Kategoriarkiv: elbil

«Sommeren da dieselen fikk dødsdommen»

Anders Bjartnes Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge. Sommerukene har gitt en lang rekke nyheter som alle peker i samme retning: Elbilen kommer til å overta. Teknologi og markedskrefter, politikk og reguleringer – forbrenningsmotoren skal på historiens skraphaug. Det kommer ikke til å skje i morgen, dødskampen kan bli lang. Men utfallet er gitt. Mentalitetsendringen er slående. Se for eksempel denne saken i FT som forteller om tysk bilindustris iPhone-moment. Ny Tesla Lanseringen av Teslas 3-modell vil kanskje bli stående som en like viktig begivenhet som presentasjonen av Apples første iPhone, eller kanskje enda større: Som lanseringen av T-Forden, modellen som gjorde bilen til et masseprodukt. Det kommer en utfordrer som kort og godt er et bedre produkt enn det markedet så langt har blitt tilbudt. Tesla kommer inn fra siden, og har ingenting å forsvare i den gamle verden av diesel og bensin. Ingen produksjonslinjer som risikerer å bli gamle før tiden, ingen historisk arv å ivareta – og heller ikke noe ansvar overfor ansatte og underleverandører som kan bli ofre i den store omstillingen som er på trappene. Svarene De store og etablerte bilfabrikantene må svare på utfordringen Tesla representerer. De kan gjøre det halvhjertet, slik GM ser ut til å velge med sin Chevrolet Bolt/Opel Ampera. Produksjonsvolumene er lave, men kan sikkert økes raskt hvis suget fra markedet virkelig kommer. Volvo har sagt at alle nye modeller som lanseres fra 2019 vil ha ledning. Porsche satser elektrisk. Og sist ute var italienske Maserati, som eies av Fiat/Chrysler. Toyota har i sommer varslet at de kommer med en ny og revolusjonerende batteriteknologi rett på den andre siden av 2020. Nissans nye Leaf er like om hjørnet. Dieselbråk i Tyskland De politiske signalene er viktige. Beslutningene i Frankrike og Storbritannia om forbud mot fossilbiler fra 2040 sender klare budskap om retningen to store europeiske land ønsker å gå. I Tyskland har sommerens nyhetsbilde vært preget av dieselbråk og avsløringer om kartellsamarbeid mellom de store bilfabrikantene. De store tyske bilfabrikantene anklages for å ha samarbeidet om tekniske standarder for å kunne jukse med utslippene. I Tyskland er bilindustrien en sterk og mektig aktør, og svært viktig for sysselsettingen. Et forbud mot forbrenningsmotoren fra 2030 vil ifølge en analyse gjort på oppdrag fra bilindustrien kunne sette 600.000 arbeidsplasser i fare. Ikke lett Onsdag denne uken ble det holdt et diesel-toppmøte hos Angela Merkel og bilfabrikantene lover å gjøre en software-oppdatering på 5 millioner dieselbiler som vil få ned utslippene noe – et langt mindre drakonisk inngrep enn grønne krefter kunne ønske. Det kommer foreløpig ikke noen sluttdato for diesel i Tyskland, men det er ingenting som tyder på at omstillingstrykket mot BMW, VW og Mercedes kommer til å bli mindre i tiden fremover. Skal Tyskland ha troverdighet som klimaleder, kan ikke landet ha en bilpark som går på diesel og kraftverk som går på kull. Bilindustrien er imidlertid sterkt innvevd med politikken i Tyskland, så det er heller ingenting som tyder på at overgangen vekk fra diesel og bensin blir lett å gjennomføre. Tror det vil gå fortere Utrullingen av elbiler har foreløpig kommet kort. Norge er et laboratorium. Ikke noe annet sted har elbiler så høy markedsandel av nybilsalget. I denne analysen går Albert Cheung fra Bloomberg New Energy Finance gjennom en rekke spørsmål knyttet til forhold som både kan forsere og bremse takten i overgangen. Noen av hovedpunktene: Bare omkring 1 prosent av det globale nybilsalget i verden er nå elbiler, så her er Norge virkelig et annerledesland. Men med billigere og bedre batterier blir elbilene stadig mer konkurransedyktige i pris. De er mye billigere å kjøre enn en fossilbil. Bloomberg New Energy Finance har skrudd opp sine forventninger til hastigheten på overgangen ganske mye fra i fjor til i år. I 2016 ble det forventet at 35 prosent av nybilsalget i 2040 vil være elbiler, mens årets analyse setter dette tallet til 54 prosent. Med dette tempoet vil en tredjedel av den totale bilflåten i 2040 gå på strøm. Oljeetterspørselen falle med 8 millioner fat om dagen, mens elbilene vil ta 5 prosent av det globale strømforbruket. Kartet tegnes om Jo større fornybarandel i strømnettet, jo større utslippsreduksjoner vil oppnås. Med utbygging av solenergi vil også stadig mer av ladingen skje når det er mye solstrøm tilgjengelig. Men politisk backing og incentiver av forskjellige slag er inntil videre nødvendig for at tempoet i overgangen skal holdes oppe. Forsvinner incentivene, faller farten i omstillingen. Kampen mot lokal luftforurensning er en sterk driver i mange land og byer. Det er også en rekke andre forhold som kan begrense tempoet. Fra oljeindustrien og andre elbil-skeptikere pekes det stadig på at tilgangen på litium og andre mineraler kan bli et problem. En annen mulig brems er knyttet til ladeinfrastruktur, ikke minst i byområder der folk ikke har sin egen private parkeringsplass eller garasje. Samtidig blir hyppig lading et mindre akutt problem når bilenes rekkevidde øker. Oppsummeringen er denne: Både teknologi, marked og politikk arbeider for elbilen. Forbrukernes preferanser endres. Et eksempel er Shell-bossen Ben van Beurden som vil bytte til en Mercedes plug-in nå i høst. Det mentale kartet er i ferd med å bli tegnet om. Innlegget ble først publisert hos Energi og Klima. 

Kun to dødsulykker med elbiler

Det har kun vært to dødsulykker med elbiler på norske veier. Forskere mener elbilister kjører mer økonomisk og dermed tryggere. – I de intervjuene vi har gjort, finner vi flere som sier de har endret kjørestil og kjører mye mer forsiktig etter at de begynte å kjøre elbil, sier professor Marianne Ryghaug ved NTNU til Teknisk Ukeblad. Hun har forsket på holdninger og atferden til elbilister og er ikke overrasket over at det kun har vært to dødsulykker med elbiler på norske veier. Ryghaug mener at folk er mer aktsomme med ny teknologi og at de kjører mer forsiktig når bilen går stillere. Elbiler er underrepresentert i ulykkesstatistikken og står for rundt 7,5 promille av alle ulykkene med personskade og 1,7 promille av alle dødsulykker. (©NTB)

Førerløse busser kan snart slippes ut i trafikken

Etter en vellykket testperiode med førerløs buss på lukket bane på Forus utenfor Stavanger, er det opp til Stortinget når neste fase kan sparkes i gang. – Vi er ferdig med første av to faser i prosjektet, som innebærer at vi har hatt nærmere 300 timer med testing. Det er utspilt flere scenarioer uten inngripen av fører, forteller daglig leder Linn Terese Marken i Forus PRT til Stavanger Aftenblad. Prosjektet med førerløse busser er et samarbeid mellom kollektivselskapet Kolumbus, Forus Næringspark og Forus PRT. Første fase viste imidlertid at uvær kan gi noen utfordringer, noe man har tatt opp med leverandøren av bussene. Foreløpig er det ikke lov å sende førerløse busser ut i trafikken, men regjeringen la i juni fram et lovforslag for Stortinget som skal tillate utprøving av selvkjørende kjøretøy. Først når lovforslaget er vedtatt i Stortinget, vil fase to av prosjektet kunne settes i verk. Det innebærer testing med en såkalt pilot om bord på en kort rute der den passerer tre kryss, hovedsakelig etter kjøring på gang- og sykkelveier. Neste fase blir testing i åpen trafikk, men fortsatt med en pilot om bord. (©NTB)

Bilparken blir stadig grønnere

Totalt var det gjennomsnittlige CO2-utslippet for nye biler i juli 87 gram per kilometer – hele 11 gram mindre enn i samme måned i fjor, viser tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken. 34 prosent av de nye bilene som ble registrert forrige måned, hadde hybriddrift. Det ble registrert 3.901 nye hybridbiler, 984 flere enn i samme måned i fjor. Ser vi på nullutslippsbiler, ble det registrert 1.824 nye slike i juli, 721 flere enn i juli 2016 – en økning på formidable 65,4 prosent. Tre av dem var hydrogenbiler, resten elbiler. Av alle nyregistrerte biler var 15,9 prosent nullutslippsbiler forrige måned. Andelen var 10 prosent i juli i fjor. Totalt ble det registrert 11.476 nye biler i juli, 3,9 prosent flere enn i samme måned i fjor.

13 elbiler per ladepunkt

I snitt deler 13 elbiler på hvert allment tilgjengelig ladepunkt i sin kommune. Parkeringstilgjengeligheten begrenses i byområder på grunn av miljøhensyn. Det var totalt 230.000 offentlige biloppstillingsplasser i 2016 viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I Oslo og i Østfold var over halvparten av disse plassene avgiftsbelagte. Flere elbiler stiller nye krav til parkeringsplasser og ladestasjoner. Allment tilgjengelig ladestasjoner finnes over hele landet, men noen få unntak. Men det er en stor variasjon i antallet elbiler per allment tilgjengelige ladepunkt. Blant større kommuner skiller Sarpsborg, Hamar, Oslo og Sandefjord seg ut med under ti elbiler per ladepunkt. I Asker og Sandnes må henholdsvis 38 og 36 elbiler dele hvert ladepunkt. (©NTB)

Norge i front med å fjerne fossilbiler

Norge har gått inn for å fase ut fossilbiler innen 2025, som er tidligere enn de fleste andre europeiske land. Men Ap og Høyre vil ikke lovfeste forslaget. Et enstemmig Storting har stilt seg bak forbudet, og flere partier vil nå lovfeste at alle nye personbiler må være utslippsfrie innen 2025. Det kommer fram i en undersøkelse gjort av miljøstiftelsen Zero. Norge og Nederland er foreløpig de eneste landene som vil stoppe nysalg av fossile biler innen 2025. Frankrike og England satser på en stans av salget innen 2040, og Tyskland i 2030. Det er satset tungt på å gjøre elbiler attraktive for norske bilkjøpere, blant annet med reduserte bomavgifter og momsfritak ved kjøp av elbil. Det har gjort at Norge er det landet i verden med høyest andel elbiler etter befolkningstall. Vil ikke lovfeste Høyre og Arbeiderpartiet, Norges største partier, ville derimot ikke svare på spørsmålet om å lovfeste en utfasing av fossilbiler innen 2025, selv om begge partiene har programfestet målet om utslippsfritt nybilsalg innen 2025. Det er symptomatisk for norsk miljøpolitikk, mener fungerende kommunikasjonssjef i Zero, Per Kristian Sbertoli. – Norske politikere kommer gjerne med veldig ambisiøse mål og lovnader, men når det kommer til konkrete tiltak, så blir de vagere. Hvis Høyre og Ap ikke vil lovfeste utslippsfrie biler innen 2025, hvordan skal det da skje? Det skjer ikke av seg selv, sier han. Sbertoli mener Norge nå har muligheten til å vise vei for andre land. – Det er altfor sent å vente til 2040 med å fase ut fossile biler. Om Norge går foran og viser at dette er mulig å gjennomføre i 2025, kan det ha stor betydning for å framskynde lignende vedtak i andre land. – Unødvendig Høyres Tina Bru mener en lovfesting er unødvendig fordi markedet uansett er på vei mot en utslippsfri bilpark. – Hvorfor bruke pisken når det ikke er nødvendig? Det er mulig å innrette politikken uten å forby fossilbiler. For å få folk med på det grønne skiftet kan man ikke bare lage forbud. Man må gjøre det billigere å velge miljøvennlig, sier Bru. At miljøvennlig skal være billigst, er Åsmund Aukrust i Arbeiderpartiet enig i. Han sier de ikke har avvist forslaget om en lovfesting, men at det ikke nødvendigvis er veien å gå. – Det er ikke noe tvil om at Aps klare mål og det all politikk må lede fram mot, er at alle nye biler skal være fossilfrie innen 2025. Men det finnes mange veier dit, sier Aukrust. Bru påpeker at det er viktig å huske at en lovfesting betyr at fossilbiler må forbys. – Det tror jeg ikke det er mulig å gjøre i 2025. Kommer det til å finne nullutslipps brannbiler og ambulansebiler, for å sette det på spissen? Per i dag finnes det ikke teknologi som gjør at alle biler i Norge kan gi null utslipp, sier hun. (©NTB)

120.000 norske elbiler

Ved utgangen av 2010 var det drøyt 3.300 elbiler i Norge. Seks og et halvt år senere er det cirka 120.000. Norsk elbilforening mener at naboen har mye av æren for at det har blitt solgt så mange i Norge. Fornøyde elbileiere forteller gjerne om sine erfaringer til naboer, venner, kolleger og bekjente. Norsk elbilforenings siste spørreundersøkelse, Elbilisten 2017, med over 12.000 respondenter, viser at elbileierne i gjennomsnitt har inspirert 2,4 andre til å kjøpe elbil. – Av undersøkelsen framgår det at nær 91 prosent er fra «fornøyd» til «svært fornøyd» med å være elbilister, sier generalsekretær Christina Bu  i Norsk elbilforening, i en pressemelding. Ved utgangen av andre kvartal var det i overkant av 120.000 elbiler på norske veier, i følge tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV). For første gang registrert flere elbiler enn dieselbiler. – Det norske elbilmarkedet har til fulle vist at nullutslipp er attraktivt. Nøkkelen har vært langvarig politisk vilje og en velfungerende virkemiddelpakke uten sidestykke, sier Bu. I 2010 kom de første utgavene av elbilen Mitsubishi i-MiEV til Norge. Året etter skulle norske TH!NK dessverre gå konkurs, men for ganske nøyaktig sju år siden var suksessen Nissan LEAF på plass. Den er det nå solgt over 30.000 eksemplarer av i Norge, og LEAF Norges desidert mestselgende elbil totalt. – Selv om veksten har vært god de siste årene, er det langt igjen til mål. For å nå neste delmål, 400.000 elbiler i 2020, er vi avhengige av fortsatt politisk vilje til å fortsette arbeidet for nullutslipp fra veitrafikken, avslutter Bu.

– I praksis utgjør strøm til elbil kun 1/5 av det fossilt drivstoff koster

En husholdning med to elbiler og årlig samlet kjørelengde på 25.000 kilometer kan fort spare 20.000 kroner i året – sammenlignet med bensin- eller dieselbil. Det påstår Norsk elbilforening i en pressemelding. 77 prosent svarte i undersøkelsen Elbilisten 2017, at lave drivstoffkostnader ved hjemmelading var den viktigste grunnen til å bytte til elbil. – I tillegg til at du tar et aktivt miljøvalg ved å skifte til elbil, betyr det også mange kroner spart på drivstoff i løpet av et år. I praksis utgjør strøm til elbil kun 1/5 av det fossilt drivstoff koster, sier generalsekretær Christina Bu i Norsk elbilforening. – En familie som kjører totalt 25.000 kilometer i året kan spare rundt 20.000 kroner mot fossilt dersom all lading gjøres hjemme, legger hun til. Statistisk sentralbyrå (SSB) beregnet gjennomsnittlig kjørelengde for norske biler i fjor til 12.480 kilometer. Dette sammenfaller med at nesten 50 prosent i undersøkelsen har forsikret kjørelengde på 8.000-12.000 kilometer (23 prosent) og 12.000-16.000 (26 prosent). Om vi legger Statistisk sentralbyrås gjennomsnittspriser (i kroner) for bensin og diesel de siste tre årene (2014-2016) til grunn, får vi dette bildet: 14,35 og 12,23 (forbruk kan variere): Hvis vi legger til grunn at en gjennomsnittlig bensinbil bruker 0,8 liter pr. mil gjennom året, gir det en milkostnad i perioden på 11,48 kroner. En dieselbil bruker typisk 20 prosent mindre drivstoff enn en bensinbil. Med et gjennomsnitt på 0,65 liter pr. mil, gir det en milkostnad på åtte kroner. Samtidig koster en kilowattime (kWh) rundt regnet en krone, inkludert kraftpris, nettleie og avgift. Når vi vet at elbiler gjennomsnittlig forbruker mellom én og 2,5 kWh/mil, avhengig av størrelse og årstid, gir dette en kostnad på maksimalt 2,50. Med en stor og en liten elbil i husholdningen kan man nøkternt forvente en årlig strømkostnad på 5.000 kroner (basert på forbruk på 1,5 kWh/mil for den minste og 2,5 kWh/mil for den store). Med en bensinbil og en dieselbil (basert på gitte eksempler) kan man forvente en drivstoffkostnad på nesten 25.000 kroner. Dersom man benytter seg jevnlig av hurtiglading (koster i dag typisk 2,50 kr. pr. minutt), blir forskjellen noe mindre: Ved hurtiglading koster en kilowattime (kWh) mellom 3 og 5 kroner. – Dersom man benytter hurtiglading til de lengre turene og lader hjemme til daglig, vil drivstoffkostnadene fortsatt være svært lave, sier Bu, som også minner om at elbiler har lavere årsavgift (455 kroner mot 2.820-3.290 for fossilbiler). Avhengig av hvor du bor i landet, slår de ulike bruksincentivene ulikt ut. For mange kan det være betydelige beløp å spare utover lave driftskostnader. – I dag betaler man ikke for elbilen på riks- og europaveiferjer, men ordinær pris for sjåfør og passasjerer (unntak for ferjer med Autopass-løsning). På fylkesveiferjer tas det ordinær betaling på en rekke strekninger. Bompenger er fritatt på alle veistrekninger, mens omtrent halvparten av landets bykommuner fortsatt tilbyr gratis parkering. I forbindelse med årets statsbudsjett ble det varslet en nasjonal regel for bom, parkering og ferje. Dette innebærer at nullutslippsbiler aldri skal betale mer enn 50 prosent av biler med fossile drivlinjer. Det er foreløpig uvisst når regelen blir implementert. BAKGRUNN: Om Elbilisten 2017 Elbilisten er en årlig spørreundersøkelse gjennomført av Norsk elbilforening blant norske elbileiere. Elbilisten 2017 er den sjette undersøkelsen som er gjennomført. Undersøkelsen gir blant annet svar på hvem elbileierne er, hvorfor de valgte elbil, hvordan de bruker elbilen og hvor fornøyd de er med elbilen sin. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 23. april – 2. mai 2017 og sendt ut på epost til over 50.000 elbileiere. Over 12.500 personer deltok (24 % svarfrekvens). Deltakerne brukte i gjennomsnitt 18 minutter på å gjennomføre undersøkelsen. Les også: – Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge

Historisk elbil-måned i juni

Seks av de sju mest kjøpte modeller er elbiler. Elbil-markedet sikret seg en solid, historisk homerun i juni måned. For første gang i norsk bilhistorie ble det registrert flere elektriske biler enn biler med dieselmotor, bensinmotor, som ladehybrid eller som vanlig hybrid. Nullutslippsbiler topper statistiskk for første gang Det ble totalt registrert 3948 nye personbiler med nullutslipp. Det er 2042 flere (+107,1 %) enn i juni 2016. Hele 27.7 prosent av de nye bilene var batterieletriske. Legges ladehybridene til nådde de ladbare bilene et samlet volum på 42,2 prosent, det melder OFV (Opplysningsrådet for Veitrafikken AS) Seks av sju mest populære biler er elektriske Takket være store leveranser av elektrisk Golf, Tesla Model X og Opel Amepra-e, samt oppsiktsvekkende høyt salg av Renault Zoe, var også seks av de sju mest populære bilmodellene i juni en elbil. Det betyr at de mange prognoser ved inngangen til 2017 om at bilsalget kom til å gå ned i år, så langt er gjort ettertrykkelig til skamme, melder bilnorge.no.  – Det har aldri blitt registrert så mange elbiler i en enkeltmåned i Norge før, sier Solberg Thorsen. Og for første gang fikk elbilene en markedsandel som er høyere enn både diesel- og bensinbiler. Sammen med de nye personbilene med hybriddrift fikk bilene med alternative drivkilder en samlet markedsandel på 52,7 prosent i juni. Dette viser at nybilkjøperne tar stadig mer miljøbevisste valg, hevder direktøren i OFV i en pressemelding. Mest solgte biler i Norge, juni 2017 VW Golf: 1258 (av disse var 874 VW e-Golf) Tesla Model X: 609 Renault Zoe: 428 4: BMW i3: 420 VW Passat: 393 Opel Ampera-e: 389 Nissan Leaf: 384 Skoda Octavia: 364 Mitsubishi Outlander: 358 Toyota RAV4: 350 Kilde: Opplysningsrådet for Veitrafikken

Enova punger ut for hurtiglading i distriktene

Kommuner som mangler hurtigladere for elbiler, kan fra i høst få støtte fra Enova til å bygge ut ladestasjoner. Distriktskommuner som i dag har maks én hurtiglader kan nyte godt av støtteordningen, opplyser markedsdirektør Audhild Kvam. – Dette blir et startskudd for de mange stedene hvor elbilsatsingen ennå ikke har kommet i gang. Ordningen er relevant for aktører i nesten 300 kommuner, og vi håper å sparke i gang markedet i flest mulig av disse, sier Kvam. Enova skal dekke 40 prosent av investeringskostnadene, med en øvre grense på 200.000 kroner per hurtiglader. – Mange steder i distriktet er det så få elbiler at hurtigladestasjoner vil være ulønnsomme enda en god stund framover. Ved å tilby støtte til bygging av hurtigladere i disse kommunene, ønsker vi å gjøre elbiler til et reelt alternativ for enda flere, enda raskere, sier Kvam. Det vil kunne innvilges støtte til inntil to hurtigladere i hver kommune. Søknadene blir behandlet etter først-til-mølla-prinsippet. – Vi vil evaluere støttetilbudet årlig og kan ikke si noe om hvor lenge tilbudet vil gjelde. For å framskynde utviklingen er det et poeng å få potensielle aktører i gang så raskt som mulig, og for dem er det uansett en fordel å være tidlig ute lokalt i sin kommune, sier Kvam. De siste to årene har Enova støttet bygging av 230 hurtigladere langs hovedfartsårer landet rundt. Dette har bidratt til sammenhengende dekning i transportkorridorene, og det nye tilbudet skal supplere denne utbyggingen. (©NTB)