Jørgen Gudmundsson er sjeføkonom og leder for risiko- og makroanalyse i Sparebanken Vest. Han er utdannet siviløkonom, og har tidligere jobbet som rådgiver i Norges Bank og forvalter i Sparebanken Vest. Hvordan står det til med norsk økonomi akkurat nå? Det beste svaret jeg kan gi er ved å se på utviklingen i Vestlandsindeksen, som kom med nye tall sist fredag. Vestlandsindeks er en kvartalsvis temperaturmåler på næringslivet på Vestlandet. Det er Vestlandsbedriftene selv som svarer på hvordan etterspørsel, sysselsetting og investering har vært de siste tre månedene og forventningene er for det neste halvåret. Vestlandsindeksen har vist seg svært treffsikker i å spå utviklingen og vendepunkter i Vestlandsøkonomien, også langt bedre enn såkalte eksperter (meg selv inkludert). Ta oljebremsen som eksempel. På Sankthans for vel tre år siden var oljeprisen 115 dollar fatet. Likevel ventet man en nedgang i oljeinvesteringene de kommende årene. Et kostnadsnivå ute av kontroll, samtidig som man ventet at flere investeringsprosjekter skulle sluttføres, var viktige forklaringer bak nedgangen. Overskrift fra Bergens Tidende, 25. juli 2017. Underleverandørene på Vestlandet hadde lenge ant hvor det bar. Et halvt år senere, hadde oljeprisen falt med 60 prosent. Optimisme var snudd til motgang. Sentralbanksjefen varslet om «Vinteren» som kom for oss alle. Men, med rekordlav rente og superekspansiv finanspolitikk ble vinteren mildere enn ventet. Ikke bare ble vinteren mildere enn ventet, den kom seg heller aldri over fjellet. Les tidligere kommentar fra Gudmundsson: Ingenting er den nye oljen – vestlendingen er den nye oljen For en gang skyld var det bare Vestlandet som fikk kjenne på minusgrader. Når det var som kaldest – i slutten av januar 2016 – var oljeprisen under 30 dollar fatet, eller 76 prosent lavere enn på Sankthansaften i 2014. Det var også da bedriftene på Vestlandet varslet i Vestlandsindeksen at det kom til å snu et halvt år senere. Jeg hadde vanskeligheter med å tro det, men bedriftene hadde rett og jeg feil. Nå viser Vestlandindeksen at veksten tiltar i Rogaland. Bedriftene i fylket melder om økt etterspørsel, sysselsetting, lønnsomhet og investering. Det er særlig bedrifter med en andel av omsetningen knyttet til olje- og gassrelatert virksomhet som driver den positive utviklingen i fylket. På Vestlandet samlet sett flater derimot den moderate oppgangen ut. Nok en gang treffer Vestlandsbedriftene med spådommene sine. Signalene om svakere vekst fra de foregående Vestlandsindekser har realisert seg og vi ser en utflating i veksten for Vestlandsøkonomien. For utsiktene fremover er det nå kun Rogalandsbedriftene som bidrar positivt, mens resten av Vestlandsfylkene er mer avmålt. Utviklingen vi ser nå, gir meg en liten følelse av pinseangst. Du vet den følelsen du har rundt pinsetider? Når den nydelige Vestlandsvåren har gitt deg en forsmak på sommeren – la nå dette bare vare (please…). Men samtidig, er det en annen mer ubehagelig følelse som kommer snikende. Var dette alt sommeren hadde å by på i år? Spol fram til september – nok en sommer som regnet vekk. Akkurat det samme kan du si om utviklingen i Vestlandsøkonomien. Vi har lagt vinteren og oljebremsen bak oss. Det går bedre i Vestlandsøkonomien, men det er også noe illevarslende når bedriftene melder at utviklingen samlet sett flater ut. Går vi fra en økonomisk vår til høst uten å føle ordentlig på sommeren? Men først tre grunner til hvorfor det går bra: For det første, er det nå en bred oppgang i verdensøkonomien. På tross av økt geopolitisk usikkerhet tiltar aktiviteten for både USA, Europa og Kina. Svak krone og stigende oljepris har bidratt til å løfte utsiktene for den delen av Vestlandsøkonomien som eksporterer sine vare og tjenester. For det andre har aktiviteten på norsk sokkel tatt seg opp. Det er særlig investeringer i feltutbygging som vokser og gigantfeltet Johan Sverdrup som sørger for at tjenesteleverandører langs kysten ser lysere på framtiden. For det tredje er vestlendingene som forbrukere litt mer positive til egen og regionens økonomi. Det har blant annet resultert i 7.000 færre arbeidsledige på Vestlandet det siste året. Så hvorfor denne angsten. Jo, fordi når vi ser vekk fra bedriftene med aktivitet knyttet opp mot oljen, går utviklingen feil vei. Fastlandsbedrifter med ingen omsetning mot oljerelatert virksomhet melder i Vestlandsindeks om avtakende etterspørsel og svake investeringsutsikter. Selv om arbeidsledigheten har falt mest på Vestlandet, er det fortsatt her den er høyest. Vestlandet er mer enn olje, men den gjenvunnede optimismen blant bedriftene med deler av omsetningen knyttet opp til olje og gass, har ikke smittet over til andre næringer. Vi har lenge underinvestert i andre næringer, som følge av høy lønnsomhet i oljerelaterte bedrifter. Det tar tid å snu. Vi bør også venne oss til tanken på at somrene fremover kanskje blir mer regntunge. Faktisk kan veksten i Vestlandsøkonomien bli litt svakere og ledigheten litt høyere. Når vestlandsbedrifter melder om at den økonomiske veksten flater ut bør man ta de på ordet. De vet tross alt bedre.