Kategoriarkiv: Bygg-Og Annlegg

Kan du «byggeplass-engelsk»?

For mange har rallybilsjåfør Petter Solberg vært Norges offentlige mann når det kommer til en interessant språkblanding. Her har vi vært vitne til direkte oversettelser av norskuttrykk, så samt som flittig bruk av enkeltstående norske ord i hans engelskuttale. Men det er ikke «only only, but but» i en arbeidshverdag der du må kommunisere med mennesker fra Lativa, Polen, Hellas, Tyskland, Romania, Sverige og en rekke andre ansatte med ulikt statsborgerskap. Også hos Oslo og Akershus’ regionsledende entreprenør innen byggebransjen, BundeBygg AS, møter de på sin egen «byggeplass-engelsk». – Vi ser varierende språkkunnskaper, men vi har lært oss «byggeplass-engelsk» som vil si at noen ord tar vi på norsk istedenfor engelsk. Som for eksempel at vi sier ikke «plasterboard», men heller «Yes, put up that gipsplate», forteller Jonas Røyert som er formann i BundeBygg. Formann Jonas Røyert i BundeBygg Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Sikkerhet i språket Byggbransjen står i spissen for god KHMS – kvalitet, helse, miljø og sikkerhet – ettersom fysisk arbeid i utfordrende omgivelser er en vanlig dag på jobben. Likevel må de arbeid mot kontinuerlig å sørge for at hverandres kompetanse, kommunikasjon og gjennomføringsevne ikke blir svekket på grunn av misforståelser og ulike tekniske begreper i språket. En bedrift som tar dette på alvor er BundeBygg. Ved å erkjenne språkutfordringene er de bevist på at budskapet skal komme korrekt frem til mottaker. – Vi stiller krav til at våre ansatte kan flytende engelsk, men vi er hovedbedrift og har mange underentreprenører. Så hva slags krav de har er jeg usikker på fordi vi ser variasjoner i språkkunnskapene, sier BundeByggs KHMS rådgiver Suzanne Elisabeth Röder. KHMS ansvarlig Suzanne Elisabeth Röder i BundeBygg Hos dem har de en inntakskontroll der blant annet alle ansatte får vist en HMS-video med både billedlig og språklig formidling med alt fra sikring av sag til oppmøtested ved ulykker. Det at arbeidsgiver viser forståelse for at sikkerheten også ligger i språket kan derfor gi utslag i kreativ gestikulering, kroppsspråk og bilder i tillegg til «byggeplass-engelsken». Stammespråk av tekniske begreper – I mange tilfeller så spiller det ikke så stor rolle om du kan de riktige tekniske begrepene. For det vil ikke mottakeren forstå. Man finner derfor et stammespråk som fungerer for alle, utdyper Røyert. Det er tydelig at den kollektive undervisningen og forståelsen av språk og kommunikasjon er like to-sidet som den er tilpasningsdyktig. Det er fellesskapet som må øke norsk- og engelskkunnskapene og uttrykket «et lag er aldri sterkere enn sin svakeste ledd» kan gjøre seg gjeldene.  Derfor er både Jonas Røyert og Suzanne Elisabeth Röder enige om at deres generelle nivå på engelsk senkes i dialog med håndverkerne for å møte deres ordforråd. – Jeg føler at min engelsk er god, men at jeg må forenkle meg. Dette går mye på sikkerhet og at det er viktig for meg at de ansatte forstår hva jeg mener, forteller Röder. Her legger formann Jonas Røyert til at det kan også gå andre veien i møte med internasjonale kunder og leverandører som er mer rutinerte på jobbrelaterte termologier. Noe som tyder på at et rikt språk alltid kommer godt med. – I 99 % av dagligbruken så legger jeg meg på et litt lavere nivå, men enkelte ganger må man omstille seg i møte med samarbeidspartnere som bruker mer tekniske formuleringer, avslutter Røyert. Andre som er godt kjent med språkutfordringer er Berlitz Language Services. De får stadig henvendelser fra bedrifter som ønsker å bli bedre på fremmede fagspråk. Berlitz har derfor gjennom mange år levert språkundervisning til både stat, kommune og private bedrifter. I løpet av flere års erfaring med å utvikle språkkunnskaper i svært uensartete organisasjoner, alle med strenge krav til kvalitet og effektivitet, har Berlitz utviklet høy faglig ekspertise med en solid bredde i jobbrelatert språkundervisning innenfor mange områder. Berlitz har tilpasset kursinnhold for bygg og anlegg, administrasjon, regnskap, finans, IT, olje, jus, strategi, ledelse, m.m. Målet er at kursene er maksimalt skreddersydd til både behov og språknivå slik at man får en bedre kommunikasjon i arbeidshverdagen. Følg oss på Facebook

Slik vil Veidekke få flere til å velge yrkesfag

-Det er behov for flere fagarbeidere i fremtiden, og det er dermed en bekymring at søkertallet til yrkesfaglig utdanning er lavt, sier Hege Schøyen Dillner til vekst.media. I løpet av de siste ti årene er antall søknader til videregående opplæring nesten halvert, riktignok med en liten oppgang i 2015. Dillner er konserndirektør stab i Veidekke, et av skandinavias største entreprenørselskap innen bygg og anlegg samt eiendomsutvikling. Hvordan kan dere i Veidekke få flere unge til å ta yrkesfag? – Vi gjennomførte tidligere i år kampanjen «byggfremtiden.no» for å motivere flere elever til å søke seg til yrkesfag. Startlønn på minst 500.000 kroner Hun legger til: -Alle som velger yrkesutdanning, får lønn i læreperioden, og når fagbrevet er sikret, kan en fersk fagarbeider i Veidekke se fram til en årsinntekt på over en halv million kroner. Dillner bruker betegnelsen solid plattform for livet idet hun beskriver utdanningen innen bygg- og anlegg. En fagarbeider kan gå rett ut i arbeid eller ta påbygning til ingeniør. Videre opplyser Veidekke-direktøren: – Det er i dag rundt 5.000 ansatte i Veidekke Norge, av dem er nesten 3000 fagarbeidere. Som en av landets største lærlingebedrifter tar vi også ansvar for utdanning av egne fagarbeidere – med 170 lærlinger i Norge. I 2015 fikk vi 900 nye medarbeidere i Norge, fordelt på både fagarbeidere og funksjonærer. Trenger flere på laget Og flere trengs da bransjen er i vekst og Veidekke vokser seg sterkere gjennom både organisk vekst og oppkjøp. – I løpet av de femten neste årene vil Norge trenge 90 000 nye fagarbeidere innen bygg og anlegg, dvs ca 6000 hvert år, illustrer Dillner til vekst.media. I dag rekrutterer bemanningsselskapene om lag en fjerdedel blant fagutdannede, og en fjerdedel blant voksenlærlinger/ praksiskandidater i Norge og resten rekrutteres fra utlandet. -Bygg- og anleggsbransjen er i ferd med å bli landets største næring, og prognosene for fremtidige jobber stiger. Vi vet at det vil komme store og små byggeprosjekter i all overskuelig fremtid, avslutter Hege Schøyen Dillner. Artikkelen ble opprinnelig publisert på søsteravisen til enerwe.no, vekst.media.