Kategoriarkiv: Gudbrandsdal Energi

Hvordan blir strømregningen i år?

Kraftmarkedet er fremdeles i en underskuddsituasjon og strømregningene forventes å bli noe høyere i år sammenlignet med fjoråret.  Tall og prognoser pr. 25.07.2017. Hydrologisk balanse (summen av magasinfyllingen, snøen i fjellet og tilsig fra elver og terreng) er under normalen for årstiden. Været over Skandinavia er meldt lavtrykkssdominert og noe kjølig de neste to ukene. Vi forventer derfor å se en liten bedring i hydrologisk balanse. Som figuren  viser, med unntak av en periode tidlig i vinter, har strømprisene lagt seg på et høyere nivå i 2017. Spotprisene i grafen representerer Oslo og Østlandet og er oppgitt uten strømleverandørens påslag og mva. Spotprisen i uke 29 for Sør-Norge ligger noe høyere enn på samme tid i fjor. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Spotprisene for kunder i Sør-Norge, Midt-Norge og Nord-Norge har vært omtrent på samme nivå som Oslo og Østlandsområdet, mens strømprisen i Troms og Finnmark har ligget på et lavere nivå. Mer om strømpriser engros finner du på Nordpool her. Hvordan er situasjonen i øyeblikket? Vi har i øyeblikket en svekket hydrologisk balanse for Skandinavia.  Summen av magasinfyllingen, snøen i fjellet og tilsig fra elver og terreng er  2,7 TWh under normalen for årstiden. Det meldes derimot om mer enn normalt med nedbør over Skandinavia neste 10 døgn. Magasinfyllingen er på 71,4 % for Skandinavia. Normalen for årstiden er 75,4 %. Kjernekraftproduksjonen i Skandinavia går på 73 % av full produksjon. Vattenfall vill stenge ned kjernekraftreaktorene Ringhals 1 i 2020 og Ringhals 2 i 2019. Oscarshamn vil bli stengt i 2017. Forsmark 1 og Ringhals 1 er nedstengt for årlig vedlikehold. Marginalkostnaden for produksjon fra kullkraftverkene i Skandinavia er på ca. 35 øre/kWh som er en del høyere enn spotprisene i øyeblikket. Som følge av det har den termiske produksjonen blitt noe redusert. Forbruket i Skandinavia 24.07.2017 er på 40 900 MW i høytlasttimen. Det produsere ca 27 600 MW fra vannkraft, 4 500MW fra termisk,  1 500 MW fra vind, 7 600 MW fra kjernekraft og 1 200 MW uspesifisert. Grønn kurve er produksjon fra vind, brun kjernekraft, gul termisk og blå vann. Følg oss på Facebook Hva er spotpris? Vet du forresten hva spotpris egentlig er og hvordan den beregnes? Denne beregnes hver dag, 7 dager i uka, av den nordiske kraftbørsen (Nord Pool ASA) på bakgrunn av aktørenes samlede kjøps- og salgsanmeldinger for neste døgn. Mer om hva spotpris faktisk er og hvordan beregningene gjøres kan du lese her. Oppsummering I øyeblikket har vi et relativt gunstig strømprisnivå men prognosene tilsier gradvis økte strømpriser utover høsten og inn mot vinteren. Vi har noe underskudd på vann i magasinene, men mye kan skje ennå på nedbørfronten. Det er normalt høsten som gir de største nedbørmengdene. For priser ut til kunder, kan du se våre kraftavtaler her. Årlige strømutgifter historisk og forventet. Det er benyttet et normalforbruk på 20 000 kWh som grunnlag for beregningene. Påslag og mva er inklusive. Som vi ser ser ligger det an til noe høyere strømpriser i år sammenlignet med fjoråret. Ca kr. 8 000 i årlige strømutgifter for 2017 hvis en forbruker 20 000 kWh. Tallene er reelle frem til dags dato, resten av året er prognose. Skrevet av Jan Jansrud Gudbrandsdal Energi

Møt GE Bot – Gudbrandsdal Energi sin kundeservice-chatbot

Mange bransjer opplever for tiden store endringer, og kraftbransjen er intet unntak. Digitalisering er et begrep som går igjen, og kundeservice er ikke lenger hva det engang var. Undersøkelser viser at forbrukere i stadig økende grad ønsker å få hjelp på andre måter enn å ringe til et kundesenter, og man forventer å få svar raskt. Gudbrandsdal Energi har nå lansert første versjon av GE Bot – en chatbot som skal være et supplement til eksisterende kundeservice. Du skal via chat kunne få svar på enkle spørsmål døgnet rundt, året rundt. Er du strømkunde hos Gudbrandsdal Energi kan du også få svar på mye angående ditt kundeforhold. Det er verdt å merke seg at dette er nytt også for oss, og chatboten vil bli videreutviklet fortløpende i tiden fremover. Boten lærer for hver gang den blir brukt og den blir flinkere til å tolke setninger fortløpende. Gudbrandsdalen Energi sin egne chatbot Hva ER en chatbot? En chatbot er enkelt forklart et dataprogram du kommuniserer med i stedet for et menneske. Apple sin “Siri”, Google sin “Assistant” og Amazon sin “Alexa” er typiske chatboter mange kjenner til fra før. Les også: Hva er en chatbot? Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her  GE Bot er på “jobb” selv om kundesenteret vårt er stengt. Du kan chatte med denne på nettsiden vår eller i Messenger på Facebook. GE Bot lærer seg rett og slett det norske språket. Den leser setningen den får, analyserer og kalkulerer ut ifra sannsynlighet hva kunden trenger hjelp med. For hver gang chatboten hjelper en kunde, lærer den av kundebehandlingen. Hva skal Gudbrandsdal Energi med en chatbot? Ser man på undersøkelser som er gjort, er trenden at forbrukere i økende grad ønsker å forholde seg til meldingstjenester i stedet for telefonsamtaler. Både Gartner og Servion Global Solutions har utarbeidet undersøkelser rundt dette, og tror blant annet at så lite som 10 prosent av kundeservicehenvendelser skje via tale i år 2020. Gudbrandsdal Energi er et fremoverlent selskap og vi jobber kontinuerlig med nye teknologier for å gi kundene de beste løsningene for optimal kundeopplevelse. Det å være tidlig ute med en chatbot basert på kunstig intelligens, som blir flinkere jo mer den blir brukt, mener vi vil gjøre oss godt rustet i forhold til en økt digitalisering av samfunnet og forbrukervaner. Følg oss på Facebook

Vårknipa – strømprisutviklingen fra 17. mai og fremover

Kraftmarkedet er fremdeles i en underskuddsituasjon. En kjølig vår med lite nedbør har sørget for at strømprisene er like høye i mai måned som de var i januar og februar. Tall og prognoser pr. 16.05.2017. Hydrologisk balanse (summen av magasinfyllingen, snøen som ligger i fjellet og tilsig fra elver og terreng) har vært og er under normalen for årstiden. Til tross for det har strømprisene holdt seg på et akseptabelt nivå, men høyere enn forventet. Vi er i den såkalte vårknipa, mange vannkraftmagasiner er nedtappet, tilsigene er lave og vi har minimal snøsmelting. Det gjør at strømprisene ikke faller. Skal de skje må vi ha varmere vær. Som figuren  viser var spotprisene relativt høye på slutten av fjoråret, men hittil i år har de vært mer stabile. Det ligger an til noe høyere strømpriser i 2017 sammenlignet med 2016. Se figuren. Spotprisene i grafen representerer Oslo og Østlandet. Spotprisene er oppgitt eksklusive påslag til strømleverandør og mva. Spotprisen i uke 19 for Sør-Norge ligger høyere enn på samme tid i fjor. Spotprisene for kunder i Sør- og Midt-Norge har vært omtrent på samme nivå som Oslo og Østlandsområdet, strømprisen i Nord Norge, Troms og Finnmark har ligget på et lavere nivå. Mer om strømpriser engros finner du på Nordpool her. Hvordan er situasjonen i øyeblikket? Vi har i øyeblikket en svekket hydrologisk balanse for Skandinavia.  Summen av magasinfyllingen, snøen i fjellet og tilsig fra elver og terreng er  5,0 TWh under normalen for årstiden. Det meldes om 6,0  TWh mer enn normalt med nedbør over Skandinavia neste 10 døgn. Magasinfyllingen er på 26,6 % for Skandinavia. Normalen for årstiden er 31,4 %. Kjernekraftproduksjonen i Skandinavia går på 84 % av full produksjon. TVO har stengt Olkiuloto 2 for årlig vedlikehold. Forsmark 3 vil bli tatt ut av produksjon 27. mai pga ikke planlagt vedlikehold. Vattenfall vill stenge ned kjernekraftreaktorene Ringhals 1 i 2020 og Ringhals 2 i 2019. Oscarshamn vil bli stengt i 2017. Marginalkostnaden for produksjon fra kullkraftverkene i Skandinavia er på ca. 32 øre/kWh som er marginalt høyere enn spotprisene i øyeblikket. Som følge av det har den termiske produksjonen blitt noe redusert. Forbruket i Skandinavia er på ca 47 400 MW i høytlasttime. Det produsere ca 28 500 MW fra vannkraft, 7 200MW fra termisk,  3 500 MW fra vind, 9 800 MW fra kjernekraft og 700 MW uspesifisert. Grønn kurve er vind, brun er kjernekraft, gul er termisk og blå er vannkraftproduksjon. Figur. ref Thomson reuters. Hva er spotpris? Vet du forresten hva spotpris egentlig er og hvordan den beregnes? Denne beregnes hver dag, 7 dager i uka, av den nordiske kraftbørsen (Nord Pool ASA) på bakgrunn av aktørenes samlede kjøps- og salgsanmeldinger for neste døgn. Mer om hva spotpris faktisk er og hvordan beregningene gjøres kan du lese her. Oppsummering I øyeblikket har vi et relativt akseptabelt strømprisnivå. Vi har noe underskudd på vann i magasinene men til tross for det ser strømprisene ut til å falle noe inn mot sommeren. For priser ut til kunder, kan du se Gudbrandsdal Energis kraftavtaler her. Årlige strømutgifter historisk og forventet. Det er benyttet et normalforbruk på 20 000 kWh som grunnlag for beregningene. Påslag og mva er inklusive. Som vi ser ser ligger det an til noe høyere strømpriser i år sammenlignet med fjoråret. Ca kr. 7 800 i årlige strømutgifter for 2017. Tallene er reelle frem til dags dato, resten av året er prognose.

Hva er en chatbot?

Eksperter tror at kunstig intelligens vil utgjøre 95% av kundedialogen innen 2025. Hva er en chatbot? En chatbot er enkelt forklart et dataprogram som mennesker kan samhandle med ved hjelp av språk, skriftlig eller muntlig. Da gjerne via en chat klient som for eksempel Facebook Messenger eller Google Allo. Ordet chatbot er satt sammen av to ord. «Chat», som på norsk betyr nettprat og «bot», som i robot. Robot i denne sammenheng ofte omtalt som kunstig intelligens eller AI (Artificial Intelligence). Apple sin «Siri», Amazon sin «Alexa» og Google sin «Assistant» er typiske chatboter vi kjenner til i dag. Det finnes i all hovedsak to typer av disse «botene» på markedet i dag. De med- og de uten kunstig intelligens. Chatbot uten kunstig intelligens Dette er typiske tjenester som Chatfuel, Botsify, Elbot osv. Disse tjenestene er egentlig et grensesnitt som lar deg peke brukeren i en retning avhengig av hva bruker skriver i chat-vinduet eller gjennom en meny. Her brukes trigger-ord og setninger (brukeren skriver “Kan du hjelpe meg med faktura” og så kan boten svare “Trenger du hjelp med faktura så tast 1”. Trigger-ordet her vil da være “Faktura”). Denne boten vil gjøre akkurat det du ber den om, den blir ikke smartere ved økt bruk. Les også: Vil gi døgnservice til kundene med chat-robot Chatbot med kunstig intelligens Denne boten har en algoritmisk intelligens hvor boten forsøker å forstå hva brukeren spør om basert på hva du har lært den, og hvilken data den har tilgjengelig for å sannsynliggjøre hva du mener (brukeren skriver “Kan du hjelpe meg med en faktura”. Boten vil så gjøre en analyse, som da kanskje kan være: trenger denne brukeren hjelp med faktura? Dersom det er en mulig arbeidsteori så vil boten se på hvor sannsynlig det er at brukeren trenger hjelp med faktura. Hvis det eksempelvis er mer enn 85% sannsynlig så vil boten kunne si ”Selvfølgelig kan jeg det, hva er ditt kundenummer”. Gjennom dialog vil altså boten samle nok informasjon til å hjelpe brukeren. Denne boten vil bli flinkere og smartere jo mer den blir brukt. Hvorfor skal Gudbrandsdal Energi ha en chatbot? I en fersk undersøkelse fra Gartner ser vi at forbrukere i økende grad ønsker å forholde seg til chat-/meldingstjenester fremfor telefonsamtaler når det kommer til kundeservice. Gartner anslår at innen 2020 vil kun 10 prosent av kundeservicehenvendelser skje via tale. Halvparten av de spurte i undersøkelsen sier at de foretrekker å bruke kun tekst/chat/meldingstjenester når det kommer til kundeservice. Hele 44 prosent oppgir at de foretrekker å forholde seg til en effektiv chatbot. Amerikanske Servion Global Solutions ser inn i spåkula og anslår at så mye som 95 prosent av all kundedialog vil bli foretatt via kunstig intelligens – og her under chatbots – innen 2025. De tror også at kunstig intelligens innen 2025 vil ha kommet så langt at du og jeg ikke vil kunne merke forskjellen om vi kommuniserer med en robot eller et menneske. Vi i Gudbrandsdal Energi mener det er vår plikt å teste nye teknologier for å gi kundene våre enda bedre kundeservice og løsninger. Ved å ha en chatbot i «tjeneste» vil kundene våre få tilgang på kundeservice døgnet rundt, året rundt. Det å være tidlig ute med å bygge en chatbot basert på kunstig intelligens tror vi vil gjøre oss godt rustet i forhold til en økt digitalisering av samfunnet og forbrukervanene. Les også: Intelligent «chatbot» skal betjene kundene: – slik lærer den Vi har valgt å bygge vår chatbot på Facebook sin Wit.ai platform. Denne er tilrettelagt for norsk språk (NLP – Natural Language Processing), og valget var da enkelt.

Plusshus stadig mer populært blant nordmenn: – De neste årene vil det skje mye

I fremtiden vil alle kunne kjøpe og selge strøm. – De som investerer nå gjør pionerarbeidet, sier markedsleder. Stadig flere strømkunder blir nysgjerrige på det som allerede er et gigantisk marked i deler av utlandet: at du kan være din egen strømprodusent og samtidig tjene penger på å selge overskuddsstrøm. – Kanskje opp mot to prosent av kundene i markedet. Da snakker vi om omtrent 200.000 husstander, sier Thomas Mathisen i Gudbrandsdal Energi. Markedsleder Thomas Mathisen i Gudbrandsal Energi Les også: Fremtidens strømmarked Markedslederen i strømselskapet svarer på spørsmålet om hvor mange plusshus det vil være i Norge om fem år. I dag er det 370, ifølge ferske tall fra Europower ved inngangen til 2017. Plusshus er bygninger som produserer like mye eller mer energi enn det de forbruker, og som gjør at de som bor i huset kan selge strøm de ikke selv forbruker. – Situasjonen er allerede realitet for et fåtall blant norske strømkunder, som har inngått såkalte plusskundeavtaler, forteller Mathisen. Gudbrandsdal Energi tilbyr selv plusskundeavtaler. – Kunden betaler for den strømmen han bruker i husholdningen, men har han overskuddskraft fra solpanelet så betaler Gudbrandsdal Energi for denne, forklarer Mathisen. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Øker kraftig: – Dobbelt så populært som fjoråret De fleste plusskunder har solcellepanel installert på taket sitt. Solceller er relativt enkelt å installere, og antallet tilbydere på det norske markedet har økt de siste årene. Det har også etterspørselen. Statsforetaket Enova, som utbetaler støtte til miljøvennlig omlegging av norsk energibruk og energiproduksjon, utbetalte nesten dobbelt så mye støtte i 2016 som i 2015. Nylig fortalte det grønne statsforetaket til Finansavisen at støtte til elproduksjon og solpaneler er i vinden. – Disse tiltakene ble dobbelt så populære sammenlignet med 2015, uttalte Anna Theodora Barnwell, markedssjef for boligseksjonen i Enova til avisen. For å få støtte til elproduksjon og solpanel er det et krav at produksjonsanlegget er tilkoblet elektrisitetsanlegget gjennom nettopp en plusskundeavtale. Stadig fallende investeringskostnad: – Vet at IKEA kommer med solpanel-løsninger Mathisen forteller at storskalafordeler og effektiviseringstiltak har gjort at innstalleringskostnaden på solpaneler har falt kraftig de siste årene. – De som har installert solceller på boligen har gjort pionerarbeid. Dette er gjerne ingeniører, miljøentusiaster og «early movers», sier Mathisen. Han understreker at kundene som har vært tidlig ute er viktige for plusshus-markedet. – Det er kundene som bringer teknologien videre, sier han. Markedslederen i Gudbrandsdal Energi understreker at plusshusløsninger fremdeles er i en tidlig fase, og forventer store markedsendringer i tiden fremover. – Vi vet at IKEA kommer med denne type solpanel-løsninger. Etter hvert vil de bli så enkle at du kan montere de selv. De nærmeste par årene vil det skje mye, sier Mathisen. Han mener at man i dag fort snakker om en investering på 40.000 kroner, hvis man ønsker å installere solcellepanel som gir mellom 3.000 og 4.000 kilowattimer i året. Solpanelene har en levetid på minimum 25 år. – I tillegg til at du kan få en lavere strømregning, vil du som plusskunde gjøre en god investering hvis du er opptatt av klimaet, sier Mathisen. Faktaboks: Enklere å være plusskunde i 2017 Den 1. januar i år trådte nye forskrifter i kraft som gjør det enklere å være plusskunde. De nye reglene sørger for at det blir rimeligere for plusskunder å sende strøm ut i nettet. Så langt har plusskundene i praksis vært avhengig av at nettselskapene har vært villig til å kjøpe kraften fra dem. Fremover legges det opp til at plusskunden selv kan velge en kraftleverandør som kjøper overskuddskraften. Følg oss på Facebook

Slik fungerer strømmarkedet: – Knallhard konkurranse

Nordmenn nyter godt av et deregulert norsk strømmarked. – Alle ønsker vel et monopol, men vi liker å konkurrere, sier strømveteran fra Gudbrandsdalen.   – Da jeg startet å jobbe med strøm var det monopol. Selskapene mer eller mindre bestemte seg for en pris og kunden måtte godta det, sier Jan Jansrud. 63-åringen er daglig leder i Gudbrandsdal Energi markedsselskapet, og skildrer hvordan det norske strømmarkedet har endret seg siden han ble med i «gamet» i 1988. Strømveteranen beskriver et intensivt konkurranseklima ved inngangen til 2017. – Det har hardnet seg til. Det blir tøffere og tøffere, sier Jansrud. Daglig leder Jan Jansrud i Gudbrandsdal Energi Strømselskapet med hovedsete midt i Gudbrandsdalen er en av landets største kraftleverandører, og har omtrent 100.000 kunder. På drøye ti år har selskapet mangedoblet kundemassen fra 13.000 gudbrandsdøler. – Alle ønsker vel et monopol, men vi liker å konkurrere. Vi er skarpe på pris og kommer til å bli skarpere på pris fremover, sier Jansrud. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Slik fungerer strømmarkedet Det var i 1991 at omsetningen i det norske strømmarkedet ble avregulert – noe som dermed banet vei for fri konkurranse og etableringsrett. – Prisen i strømmarkedet bestemmes av tilbud og etterspørsel. Når det er mye strøm til salgs i markedet reduseres prisen, mens en økning i etterspørsel gjør at prisen øker, forklarer Jansrud. I Norge øker tilbudet av strøm ved mye nedbør. Vannkraftmagasinene fylles med regn eller smeltet snø og is, og kan lagres for å produsere strøm umiddelbart eller senere. – Etter et nedbørfattig år har prisene steget i 2016. Det har fått folk til å orientere seg om hvilke avtaler som finnes i markedet. Resultatet er at bytteprosenten øker, sier Jansrud – som forteller at Gudbrandsdal Energi kan få over 150 nye kunder på én dag. Men det er ikke bare hvor mye vann det er i norske kraftmagasiner som bestemmer prisen som nordmenn betaler per kilowatt i timen. – Strømmarkedet stopper ikke ved riksgrensen, men er fysisk koblet sammen med strømnettet i andre deler av Europa. Norden er samlet som ett omsetningsområde, der strømselskapenes handel foregår på kraftbørsen Nord Pool Spot. Jansrud forklarer at strømprisen til norske forbrukere dermed avhenger av tilsiget av for eksempel annen fornybar energi, kjernekraft og kullkraft i våre naboland. – Det har kommet mye fornybar energi inn i det skandinaviske systemet, og vi ser en økning i årene som kommer, både fra kjernekraft og fornybar energi. Målet som politikerne satte seg om ny fornybar energi innen 2020 er allerede nådd med de prosjektene som er under bygging, og mer vil komme, sier han. Forventer lavere priser: – Skal kanskje litt opp først Målt i norske kroner steg fjorårets strømpriser omtrent med en tredjedel, men bare til rundt 24 øre kilowattimen i snitt over året, som fortsatt er et svært lavt nivå historisk sett. – Vi kommer til å drukne i kraft fremover, uttalte kraft- og fornybarsjef Lars Ove Skorpen i Pareto Securities til E24 i slutten av januar. Også Gudbrandsdal Energi forventer at kraftprisen vil falle i 2017 – og holde seg svak de neste årene. – Det er mulig vi skal enda litt lenger opp først, men hvis vi ser to og tre år frem i tid skal prisene ned, sier Jansrud. Årsaken mener han er at forbruket stiger relativt lite, mens det ventes en økning i tilsiget av vannkraft, vindkraft, kjernekraft og solkraft over hele Norden. – Vi har veldig fokus på markedet om dagen, og skal anstrenge oss for å være konkurransedyktige på pris. I tillegg forventer vi økt konkurranse med introduksjonen av «Elhub» høsten 2017, som vil gjøre det enklere å bytte strømleverandør, avslutter Jansrud. Faktaboks: – Se ikke kun på prisen når du velger strømleverandør Daglig leder i Gudbrandsdal Energi, Jan Jansrud, oppfordrer de som befinner seg i en situasjon der de skal velge strømleverandør å legge andre faktorer til grunn enn bare prisen. – Pris er viktigst, for å ha det sagt først. Men du bør også vurdere kvaliteten på kundeservicen hos strømleverandøren, i tillegg til å orientere deg hva eksisterende og tidligere kunder mener, sier han. Forskningsprosjektet Norsk Kundebarometer ved Handelshøyskolen BI har i over 20 år målt kundetilfredshet og lojalitet blant norske forbrukere. Bare slått av Finn.no og Flytoget fikk Gudbrandsdal Energi pallplassering i undersøkelsen for 2016. Strømselskapet har også toppet sin bransje i undersøkelsen de siste seks årene. Følg oss på Facebook

Sjekk ut smarthusløsningene: – Vil bli standard i alle boliger

Smarthusløsninger er ikke noe nytt fenomen i Norge. Nå gjør imidlertid mindre avanserte oppsett og trådløs teknologi det enklere å gjøre boligen din smartere.   – Smarthusløsninger har eksistert i Norge i snart 20 år. Tidligere har det vært en løsning med kabler. Du får kablede smarthusløsninger fortsatt, men det er dyrt. Det som seiler opp til å bli veldig populært nå er trådløse smarthusløsninger, sier Thomas Mathisen. Han er markedsleder i strømselskapet Gudbrandsdal Energi, som er i tillegg til å selge strøm, er tilbyder av en rekke smarthusløsninger. Markedsleder Thomas Mathisen i Gudbrandsal Energi – I en trådløs løsning kobler vi opp via ruteren din hjemme, og kommuniserer med nettet. Det er en relativt lav pris i forhold til kablede løsninger, enkelt å montere og kan tas i bruk ved hjelp av mobiltelefonen, sier han. – Så terskelen for å ta det i bruk er veldig liten, og det er veldig skalerbart. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Flere fordeler Markedslederen i Gudbrandsdal Energi, som selv har smarthusløsninger installert hjemme, peker på en rekke fordeler ved å gjøre boligen sin smarte: Reduserer strømforbruket – Mange av smarthusløsningene handler om å ha kontroll med og styre strømforbruket. Løsningene lar deg få oversikt iver hva du bruker strøm på, og kan redusere energiforbruket med opptil 20 prosent, sier Mathisen. Gir et tryggere hjem – Bevegelsessensorer, tyverisikring og kameraovervåkning er velkjente smarthusløsninger. Om du vil ha kontroll på hjemmet når familien er bortreist, se til kjæledyret ditt mens du er på jobb eller ønsker å følge med på om din demente mor har stått opp for dagen, så øker disse løsningene tryggheten. Gøy og enkelt – Det er jo moro! Du styrer hele huset eller leiligheten ved hjelp av mobiltelefonen. Oversikten gir ro i sinnet. Dessuten er et trådløst smarthussystem veldig enkelt å montere, og intuitivt å bruke. Det lar seg enkelt integrere i hverdagen, og krever ikke mye tid av deg. Tvert imot, man blir jo gjerne mer effektiv, fremhever Mathisen. Kommer til å bli standard i alle boliger Markedslederen i Gudbrandsdal Energi forteller at det stadig introduseres nye smarthusløsninger og at konseptet begynner å bre om seg i norske hjem. – Smarthusløsninger ikke er noe som tar av i morgen, men det kommer mer og mer etter hvert. De neste årene forventer vi at markedsføringen vil øke. På lang sikt vil løsningene bli standard i alle boliger, sier han. Han viser også til at smarthusløsninger er med på å effektivisere det offentlige velferdstilbudet – Bruk av smarthusteknologi er helt i startgropen i offentlig sektor, men vil helt garantert øke. Løsningene kan gjøre det tryggere for eldre å bo lengre hjemme, ved at sensorer varsler når noe er galt, sier Mathisen. For private hjem mener markedsdirektøren at installeringen av såkalte smarte strømmålere i alle norske boliger fra 2019 vil gjøre smarthusløsninger enda mer attraktivt. – Når det er sagt er myndighetens smarte strømmålere ikke like smarte som det høres ut som. Målerne registrerer strømforbruket på timebasis, og du får først informasjonen etter forbruket. Våre typer smarthusløsninger lar deg styre strømforbruket via smarttelefonen i sann tid, avslutter Mathisen. Kunne du tenke deg å kutte strømforbruket, gjøre huset sikrere og få en enklere hverdag? For mer informasjon om Gudbrandsdal Energi sine produkter, klikk her. Faktaboks: Eksempler på smarthusløsninger Bevegelsessensorer Måling av strømforbruket Måling av luftfuktighet og temperatur Styring av lys og varme Kameraovervåkning Faktaboks: Smarthusløsninger på hytta? – Smarthusløsninger passer i alle hus. Nybygg, eldre boliger og ikke minst hytter. Det eneste som kreves at du har internett installert. Har du det ikke, kan du koble opp en 4G-ruter, sier Thomas Mathisen, markedsleder i Gudbrandsdal Energi. Følg oss på Facebook

Intelligent «chatbot» skal betjene kundene: – Slik lærer den  

– Målet er å kunne tilby kundeservice uavhengig av når vi er på kontoret. Kunden skal få hjelp til å løse enkle problemer og få grunnleggende informasjon når som helst på døgnet hvilken som helst dag i året, sier Thomas Gundersen i Gudbrandsdal Energi. Han viser til forskjellige undersøkelser hvor det går frem at forbrukere i større grad enn tidligere ønsker å ha tilgang på døgnkontinuerlig hjelp. Gundersen sier videre at «chatboten» skal være et supplement. – Vi vil alltid ha mennesker å prate med som en viktig del av kundeservicen vår. Og den norske forbrukeren vil nok ta i bruk verktøy som dette med skepsis til å starte med. Når det er sagt, er det denne veien utviklingen går, sier han. Thomas Gundersen i Gudbrandsdal Energi Selskapet som hjelper Gudbrandsdal Energi med å utvikle «chatboten» er Sempro AS, et selskap med oppunder 60 ansatte lokalisert i Moss. – Løsningen vil komme kundene til gode. Det er mye raskere enn å sitte i kø i telefonen, sier Kjetil Sinding. Han er daglig leder i digitalbyrået og er ansvarlig for prosjektet. For å bygge «chatboten» setter Sempro AS sammen et lag bestående av tre forskjellige ressurser. – Vi har en programmerer, en med forretningsforståelse og en med kommunikasjonsfaglig kompetanse, forteller Sinding. Daglig leder Kjetil Sinding fra Sempro AS Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Lages med kunstig intelligens: – Blir smartere og smartere for hver henvendelse Ifølge Sinding i Sempro AS finnes det grovt sett to typer «chatboter». Den første beskriver han som en lettvekter, som trigges av visse ord kunden skriver. – Hvis du skriver «kan du hjelpe meg med en faktura?», plukker den opp ordet «faktura» og spør tilbake «kan jeg hjelpe deg med faktura?». Den andre typen «chatbot» er basert på kunstig intelligens, og er av den typen Gudbrandsdal Energi har bestilt. For hver gang «chatboten» hjelper en kunde, lærer den av kundebehandlingen. – Den lærer seg rett og slett det norske språket. Den leser setningen den får, analyserer og kalkulerer ut ifra sannsynlighet hva kunden trenger hjelp med. Forstår den ikke hva den skal gjøre, vil den stille spørsmål. – Og for hver gang blir «chatboten» altså smartere og smartere. Etter å ha hjulpet et stort antall kunder med de samme henvendelsene over lengre tid, er det stor sannsynlighet for at kunden ikke engang vil merke at det er en «chatbot», sier Sinding. Hvordan ser en «chatbot» ut? På spørsmål om «chatbot» med kunstig intelligens kommer til å bli et utbredt verktøy innen kundebehandling, er ikke Sinding i tvil. – Helt klart, sier han. – Hvordan ser «chatboten» ut? – Den ser ikke ut, ler Sinding først. – Den ser ut som en chatvindu, og er egentlig en programvare med avansert koding. På Facebook vil det være som å chatte med en venn, men du vil aldri fysisk kunne se «chatboten». I USA, der markedet er større, er det ikke uvanlig at man betaler såkalte influencers for å gi «chatboten» personlighet, ifølge Sinding. – Som kunde snakker du ikke dermed bare med «chatboten», men også en merkevare, forteller han. GE: – En plikt å teste ut ny teknologi Ifølge Sempro er målet å ha «chatboten» klar til tjeneste før sommeren 2017. På spørsmål om hva de langsiktige ambisjonene til Gudbrandsdal Energi er når det kommer til robotisering av kundeservice, svarer Gundersen følgende: – Om dette slår an, eller hvor lang tid det vil ta før det slår an, eller om dette i det hele tatt er fremtiden kan vi ikke vite. Men overfor kundene er det vår plikt å teste ut ny teknologi og forsøke å tilby bedre løsninger. I den årlige undersøkelsen til Handelshøyskolen BI, Norsk Kundebarometer, som måler kundetilfredsheten til norske forbrukere hos forskjellige bedrifter, er strømselskapet bare slått av Flytoget og Finn.no. – Vi skal ikke skryte på oss å være pionerer, men så langt vi vet er det ingen andre i bransjen som har forsøkt seg på dette. På samme måte som vi lanserte strømbestilling på Facebook, gjør vi dette for å gjøre kundene våre enda mer fornøyde, avslutter Gundersen. Følg oss på Facebook