I oktober ble det kjent at Norecos datterselskap Altinex skulle kjøpe oljegiganten Shells virksomhet i Danmark.
Nå har selskapet fått klarsignal fra danske myndigheter.
Avtalen har en prislapp på drøyt 16 milliarder kroner og gir en eierandel på 36,8 prosent i Danish Underground Consortium (DUC), som har produksjon i felt som Halfdan, Tyra, Gorm og Dan. De totale reservene er på 209 millioner fat oljeekvivalenter for Noreco.
Total er operatør og den danske staten har også en eierandel.
Comeback i Danmark
– Gjennom dette oppkjøpet blir Noreco den nest største olje- og gassprodusent i Danmark, og en betydelig aktør i Nordsjøen, uttaler styreleder Riulf Rustad i en melding.
Da oppkjøpsplanene først ble kjent i oktober, var Rustad klar på at det er viktig for selskapet.
– Dette betyr veldig mye for selskapet. Vi får en daglig produksjon på 60.000 fat i Danmark og blir med det den nest største produsenten der, sa han til Sysla.
Noreco hadde nemlig også tidligere betydelige eierandeler på dansk sokkel, men i dag er det lite igjen.
Gigantoppkjøpet er ifølge Rustad finansiert med en kombinasjon av banklån og egenkapital.
Nær konkurs
Da Noreco ble etablert i 2005, var det stilt store forventninger til selskapet. Nedturene kom imidlertid på løpende bånd, og flere ganger var selskapet vært nødt til å hente penger gjennom aksjeemisjoner for å sikre videre drift.
Flere ganger var selskapet nær ved å gå konkurs.
– I dag er situasjonen bra. Jeg kom inn for fire år siden, og disse årene har vi brukt på å utvikle de eierandelene vi har hatt, sa Rustad i oktober.
Noreco-sjefen går på dagen etter konflikt
Selskapet er imidlertid også midt i en erstatningssak om milliarder i Danmark.
Bakgrunnen for saken har vært uenighet om hvorvidt selskapet hadde forsikringsdekning da Siri-plattformen fikk betydelige skader som ble påvist sommeren 2009.
Ikke i Norge
Noreco har ingen petroleumsvirksomhet i Norge etter at Det norske, nå Aker BP, overtok selskapets norske avdeling våren 2016.
Selskapet har ingen planer om å gjøre comeback i Norge.
Noreco kutter halve staben
– Vi har ingen ambisjoner i Norge. Vi satser på dansk og britisk sokkel, sa Rustad.
Selskapets hovedkontor ligger imidlertid fortsatt i Oslo, etter at det ble flyttet fra Stavanger for noen år siden. Noreco er også notert på Oslo Børs.
I juni ble det kjent at Shell føyer seg inn i rekken av internasjonale oljegiganter som selger seg ned på norsk sokkel.
Fakta
Forlenge
Lukke
Shell i Norge
Hovedkontor i Risavika utenfor Stavanger og kontor i Kristiansund
600 ansatte i dag
Omsatte for 25,9 milliarder og hadde 12,9 milliarder i overskudd før skatt i 2017
Har solgt andeler i Draugen og Gjøa til Okea
Skal fortsatt være operatør for Ormen Lange, Gaupe og Knarr, samt teknisk operatør på gassanlegget Nyhamna
Oljemyggen Okea, med Ola Borten Moe og Erik Haugane i spissen, har lagt 4,5 milliarder på bordet for Shells andeler i feltene Draugen (44,5 prosent) og Gjøa (12 prosent).
Vurderer kompetanse
Salgene fører til omorganiseringer. Det er allerede kjent at om lag 120 Shell-ansatte blir overført til Okea i en virksomhetsoverdragelse. De fleste jobber offshore og i Kristiansund.
I tillegg har Okea varslet behov for ytterligere 46 nye medarbeidere som selskapet ønsker å rekruttere fra Shell
– Vi har lagt til rette for at våre ansatte kan søke på disse stillingene, men det er ikke gitt at alle 46 vil komme fra Shell, sier pressekontakt Kitty Eide i Shell Norge til Sysla.
Samtidig gjennomfører Shell en intern omorganisering for å tilpasse seg situasjonen etter at Draugen og Gjøa er solgt. Selskapet skal fortsatt være operatør for feltene Ormen Lange, Gaupe og Knarr, samt teknisk operatør på gassanlegget Nyhamna.
– Vi har vurdert hvilken kompetanse og kapasitet det vil være behov for etter salget, sier Eide.
Utelukker ikke overtallighet
I de delene av selskapet det blir endringer i, er det identifisert hvilke roller det vil være behov for framover. De ansatte ble informert om resultatet av kartleggingen i slutten av august.
– Vi har invitert våre ansatte til å vise interesse for stillinger de kan tenke seg, sier Eide.
Shell økte overskuddet med 75 prosent i Norge i fjor
– Betyr det at de må søke på sine egne jobber?
– Nei, ikke direkte. De er bedt om å gi uttrykk for hvilke jobber de ønsker seg, men vi ser likevel på ansiennitet og kompetanse når de nye rollene skal fylles, sier Eide.
Likevel kan resultatet bli at medarbeidere som har en annen kompetanse enn selskapet mener det har behov for framover, kan bli overtallige.
– Vi kan ikke utelukke overtallighet. Samtidig kan det bli nyansettelser fordi vi kan komme til å trenge kompetanse det viser seg at vi ikke har i dag. Dette vil i så fall gjennomføres som nye prosesser i etterkant, sier Eide.
Shell Norge har i dag rundt 600 ansatte. Om lag 300 av disse berøres direkte av omorganiseringen. Disse jobber både i Stavanger og Kristiansund. Driftsavdelingen er den største som omfattes.
Skaper uro
Eide mener det foreløpig er for tidlig å si nøyaktig hvordan Shell Norge vil se ut etterpå, men anslår at selskapet vil ha om lag 500 ansatte. Trolig vil mer være klart om noen uker.
– Vi er midt i prosessen med rekruttering til Okea og etablering av vår egen organisasjon. Shell får en mindre organisasjon, mens Okea vil vokse. Totalt vil selskapene ha flere ansatte enn i dag.
Shell stenger Gaupe-feltet i Nordsjøen for godt
Eide legger ikke skjul på at omorganiseringen skaper uro blant de ansatte.
– Som vi også har sett tidligere, kan slike situasjoner være tøffe og skape usikkerhet for mange medarbeidere. Vi jobber imidlertid hardt for at prosessene skal være tydelige og rettferdige, sier hun.
Fra 2015 til 2017 forlot til sammen 360 ansatte Shell Norge gjennom ulike kuttrunder. I tillegg kommer innleide arbeidere som mistet jobben.
– Mye prat
Ivar Berg og Lene Nordnes er tillitsvalgte for Lederne i Shell, henholdsvis ved kontorene i Kristiansund og Stavanger.
– Omorganisering er vanskelig, men jeg synes det blir gjort på en ryddig måte. Vi har blitt involvert i hele prosessen og fått komme med våre innspill. Vi har jo vært gjennom dette noen ganger og fått erfaring i å håndtere slike situasjoner. Men jeg skjønner at den enkelte kan føle usikkerhet i en slik prosess, sier Nordnes.
Også Berg merker at endringene preger arbeidsplassen.
– Det er mye prat ved kaffemaskinen. Folk kjenner nok ganske sterkt på usikkerheten, og det er jo ikke så rart, sier han.
De siste årene har oljeselskapenes regnskaper vært preget av lavere inntekter, etter at oljeprisen begynte et kraftig fall sommeren 2014.
Shell-inntektene falt syv milliarder i 2017
Slik har det også vært for Shells norske virksomhet. Fra 2014 til 2016 falt inntektene fra 36 til 21,7 milliarder kroner.
Høyere priser
Men i fjor snudde trenden og inntektene endte på 25,9 milliarder kroner. Resultatet før skatt økte med 75 prosent – fra 7,1 til 12,4 milliarder kroner.
“Viktige årsaker bak resultatforbedringen er høyere olje- og gasspriser og økt produksjon,” skriver selskapet i årsrapporten.
Bedre enn fryktet for Shell Norge i 2015
Ifølge rapporten fikk selskapet i snitt 16 prosent bedre betalt for oljen, mens gassprisene steg med om lag 14 prosent sammenlignet med 2016.
Den viktigste årsaken til at produksjonen økte, var ifølge pressekontakt Kitty Eide feltene Knarr og Gaupe, som selskapet ble operatør på etter fusjonen med BG Group i 2016.
Fusjonen mellom Shell og BG Group er fullført
– Feltene kom inn i regnskapet 1. september 2016 og bidro dermed i hele fjor, forklarer Eide.
Nedbemanning
I tillegg til høyere priser og produksjon har selskapet kuttet kostnadene kraftig de siste årene. Det bidrar også til bedre resultater.
– Uten å gi konkrete tall har vi hatt svært god effekt av tiltakene som er satt i gang, Innsparingene er litt ulikt fordelt innen ulike sektorer av selskapet, sier Eide.
Det er imidlertid ingen hemmelighet at store deler av besparelsene har kommet gjennom nedbemanninger. Fra 2015 til 2017 forlot til sammen 360 ansatte selskapet gjennom ulike kuttrunder. I tillegg kommer innleide arbeidere som mistet jobben.
I dag har Shell om lag 600 medarbeidere i Norge.
Vil vokse
I forrige uke ble det kjent at Shell selger sine andeler i feltene Draugen og Gjøa til Okea, som dermed blir operatør for Draugen-feltet. Dermed vil ytterligere 120 ansatte forlate Shell og gå over til Okea. De fleste jobber offshore og i Kristiansund.
Kitty Eide benekter at salget er starten på en større nedbygging av selskapets virksomhet på norsk sokkel.
Shell stenger Gaupe-feltet i Nordsjøen for godt
– Vi har en langsiktig strategi i Norge, med intensjon om å styrke vår posisjon. Det betyr å søke vekst, men også å fornye porteføljen, som nyheten i forrige uke reflekterer, sier Eide.
– Vil dere vokse gjennom oppkjøp eller leting?
– Vi kommenterer ikke på mulige kommersielle prosesser, men kan bekrefte at vi har to letebrønner på norsk sokkel i år. En pågående på «Tyttebær» nær Knarr, og senere en nordvest for Ormen Lange, på et prospekt vi kaller «Coeus», sier Eide.
var _mqRT = _mqRT || [];
_mqRT.push(['initRT_Info', 'rtInfo_8884', '100128479S1',{graph:true,finance:true,shareholders:false,roles:true}]);
(function () {
var rtScript = document.createElement('script'); rtScript.type = 'text/javascript'; rtScript.async = true;
rtScript.src = 'https://www.regnskapstall.no/widget/js?v=1.0';
var s = document.getElementsByTagName('script')[0]; s.parentNode.insertBefore(rtScript, s);
})();
– Vi er særlig fokusert på Nordsjøen og Norskehavet. Dette er områder som vi mener det er stort potensial i, og der vi vil fokusere vår oljeleting og oljeboring, sier Shells konsernsjef Ben van Beurden til NRK.
Han mener at selskapets forpliktelse til Norge er veldig sterkt, og forteller at de ønsker å utvide.
Shell tredoblet overskuddet til drøyt 100 milliarder kroner etter skatt i fjor.
– Vi har nå tjent så like mye penger på 53 dollar per fat Nordsjøolje, som vi før tjente på 99 dollar fatet. Så det er en enorm snuoperasjon, sier van Beurden.
Under Oslo Energy Forum i Holmenkollen benyttet Van Beurden anledningen til å hilse på Statoils konsernsjef Eldar Sætre som uttrykte glede over Shells klare signaler om å fortsette norsk satsing.
– Det er en stor og viktig aktør med dyp kompetanse. Og en veldig viktig samarbeidspartner for oss, sier Sætre til statskanalen.
Les også: Så mye billigere er det å produsere på norsk sokkel enn britisk
Organisasjonen Regnskogfondet har gjennomgått hva slags biodrivstoff som selges av de største drivstoffkjedene som opererer i Norge.
Esso og St1, som driver Shell-stasjonene, opplyser at de per i dag bruker palmeolje i biodrivstoffet de selger. Circle K og Uno-X gjør det ikke.
Norske myndigheter krever økt bruk av biodrivstoff. Målet er å redde miljøet og få ned utslippene av klimagasser. Men flere studier tyder på at biodrivstoff laget av palmeolje har høyere klimautslipp enn vanlig fossil diesel og bensin.
– Biodrivstoff basert på palmeolje er en enda dårligere miljøløsning enn fossilt drivstoff. Grunnen er at det både fører til avskoging av regnskog og høyere utslipp av klimagasser, sier Nils Hermann Ranum i Regnskogfondet.
Bærekraft
Både Esso og St1 forsikrer at de prøver å bruke palmeolje som er laget på bærekraftig vis.
– Vi bruker i Norge kun palmeolje som kan spores tilbake til plantasjen, sier Thomas Hansen, direktør for fornybar energi i St1.
Begge selskapene sier de utelukkende bruker palmeolje som er produsert i henhold til EUs såkalte bærekraftskriterier. Norske myndigheter krever bare at deler av drivstoffet overholder kriteriene.
Men Regnskogfondet og andre miljøorganisasjoner mener det ikke holder å følge disse kriteriene for å unngå store miljøødeleggelser i land som Indonesia og Malaysia.
Selv om selskaper i Norge kjøper palmeolje fra plantasjer hvor produksjonen går ryddig for seg, bidrar de til økt etterspørsel i hele næringen. Konsekvensen kan bli at andre produsenter hogger ny skog eller drenerer torvmyrer.
Både hogst og drenering forårsaker store utslipp av klimagasser som bidrar til den globale oppvarmingen.
– Godt alternativ inntil videre
Circle K har klart å få en avtale om innkjøp av biodrivstoff laget av brukt matolje. Dette er en av de beste variantene sett i et miljøperspektiv, siden drivstoffet lages av avfall som ellers kunne blitt kastet.
– Inntil videre har vi fått tak i et godt alternativ, sier Circle Ks norgessjef Thomas Støkken til NTB.
Han frykter likevel at selskapet kan bli nødt til å bruke palmeolje på et senere tidspunkt. Årsaken er myndighetenes krav om en rask økning i andelen biodrivstoff i veitrafikken.
St1 har flere fabrikker i Finland og Sverige som lager biodrivstoff av avfall og sagflis, og ny produksjon er planlagt på Hønefoss. Men disse fabrikkene produserer ikke nok til å dekke salget i Norge.
Fallende oljepris og høye kostnader har gitt mange oljeselskaper problemer de siste årene. Oljegiganten Shell er ikke noe unntak.
Selskapet omsatte i fjor for knappe 22 milliarder kroner på norsk sokkel. Det var en nedgang på 25 prosent sammenlignet med 29,4 milliarder året før.
Fakta
Forlenge
Lukke
Royal Dutch Shell
Hovedkontor i Haag, men forretningsadresse i London.
Hadde i 2016 inntekter på 234 milliarder dollar på verdensbasis, ned fra 264 milliarder i 2015
Resultatet etter skatt ble 4,8 milliarder dollar, opp fra 2,2 milliarder i 2014
Shell Norge
Hovedkontor i Risvika i Tananger.
Drøyt 680 ansatte, men skal ned til om lag 600 i løpet av 2016
Operatør for feltene Draugen, Ormen Lange, Knarr og Gaupe
Resultatet før skatt falt fra 11,7 milliarder i 2015 til 7,1 milliarder i fjor.
Fusjonen mellom Shell og BG Group er fullført
– 2016 var et utfordrende år på grunn av relativt svake olje- og gasspriser, skriver selskapet i årsrapporten.
Forsiktig optimisme
Ifølge kommunikasjonssjef Kitty Eide er det likevel lysglimt å skimte.
– Fjoråret bar bud om forsiktig optimisme, med en organisasjon som har vært og fortsatt går gjennom krevende reduksjoner for å tilpasse organisasjonen til den aktiviteten vi har i dag, forklarer Eide.
Som mange andre selskaper i bransjen har Shell de siste årene vært nødt til å gjennomføre kraftige kostnadskutt. Senest i mars varslet selskapet at 75 faste ansatte medarbeidere mister jobben.
Shell stenger Gaupe-feltet i Nordsjøen for godt
Når den nedbemanningen er gjennomført, vil totalt 360 ha forlatt selskapet i årene fra 2015 til 2017. I tillegg kommer innleide arbeidere som har mistet jobben.
Kitty Eide. Foto: Norske Shell
Når nedbemanningen er fullført, vil selskapet ha om lag 600 ansatte i Norge. Ifølge Eide er de tingen planer om ytterligere stillingskutt.
– Hvordan ser 2017 ut så langt?
– Positivt, med merkbar effekt av tiltakene knyttet til effektivisering, mener Eide.
Ambisjoner i Norge
Den siste tiden har flere internasjonale oljeselskaper solgt seg ned eller ut av norsk sokkel. Blant annet ble det i vår kjent at amerikanske ExxonMobil selger store deler av virksomheten til HitecVision-selskapet Point Resources.
I fjor fusjonerte den britiske giganten BPs norske avdeling med Kjell Inge Røkke-eide Det norske og ble til Aker BP.
Bedre enn fryktet for Shell Norge i 2015
Eide forsikrer om at Shell ikke har lignende planer.
– Vi har ambisjoner om lønnsom vekst og stabil og sikker drift.
– Vi er aktivt på jakt etter nye muligheter i Norge, samtidig som vi legger stor vekt på å være en effektiv operatør, både når det gjelder sikker og stabil drift, økonomi og organisasjon, uttaler Eide.
Norske Shell 2016
Tall i milliarder kroner20162015Endring i prosent
Inntekter21,9829,37-25,2
Driftsresultat7,3912,0-38,4
Resultat før skatt7,0611,67-39,5
Tall om varsling er ingen lystig lesning. Tall fra 2016 viser at én av fire varslere opplevde at det de gjorde, fikk konsekvenser, skriver Aftenbladet.
Tidligere hovedvernombud Runar Kjørsvik ved Shells gassanlegg på Nyhamna i Møre og Romsdal er ikke i tvil om at konsekvensen for ham som varsler, var at han mistet jobben.
Under Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynets felles seminar om varsling onsdag, tok Kjørsvik ordet i salen.
– Dere sier at gjengjeldelse mot varslere må løses i linja i selskapene. Det er ganske utopisk å tro at det skal skje. Så er alternativet å gå til retten, fordi gjengjeldelse er ulovlig. Det er en kjempebelastning for den det gjelder. Men hverken Arbeidstilsynet eller Petroleumstilsynet tar ansvar for varsleren, sier Kjørsvik.
Shell har tidligere avvist at oppsigelsen av Kjørsvik – en tvist som endte med et forlik – har noe med hans rolle som hovedvernombud å gjøre.
Refset og irrettesatt
For begge tilsynene er det klart at varslingsreglene i lovverket skal styrke ansattes ytringsfrihet og styrke vernet av varslerne. Men samtidig har ikke de myndighet når det gjelder forbudet om gjengjeldelse mot varslere.
Tall som forsker Anne Mette Ødegård fra FAFO viste på Petroleumtilsynets varsler-seminar onsdag, viser at utviklingen går feil vei hvis man ønsker et sterkt varslervern i Norge:
Færre oppnår endringer.
Færre ville varslet igjen.
Flere mottar represalier.
Flere begrunner manglende varsling med frykt for represalier.
– Vi vet ikke hvorfor utviklingen går feil vei. Men omstilling og midlertidige ansettelser er noe av forklaringen, sier Ødegård.
Tallene har hun fra en TNS Gallup-undesøkelse fra 2016. De viser at én av fire varslere forteller at de opplevde sanksjoner i etterkant. Flest svarer at de ble refset og irettesatt (29 prosent) og at de ble fratatt arbeidsoppgaver (23 prosent). Fire prosent svarer at de ble sagt opp som følge av at de varslet.
– Ikke vårt ansvar
Direktør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet viser til at selv om FAFO-tallene ikke er hentet fra oljebransjen, tror hun ikke det er noen grunn til å tro at utviklingen er annerledes her.
– Hva er din reaksjon på kritikken mot tilsynet fra Kjørsvik?
– Det er lett å forstå belastningen med å varsle, og at dette er vanskelig. Jeg ser at det er et gap mellom hva vi har mulighet til å gjøre, og forventningene varslere har. Vi kan ikke gå utover vår rolle og våre hjemler og gå inn i konfliktsaker og dømme hva som er riktig og galt, sier Myhrvold.
Antall bekymringsmeldinger til Petroleumstilsynet har økt de siste årene, fra 12 i 2014, til 20 i 2015, 30 i 2016 og ni så langt i år.
– Strengere lov
For nestleder Roy Erling Furre i fagforbundet Safe er det liten tvil om at Kjørsviks historie er et tydelig eksempel på at varslere har veldig dårlig vern i Norge i dag- og at varsling er en risikosport.
– Noe må skje. Etter oljekrisen ser vi at bedriftene er blitt mye mer aggressive, og konfliktene har økt kraftig. Ingen tar hånd om varsleren, så her må Stortinget vedta mye strengere lover, sier Furre.
Miljøorganisasjonen Greenpeace hyller avgjørelsen.
– Dette er fantastiske nyheter og på høy tid. Tjæresand er den skitneste formen for oljeutvinning, og det er merkelig at de store selskapene ikke har gjort dette for lenge siden, sier Greenpeace’ klima- og energirådgiver Martin Norman i en pressemelding.
Han mener oljeselskapene har kastet bort store summer på engasjementet i tjæresand, og at de tidligere burde forstått at de bør satse på fornybar energi.
Statoil solgte seg ut av sine oljesandprosjekter i canadiske Alberta på tampen av fjoråret.
Ifølge Shells toppsjef Ben van Beurden er salget et viktig skritt for å omforme selskapets portefølje i tråd med dets langsiktige strategi.
Det er også en tilpasning til en periode med lavere oljepris.
Salget skal gjøres i to omganger, og det vil gi det britisk-nederlandske selskapet 7,25 milliarder dollar (62 milliarder kroner).
Shell sitter igjen med en eierandel på 10 prosent i Athabasca-prosjektet, mens det selger seg helt ut av Peace River. Kjøperen er Canadian Natural Resources Ltd.
Utvinning av tjæresand, eller oljesand, er svært ressurskrevende, og lønnsomheten er derfor lav i perioder med lave oljepriser.
I desember solgte Statoil seg ut av oljesand.
