Selskapet fikk et resultat per kilo fisk på 30,17 kroner i andre kvartal. Driftsresultatet endte på 136 millioner kroner. Driftsresultat i samme kvartal i fjor var 168 millioner kroner, men da var resultatet per kilo fisk 25,33 kroner.
– Årsaken til det gode kvartalsresultatet er en høy laksepris, samt at Region Sør og salgsvirksomheten leverte sterke resultater, sier konsernsjef Charles Høstlund i en børsmelding.
Driftsinntektene endte på 1,2 milliarder kroner mot 994 millioner i samme kvartal i fjor.
Totalt slaktet Norway Royal Salmon 5.200 tonn sløyd laks i kvartalet. Det planlegges å slakte 34.000 tonn i hele 2017, en økning på 34 prosent fra 2016.
1. Resultatene øker
Oppdrettselskapenes resultater steg i været i fjor. Også driftskostnadene økte, men ikke like mye, noe denne grafen viser:
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["xleqv"]={},window.datawrapper["xleqv"].embedDeltas={"100":356,"200":330,"300":304,"400":304,"500":278,"600":278,"700":278,"800":278,"900":278,"1000":278},window.datawrapper["xleqv"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-xleqv"),window.datawrapper["xleqv"].iframe.style.height=window.datawrapper["xleqv"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["xleqv"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("xleqv"==b)window.datawrapper["xleqv"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
2. Produksjonsverdien øker mer enn salget
Grafen under viser hvordan salget av laks bare har økt litt fra 2014 til i fjor. I 2014 ble det solgt 9,7 millioner kilo laks, i 2016 var tallet 11 millioner. Verdien av laksen som produseres er samtidig nesten doblet, fra 366 millioner kroner til 638 millioner.
3. Produksjonskostnadene øker
Samtidig som verdien på laks har økt, har også produksjonskostnadene økt. En sammenligning av produksjonskostnadene i 2016 med 2005 viser at gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. kg er 78,5 prosent høyere i 2016. Noe av årsaken er kampen mot sykdommer og lakselus.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["UREV8"]={},window.datawrapper["UREV8"].embedDeltas={"100":580,"200":580,"300":580,"400":554,"500":554,"600":554,"700":554,"800":554,"900":554,"1000":554},window.datawrapper["UREV8"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-UREV8"),window.datawrapper["UREV8"].iframe.style.height=window.datawrapper["UREV8"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["UREV8"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("UREV8"==b)window.datawrapper["UREV8"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
4. Kostnadene øker
Det samme har dermed kostnad per kilo produsert fisk, fra 25,83 kroner per kilo i 2014 til 34,29 kroner per kilo i fjor:
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["UREV8"]={},window.datawrapper["UREV8"].embedDeltas={"100":580,"200":554,"300":554,"400":554,"500":554,"600":554,"700":554,"800":554,"900":554,"1000":554},window.datawrapper["UREV8"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-UREV8"),window.datawrapper["UREV8"].iframe.style.height=window.datawrapper["UREV8"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["UREV8"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("UREV8"==b)window.datawrapper["UREV8"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
5. Det eksporteres mindre
Mengden eksportert laks fra Norge har falt de siste årene:
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["coEHs"]={},window.datawrapper["coEHs"].embedDeltas={"100":623,"200":571,"300":571,"400":545,"500":545,"600":545,"700":545,"800":545,"900":545,"1000":545},window.datawrapper["coEHs"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-coEHs"),window.datawrapper["coEHs"].iframe.style.height=window.datawrapper["coEHs"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["coEHs"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("coEHs"==b)window.datawrapper["coEHs"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
6. Verdien øker
Men selv om mengden laks og ørret som eksporteres minker, har verdien økt.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["rrfRu"]={},window.datawrapper["rrfRu"].embedDeltas={"100":678,"200":652,"300":626,"400":600,"500":600,"600":600,"700":600,"800":600,"900":600,"1000":600},window.datawrapper["rrfRu"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-rrfRu"),window.datawrapper["rrfRu"].iframe.style.height=window.datawrapper["rrfRu"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["rrfRu"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("rrfRu"==b)window.datawrapper["rrfRu"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
7. Produksjon per årsverk går ned
Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse viser at produksjon per årsverk har gått ned fra 2015 til 2016. Det betyr at det nå må flere ansatte til for å produsere samme mengde fisk. Gjennomsnittlig produksjon pr. årsverk var på 302 484 kg i 2016.
Kilde: Fiskeridirektoratet
8. Driftsmarginen er rekordhøy
Driftsmarginen i næringen i fjor var den høyeste siden Fiskeridirektoratet lønnsomhetsundersøkelsen i 1982. Kun to ganger tidligere er det registrert en gjennomsnittlig driftsmargin på over 30 prosent, i 2006 og 2010.
Problemene har tårnet seg opp for Dag N. Ryste og Global Salmon som ved årsskiftet hadde en gjeld på 20,8 millioner kroner og en negativ egenkapital på 8,3 millioner kroner, skriver iLaks.
I fjor stupte omsetningen med 85,4 prosent, og året ble gjort opp med underskudd – for fjerde år på rad.
Skvis
Årsaken er at ålesundeksportøren har kommet i en skvis etter at en japansk kunde ikke har villet gjøre opp for seg for fisk av uakseptabel kvalitet.
Ryste ønsker ikke å utdype situasjonen ytterligere.
– Egentlig ikke. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg ikke kan, sier han til iLaks, og legger til at det ikke er kommet noen avklaringer i løpet av sommeren.
– Global har utestående i markedet hos et japansk selskap. De samme kvalitetsproblem har sitt utgangspunkt i Norge som Global må følge opp. Det er det som har fremkommet i media tidligere. Ellers er det ikke så mye å si utover det – sånn som det står idag, sier Ryste til iLaks.
Akkord
«Selskapet hadde ikke normal drift i kalenderårets to første måneder grunnet den økonomiske situasjonen som førte til betalingsstans og påfølgende gjennomført akkord. Det økonomiske uføret skyldes reklamasjon og manglende betaling fra kunder grunnet produkter kvalitative avvik ved produkter leieprodusert hos underleverandør», skriver Global Salmon i sin årsberetning.
«I akkorden inngikk en åpning for sluttutlodning mot uprioriterte kreditorer avhengig av resultatet av påfølgende reklamasjons- og erstatningsprosesser. Sistnevntes prosesser var verken ved årets slutt eller i skrivende stund avsluttet», heter det i årsrapporten som er datert 5. juli.
Global Salmon er et heleid datterselskap av Global Seafood, som igjen er 66 prosent eid av den tidligere Pan Fish-selgeren Dag N. Ryste.
– En driftsmargin på 36,6 prosent er den høyeste gjennomsnittlig driftsmargin vi har registrert siden lønnsomhetsundersøkelsen startet i 1982. Kun to ganger tidligere har vi registrert en gjennomsnittlig driftsmargin på over 30 prosent, i 2006 og 2010, sier fiskeridirektør Liv Holmefjord.
Høy salgspris per kilo
Årsaken til økning i gjennomsnittlig driftsmargin er høy salgspris pr. kg. Gjennomsnittlig salgspris pr. kg har de siste årene vært høy, men i 2016 oppnådde oppdretterne spesielt høy salgspris. Gjennomsnittlig salgspris per kilo solgt laks var 50,97 kroner i 2016, en økning på hele 47 prosent sammenlignet med 2015.
Gjennomsnittlig salgspris pr. kg solgt regnbueørret økte med nesten 57 prosent fra 2015 til 2016, og var i gjennomsnitt 48,22 kroner i 2016.
Høye kostnader
Til tross for et meget godt økonomisk resultatet i 2016 viser lønnsomhetsresultatene at kostnadsnivået er økende og høyt. Næringen er dermed i økende grad prisgitt høye laksepriser for å oppnå god fortjeneste.
Gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. kg økte med 18,6 prosent fra 2015 til 2016. Gjennomsnittlig produksjonskostnad per kilo var 31,02 kroner i 2016.
– Vi har sett en økning i produksjonskostnadene de siste årene. Gjennomsnittlig produksjonskostnad per kilo var på sitt laveste i 2005. Da var gjennomsnittlig produksjonskostnad per kilo 17,76 kroner (i 2016-kroneverdi), sier Holmefjord.
En sammenligning av produksjonskostnadene i 2016 med 2005 viser at gjennomsnittlig produksjonskostnad per kilo er 78,5 prosent høyere i 2016. Det er spesielt kostnadsposten «annen driftskostnad» som har økt i perioden, men også andre kostnader er vesentlig høyere i 2016 sammenlignet med 2005.
Kostnadene til vedlikehold av utstyr samt kostnader knyttet til fiskehelse og miljø utgjør en stor del av kostnadsposten «annen driftskostnad». Miljø og vedlikeholdskostnader utgjorde 19,8 prosent og kostnader knyttet til fiskehelse 23 prosent av annen driftskostnad i 2016. Andre kostnader som inngår i kostnadsposten «annen driftskostnad» er kostnader ved annen virksomhet (eksempel slakteri, brønnbåt etc.) og rene administrasjonskostnader.
Produksjon per årsverk ned
Undersøkelsen viser også at produksjon per årsverk har gått ned fra 2015 til 2016. Det betyr at det nå må flere ansatte til for å produsere samme mengde fisk. Gjennomsnittlig produksjon per årsverk var på 302 484 kilo i 2016.
Tallene som presenteres er foreløpige, og beregningene er basert på 63,1 prosent av alle kommersielle tillatelser i drift med matfiskproduksjon av laks og regnbueørret i 2016.
Endelige tall og rapport vil bli publisert hos Fiskeridirektoratet i november.
Salget markerer at det er første gang at et genmodifisert dyr har blitt solgt for mat på det åpne markedet. Det tok AquaBounty mer enn 25 år å komme til dette punktet, ifølge Nature.com.
Fisken, en atlantisk laks (Salmo salar), er utviklet for å vokse raskere enn den ikke-genetisk modifiserte motparten, og når markedsstørrelsen på omtrent halvparten av tiden – cirka 18 måneder, skriver iLaks.
AquaBounty solgte sin første kommersielle fangst til markedspris: 11,70 dollar (92 kroner) per kilo, opplyser konsernsjef Ron Stotish.
AquaBounty oppdrettet fisken i vanntanker i et lite anlegg i Panama. Selskapet planlegger å øke produksjonen ved å utvikle en lokalitet på Prince Edward Island, nord for Nova Scotia i Canada, der de lokale myndighetene ga grønt lys for bygging i juni.
Det ble eksportert 138.000 tonn sjømat til en verdi av 6,7 milliarder kroner fra Norge i juli.
– Juli var en god sommermåned for norsk sjømateksport. Lakseeksporten alene kom på 5 milliarder kroner, som er en økning på 7 prosent fra juli i fjor. Vekst i eksportvolumet av laks i juli kombinert med fortsatt høye laksepriser ga rekord i eksportverdien, sier analytiker Paul Aandahl i Norges sjømatråd.
I juli ble det eksportert 74.200 tonn laks, så langt i år er det eksportert 524.200 tonn laks. I juli lå gjennomsnittsprisen på hel, fersk laks på 64,32 kroner, mot 66,03 kroner i juli 2016.
Verdien og volumet i ørreteksporten er kraftig redusert, mens fersk og fryst torsk ha hatt økning.
Så langt i år har Norge eksportert 1,4 millioner tonn sjømat til 53,1 milliarder kroner. Det er 5 prosent mer i volum og har 8 prosent høyere verdi enn eksporten i samme periode i fjor.
Så langt i år har kilosprisen for kjølt, fersk laks bare vært lavere én gang, i en treukersperiode senvinters, da den lå under 60 kroner. I løpet av de siste ti ukene har lakseprisen falt med drøyt 10 kroner – et prisfall på over 14 prosent.
Kilosprisen ligger nå på 62,11 kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Årets foreløpig høyest registrerte pris var i uke 1, da den lå på 75,25 kroner.
Norske lakseprodusenter eksporterte 15.251 tonn fersk laks i uke 30 – 5,7 prosent mer enn i uka før, da volumet var 14.428 tonn. Det ble eksportert 190 tonn frossen laks i uke 30, Prisen var 62,37 kroner kiloen – 8,4 prosent lavere enn uka før.
Mens prisen på kjølt laks lå 4,5 prosent høyere enn i uke 30 i fjor, har frossen falt med hele 11 prosent i samme periode.
Også i fjor falt lakseprisene i løpet av sommeren – før de tok seg opp igjen til årsbeste den påfølgende høsten og vinteren.
Så langt i år har kilosprisen for kjølt, fersk laks bare vært lavere én gang, i en treukersperiode senvinters, da den lå under 60 kroner. I løpet av de siste ti ukene har lakseprisen falt med drøyt 10 kroner – et prisfall på over 14 prosent.
Kilosprisen ligger nå på 62,11 kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Årets foreløpig høyest registrerte pris var i uke 1, da den lå på 75,25 kroner.
Norske lakseprodusenter eksporterte 15.251 tonn fersk laks i uke 30 – 5,7 prosent mer enn i uka før, da volumet var 14.428 tonn. Det ble eksportert 190 tonn frossen laks i uke 30, Prisen var 62,37 kroner kiloen – 8,4 prosent lavere enn uka før.
Mens prisen på kjølt laks lå 4,5 prosent høyere enn i uke 30 i fjor, har frossen falt med hele 11 prosent i samme periode.
Også i fjor falt lakseprisene i løpet av sommeren – før de tok seg opp igjen til årsbeste den påfølgende høsten og vinteren.
Selskapet som holder til ved Engesund i Fitjarøyane, Fitjar i Sunnhordland, gikk fra minus 7,2 millioner kroner i 2015 til pluss 20,3 millioner kroner i 2016.
– Vi hadde betydelige utfordringer med tilvekst og regelmessige avlusninger med Thermolicer, men selv med det fikk vi et greit resultat. Men vi er langt fra fornøyd med resultatet. Marginene skal være større med så høye priser, sier Gilje til iLaks.
Selskapet ble i 2015 truet med tvangsmulkt på grunn av høyt lakselusnivå.
Ber om hjelp fra myndighetene
Han påpeker likevel at bedriften er i en oppbyggingsfase hvor de bygger opp både biomasse og lokalitetstruktur. Men han sier det er problematisk å få utnyttet maksimalt tillatt biomasse (MTB), siden selskapet opererer i to ulike produksjonsområder.
– Nå ser vi at det blir en ny ting å gruble på hvordan man skal legge kabalen, når vi ikke kan drive de ordinære tillatelsene mellom to forskjellige produksjonsområder. Her må myndighetene gi oss en liten hånd slik at vi kan utnytte tillatelsene våre. Det er en kjempeutfordring. Det er tøft når man ikke får de ordinære tillatelsene på tvers av produksjonsområdene, spesielt for en liten oppdretter. Men vi ser lyst på framtida, vi må finne en løsning på det.
Rekordbesøk på visningsanlegg
Han melder om en betydelig omsetningsøkning så langt i 2017, men kan ikke si noe nærmere om tallene.
– Vi må få opp volumet. Vi er en av få oppdrettere med én konsesjon med en MTB på 780 tonn. Vi er i ferd med å utnytte den, det vil være en viktig bidragsyter for å få ned kostnadene, sier han.
Engesund Fiskeoppdrett var ett av selskapene som fikk såkalte mørkegrønne konsesjoner i forrige tildelingsrunde. Selskapet har i tillegg søkt om utviklingstillatelse til et flytende, lukket anlegg i betong.
I 2011 fikk selskapet tildelt en visningskonsesjon. Visningsanlegget ligger ved oppdrettsanlegget, og har vært godt besøkt i år.
– Ja, vi setter nye rekord med antall besøkende på visningssenteret. Jeg har ikke tallene foran meg her, men det er i stadig utvikling.
Styret har bevilget et utbytte på 1,4 millioner kroner.
Av de ti største har 11 selskaper sitt hovedkontor i Norge, seks i Chile, mens Storbritannia, Færøyene og Canada har ett hver.
Ubestridt
Marine Harvest er fortsatt ubestridt størst, med et slaktevolum i fjor på 380.621 tonn, viser en oversikt utarbeidet av SalmonBusiness.com.
Posisjonen som verdens største oppdrettsforetak har Marine Harvest hatt siden oppkjøpet av Hydro Seafood i 2000. Den ble styrket ytterligere ved overtakelsene av Fjord Seafood, Stolt Sea Farm og Pan Fish i 2006.
Marine Harvest slakter nesten like mye fisk årlig som de tre neste oppdretterne på tabellen til sammen.
På plassen etter Marine Harvest følger et annet firma med forretningsadresse i Bergen, nemlig Lerøy Seafood Group.
Lerøy har, når en legger inn eierandelen i Scottish Seafarms (eid 50/50 sammen med SalMar), et samlet slaktevolum på 164.200 tonn.
Største ikke-norske oppdretter er 77.000-tonneren Cooke Aquaculture. Familieselskapet, ledet av Glenn Cooke, er basert i Blacks Harbour i New Brunswick i østlige Canada.
Fall
Tiden med ekstraordinært rask produksjonsvekst blant oppdretterne synes å ligge bak oss. De siste årene har laksemarkedet vært preget av fallende tilbudsvekst. I 2016 ble det sågar registrert et fall i slaktevolumene – for tredje gang siden 2009.
Skal en tro analytikerkorpset som følger bransjen på nært hold, er det imidlertid ventet en økning i slaktevolumene i 2017. Konsensusestimatene ligger rundt fire prosents vekst fra nivået i 2016.
