Det opplyser Solstad Farstad i en børsmelding tirsdag ettermiddag. – Sverre Andreas Farstad har i dag varslet selskapet om at han vil trekke seg som styremedlem med umiddelbar virkning, står det i meldingen. Ble sittende med 1,4 prosent Farstad var styreleder i Ålesund-rederiet Farstad Shipping, inntil selskapet fusjonerte med Solstad Offshore og Deep Sea Supply i sommer. Fusjonen skjedde etter flere mislykkede forsøk på å finne en selvstendig løsning på gjeldsproblemene i et av Norges største offshore-rederier, hvor Farstad-familien var hovedeier. Etter sammenslåingen, som skjedde med Kjell Inge Røkkes Aker og John Fredriksens Hemen Holding i ryggen, ble Farstad-familien sittende med en eierandel på rundt 1,4 prosent. Farstad ble med over i styret i det nye selskapet Solstad Farstad, som er ett av verdens største offshore-rederier med flere enn 150 skip. – Kom som et sjokk Han har flere ganger uttrykt misnøye med prosessene som fulgte etter fusjonen. Ingen fra Farstad-systemet var med da kabalen for den nye toppledelsen skulle legges, og i august i fjor meldte Solstad Farstad om store nedbemanninger ved Farstads tidligere hovedkontor i Ålesund. – Sett fra fra familiens side er dette en vel så trist dag som dag Farstad Shipping sluttet å opphøre på generalforsamlingen, sa Farstad til Nett.no i fjor, da nedbemanningene ble kjent. 37 stillinger ble tatt bort. – Det er langt mer enn vi har blitt forespeilet. Det har kommet som et sjokk på oss, sa Farstad til Nett.no. Solstad farstad-sjef Lars Peder Solstad ønsket ikke å kommentere uttalelsene til Farstad, men fremhevet at det var naturlig å ha flere funksjoner i Skudeneshavn, da det var valgt som hovedkontor. Sysla har ikke lyktes med å få en kommentar fra Farstad. Ifølge børsmeldingen skal nominasjonskomiteen til Solstad Farstad vurdere om det skal foreslås et nytt styremedlem på neste generalforsamling i rederiet.

– Tallene over innrapporterte rømlinger for disse to artene i 2017 er gledelige, sier Øyvind Lie, direktør ved kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet, i en pressemelding. I 2016 ble det rapportert 128 000 rømte laks, mens de samme tallene for 2017 er nede i 10 000. Fjoråret markerer dermed det laveste antall rømte laks noensinne rapportert. Antall rømte regnbueørret går også drastisk ned fra 62 000 i 2016 til omlag 5800 i 2017. – Frykter ny oppgang Til tross for at dette er gledelige nyheter er ikke Lie sikker på at dette tyder på lengre endring i rømmingstallene. Øyvind Lie. Direktør for Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet. Foto: NIFES – Selv om tallene gir grunn til optimisme, kan vi nok ikke konkludere med et trendskifte ut fra dette ene året, sier Lie. Årsaken til de gunstige tallene er ifølge Lie at det har blitt jobbet målrettet både fra forvaltning og næring. Han peker blant annet på at de lave tallene kan ha sammenheng med bedre systemer for å hindre rømming, og at man er flinkere til å avgrense omfanget. I 2017 presenterte Fiskeridirektoratet flere tiltak mot rømming fra oppdrettsanlegg for å hindre innblanding av rømt oppdrettslaks i ville laksebestander. 50 000 kveiter på rømmen Til tross for at rømmingstallene for laks og ørret er oppløftende, forsvant hele 50.000 kveiter fra et lukket anlegg på Bømlo i oktober i fjor. – Denne ene hendelsen var betydelig, og er et godt eksempel på hvordan enkelthendelser kan få store utslag i statistikken, sier Lie. Allerede tolv dager inn i det nye året kom meldingen om at Fiskeridirektoratet mistenkte en større rømming. Det ble oppdaget en konsentrasjon av laks rundt Sund på Sotra, i tillegg til rapporter om laks i Møstrafjorden i Austevoll og i Fanafjorden i Bergen. Kan gi færre storlaks Den genetiske påvirkningen av oppdrettslaksen på villaksen kan føre til at villaksen får en annen alder og størrelse når den blir kjønnsmoden. Dette kan gi konsekvenser for antall storlaks man finner i elvene. Det kom frem i en  studie fra Norsk Institutt for naturforskning i fjor.

De to selskapene starter sammen selskapet North Sea Hagland Shipbrokers ApS. Selskapet skal jobbe med alle saker relatert til fornybarmarkedet. Hagland skaffer seg 49 prosent av aksjene i North Sea gjennom kjøp og tegning av nye aksjer. – Vi er veldig glad for å ha formalisert et allerede godt samarbeid gjennom denne avtalen, sier brødrene Arne og Knut Wendelbo Aanesen i Hagland. Selskapene vil også samarbeide om andre relevante områder og tilby tjenester innenfor blant annet subsea og olje og gass. Hagland hadde en omsetning i 2016 på 29,5 millioner, som er en nedgang på omtrent 1,9 millioner fra året før. Resultatet før skatt i 2016 ble -3,4 millioner. Tilsvarende tall for 2015 var 2,5 millioner. Få også med deg: Grieg Logistics og Westport etablerer felles datterselskap. Det nye samarbeidet skal forenkle og digitalisere logistikken mellom sjø og land. Som styremedlem kan du forsikre deg mot søksmål, selv om du handler grovt uaktsomt. Styreansvarsforsikring er blitt mer populært i Norge, men dekker ikke alt. Oddleif Wigdahl overtar roret i verdens tredje største brønnbåtselskap. Wigdahl kommer fra stillingen som operasjonssjef i samme selskap. Maersk vil overføre flere skip til dansk flagg, etter at regjeringen foreslår å fjerne en tinglysningsavgift. (Shippingwatch)

Bergensbaserte Grieg Logistics AS og stavangerbaserte Westport AS går sammen i datterselskapet «Grieg – Westport Terminals», med fokus på havneterminaldrift i Norge. – Vi er svært glade for å ha lykkes med å etablere ett samarbeid med en så viktig aktør som Grieg Logistics, sier Westport-sjef Kurt A. Ommundsen i en melding. Vestlandssamarbeid Siden 2010 har Westport drevet havneterminalen i Risavika havn utenfor Stavanger, mens Grieg Logistics har vært en nasjonal aktør innen logistikk og havnedrift. – Vi har i lang tid hatt stor tro på et vestlandssamarbeid for å styrke sjøtransportens konkurransekraft, for derved å bidra til økte godsstrømmer direkte inn og ut fra Vestlandet. På denne måten vil samarbeidet, gjennom forenkling og digitalisering av logistikken mellom sjø og land, bidra til økt konkurransekraft for næringslivet i de regioner hvor vi vil operere, sier Ommundsen. Gjennom samarbeidet i datterselskapet skal Grieg Logistics logistikkløsninger og teknologi kombineres med Westports «Smart Port»-konsept. – Fra Grieg Logistics sin side ser vi på samarbeidet med Westport som en unik mulighet til å utvikle et nytt forretningskonsept som vil øke verdiskapingen for kundene. Vårt konsept vil være en enhetlig og sentralisert løsning hvor standardisering og digitalisering er bærende i konseptet, sier Michelle Williams, administrerende direktør i Grieg Logistics AS. – Vi skal fokusere på effektiv drift av havneterminaler hvor forbedringen av arbeidsprosesser, digitalisering og standardisering er viktige elementer. Sentralstyrte aktiviteter gjennom et terminallogistikk-senter er en sentral komponent. Havnestyringsløsning Grieg Logistics sitter også som eier av det kristiansandselskapet Seamlesss, som har utviklet havnestyringsløsningen Portwin 5. Som pilothavn for videre utvikling tok Bergen Havn i høst steget opp i skyen med det nettbaserte logistikkverktøyet. Dette digitaliseringsløpet skal tas med i det videre samarbeidet. – Teknologiløsningene vi leverer gjennom Seamless og Shiplog er sentrale arbeidsverktøy  i det nye datterselskapet, sier Williams Innpass i havnene har Grieg allerede. – Våre teknologiløsninger er allerede i bruk i majoriteten av norske havner. Samarbeidet med Westport vil i tillegg bringe inn den operative erfaringen fra bruk av denne type systemer. Det er et naturlig utgangspunkt for etableringen av selskapet å begynne i havnene som allerede har vår teknologi. Målet er å forenkle kundenes logistikkoperasjoner og arbeidsprosesser skal digitaliseres for enklere styring og kontroll. Gjennom kjernedriften i havneterminaler langs norskekysten skal selskapet  fungere både som en logistikk- og informasjonsknutepunkt for kundene både på sjø, i havn og på landsiden. – Jeg er trygg på at vår kompetanse og erfaring, med vår satsing på teknologiske plattformer vil bidra til en bærekraftig løsning for eksisterende og nye kunder. Vi ser virkelig frem til å komme raskt i gang med samarbeidet med Westport. Vi har stor tro på at vi i fellesskap skal lykkes med å skape den mest attraktive og beste havneterminalløsningen i Norge.

Dette er de vanligste feilene styremedlemmer gjør, som fører til at de blir anklaget for å ha forsømt sitt styreansvar, og dermed brutt aksjeloven: • Informerer ikke kredittleverandører og långivere om svak økonomi • Manglende styring og kontroll av selskapet • Begjærer oppbud for sent, det vil si drifter selskapet på kreditors regning • Feilinformasjon til eiere og investorer Det skriver Branch Manager Eli-Anne Kolberg i den internasjonale forsikringsgiganten AIG i Norge i en e-post til Sysla, via kommunikasjonsavdelingen i selskapet. Krever 35 millioner av tidligere Bergen Group-topp Forrige uke skrev Sysla at Ingolf Midttveit i selskapet Maritime Construction Solutions går til søksmål mot tidligere styreleder Asle Solheim i Bergen Group Hanøytangen. Les også: Saksøker tidligere Bergen Group-topp for inntil 35 millioner kroner Bergen Group-selskapet gikk konkurs i 2015. Midttveit, som var underleverandør på prosjektet som førte til konkursen, mener Solheim brøt loven blant annet ved ikke å informere godt nok om selskapets økonomiske situasjon. Solheim aviser at det foreligger noe grunnlag for å holde ham erstatningsansvarlig. Den sivile saken starter i Stavanger tingrett i dag, mandag, etter å ha vært utsatt en uke. Hadde styreansvarsforsikring Som Sysla har skrevet tidligere har det vært en kraftig økning i antallet såkalte styreansvarssaker, slik som denne, som havner for retten siden årtusenskiftet. Andelen som blir dømt øker også: De siste tre årene har 32 av 44 saksøkere fått medhold (klikk på lenken under for å lese mer om dette). Les også: – Sakene som havner i retten, er bare toppen av isfjellet Samtidig blir det vanligere for styremedlemmer, i alle fall i større selskaper, å tegne såkalt styransvarsforsikring. Solheim uttalte for eksempel i forbindelse med den kommende sivile saken at han anser dette som en forsikringssak. Han hadde nemlig styreansvarsforsikring da han satt som styreleder, og dermed er det et forsikringsselskap som i utgangspunktet bærer kostnadene hans i forbindelse med saken. Finnes ikke oversikt Hvor vanlig styreansvarsforsikring er i Norge og størrelsen på det norske markedet, er vanskelig å få oversikt over. Finans Norge, som er hovedorganisasjon for finansnæringen her til lands, samler ikke noen statistikk over styreansvarforsikring. – Mitt inntrykk er at her er det mange utenlandske tilbydere. Trenden har jo vært at styret får stadig mer ansvar, og at det da også er naturlig å forsikre denne typen ansvar. Men hvem som tilbyr dette, og utviklingen på dette området, det kan jeg dessverre ikke hjelpe med, skriver kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne til Sysla. Partner Olav Fr. Perland i advokatfirmaet Wiersholm, som behandler mange slike saker, er imidlertid klar på at det blir vanligere å forsikre seg. – Det kan være en del av trenden, at hyppigere styreansvarssaker gjør det lettere å tegne forsikring, og at flere forsikringer gjør det lettere å gå til sak, sa han forrige uke. Perland tror imidlertid ikke at forsikrede styremedlemmer tar større risiko enn de som ikke har forsikring. – Det er ikke min erfaring at styremedlemmer har forsikringsdekningen i bakhodet når de tar beslutninger. Men at det kan ha betydning for at det blir flere søksmål, utelukker jeg ikke, sa han til Sysla (klikk for å lese hele saken). 6000 kunder i Norden Styrensvarsforsikring har eksistert her til lands i minst 30 år. Kolberg i AIG, som uttaler seg på generelt grunnlag i denne saken, skriver at hennes selskap er blant de første som tilbød et slikt produkt på det norske markedet. – Vi lanserte styreansvarsforsikring her allerede i 1986. Hun forteller at AIG er markedsledere innen styreansvarsforsikring for multinasjonale bedrifter, samt store og mellomstore nasjonale virksomheter. – Hvor vanlig er det å ha styreansvarsforsikring? – Etter vår erfaring har nesten samtlige av børsnoterte selskapene styreansvarsforsikring. For selskaper som ikke er børsnoterte er tallene lavere, noe som nok skyldes at styrene er mindre profesjonelle og mindre bevisst den risiko som er forbundet med å inneha et styreverv. I Norden forsikrer vi i dag rundt 6000 kunder, og målet er fortsatt vekst. Vi ser at behovet øker, også for selskaper i segmentet for små- og mellomstore bedrifter (SMB). Slik fungerer det – Er man forsikret på individnivå eller som styre som helhet? – Vanligvis tegnes styreansvarsforsikringen for å dekke ansvaret til alle styremedlemmene og lederne i selskapet. Forsikringen vil også normalt dekke ansvaret man pådrar seg i eksterne styreverv gitt at man er blitt instruert eller bedt om å sitte der av selskapet. – Hvem trenger en slik forsikring? I utgangspunktet har alle aksjeselskaper (AS), borettslag og alle typer selskaper som har et styre behov for styreansvarsforsikring, da man som styremedlem i ethvert selskap og organisasjonsform kan holdes personlig økonomisk ansvarlige for feil man gjør. Et styreansvarkrav er også forbundet med store kostnader også til juridisk bistand. I Norge var det i 2015 registrert drøyt 260 000 aksjeselskaper, ifølge Store Norske Leksikon. Økt pågang – Hvordan utvikler etterspørselen seg i Norge? – Vi opplever en stabil økning i etterspørselen. Den er fortsatt størst blant de større selskapene, sammenliknet med selskaper i SMB-segmentet. – Hva skyldes økningen, tror dere? – Etterspørselen etter styreansvarsforsikring øker i takt med at lovgivningen blir mer kompleks og de juridiske kravene til selskapene øker. Vi ser at bevisstheten har økt blant styremedlemmene, eiere og kundene selv, blant annet som følge av at flere saker er slått opp i media. Prøver å unngå rettssalene – Hvor mange benytter seg av forsikringen? – En del av disse sakene havner i rettssystemet, men ikke veldig mange. – Når blir dere koblet inn? – Styreansvarsforsikringen trer i kraft så snart de sikrede styremedlemmene mottar et erstatningskrav eller man mottar varsel om at dette kan bli aktuelt. – Hvor mange av forsikringssakene ender med forlik før de havner i retten? – Med juridisk rådgivning tidlig i prosessen, kan de fleste tilfellene løses uten at man ender i rettssystemet. Mange krav er ubegrunnede og et tidlig og godt juridisk forsvar kan hindre saken i å utvikle seg. – Dekker all uaktsomhet – også den grove – Av de sakene som havner i retten, og hvor en som er forsikret hos dere blir dømt. Hender det at det blir uenighet i ettertid mellom dere og den forsikrede om hvorvidt dere skal dekke de økonomiske kravene i saken? – Dette skjer veldig sjelden. Hva forsikringen dekker er normalt veldig tydelig. Dette er en dekning med relativt få unntak og den dekker all uaktsomhet, også grov uaktsomhet. Det vil likevel være unntak for erstatningskrav som bygger på forsettlige handlinger. – Hva kjennetegner de tilfellene hvor et forsikret styremedlem blir dømt, og dere ikke dekker utgiftene? – Forsikringen trer i kraft når krav meldes og dekker erstatningskravet og løpende saksomkostninger. Dette med mindre domstolen fastslår at det var begått en forsettlig handling. Prisen kommer an på – Hvor mye koster en slik forsikring? – Prissettingen vil avhengig av type selskap, og faktorer som blant annet industri, omsetning, størrelse og bedriftens generelle omdømme. – Hender det at dere avviser å tegne en slik forsikring? – Ikke såfremt vi har all nødvendig informasjon om selskapet, at det ikke avdekkes særskilte risikofaktorer og selskapet ellers finansielt fremstår som stabilt.