Kategoriarkiv: regnbueørret

Grunnrenteskatt på 1-2-3

Nylig var det oppildnet stemning blant flere av oppdretterne her til lands. Da ble det nemlig kjent at bransjen kan bli pålagt en ekstraskatt om bare få år. Det har lenge vært snakket om at oppdrettsnæringen bør skattes hardere – grunnen til at dette på nytt ble et hett tema, var en utredning som kom fra regjeringen den 28. april. Det som skal utredes, er en såkalt grunnrenteskatt. Men hva innebærer det? Hva er grunnrenteskatt? En grunnrenteskatt er en ekstra skatt som pålegges næringer som tjener på å bruke fellesskapets ressurser – noe oppdrettere gjør ved å bruke fjorder og havområder. En slik skattlegging finnes allerede i olje- og vannkraft. I utredningen som nå er aktuell, er det snakk om en skatt som omfatter laks, ørret og regnbueørret. Bakgrunnen for denne utredningen var at stortingsrepresentanter fra SV ba regjeringen om å utrede og legge frem forslag om en avgift per kilo produsert fisk fra opprettsanlegg, altså en produksjonsavgift. Men Finansdepartementet mener at det vil være uheldig for næringen om det blir innført en lønnsomhetsuavhengig avgift, og foreslår derfor grunnrenteskatt i stedet. Er det på tide at oppdrettsnæringen betaler mer til fellesskapet? Det er tema i denne episoden av Det vi lever av – med sjefredaktør i Stavanger Aftenblad, Lars Helle, sjefredaktør i Bergens Tidende, Øyulf Hjertenes: Hva er hovedtrekkene? Finansdepartementet baserer sin utredning på modellen for grunnrenteskatt som allerede eksisterer for vannkraft. Det altså overskuddet som skal skattlegges, slik at prosjekter som er lønnsomme før grunnrenteskatt, også er lønnsomme etter grunnrenteskatt. Grunnrenteskatten for vannkraft er rundt 35 prosent (i oljebransjen er den 55 prosent) – dette kommer i tillegg til vanlig selskapsskatt. Men det blir påpekt at det ikke er tatt stilling til hvilken skattesats som eventuelt skal benyttes for havbruk. Flere detaljer om utredningen finner du her. Når kan den bli innført? I utredningen blir det foreslått at grunnrenteskatt eventuelt innføres for havbruk i 2020. Men Finansdepartementet påpeker at utredningen ikke utelukker at regjeringen kan ende opp med en annen inntektsskatt-modell som basis for et eventuelt lovforslag. Det er heller ikke gitt at Stortinget vil godkjenne forslaget. Hvem får pengene? Grunnrenteskatten i vannkraftmodellen er en skatt som går direkte til staten. Men mange mener at hele eller deler av en ekstra skatt for havbruk bør tilfalle vertskommunene. Et flertall i Stortingets næringskomité har bedt regjeringen utrede flere forskjellige skatter for oppdrettsbransjen, og påpeker at det er viktig at en andel tilfaller kommunene der oppdrettsanleggene ligger. Hvor mye penger er det snakk om? Siden det ikke er klart hvilken skattesats som vil bli benyttet om en ekstraskatt blir innført, er det vanskelig å nevne konkrete tall. Men i en beregning i Dagens Næringsliv, forteller førsteamanuensis Mads Greaker ved Universitetet Oslomet at det er snakk om 10 milliarder i året. Da er utgangspunktet vannkraftmodellen, og det er brukt tall fra næringen fra 2016. Hva mener næringen? Flere oppdrettere har sagt at de er motstandere av en slik skattlegging. Mens mange forkjempere for en ekstra skatt påpeker at næringen har vært svært lønnsom den siste tiden, viser andre til at dette bare er snakk om en kort periode, og at det kan svinge. Noen mener også at en for høy grunnrenteskatt kan føre til at oppdretterne flagger ut av landet. Bare frykten for en slik skatt gjorde at lakseaksjene falt.

Økonomisk gullår i 2016, men mørke skyer truer

– En driftsmargin på 36,6 prosent er den høyeste gjennomsnittlig driftsmargin vi har registrert siden lønnsomhetsundersøkelsen startet i 1982. Kun to ganger tidligere har vi registrert en gjennomsnittlig driftsmargin på over 30 prosent, i 2006 og 2010, sier fiskeridirektør Liv Holmefjord. Høy salgspris per kilo Årsaken til økning i gjennomsnittlig driftsmargin er høy salgspris pr. kg. Gjennomsnittlig salgspris pr. kg har de siste årene vært høy, men i 2016 oppnådde oppdretterne spesielt høy salgspris. Gjennomsnittlig salgspris per kilo solgt laks var 50,97 kroner i 2016, en økning på hele 47 prosent sammenlignet med 2015. Gjennomsnittlig salgspris pr. kg solgt regnbueørret økte med nesten 57 prosent fra 2015 til 2016, og var i gjennomsnitt 48,22 kroner i 2016. Høye kostnader Til tross for et meget godt økonomisk resultatet i 2016 viser lønnsomhets­resultatene at kostnadsnivået er økende og høyt. Næringen er dermed i økende grad prisgitt høye laksepriser for å oppnå god fortjeneste. Gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. kg økte med 18,6 prosent fra 2015 til 2016. Gjennomsnittlig produksjonskostnad per kilo var 31,02 kroner i 2016. – Vi har sett en økning i produksjonskostnadene de siste årene. Gjennomsnittlig produksjonskostnad per kilo var på sitt laveste i 2005. Da var gjennomsnittlig produksjonskostnad per kilo 17,76 kroner (i 2016-kroneverdi), sier Holmefjord. En sammenligning av produksjonskostnadene i 2016 med 2005 viser at gjennomsnittlig produksjonskostnad per kilo er 78,5 prosent høyere i 2016. Det er spesielt kostnadsposten «annen driftskostnad» som har økt i perioden, men også andre kostnader er vesentlig høyere i 2016 sammenlignet med 2005. Kostnadene til vedlikehold av utstyr samt kostnader knyttet til fiskehelse og miljø utgjør en stor del av kostnadsposten «annen drifts­kostnad». Miljø og vedlikeholdskostnader utgjorde 19,8 prosent og kostnader knyttet til fiskehelse 23 prosent av annen driftskostnad i 2016. Andre kostnader som inngår i kostnadsposten «annen driftskostnad» er kostnader ved annen virksomhet (eksempel slakteri, brønnbåt etc.) og rene administrasjonskostnader. Produksjon per årsverk ned Undersøkelsen viser også at produksjon per årsverk har gått ned fra 2015 til 2016. Det betyr at det nå må flere ansatte til for å produsere samme mengde fisk. Gjennomsnittlig produksjon per årsverk var på 302 484 kilo i 2016. Tallene som presenteres er foreløpige, og beregningene er basert på 63,1 prosent av alle kommersielle tillatelser i drift med matfiskproduksjon av laks og regnbueørret i 2016. Endelige tall og rapport vil bli publisert hos Fiskeridirektoratet i november.