Tone Bjørndal
Tone Bjørndal er prosjektleder i Norsk klimastiftelse. Hun har mastergrad i Klimaforandringer fra Københavns Universitet, mastergrad i Teknologi, Innovasjon og Kunnskap fra Universitetet i Oslo og er bachelor i Miljø- og ressursfag fra Universitetet i Bergen. Bjørndal var fra 2016-2018 generalsekretær for den internasjonale paraplyorganisasjonen for liberale unge, IFLRY, og bl.a. ledet deres delegasjoner til COP20 og COP21.
Klimarisiko og konkurs – PG&E faller først
– En potensiell milepæl, skriver The Wall Street Journal om PG&E – Californias største gass og kraftselskap med 24 000 ansatte – som denne uken søkte konkursbeskyttelse(Chapter 11). Etter at det ble klart at PG&Es kraftlinjer og transformatorer startet minst 17 av 21 store branner i 2017, og muligens enda flere i 2018, har selskapet vasset i erstatningskrav. Løsningen ble å søke om konkursbeskyttelse. Nå spør man: Hvem er neste? Som Vice skriver: Man ser sårbarheter over alt når man går fra å forstå klimaendringer som en fjern og fremtidig risiko, til en fare som allerede eksisterer – og som har styrke til å felle store selskaper over natten.
Fra ekstrem sommer til vinter: USA rammes av ekstremkulde som har ført til stengte skoler og andre institusjoner, innstilte fly og tog, samt satt en stopper for utlevering av post i 10 stater. Og i Michigan har et kraftselskap bedt sine kunder om å bruke mindre gass i oppvarming av hus etter en brann som følge av de kalde temperaturene.
Investorer presser for klimavennlig hurtigmat
En gruppe på over 80 investorer oppfordrer seks av verdens største hurtigmatkjeder til å gjøre mer i kampen mot klimaendringene, og samtidig håndtere sin klimarisiko. Gruppen, som forvalter over 6,5 billioner dollar, ber selskapene, blant andre McDonald’s, KFC og Burger King, om å redusere sin påvirkning på ferskvannsressurser. De ber dem også om å årlig publisere utslippsmål og rapportere – offentlig – på fremdriften. Dette innebærer å stille klare krav til leverandører av kjøtt- og meieriprodukter, skriver The Guardian. I tillegg ber investorene om at selskapene utfører en analyse av hvordan deres forretningsstrategi vil takle forskjellige klimascenarier. Brevets avsendere forventer «meaningful action» innen mars.
Tysk kullkommisjon vil fase ut kull innen 2038
Den tyske kullkommisjonen anbefaler i sin rapport at kraftproduksjon fra kull skal opphøre i 2038, eller 2035 dersom forholdene tillater det. Samtidig anbefales det å opprette en støtteordning på 40 milliarder euro for berørte regioner, til tross for at de selv håpet på 60. Rapporten har fått blandede tilbakemeldinger. «Et historisk skritt i klimakampen» skriver danske Information, mens direktøren fra Greenpeace Tyskland mener det er uakseptabelt å vente så lenge før kullets tid er forbi. Ifølge Carbon Brief vil planen kun få stor betydning etter 2030. Før 2030 vil det ikke skille seg betydelig fra et «business-as-usual»-scenario. Les også vår gjennomgang av rapporten her.
Tysk kullkapasitet mellom 2010 og 2060. Kilde: Carbon Brief
Samtidig: en ny rapport fra Agora Energiewende og Sandbag viser at fornybart fordriver kullkraft, også i Tyskland. Rapporten viser at kullkraftproduksjonen falt med 6% i EU i 2018. Den ligger nå hele 30% under 2012-nivå.
Aggressiv utbygging av tog er veien fremover
Denne uken kom Det internasjonale energibyrået, IEA, ut med en ny rapport som understreker det store potensialet for tog. The Future of Rail undersøker hvordan togets rolle innen global transport kan øke for å redusere energiforbruk og miljøpåvirkning av transport. Tog er den mest elektrifiserte transportsektoren, og den mest energieffektive måten å transportere passasjerer. Tog står for 8% av verdens motoriserte passasjertransport og 7% av godstransporten. Samtidig står det for knappe 2% av transportens energietterspørsel. Og med økt fornybarandel i energimiksen vil dette fortsette. Utslippene kan nå toppen i 2030, dersom man aggressivt – men strategisk – bygger ut tog, skriver Carbon Brief.
Ny, dansk klimalov?
Forslagsstilllerne ønsker at klimaloven skal skjerpes og oppdateres, blant annet ved å styrke Klimarådet, og integrere klimahensyn i all annen politikk. Faksimile: borgerforslag.no
Det tok bare 14 dager før et dansk borgerforslag om ny og skjerpet klimalov nådde de nødvendige 50 000 underskriftene som skal til for at forslaget behandles i Folketinget. I skrivende stund har forslaget nesten 60 000 underskrifter. Danmarks eksisterende klimalov ble vedtatt i 2014. Forslaget om en ny klimalov ble fremmet av 11 danske miljø- og utviklingsorganisasjoner, og opposisjonen har allerede meldt at de støtter forslaget. Energi-, forsynings- og klimaminister Lars Christian Lilleholt mener på sin side at forslaget er som «at slå en åben dør ind».
Anders Bjartnes
Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge.
Det store feilgrepet
George W. Bush ville hjelpe amerikanske farmere og lagde politikk som skulle fremme bruken av biodrivstoff, samtidig som det angivelig kuttet CO2. Dette var tilbake i 2007. Konsekvensen ble en konstruert etterspørsel etter palmeolje som gjennom det siste tiåret har bidratt til å ødelegge enorme arealer regnskog i Indonesia. Istedenfor å være et klimatiltak har det gjort det vonde mye verre. Denne lange og grundige reportasjen fra Pro Publica – et nonprofit nettsted for undersøkende journalistikk – er både rystende og trist.
Store områder med peatland – torv – i regnskogen i Indonesia er omdannet til palmeoljeplantasjer. Enorme volum klimagasser frigjøres. 80 millioner mennesker i Indonesia er nå avhengige av palmeoljeindustrien for å skaffe seg levebrød. Lurvete selskaper har sett store profittmuligheter. Store branner, delvis knyttet til avskogingen, har medført 100.000 premature dødsfall.
Også EU – og som vi vet Norge – har gjennom biodrivstoffmandater vært med på å drive opp etterspørselen etter palmeolje. Og vi har tidligere sett hvordan Indonesia har truet med handelskrig dersom politikken til støtte for palmeoljeindustrien ryddes vekk.
Biodrivstoffpolitikken som er ført både i USA og Europa kommer til å bli stående som et historisk feilgrep av gigantiske dimensjoner. Intensjonen var god, men virkningene katastrofale. Og ingen har klart å snu i tide.
I reportasjen hos Pro Publica sier Henry Waxman, mangeårig demokratisk kongressmann og klimaforkjemper, at kongressen var så fokusert på innenlandsk klimapolitikk at man mistet blikket på virkningene i andre deler av verden, virkninger som nå fremstår som opplagte. «Vi har skapt en situasjon som er så motsatt til det vi ønsket. Vi gjør mer skade på miljøet. Det var et feilgrep», sier han.
Søksmål i sikte
Stillehavsnasjonen Vanuatu varsler at landet vil holde fossile energiselskaper og land som har tjent mye penger på fossilenergi ansvarlig for skader knyttet til klimaendringer. I denne saken i The Guardian forteller landets utenriksminister, Ralph Regenvanu, at Vanuatus regjering nå undersøker alle mulige veier for å holde fossilenergiens profitører ansvarlig. Han vil sende regningen til selskaper, finansinstitusjoner og land som «aktivt og informert skapte den eksistensielle trussel mot mitt land», sier han. Syklonen Pam medførte i 2015 svært store skader i øyriket, tilsvarende nesten to tredeler av landets BNP.
Ikke dyrt med nullutslipp
En nullutslippsøkonomi er mulig, og ikke kostbart, skriver Adair Turner i en kronikk i Financial Times. Turner, økonom og tidligere toppbyråkrat, og nå leder av Energy Transition Commission, viser hvordan nullutslipp kan oppnås – også i sektorer som er vanskelig å avkarbonisere. Beregningene viser at den samlede globale økonomien i 2060 vil være 0,5 prosent mindre enn den ellers ville vært. Oppskriften Turner viser til er for så vidt kjent: Fornybar energi må overta i elektrisitetsproduksjon. Elektrisitet må tas i bruk i sektorer der fossil energi dominerer i dag. I vanskelige sektorer som for eksempel sementproduksjon og flytrafikk, viser Turner til at alternativene finnes. Her vil karbonfrie alternativer kunne bli noe dyrere, men ikke skremmende: En flybillett med avansert biofuel vil kunne være 20 prosent dyrere enn en fossil flytur. Stålproduksjon uten CO2-utslipp vil være dyrere, men ikke spille stor rolle for eksempel for prisen på en ny bil.
Hydrogen i UK
Storbritannia trenger en plan for å fase inn hydrogen, skriver Committee on Climate Change i en ny rapport. Britenes klimavaktbikkje mener det er nødvendig å komme i gang med utbygging av infrastruktur og utvikling av modeller for å kunne fase inn hydrogen i stor skala – i sektorer som er vanskelig å avkarbonisere på andre måter. Businessgreen har en gjennomgang av den nye rapporten som viser til at oppvarming og deler av transportsektoren kan være egnet for hydrogen. Nå er det hverken tilbud eller etterspørsel etter hydrogen, og ifølge Chris Stark, direktør i CCC, er det nødvendig å stimulere begge deler parallelt. Med norske øyne er det svært viktig hva britene gjør her; et britisk marked for hydrogen basert på gass med karbonfangst oppfattes som interessant i den norske oljesektoren. Det er slik «CCS-hydrogen» Stark ser for seg at vil bli mest aktuelt for britene, men i vesentlig mindre volum enn gassen utgjør i dag. Ved for eksempel å introdusere varmepumper som går både på strøm og gass, kan gasskonsumet til oppvarming tas ned. Så kan hydrogen etter hvert overta for gassen, ifølge Stark.
Når vi er innom Storbritannias fremtidige energimiks, tar vi også med denne nye rapporten fra Bloomberg New Energy Finance som viser hvordan batterier, elbiler, forbrukerfleksibilitet og kobling mot det nordiske vannkraftsystemet vil gjøre det lettere å oppnå avkarbonisering – til en overkommelig pris.
Kullet dreper i Europa
Det hadde vært fint å avslutte dagens fem på fredag med en ordentlig gla’sak, og det er et lyspunkt at Ungarn har bestemt seg for å kutte ut sine kullkraftverk. CO2-prisene i Europa biter, og det er bra. Men det er mer å ta av – slik denne veldig gode fremstillingen fra Sandbag om europeisk kullkraftindustri viser. Her er det bare å klikke seg frem og se hvor mange astmatilfeller og premature dødsfall kullkraftverkene forårsaker. Tyskland – og tyske selskaper – har en vei å gå, for å uttrykke det forsiktig. For øvrig har den tyske kullkommisjonen utsatt sin leveranse til over jul. Det er strid om hvordan kompensasjonen til kullavhengige distrikter i øst skal ordnes, og sosiale hensyn må naturligvis tas. Det handler om jobber, men også om helse. Den sosiale kostnaden ved CO2-utslipp er ifølge nye beregninger fra tyske miljømyndigheter 180 euro pr. tonn – ca ti ganger så mye som prisen nå er i det europeiske kvotesystemet.
Anne Jortveit
Prosjektleder i Norsk Klimastiftelse. Tidligere bl.a. kommunikasjonssjef i Zero og prosjektleder for den årlige Zerokonferansen. Bakgrunn som journalist og redaktør. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Når vannstanden øker, blir stormflo mer alvorlig. Derfor må Europa investere mer i å sikre kysten mot stormfloskader, varsler forskere ved EU-kommisjonens felles forskningssenter (JRC).
Økt datakraft har gjort dem i stand til å kjøre vannstandsmodeller i høyere oppløsning og større skala, og beregne hvor store skadene kan bli i fremtiden. Det har gitt foruroligende resultater: I en artikkel i Nature Climate Change beregner de at det årlige skadebeløpet fra stormflo kan øke med opptil 1000 ganger i 2100.
For Norge er det spesielt ille: Det forventede årlige skadebeløpet her ventes å nå mellom 10 og 32 milliarder kroner i 2050. I 2100 ventes det å ligge på minst 126 milliarder, i det verste scenariet 1,3 billioner. Det tilsvarer omtrent alle utgiftene på statsbudsjettet for 2018. Bedre arealplanlegging langs kysten og fysiske stormflobarrierer må til for å sikre verdiene våre i fremtiden, fastslår forskerne. For de av oss som ikke har tilgang til Nature Climate Change, har Carbon Brief en grei gjennomgang.
Mer ekstremvær i vente
2018 har vært preget av flere ekstremt varme perioder i deler av verden. Dette kan det bli mer av de neste fem årene, ifølge en ny studiepublisert i Nature Communications.
Forskerne har brukt statistiske metoder for å lage en sannsynlighetsberegning av global temperatur i perioden 2018–2022. Den viser at naturlige variasjoner på toppen av den menneskeskapte komponenten i global oppvarming, gir en økt sannsynlighet for perioder med høye eller ekstremt høye temperaturer.
Dataene viser at havet vil varmes opp hurtigere enn luften over land, noe som kan øke risikoen for flommer, orkaner, tyfoner og sykloner. Metoden som er brukt innebærer å analysere data fra tidligere klimamodeller for å se hvilke som best kunne forutsi trender i temperaturutviklingen. Studien sier imidlertid ikke noe om regionale forhold, så det er ikke mulig ut fra dette å «varsle» flere hetebølger i Europa eller skogbranner i USA.
Klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero har tro på den nye studien: – Når man bare ser på 5–10 år fremover, som de i første omgang gjør her, så har de nok ganske god dekning. Det er nok en god sannsynlighet for at de har en del å fare med, og at vi kan få noen varme år fremover, sier han til NRK.
Truer pensjonsfond med klimasøksmål
Tidligere i sommer ble det kjent at mange av de største pensjonsfondene i Storbritannia ikke har vurdert risikoen knyttet til klimaendringer. De bør de snarest gjøre, mener juristene i Client Earth i London.
Mandag skrev Financial Times at organisasjonen har sendt brev til fjorten britiske pensjonsfond der de advarer fondene mot fremtidige klimasøksmål dersom de ikke tar klimarisiko på alvor. Client Earth vet hva de snakker om.
For noen år siden gikk de til sak mot den britiske regjeringen fordi de mente myndighetene ikke gjorde nok mot luftforurensing. De vant og politikerne ble tvunget til å iverksette flere tiltak. Brevene som ble sendt pensjonsselskapene finner du her.
Billige utslipp fra kull
Den tyske kraftgiganten RWE, som er selskapet med størst CO2-utslipp i EU, har sikret seg mot økningen i CO2-prisen. RWE har kjøpt nok kvoter til å dekke utslippene frem til 2021 for en tredjedel av dagens markedspriser, forteller Bloomberg.
CO2-prisen i det europeiske kvotemarkedet har økt kraftig den siste tiden og nådde denne uken 18 euro pr tonn, som er den høyeste prisen siden før finanskrisen. CO2-priser i denne størrelsesorden begynner å svi for mange kullselskaper, men RWE kan altså fortsette å kjøre kullkraftverkene sine uten å bekymre seg for ekstra kostnader.
Denne saken fra Reuters forklarer bakgrunnen for økningen i CO2-prisen som vi nå ser. En reform av systemet gjør at overskuddskvoter fra 2019 vil bli tatt ut av markedet, slik at tilbudet blir lavere. Dette betyr at man kan vente en videre økning av kvoteprisen fremover. Gjennomsnittet av analyser Reuter nylig har innhentet peker mot at CO2-prisen vil nå 20,79 Euro i 2020.
Denne artikkelen på Klimavakten forklarer hvordan kvotemarkedet fungerer.
Gassturbiner og stranded assets
«Stranded assets» er en betegnelse som ofte brukes når vi snakker om klima og langsiktige investeringer i petroleumssektoren. Da dreier det seg gjerne om saker der investor ikke tar høyde for at prosjektet kan stå i fare for å ikke svare seg dersom energiomstillingen går raskt nok og klimamålene nåes.
Denne uken bruker Finacial Times samme betegnelse – stranded assets – om gassturbinindustrien. I artikkelen «Gas turbine competition heats up as sales fall» heter det at naturgass fremdeles ofte blir beskrevet som «fremtidens drivstoff». Videre heter det at det nok ikke kan oppleves akkurat slik dersom du er tilbyder av turbiner for gassdrevet kraftproduksjon.
Salget av gassturbiner har skrumpet kraftig, takket være stadige prisfall innen fornybar energi. Og når markedet for gassturbiner kjølner, hardner konkurransen blant disse industriaktørene til. I artikkelen får IEA «æren» av å ha gitt næringen alt for store forhåpninger med formuleringen «golden age of gas» – spådommer som ikke har slått til på de syv årene som er gått takket være stadige prisfall på fornybar energi som sol og vind.
Lars-Henrik Paarup Michelsen
er dagleg leiar i Norsk Klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima. Kvar fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyheitssaker frå veka som har gått. Spalta heiter “Fem på fredag”og du kan abonnere på ho her.
På veg mot 5 graders oppvarming?
Det er ikkje berre nivået på globale klimagassutslepp som vil avgjere temperaturutviklinga framover. Det skriv Johan Røckstrøm og andre internasjonale klimaforskarar i ein artikkel publisert i tidsskriftet PNAS denne veka. Sjølv om verda skulle klare å kutte klimagassutslepp i tråd med Parisavtalen, er det ein risiko for at jorda likevel er på veg inn i ein tilstand forfattarane kallar «Hothouse Earth». Ein slik tilstand vil gi ein temperaturauke på 4-5 gradar celsius. Forklaringa er at sjølv ei «forsiktig» temperaturstiging kan utløyse irreversible prosessar i naturen som kan forsterke oppvarminga (såkalla «tipping elements»). Forskarane nemner tining av permafrost, frigjering av metan frå metanhydratar i havbotn og tap av sommar-sjøis i Arktis som døme på slike prosessar. Oversiktsartikkelen til Stockholm Resilience Centreer eit godt alternativ til deg som ikkje orkar å lese originalartikkelen. Her kan du også lese kva handling forskarane meiner er påkrevd. Denne delen av forskingsartikkelen har imidlartid blitt kritisert for å vere politisk.
KART OVER POTENSIELLE «TIPPING ELEMENTS»: Sjølv ei temperaturstigning i tråd med Parisavtalen kan utløyse irreversible prosessar i naturen som forsterkar den globale oppvamringa. Kjelde: Steffen et al. 2018
Største skogbrann i Californias historie
Skogbrannsesongen er i full gang i California. Under overskrifta «Largest in State History» skreiv New York Times tysdag at så langt har eit areal på 600 000 dekar brent ned – tre gongar så mykje som på same tid i fjor. Ifølge The Guardian har Mendocino Complex, som er namnet på den største brannen, no passert New York City i storleik. Trump-administrasjonen har erklært «major disaster» i California og med det lova økonomisk hjelp til dei brannherja områda. Dette hindra likevel ikkje presidenten sjølv frå å legge ut meldingar på Twitter der han hevda at brannane ikkje hadde vore så alvorleg om det ikkje hadde vore for Californias miljølovgjevnad og vassregulering. Dette har blitt tilbakevist som lygn.
En brannmann kjemper mot flammene i nasjonalparken i Cleveland, California torsdag 9. august. Foto: NTB scanpix/ AP/ Ringo H.W. Chiu
Vil Tesla gå av børs?
Ein annan som primært bruker Twitter til å adressere omverda er Elon Musk. Tysdag la han ut ein melding der han skreiv at han vurderer å ta selskapet av børs og tilby eigarane valet mellom å bli med vidare eller å selje seg ut for 420 dollar per aksje. Han hadde også investorar med på planane, skreiv han. Det tok ikkje lang tid frå Musk trykte på publiser-knappen til aksjekursen gjorde eit byks på 11 prosentpoeng. Men då Tesla ikkje offentleggjorde meir informasjon, bortsett frå denne bloggposten, gjekk aksjekursen like fort ned igjen. Då børsen stengde torsdag var kursen tilbake til 350 dollar. Skulle det likevel vise seg å vere hold i Musks privatiseringsmelding, er det mange eigarar som må ta stilling til om dei skal vere med vidare eller ikkje på Teslas reise. Ein av dei største eigarane er Saudia Arabia. Financial Times meldte denne veka at Public Investment Fund (PIF) har kjøpt 3-5 prosent av Tesla-aksjene så langt i år.
Klimaendringar pressar opp matvareprisane
Hetebølgjer og tørke utfordrar matvaretryggleiken og verdikjedene i landbruket, skriv finanskonsernet HSBC i eit nytt notat. Det er særleg produksjonen av kveite, soyabønner og mais som er utsett. Notatet ligg bak betalingsmur, men Business Green har ein god gjennomgang. Denne veka nådde kveiteprisane I USA det høgste nivået på tre år, mens ein i Europa må fire år tilbake for å finne like høge prisar som no. Tørke har resultert i at Tysklands produksjon av kvite ligg an til å bli den dårlegaste på femten år (Tyskland er den nest største kvieteprodusenten i Europa). Tørke har også råka matvareproduksjonen i Russland, Ukraina og Frankrike. I Ukraina står landbruket for 27 prosent av BNP.
Kraftig kullvekst i Kina
Offisiell kinesiske statistikk publisert onsdag viser at Kinas kolimport i juli nådde det høgste nivået på 4,5 år, meldar Reuters. Det er kraftig vekst i bruk av air-conditioning, som resultat av det varme veret, som får skulda. Fleire nisjeaviser – som Climate Home News – skriv i tillegg at Kina etter 2-3 års pause er i ferd med å reise nye kolkraftverk. Det er satelittbilete som viser dette, skriv artikkelforfattaren.
Anne Jortveit
Prosjektleder i Norsk Klimastiftelse. Tidligere bl.a. kommunikasjonssjef i Zero og prosjektleder for den årlige Zerokonferansen. Bakgrunn som journalist og redaktør. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Om to år vi all kommersiell kraftproduksjon fra fornybare kilder være rimeligere enn de fossile.
Det er konklusjonen i en ny rapport fra International Renewable Energy Agency (IRENA) publisert i Independent denne uken.
Adnan Amin, IRENAs generaldirektør, kaller dette et «betydelig skifte i energiparadigmet». Årsaken til prisfallet i det fornybare er først og fremst kontinuerlige teknologiske forbedringer. Han sier at tallene viser at å velge fornybar kraftforsyning fremfor fossil ikke bare er en miljøbevisst beslutning, men også overveldende smart økonomisk. Rapporten slår fast at utviklingen ikke bare er gefundenes fressen for investorene, men at kostnadskuttene i det fornybare snart vil komme forbrukerne til gode. Du kan laste ned IRENAs rapport her.
KINAS SOLREKORD GA GLOBALT FONYBARLØFT: Svimlende 53 gigawatt ny installert solenergi i Kina sørger for at investeringene i fornybar energi verden over i 2017 er nesten like høye som i rekordåret 2015. Det viser foreløpige investeringstall fra Bloomberg New Energy Finance.
BNEF understreker at 2017-tallene er særlig bemerkelsesverdige når man tar med i betraktningen at kapitalkostnadene for solenergi har falt betraktelig på to år. Med andre ord fikk man mye mer energi per investerte krone i 2017 enn i 2015. Alt i alt ble det investert ny fornybar kapasitet for 333,5 milliarder dollar i fjor. 2017 ga investeringsrekord for fornybar energi i Kina. I artikkelen sier Justin Wu – leder for BNEFs avdeling for området Asia-Stillehavet – at Kina i 2017 installerte om lag 20 gigawatt mer solkapasitet enn planlagt. Mye av dette var desentral småskala solpanel på folks tak.
I en twittermelding oppsummerer solgründer Andreas Thorsheim BNEFs nyhet om Kinas solbonansa slik:
Kineserne bygde ut 1GW med solkraft hver uke i 2017. Det tilsvarer litt over 1,5TWh/år i ny kraft, eller 1% av Norges vannkraft hver eneste uke. Rimelig sykt!
HØYNER TYSKERNE FORNYBARMÅLENE? Dessverre skrives det lite om tysk og europeisk politikk i norske medier, så også om de langdryge forhandlingene om å få på plass en ny og levedyktig regjering i Tyskland. Men forrige uke meldte DN om «gjennombrudd for storkoalisjon i Tyskland» og at «det går mot at forbundskansler Angela Merkel fortsetter som regjeringssjef».
Fra vårt perspektiv er det interessant at nettstedet Reneweconomy denne uken skriver at et notat som er lekket fra forhandlingene mellom forbundskansler Angela Merkel (CDU), Horst Seehofer (Bayerens ministerpresident) og Martin Schulz (SPD-leder) inneholder gode nyheter om økte fornybarambisjoner. I følge notatet vil storkoalisjonen øke 2030-målet for fornybar elektrisitet til 65%. Det gamle 2030-målet var 50%. Tyskland har allerede nådd sitt 2020-mål for fornybarandelen og sånn sett kan man si at de økte ambisjonene står i stil med utviklingen i markedet, påpeker Reneweconomy. I følge nettstedet skal tyske myndigheter auksjonere ut 4 GW landbasert vind, 4 GW solceller og også ikke kvantifiserte mengder offshore vind – halvparten i 2019 og resten i 2020. Leser du tysk kan du laste ned notatet fra de tre partiene her.
Så er spørsmålet om det at tyskerne setter seg høyere fornybarmål kan det tenkes å påvirke dragkampen som pågår mellom EUs Rådet og Europaparlamentet – om hvilke mål unionen skal ha både for fornybarande og energieffektivisering – omtalt i Fem på fredag 1. desember.
KAN KONSENTRERT SOLKRAFT TRUE KULLET OG GASSEN? Et av de virkelig godene med det grønne skiftet er all den forskningen som foregår i mange verdenshjørner for å finne bedre og billigere løsninger for fremstilling, bruk og lagring av ren energi.
I en artikkel på nettstedet Insideclimatenews kan du denne uken for eksempel lese om pilotprosjekter som kombinerer produksjon av konsentrert solkraft – CSP – med lagring av energi i salttårn. (CSP kan for eksempel produseres ved å bruke speil til å samle og konsentrere lys fra sola på ett område.) Dersom forskerne og ingeniørene klarer å utvikle kostnadseffektiv lagring av energien i salttårn, kan CSP-anlegg levere strøm mer eller mindre døgnet rundt. Da minsker behovet for balansekraft som vindenergi og solenergi er avhengige av dersom de da ikke understøttes av gigabatterier.
I artikkelen kan du lese at kostnadene synker raskt også på konsentrert solkraft. I følge en artikkelen vil nye prosjekter i Australia og Emiratene kunne få frem energi som er så rimelig at CSP kan konkurrerer både med fossil energi, vind og solenergi. Kostnadsfallet innen konsentrert solkraft understøttes av IRENA-rapporten som kom denne uken, men CSP er fremdeles bare for en miniatyr å regne sammenliknet med all strømmen som nå leveres fra solcellepanel verden over.
TULLETALL FRA EIA OG IEA: Mange har i årenes løp geberdet seg over International Energy Agency’s (IEA) mangel på evne – eller vilje – til å presentere troverdige tall i sine estimater særlig for fremtidig installert solenergi. Denne uken publiserte USAs politiske nettavis The Hill en klagesang over IEA og ikke minst egne energimyndigheters grove feilberegninger av kapasitetsøkningen innen solenergi. The Hills artikkelforfatter Daniel Cohan har skrevet den interessante forhåndssaken i forkant av at USAs Energy Information Administration (EIA) skal gi ut den såkalte «Annual Energy Outlook». Cohan forteller at den årlige energirapporten fra energimyndighetene betegnes som den «mest innflytelsesrike krystallkulen for fremtidige energitrender i USA».
Etter overskriften «Energy Department is seriously underestimating solar power abroad» fortsetter Cohan slik – og jeg tar dette på engelsk simpelthen fordi det gjør seg mye bedre akkurat her:
-If trends in solar power around the world deserve a theme song, it’s “Here Comes the Sun.” But as foreign solar rises, the Department of Energy seems to be “Blinded by the Light.” And those blind spots could leave us unprepared for solar’s brightening future.
Dette er noen av eksemplene på spinnville spådommer fra EIA: Latin-Amerika vil i 2021 ha installert solenergi tilsvarende 40 gigawatt – det er fem ganger mer enn det EIA mener regionen skal få i 2050 – tre tiår senere. Installert sol i Brasil har allerede overgått EIAs prognose for 2050. Kinas mål er å nå 1300 GW innen 2050, EIA mener derimot at Kina det året vil kunne skilte med 306 GW – et nivå Kina vil ligge på om bare få år.
Daniel Cohan skriver også i artikkelen at da han studerte «søsterrapporten» – IEAs «International Energy Outlook» – fant han at IEAs beregninger av installert og planlagt solenergi i andre land var så elendige at de lett kunne avsløres ved et enkelt Google-søk.
Les artikkelen og bli frustrert! Og send en vennlig tanke til andre som for eksempel tidligere nevnte BNEF – som sørger for å oppdatere omverdenen med mer virkelighetsnære estimater for sol og vind enn det EIA og IEA til tider legger for dagen.
BONUSSAK PÅ TAMPEN OM EX-STATSRÅD, SKOG OG SUPERPOWER: En av Vidar Helgesens siste twittermeldinger før overlevering av nøkkel til den nye klima- og miljøministeren Ola Elvestuen lød som følger: – Stadig mer dokumentasjon av skogens enorme betydning for klodens klima. Helgesen viser til en ny rapport omtalt på Mongabay.org – i en artikkel med overskriften –Study reveals forests have yet another climate-protection superpower. Studien ble publisert i forrige uke i Nature Communications, og viser at skogene kan ha betraktelig større avkjølende effekt på klimaet enn det vi har lagt til grunn til nå.
Lars Henrik Paarup-Michelsen
Dagleg leiar i Norsk Klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima. Har bakgrunn frå politikk og organisasjonsliv. TIdlegare prosjektleiar i Datatilsynet. Spalten heiter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på ho her.
Klimarettssaka mot den norske stat som startar i Oslo ringrett neste tysdag har allereie fått stor internasjonal merksemd. Financial Times sin Norden-korrespondent Richard Milne skriv i ein kommentar (abo) at sjølv om det er stor usikkerheit om sjølve utfallet, er søksmålet symbolsk viktig og eit varsko mot oljeindustrien:
«It is a warning to oil companies that drilling in environmentally sensitive areas such as the Arctic is likely to become more and more controversial. That in turn may intensify questions about the desirability and profitability of drilling in the far north.»
Milne minner også leserane om at Noreg ikkje er kven som helst – men ein fossil stormakt i europeisk målestokk:
«What is more, no country — aside from perhaps Russia — has been so aggressive in opening up the Arctic to oil exploration.»
Ein av grunnane til at klimasøksmålet i Oslo vekker minst like store interesse utanfor landets grenser som innafor, er at liknande prosessar er på trappene fleire i andre land. Reuters har meir dette. Nokon av dei som kjem til å følgje ekstra godt med på det som skjer i Oslo neste veke er partane i Juliana v. U.S. – ein rettssak som startar i Oregon tingrett i februar neste år.
Bak søksmålet står 21 barn – deriblant barnebarnet til den kjende klimaforskaren James Hansen. Barna meiner myndigheitenes manglande handtering av klimaproblemet krenkjer deira medfødde fridomar og grunnleggande rettar. National Geographic har i samband med COP23 i Bonn intervjua Hansen om kvifor han meiner klimaklimasøksmål er heil nødvendig.
EU-semje om å stramme til kvotemarknaden
Etter år med kniving blei EU-institusjonane torsdag morgon einige om korleis EUs kvotesystem (EU ETS) skal sjå ut etter 2020. Kvotesystemet er hovudverktøyet i det europeiske klimaarbeidet – men til no eit lite effektivt verktøy på grunn for låge CO2-prisar som følge av stort overskot av kvoter.
I det nye regimet vil ein mellom anna doble talet på kvoter som frå 2019 skal takast ut av marknaden og plasserast i kvotereserven – Market Stability Reserve – som EU-landa bestemte seg for å etablere for nokre år sidan. Frå og med 2023 vil ein byrje å slette kvoter permanent frå reserven.
Utover dette kan medlemsland på eige initiativ slette kvotar frå marknaden i samband med nedlegging av fossile kraftverk. Sjølv om ein også fram mot 2030 vil dele ut gratis utsleppskvoter, og reforma er polstra med solide støtteordningar for industrien, blei partane einige om at fossile energiselskap som hovudregel ikkje skal ha tilgang til omstillingsmidlar frå det såkalla moderniseringsfondet (dette fondet får pengar frå kvote-auksjonar). Unnataka gjeld for dei to fattigaste landa i unionen, Bulgaria og Romania. For meir om innhaldet i kvotemarkandsreforma, sjekk til dømes Bloomberg og Platts.
Marknaden reagerte positivt på nyheita om dei nye avtalen (kvotepris +3,4 prosent), mens EU-kommisjonen skriv at endringane er i samsvar med klimaambisjonane satt for 2030. Carbon Market Watch er imidlartid ikkje imponert. I ein pressemelding skriv dei at nasjonale myndigheiter no må ta grep og innføre eigne prismekanismar. Det er særleg tempoet i kvotereforma dei reagerer på.
Endringane må formelt godkjennast av Europaparlamentet og medlemslanda før endringane kan bli ny lov.
Krev meir ambisiøse fornybarmål i EU
Vi held oss til europeisk klimapolitikk. Seks store europeiske kraftselskap har denne veka brukt klimaforhandlinga i Bonn til å snakka opp EUs fornybarmål. Bakteppet er den pågåande debatten i EU om nytt fornybardirektiv (RED II). Målet som i dag ligg på bordet er at minst 27 prosent av EUs totale energikonsum skal kome frå fornybar energi innan 2030. Dette kallar kraftselskapa lite ambisiøst, meldar Reuters. Dei ønsker å heve fornybarmålet til 35 prosent og peikar på meir elektrifisering av transport og oppvarming som opplagte grep for å klare dette.
Fleirtalet i Europaparliamentets «Miljøkomite» røysta nyleg for å heve fornybarmålet til 35 prosent, mens «Industrikomiteen», som er fagkomiteen i dette spørsmålet, skal avgjere sitt syn i slutten av november.
Guide til klimaforhandlingane i Bonn
Denne veka tok klimaforhandlinga i Bonn til – det som på stammespråket går under namnet COP23. Forhandlingane varer frå 6.-17. november, men kva vert det eigentleg forhandla om, og kven er pådrivarar og bremseklossar? Svara på alt du lurar på om agenda og aktørar på COP23 får du i dette ekspertintervjuet med Ciceros forskingsdirektør Steffen Kallbekken.
Det er også interessant å følge med på alt som skjer ved sida av dei formelle forhandlingane, slik som lanseringa torsdag i regi av Deutshe Bank (DB): Saman med det amerikanske selskapet Four Twenty Seven har DB utvikla eit verktøy som rangerer over 1 million industrifasilitetar globalt ut frå kor utsett dei er for klimarelaterte katastrofar. For investorar som er oppteken av klimarisiko kan dette bli eit nyttig verktøy.
NASA oppdaga varmekjelde under isen i Antarktis
Tysdag la NASA ut ein interessant artikkel som har blitt mykje omtalt denne veka: Hot News from the Antarctic Underground. Her kan ein lese at NASA no kan ha funne svar på kvifor det er så mykje vatn som sildrar under isen i Antarktis. Ved hjelp av (det som for meg framstår som svært avansert) modellering, har forskarane klart å dokumentere at det finst ein geotermisk varmekjelde under den delen av Antarktis som heiter Marie Byrd Land (Vest-Antarktis).
Artikkelen understrekar at varmekjelda ikkje er ein ny eller veksande trugsel, men det kan vere forklaring på den ustabiliteten ein ser i dag.
Denne artikkelen ble først publisert hos Energi og Klima.
Anders Bjartnes
Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge.
Sommerukene har gitt en lang rekke nyheter som alle peker i samme retning: Elbilen kommer til å overta. Teknologi og markedskrefter, politikk og reguleringer – forbrenningsmotoren skal på historiens skraphaug.
Det kommer ikke til å skje i morgen, dødskampen kan bli lang. Men utfallet er gitt. Mentalitetsendringen er slående. Se for eksempel denne saken i FT som forteller om tysk bilindustris iPhone-moment.
Ny Tesla
Lanseringen av Teslas 3-modell vil kanskje bli stående som en like viktig begivenhet som presentasjonen av Apples første iPhone, eller kanskje enda større: Som lanseringen av T-Forden, modellen som gjorde bilen til et masseprodukt.
Det kommer en utfordrer som kort og godt er et bedre produkt enn det markedet så langt har blitt tilbudt. Tesla kommer inn fra siden, og har ingenting å forsvare i den gamle verden av diesel og bensin.
Ingen produksjonslinjer som risikerer å bli gamle før tiden, ingen historisk arv å ivareta – og heller ikke noe ansvar overfor ansatte og underleverandører som kan bli ofre i den store omstillingen som er på trappene.
Svarene
De store og etablerte bilfabrikantene må svare på utfordringen Tesla representerer. De kan gjøre det halvhjertet, slik GM ser ut til å velge med sin Chevrolet Bolt/Opel Ampera.
Produksjonsvolumene er lave, men kan sikkert økes raskt hvis suget fra markedet virkelig kommer.
Volvo har sagt at alle nye modeller som lanseres fra 2019 vil ha ledning. Porsche satser elektrisk. Og sist ute var italienske Maserati, som eies av Fiat/Chrysler.
Toyota har i sommer varslet at de kommer med en ny og revolusjonerende batteriteknologi rett på den andre siden av 2020. Nissans nye Leaf er like om hjørnet.
Dieselbråk i Tyskland
De politiske signalene er viktige. Beslutningene i Frankrike og Storbritannia om forbud mot fossilbiler fra 2040 sender klare budskap om retningen to store europeiske land ønsker å gå.
I Tyskland har sommerens nyhetsbilde vært preget av dieselbråk og avsløringer om kartellsamarbeid mellom de store bilfabrikantene.
De store tyske bilfabrikantene anklages for å ha samarbeidet om tekniske standarder for å kunne jukse med utslippene. I Tyskland er bilindustrien en sterk og mektig aktør, og svært viktig for sysselsettingen.
Et forbud mot forbrenningsmotoren fra 2030 vil ifølge en analyse gjort på oppdrag fra bilindustrien kunne sette 600.000 arbeidsplasser i fare.
Ikke lett
Onsdag denne uken ble det holdt et diesel-toppmøte hos Angela Merkel og bilfabrikantene lover å gjøre en software-oppdatering på 5 millioner dieselbiler som vil få ned utslippene noe – et langt mindre drakonisk inngrep enn grønne krefter kunne ønske.
Det kommer foreløpig ikke noen sluttdato for diesel i Tyskland, men det er ingenting som tyder på at omstillingstrykket mot BMW, VW og Mercedes kommer til å bli mindre i tiden fremover.
Skal Tyskland ha troverdighet som klimaleder, kan ikke landet ha en bilpark som går på diesel og kraftverk som går på kull. Bilindustrien er imidlertid sterkt innvevd med politikken i Tyskland, så det er heller ingenting som tyder på at overgangen vekk fra diesel og bensin blir lett å gjennomføre.
Tror det vil gå fortere
Utrullingen av elbiler har foreløpig kommet kort. Norge er et laboratorium. Ikke noe annet sted har elbiler så høy markedsandel av nybilsalget.
I denne analysen går Albert Cheung fra Bloomberg New Energy Finance gjennom en rekke spørsmål knyttet til forhold som både kan forsere og bremse takten i overgangen.
Noen av hovedpunktene: Bare omkring 1 prosent av det globale nybilsalget i verden er nå elbiler, så her er Norge virkelig et annerledesland. Men med billigere og bedre batterier blir elbilene stadig mer konkurransedyktige i pris. De er mye billigere å kjøre enn en fossilbil.
Bloomberg New Energy Finance har skrudd opp sine forventninger til hastigheten på overgangen ganske mye fra i fjor til i år. I 2016 ble det forventet at 35 prosent av nybilsalget i 2040 vil være elbiler, mens årets analyse setter dette tallet til 54 prosent.
Med dette tempoet vil en tredjedel av den totale bilflåten i 2040 gå på strøm. Oljeetterspørselen falle med 8 millioner fat om dagen, mens elbilene vil ta 5 prosent av det globale strømforbruket.
Kartet tegnes om
Jo større fornybarandel i strømnettet, jo større utslippsreduksjoner vil oppnås. Med utbygging av solenergi vil også stadig mer av ladingen skje når det er mye solstrøm tilgjengelig.
Men politisk backing og incentiver av forskjellige slag er inntil videre nødvendig for at tempoet i overgangen skal holdes oppe. Forsvinner incentivene, faller farten i omstillingen. Kampen mot lokal luftforurensning er en sterk driver i mange land og byer.
Det er også en rekke andre forhold som kan begrense tempoet. Fra oljeindustrien og andre elbil-skeptikere pekes det stadig på at tilgangen på litium og andre mineraler kan bli et problem. En annen mulig brems er knyttet til ladeinfrastruktur, ikke minst i byområder der folk ikke har sin egen private parkeringsplass eller garasje. Samtidig blir hyppig lading et mindre akutt problem når bilenes rekkevidde øker.
Oppsummeringen er denne: Både teknologi, marked og politikk arbeider for elbilen. Forbrukernes preferanser endres. Et eksempel er Shell-bossen Ben van Beurden som vil bytte til en Mercedes plug-in nå i høst. Det mentale kartet er i ferd med å bli tegnet om.
Innlegget ble først publisert hos Energi og Klima.
