naturen restitueres
– Når praktisk talt all fisk kontrolleres, gir det oss en unik kunnskapsbase. Dette er et av de mest nøyaktige målepunkt for villaks og sjøørret i Europa. Det store spørsmålet Etneelven skal gi oss svar på, er hvordan naturen restituerer laksebestander som er blitt innkrysset med rømt oppdrettsfisk, sier Skaala.
Studier har tidligere vist store genetiske forandringer i en fjerdedel av de norske villaksbestandene.
Historisk sett er Etneelva blitt regnet som en av Vestlandets beste lakseelver, men i årene rundt 2013/2014 kollapset bestanden og elven ble stengt for fiske. Siden er situasjonen gradvis blitt bedre, og det er igjen åpnet for laksefiske.
Les hele saken på bt.no.
