– Når vi nå vinner vår åttende system leveranse til Esvagt betyr det at Esvagt er en veldig viktig kunde for NES. Det viser også at vi er konkurransedyktige innenfor vårt tradisjonelle segment så vel som nye, sier administrerende direktør Tor Leif Mongstad i NES i en pressemelding.
Skipet skal bygges på verftet Astilleros Zamakona Santurzi i Spania og skal leveres i august 2019. De syv andre skipene er bygget hos ASL Shipyard i Singapore, Cemre Shipyard i Tyrkia og Astilleros Zamakona Santurzi i Spania.
For bergenseleverandøren Norwegian Electric Systems innebærer kontrakten som er inngått med Havyard Design & Solutions AS levering av et komplett dieselelektrisk system.
Systemleveransen til Esvagt nye skip består blant annet av seks generatorer, to elektriske motorer for tunnelthrustere, frekvensomformere og hovedtavle.
Skipet skal etter levering rett på jobb for det danske vindkraftselskapet MHI Vestas og betjene feltet OWF Deutsche Bucht.
Fartøyet er opprinnelig et offshore konstruksjonsskip med flere bruksområder og er leid inn av Statens havarikommisjon for å delta i arbeidet med å heve det russiske helikopteret som styrtet for en uke siden.
Ifølge Sysselmannen på Svalbard kom skipet fram til havaristedet natt til torsdag og klargjøres nå for hevingen. Skipet er blant annet utstyrt med undervannsfartøyer og en kraftig kran. Maersk Forza ble solgt fra Rem Offshore for snart to år siden.
Ifølge havarikommisjonen vil en spesialist fra den russiske helikopterprodusenten vil være til stede for å gi anbefalinger om hevingen for å ivareta vraket under løftet. Også russiske dykkere vil delta i operasjonen.
Letemannskaper gjennomfører også strandsonesøk torsdag. Russiske mannskaper skal også søke langs kysten fra Hollenderdalen til Grønfjorden med sonar fra lettbåt.
Helikopteret ligger på 209 meters dyp, omtrent 2 kilometer fra land nordøst av Kap Heer.
Det var åtte russiske statsborgere om bord i helikopteret da det styrtet, fem var mannskap og tre var passasjerer fra FGBU – det russiske motsvaret til Norsk Polarinstitutt. En av de omkomne ble tirsdag hentet opp av vannet. De øvrige er ennå ikke funnet.
Det er Solstad Offshore Singapore, et heleid datterselskap av Solstad Farstad, som har solgt ankerhåndteringsfartøyet Nor Star.
Salget av skipet, som ble bygget i 2005, vil gi en en uvesentlig regnskapsmessig effekt i fjerde kvartal, melder selskapet.
I oktober solgte SolstadFarstad seg ut av Normand Oceanic og ankerhåndteringsfartøyet Far Service. I september solgte rederiet tre skip til Brasil.
I Stortingets spørretime vendte Søviknes tommelen ned for landstrømanlegg for cruiseskip.
Han ga uttrykk for at løsningen Bergen havn ønsker seg vil ha kort brukstid, er for kraftkrevende og for kostbar.
Men, Bergen havn nekter å gi opp målet om en grønnere fremtid. Før helgen kalte Kjerpeseth sammen til stormønstring i håp om å finne veien ut av forurensingsuføret Bergen har havnet i som en følge av den økende cruisetrafikken.
– For kostbar løsning
Representanter fra Enova, Norsk klimastiftelse, Bergen Næringsråd, Klima- og miljødepartementet, Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune, NCE Maritime Cleantech, BKK, samt stortingsrepresentantene Liv Kari Eskeland (H) og Ruth Grung (Ap) var kalt inn.
– Jeg skjønner at Bergen mobiliserer, men landstrøm for cruiseskip er pr. i dag for dyrt og gir for liten miljøgevinst i forhold til den høye prisen på anleggene, sier olje- og energiminister Terje Søviknes til BT.
– Defensivt av Søviknes
– Dette er ekstremt defensivt av Søviknes, men vi har ikke tenkt å slå oss til ro med hans tilnærming til utslippene fra cruisenæringen. Vi mener at landstrøm til cruiseskip presser seg frem, og er den eneste løsningen på sikt, sier Kjerpeseth.
Han sier det var en svært konstruktiv tone mellom aktørene som møttes i Bergen før helgen, og at det nå vil bli tatt initiativ fra flere hold for å finne løsninger.
– Vi mener at det er viktig å være helt i front på teknologi også innen maritim sektor. Å slippe mer enn 300 cruiseskip årlig inn i Bergen havn, uten noen form for miljøtiltak, er ikke bærekraftig. Innbyggerne i Bergen har for lengst gitt beskjed om at dette ikke kan tolereres, sier Kjerpeseth.
Pris 140 millioner
Under møtet i Bergen ble det tatt til orde for at Enova bør dele opp landstrømbevilgningene i to deler. Supplybåter og hurtigruteskip har allerede fått løsninger.
– Det som nå trengs er at det settes av en egen pott til cruiseanlegg. Tre anlegg for cruiseskip i Bergen vil komme på 140 millioner kroner. Vi trenger statlig støtte for å få dette til, sier Kjerpeseth.
Han er tydelig på at noe må gjøres, selv om statlige støtteordninger ikke hjelper havnene som stadig får flere cruiseanløp.
– Vi samarbeider med andre havner, og tenker uansett på litt sikt. Jeg mener det er realistisk å få på plass landstrøm for cruiseskip i Bergen fra 2020, sier Kjerpeseth.
Les hele artikkelen på bt.no.
I går ble det sendt et felles brev til medlemmene i Stortingets Finanskomité, Energi- og miljøkomité, Næringskomité, Transport- og kommunikasjonskomité, samt de parlamentariske lederne.
Brevet tar opp en felles bekymring for forslaget om å fjerne fritaket for CO2-avgift på naturgass for innenriks skipsfart og for offshorefartøy, og er undertegnet av en rekke næringslivs- og miljøorganisasjoner, som spenner fra Bellona til Norsk olje og gass.
Bakgrunnen for brevet er at regjeringen i forslaget til Statsbudsjett for 2018 foreslår å fjerne fritaket for CO2-avgift for bruk av naturgass og LPG i innenriks skipsfart og for offshorefartøy.
Det reagerer de undertegnede på (klikk på faktaboksen under for å se hvem de er), og skriver følgende:
Fakta
Forlenge
Lukke
Brevet er undertegnet av
Hans-Christian Gabrielsen Leder,
Landsorganisasjonen i Norge
Jørn Eggum Forbundsleder,
Fellesforbundet
Frode Alfheim Forbundsleder,
Industri Energi
Johnny Hansen Forbundsleder,
Norsk Sjømannsforbund
Hans Sande Adm. direktør,
Norsk Sjøoffisersforbund
Hege-Merethe Bengtsson Adm. direktør,
Det norske maskinistforbund
Frederic Hauge Faglig leder,
Miljøstiftelsen Bellona
Sturla Johansen Adm. direktør,
Norges Rederiforbund
Stein Lier-Hansen Adm. direktør,
Norsk Industri
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen Adm. direktør,
Norsk olje og gass
Frode Sund Adm. direktør,
NHO Sjøfart
Tore Woll Daglig leder,
Energigass Norge
Tor Arne Borge Adm. direktør,
Kystrederiene
Tord Dale Daglig leder,
Maritimt Forum
Hege Økland CEO,
NCE Maritime Cleantech
Å fjerne fritaket betyr at det innføres en avgift på kroner 0,91 per standard kubikkmeter gass. Selv om avgiften gir begrensede inntekter til staten, rammer forslaget rederier, verft og resten av den norske maritime klyngen som har fulgt politiske signaler og satset offensivt på utvikling av miljøvennlig energi.
Tilsvarer utslipp fra 90.000 biler
De viser til at Stortinget og regjeringen over flere år har oppfordret maritim industri til å legge om til energikilder med lavere utslipp av klimagasser og helse- og miljøskadelige stoffer.
Videre skriver de at flytende naturgass (LNG) gir 20-30 % lavere CO2-utslipp, reduserer utslipp av NOx med 90 % og eliminerer utslipp av svovel og partikler.
I kombinasjon med batterier, biogass og hydrogen kan CO2-utslippene reduseres ytterligere, står det i brevet.
Fritaket for CO2-avgift og NOx-fondet har bidratt til at Norge i dag er verdensledende på bruk av LNG og LNG-hybrider i skipsfarten. 57 av 116 LNG-drevne skip i verden går i norske farvann. Omlegging til LNG og LNG-hybrid har bidratt til å redusere utslippene av klimagasser med nærmere 103 000 tonn CO2, tilsvarende utslipp fra 90 000 biler. Økt bruk av LNG og LPG i innenriks skipstransport og for offshorefartøy har også bidratt til å redusere utslippene av NOx slik at Norge overoppfyller Göteborgprotokollen.
– Skader folkehelsen
Senest i regjeringens havstrategi og i Nasjonal transportplan ble økt bruk av LNG trukket fram som et av Norges sentrale bidrag til miljøvennlig skipsfart internasjonalt.
Forslaget om å avgiftsbelegge LNG og LPG i maritim sektor vil ramme rederier og verft som har fulgt politiske signaler og satset på miljøvennlig energi. For et skip som bruker 3000 tonn LNG i løpet av et år, vil merkostnaden ved å fjerne avgiftsfritaket beløpe seg til 3,8 millioner norske kroner årlig. Dette vil gjøre at LNG ikke lenger vurderes som konkurransedyktig overfor konvensjonelt drivstoff (diesel) med høyere CO2-utslipp og store utslipp av NOx, svovel og partikler som skader luftkvalitet og folkehelse.
Skal Norge realisere målene om lavere utslipp fra skipsfarten, samtidig som målet om økt transport av gods til sjøs nås, må vi legge til rette for økt bruk av miljøvennlig drivstoff som LNG, mener de undertegnede.
Elektriske fartøy vil i økende grad bidra til passasjertrafikk over kortere distanser i årene som kommer. Gods- og langtrafikk samt offshorefartøy vil i flere tiår trenge andre lavutslippsalternativer, som LNG, bio-LNG, LNG-hybrider og hydrogendrevne skip. En avgift på miljøvennlig energi i skipsfarten vil hemme teknologiutvikling og sette Norge et steg tilbake i arbeidet med grønn omstilling av maritim sektor. Vi vil be Stortinget om å ikke oppheve fritaket for CO2-avgift for LNG og LPG som rammer lavutslippsenergi i skipsfarten.
Fjord1-kjøpet vart ei gullgruve for Per Sævik og familien. Havila Holding hadde eit resultat før skatt på over 1,5 milliardar i første halvår.
– Ja, det er ikkje alt som går dårleg på Sunnmøre, sjølv om det av og til ser slik ut når ein les kva som står i media, seier dagleg leiar Per Sævik i familieselskapet til Nett.no.
Gått etter planen
Størsteparten av det gode resultatet kan tilskrivast Fjord1 gjennom oppkjøp, deretter nedsal og børsnotering.
– Eigentleg har det gått slik vi håpte på då vi i 2011 gjorde første Fjord1-investeringa ved å kjøpe aksjane frå Møre og Romsdal fylkeskommune.
– Men året etter lurte vi litt på kva vi hadde gjort då selskapet tapte 100 millionar kroner. No ser det derimot bra ut.
Havila Holding eig 51,5 prosent av Fjord1, eit selskap som no er prisa til fire milliardar kroner på børsen.
– Dei neste åra ser det lovande ut, men vi står framfor store investeringar i nye ferjer, i tillegg til at vi er stadig sterkare inne i turisme. Det vil skje mykje spennande rundt Fjord1 framover.
Solid kapital
Havila Holding har no ein eigenkapital på 2,9 milliardar kroner, dette trass i at selskapet er majoritetseigar i Havila Shipping, som i 2015 og 2016 måtte ta nedskrivingar på samla rundt 2,5 milliardar kroner. I tillegg måtte Havila Holding skyte inn ny eigenkapital.
– Trass offshorenedturen, er vi no godt rusta til å gjere nye større investeringar.
Sævik seier at det er mange som tek kontakt og vil ha Havila Holding med på laget.
ØRSTA: Havila Holding kjøpte Hotel Ivar Aasen i Ørsta for ei krone. Det kan verte meir satsing på reiseliv. Foto: Ogne Øyehaug
– Enkelte dagar kan det vere opp til tre-fire førespurnader. Våre finansfolk har meir enn nok å rekne på.
Ser på utbyteselskap
Nyleg gjekk selskapet inn med 24 millionar kroner i seismikkselskapet Axxis Geo Solutions, ein har sikra seg kontrollen over offshoreselskapet Volstad Maritime og ein var lenge med i prosessen rundt ny eigarstruktur i Kleven.
Sævik seier at ein truleg ikkje vil gå inn i så mange nye gründerbedrifter.
– Vi har brent oss på det før. No ser vi meir etter etablerte selskap som også genererer årlege utbyte.
Men det er ikkje berre Fjord1 som går godt for Havila Holding.
Mellom anna er selskapet tungt inne i investeringar på Færøyane, og eig majoriteten av passasjerskipet Norrøna.
– Spesielt går det no godt med Norrøna, men vi vurderer nye investeringar, seier Sævik.
I Norge har ein ei rekkje eigedomar, hotell og ein er også inne i Hardhaus-reiarlaget i Austevoll som har to fullstrukturerte rignotfartøy. Havila Holding eig også 57,7 prosent av børsnoterte Havyard Group.
Lokale arbeidsplassar
Havila Holding har 9,7 milliardar kroner i gjeld, der den langsiktige gjelda utgjer 7,1 milliardar kroner. Men med ein eigenkapital på nesten tre milliardar kroner, er planen å gjere fleire nye investeringar.
Per Sævik seier at han håper at nokre av investeringane vil føre til fleire arbeidsplassar lokalt.
– Vi er patriotar, men held lovnaden om at hovudkontoret til Fjord1 skal liggje i Florø.
– Derimot kan det verte gjort andre investeringar som vil gi nye arbeidsplassar lokalt. Det er målet.
PS: Havila Holding eig 33,4 prosent av Bakkar og Berg Media AS, som gir ut NETT NO. Les heile saka Nett.no.
PG Flow Solutions skal levere en stor lavtrykks-pumpepakke som sørger for kontinuerlig sjøvannssirkulasjon i båtens brønn.
Denne skal gjøre det mulig å transportere levende laks fra oppdrettsanlegg. Sirkulasjonssystemet har en samlet kapasitet på 16 000 kubikkmeter sjøvann i timen.
375 tonn levende fisk
I tillegg har PG inngått en separat avtale om å levere alt av maskinrompumper som skal til for hovedmaskineri og hjelpemotorer, samt generelle pumpebehov for brønnbåtens drift.
Pumpesystemene skal leveres i tredje kvartal til neste år. Fartøyet er det 29. som brønnbåtrederiet Sølvtrans har kontrahert fra Aas Mekaniske Verksted, som ligger på Vestnes i Møre og Romsdal.
Nybygget vil være av verftets eget, nye design AAS 2502 ST, som er 69,69 meter langt og 17,80 meter bredt.
Brønnbåten har to lasterom på tilsammen 2500 m3, noe som tilsvarer 375 tonn levende fisk, fordelt pa? de to fiskebrønnene som er utstyrt med skyveskott og trykk laste- og lossesystem.
Kan bli ett skip til
Kontrakten Aas Mekaniske Verksted har med Sølvtrans kommer med en opsjon på ytterligere ett søsterfartøy. Tilsvarende opsjon har Aas Mekaniske Verksted opp mot PG Flow Solutions, for leveranse av tilsvarende pumpepakker.
Kontraktsverdien er ikke oppgitt.
Brunvoll inngikk nylig kontrakt på levering av fremdriftssystemer til brønnbåten.
GC Rieber Shipping sa opp alle sine faste sjøfolk. Nå krever 17 av dem erstatning for ugyldig oppsigelse.
BT sendte en rekke spørsmål til GC Rieber Shipping. Her er svaret fra adm.dir. Christian W. Berg:
GC Rieber Shipping kjenner seg ikke igjen i saksøkers påstander eller beskrivelser av de faktiske forhold, men siden saken nå står for retten, vil jeg være forsiktig med å prosedere vårt syn ut over dette.
Når det gjelder bakgrunnen for nedleggelsen er det en kjensgjerning at GC Rieber Shipping opererer i meget krevende markeder og har tatt grep i forhold til dette – både strategiske og operasjonelle, herunder nedleggelse av GC Rieber Crewing. Gjennom å håndtere disse prosessene best mulig håper vi å styrke grunnlaget for arbeidsplassene i konsernet og over tid skape grunnlag for nye.
Når det gjelder bakgrunnen for nedleggelsen av GC Rieber Crewing i fjor, skjedde dette etter at det var gjennomført drøftinger i henhold til Skipsarbeidsloven med tillitsvalgte og berørte. Det ble også drøftet etter Omstillingsloven i regi av fylkeskommunen. Samlet ble det gjennomført informasjon og drøftelser utover det som kreves i loven og denne prosessen strakte seg over nesten 2 måneder med god tid for alle parter til å komme med innspill. Vi har underveis i prosessen selvsagt rådført oss med juridiske rådgivere og mener at de beslutninger som ble fattet, er tatt på et riktig grunnlag blant annet iht. Skipsarbeidsloven.
Vi mener vi har handlet rett i forhold til de forpliktelser vi har som arbeidsgiver, og også til beste for å sikre GC Rieber Shipping og våre ansatte fremover. Vi respekterer selvsagt vår motparts rett til å prøve saken, men kjenner oss ikke igjen verken i saksfremstilling eller de påstander som fremsettes.
Vidar Hansen skal sammen med sjømannsforbundene og to advokater kjempe for jobbene til en drøss med sjøfolk som ble sagt opp i fjor høst.
– For meg som har jobbet siden jeg var 15 år, opplevdes det brutalt plutselig å bli kastet ut av arbeidslivet. Du føler deg hjelpeløs, sier Hansen til Bergens Tidende.
Den erfarne forpleiningssjefen er en av 17 tidligere ansatte i GC Rieber Crewing som har saksøkt bergensrederiet. Sjøfolkene mener de ble oppsagt på ugyldig grunnlag og krever erstatning.
GC Rieber Shipping kjenner seg ikke igjen i påstandene og mener de har handlet rett.
Masseoppsigelse
I fjor høst la GC Rieber Shipping ned sitt interne crewselskap. Bergensrederiet ville i stedet satse på innleid arbeidskraft fra OSM.
Bemanningsselskapet OSM opprettet derfor et selskap som skulle leie ut sjøfolk til GC Riebers flåte. Rundt en tredel av de 66 oppsagte jobber nå her.
Hansen ble ikke med videre. I stedet sto han på bar bakke, etter fire år og ni måneder som forpleiningssjef og ansatt i GC Rieber Crewing.
Sjøfolkene mener at oppsigelsene var ulovlige, når formålet var å erstatte dem med billig innleid utenlandsk arbeidskraft.
At GC Rieber Shipping driver med shipping fremdeles, bare med et rimeligere mannskap, forsterker dette, påpeker saksøkerne.
Avviser kravet
Klarer ikke sjøfolkene å overbevise retten om ugyldige oppsigelser, har de alternativt saksøkt bemanningsselskapet OSM.
Dette skyldes at GC Rieber Shipping ville bruke OSM Marine Crew 2 AS til leie av mannskap etter at de la ned det interne crewselskapet.
Sjøfolkene viser til at mange av de oppsagte jobber der i dag, og med samme typen arbeid.
I så fall kan det ha skjedd en virksomhetsoverdragelse. Det i seg selv er ingen gyldig grunn til oppsigelse, mener saksøkerne.
OSM avviser kravet.
– Skipsarbeidsloven stiller vilkår om at det må være en samlet virksomhet som overføres. Det er ikke oppfylt her. Her er det snakk om bare en gradvis opptrapping av en tjenesteleveranse og de har valgt å ansette rundt en tredel av dem som ble sagt opp, sier OSMs advokat Lars Holo.
Rettssaken går for Bergen tingrett til og med onsdag.
Les hele artikkelen på bt.no. Les kommentar fra adm.dir. Christian W. Berg i GC Rieber Shipping her.
I atlanterhavsområdet har DOF Subsea fått en kontrakt med vindindustrien som sikrer arbeid for Skandi Neptune i 45 dager i tillegg til opsjoner for neste kvartal.
I den nordamerikanske regionen har DOF Subsea fått kontrakt på undersøkelse, bruk av ROV og fartøytjenester i Mexico-gulfen. Det sikrer 135 dager med fartøysutnyttelse i to faser.
Prosjektet vil bruke fartøyene Harvey Deep Sea og Skandi Achiever. Fase en begyner i fjerde kvartal i år og fase to i første kvartal til neste år.
– Jeg er fornøyd med kontraktstildelingene og vår globale organisasjons evne til å sikre bruk av gruppens fartøyer i et utfordrende marked, sier konsernsjef Mons S. Aase i en melding.