– Det har vært vanvittig krevende. Markedet har brukt mye lengre tid enn ventet på å hente seg inn igjen. Anne Jorunn Møkster (54), toppsjef i familierederiet Simon Møkster Shipping, tenker tilbake på de siste fem årene. I 2014 begynte den verste oljekrisen på mange år. Lavere oljepris og høye kostnader førte til at oljeselskapene strupet investeringene på norsk sokkel, og ringvirkningene ble store for de mange leverandørene i næringen. Offshorerederiene var blant bedriftene som ble hardest rammet. Kombinasjonen av lavere aktivitet og svært høy gjeld har sendt mange rederier til kanten av stupet.  For Stavanger-rederiet Møkster har det blitt fire strake år med røde tall på bunnlinjen. Det samlede underskuddet er på over én milliard kroner. Også i år blir det negative tall, men neste år snus forhåpentligvis minus til pluss. – Da krisen begynte, tror jeg veldig få forutså hvor langvarig og alvorlig den skulle bli, sier Møkster. Fakta Anne Jorunn Møkster Født:1965 Familie: Mann og tre barn Bosted: Tasta i Stavanger Utdanning: Personal og administrasjon Oppturen uteblir Den siste tiden har det gått betraktelig bedre for mange oljeleverandører, men offshorerederiene sliter fortsatt.  – Det er litt vanskelig når omverdenen tror at vi også er friskmeldt. Mange tror det går bedre med all leverandørindustri, men slik er det ikke. Det gjelder ikke oss. Det er viktig at vi forklarer det, og hvorfor situasjonen er sånn, sier Møkster. Hovedårsaken til at oppturen uteblir, er at leieprisene for skipene er mye lavere enn det som trengs for en sunn økonomi. Det er fortsatt altfor mange fartøy i markedet sammenlignet med det oljeselskapene etterspør. – Vi underbyr hverandre for å få jobber. Da forsterker vi krisen, mener Møkster. – Hvordan kan det unngås? – Det er ikke så lett, men alle rederiene burde tenke at det ikke hjelper oss å underby. Alle har et selvstendig ansvar for å bidra til at krisen ikke blir verre. Hun medgir at også hennes eget rederi har takket ja til avtaler som var så dårlige at bedriften har tapt penger på dem. Møkster har tidligere kalt dette “sysselsettingskontrakter” –  avtaler som skal holde hjulene i gang og sørge for at viktig kompetanse blir i selskapet. – Vi mente det var bedre enn å legge skipene i opplag. Men det går jo ikke over tid. Fakta Simon Møkster Shipping Etablert i 1968 av skipskaptein Simon Møkster Hovedkontor på Tasta i Stavanger 570 ansatte Flåten består av 19 skip. 17 av dem er helt eller delvis eid av Møkster, mens to er på bemanningsavtale. Driver i dag nesten utelukkende i offshore, med forsyningsbåter, beredsskapsskip og fartøy for støtte av havbunnsoperasjoner. I tillegg kommer en liten del av omsetningen fra havvindsegmentet. Selskapet eies av Møkster-familien. Anne Jorunn Møkster ble administrerende direktør som 38-åring i 2004. Foto: Fredrik Refvem Satser på havvind Oljekrisen har sendt mange leverandører på jakt etter arbeid i nye markeder. Flere offshorerederier har funnet det i havvind, som er i sterk vekst. Det gjelder også Møkster Shipping. Havvind står fortsatt for en svært liten del av den totale omsetningen, men målet er at andelen skal øke i årene som kommer. I jakten på nye bein å stå på har Anne Jorunn Møkster fått erfare et dilemma: Omstilling er svært dyrt, men samtidig må selskapets kostnader kuttes kraftig på grunn av krisen. – Når markedet kollapser som i 2014 og 2015, er kostnadskutt det første man går i gang med. Kuttene skjer på alle tenkelige måter. – Så kommer neste steg: Vi må omstille oss. Og er det noe som koster, så er det omstilling og det å gå inn i nye markeder. Så da skal man ha to motstridende tanker i hodet samtidig, sier Møkster. Hun viser til verftsindustrien som en bransje som har lyktes med å gå inn i nye segmenter de siste årene. Da verftene innså at det ikke ville bli bygget nye offshoreskip på lenge, begynte de å bygge ferjer, cruiseskip og ekspedisjonsfartøy.  – Men når du ser på inntjeningen deres, skjønner man at det har kostet mye. Resultatene er ikke så lystige. Det er et konkret eksempel på at man er flinke på omstilling, men at det koster. – Så når vi nå prøver å få fotfeste i havvind, må vi investere penger for å lære det markedet. Det var også sånn vi fant ut av offshoremarkedet da vi gikk inn i det, minnes Møkster. I etterpåklokskapens lys ser hun at bedriften burde vært tidligere ute med å gå inn i nye segmenter. – Det handler om å se trendene og komme seg inn i nye markeder når man har god kapasitet. Det er en lærdom. Det er en god idé å ha flere bein å stå på, men samtidig er det et spørsmål hvor mange bein det skal dreie seg om. Det er viktig at man er skikkelig god på noe. Simon Møkster etablerte bedriften i 1968. Foto: privat/Møkster Fra frakt til olje Familierederiet ble etablert av Anne Jorunn Møksters far Simon i 1968. Han var utdannet skipskaptein og hadde i noen år jobbet for Stavanger-rederiet O.H. Meling da han 32 år gammel bestemte seg for å satse selv. Med hjelp fra forretningsmannen Johan Stangeland ble lastebåten «Mokstein» kjøpt. Flåten vokste raskt, og de første årene handlet alt om frakt av last. Spesielt var strekningen mellom Odda og Rotterdam hyppig frekventert av Møkster-skip. Først i 1981 ble det første fartøyet bygget om og tilpasset oljenæringen. Deretter ble offshoredelen stadig mer dominerende, og i 2000 ble det siste lasteskipet solgt. – Maritim næring er en bransje med kontinuerlig omstilling. Mange rederier har nok startet i andre segmenter enn de er i nå. Det er positivt. Vi har ingen redsel for å gå inn i nye markeder. Samtidig er det ekstremt viktig å ta lærdom av slike overganger. Det er alltid fallgruver man kan gå i, sier Møkster. Selv har 54-åringen jobbet i familiebedriften i over 30 år. Karrieren startet i regnskapsavdelingen, men da faren døde i 1992, fikk hun en mer sentral rolle i selskapet og jobbet utover 90-tallet i driftsavdelingen og som mannskapssjef. 38 år gammel overtok hun i 2004 jobben som administrerende direktør. – Det var spennende å bli øverste leder, men samtidig er det vanskelig å forestille seg hvordan det blir før man sitter i stolen. Dette har hele tiden vært en veldig kjekk jobb, til tross for at situasjonen er litt annerledes nå enn for fem år siden. Håper på neste generasjon Selv om det lå i kortene at hun skulle ta over, måtte Møkster tenke seg nøye om før hun bestemte seg for å ta jobben. – Definitivt. Det å være leder i en familiebedrift er en livsstil. Man må trives med å tenke at jobben er en del av livet hele døgnet, hele året, sier Møkster. Etter farens død har søsknene Anne Jorunn, Alf og Astrid Simone eid familiebedriften. Nå er et nytt generasjonsskifte så smått i gang. Målet er at neste generasjon med tiden vil ta over både eierskap og drift. – Ambisjonen er å være et familieeid rederi i et uendelig perspektiv, så da håper vi jo noen har lyst til det, sier Møkster. De siste årene har altså endt med et et samlet tap på over én milliard kroner. Møkster legger ikke skjul på at det er leit å se familiebedriftens verdier forvitre. – Det er jo trist å se at det man har bygget opp, skrumper inn. Du vil levere fra deg noe som er bedre og større enn da du overtok. – Samtidig kan vi ikke henge fast i den følelsen. Vi må bare bygge stein på stein framover for å få dette til å vokse og blomstre igjen, sier hun.  Anne Jorunn Møkster med Stril Pioner i bakgrunnen. Foto: Jon Ingemundsen Vanskelig å se langt fram Hvordan finner man motivasjon når alle piler peker nedover? For Anne Jorunn Møkster har det vært viktig å prioritere å bruke tid på ting som gir henne energi – det er så mye som tapper krefter. Besøk på fartøyene er hennes beste avkobling. – Det å være ute på båtene gir meg mye energi. Det er alltid givende. Å besøke fartøyene har vært veldig positivt, selv i denne pytonperioden, sier Møkster, som har satt seg mål om ett fartøybesøk i uken. – Hva er det viktigste for at bedriften lykkes framover? – Å få inn unge, friske øyne som kan se nye muligheter. Vi trenger en kombinasjon av unge og erfarne medarbeidere, og derfor må dette være en næring som er attraktiv å søke seg til. De siste årene har det blitt mer nedbemanning enn rekruttering. De største kuttene ble gjort i 2016. I dag er det om lag 100 færre ansatte i bedriften enn før krisen. Møkster er klar på at det å si opp folk har vært det verste med oljekrisen.  – Hva gjør du som leder for at bedriften skal lykkes? – Når markedet er som det er nå, er en stor utfordring at man blir veldig grepet av dagen i dag. Det som skjer akkurat nå, tar mye av energien, og da er det vanskelig å bruke nok tid på å jobbe langsiktig. Å løfte blikket og se fram i tid er noe av det viktigste, sier Møkster. Seks spørsmål: Hva var det viktigste du lærte i studietiden? Jeg har alltid jobbet ved siden av studier, så da blir det at jevn innsats lønner seg. Hvilken bok var den siste du leste? «Søsterklokkene» av Lars Mytting Hva er det beste med å være sjef? Gleden når vi oppnår mål. Muligheten til å treffe mange flotte mennesker. Å utvikle samarbeid. Hvor mye tid bruker du i møter hver dag? Variere veldig, men det blir fort en del interne og eksterne møter i løpet av uken. Hva ser du etter når du ansetter ledere? Personlige egenskaper og faglig kompetanse. Hva gjør du for å holde deg faglig oppdatert? Leser en del om næringen og det som påvirker oss. Engasjerer meg i næringen gjennom ulike styrer og fora.   The post Jobber døgnet rundt for å få familierederiet på rett kjøl appeared first on SYSLA.

Tidligere administrerende direktør i subsearederiet Subsea 7, Jean Cahuzac, gikk av med pensjon i fjor. Nå bekrefter Subsea 7 hans arvtaker: John Evans. Evans har over 30 års erfaring fra offshorebransjen og kommer direkte fra stillingen som driftsdirektør i Subsea 7. – Jeg gleder meg til å ta fatt på min nye rolle og min prioritet er å lede vårt ledelsesteam av høyt kaliber inn i et nytt kapittel i en utviklende energiindustri, sier Evans i en pressemelding. Selskapet gjør også andre endringer i ledelsen, og tilsetter tre nye ledere, som også har holdt senior-posisjoner tidligere i rederiet. Olivier Blaringhem blir ny sjef for virksomhetsområdet SURF og Conventional, Steph McNeill blir ny sjef for fornybar-satsingen og Phil Simons blir sjef for prosjekter og operasjoner. The post Subsea 7 bekrefter endringer i ledelsen appeared first on SYSLA.

Det enorme skipet har siden torsdag ligget rett utenfor stuevinduene til befolkningen på Andøya i Kristiansand. – Båten er jo stygg, og vi håper ikke den blir liggende lenge, sier ekteparet Lars Sunde Strand og Silvia Gomez Holst til Fædrelandsvennen. Sanksjoner Senatet i USA vedtok før jul sanksjoner mot selskaper som er involvert i byggingen av gassrørledningen Nord Stream 2 mellom Russland og Tyskland. Amerikanske myndigheter har nå en frist på 60 dager til lage en liste over hvilke selskaper som de mener omfattes av dette. “Pioneering Spirit” er ankret opp i Kristiansand på ubestemt tid. Foto: Jacob J. Buchard Etter vedtaket i senatet meldte det sveitsisk-nederlandske selskapet Allseas, at de stoppet arbeidet de har med rørleggingen i Østersjøen. De eier kranskipet Pioneering Spirit, verdens største skip av denne typen. Det er dette skipet som legger rørene på havets bunn gjennom Østersjøen ned til Tyskland. Etter planen skulle de vært ferdig med jobben i løpet av en måned eller to. Les også: Verdens største kranskip skal ha Kristiansand som hjemmehavn Selskapet sier i en pressemelding at de avventer nærmere beskjed fra amerikanske myndigheter om hvordan de skal forholde seg til situasjonen. Allseas vil ikke risikere å komme i unåde hos amerikanerne. Silvia Gomez Holst og Lars Sunde Strand ble ganske overrasket da de kom hjem fra selskap andre juledag og fikk øye på verdens største kranskip like utenfor huset. Foto: Espen Sand Ubestemt tid Ekteparet Lars Sunde Strand og Silvia Gomez Holst bor helt innerst i Andøysløyfen og har panoramautsikt til gigantskipet. – Da vi kom hjem fra selskap andre juledag lå den plutselig like utenfor her. Til vanlig er det bare mørkt når man ser ut vinduet, men nå føler vi nesten at den lyser opp stua, sier ekteparet. De har lite til overs for stuevinduets nye utsikt, og reagerer på meldingen om at skipet blir liggende på ubestemt tid. – Hvis den blir liggende ei uke, er det selvsagt ikke problematisk. Vi ønsker ikke å være veldig negative, men det er veldig kjedelig om den blir liggende et halvt år, sier de. Les om «Pioneering Spirit» i faktaboksen under: Fakta Forlenge Lukke Pioneering Spirit Tungløftefartøy eid av sveitsbaserte Allseas Group Fartøyet har vært karakterisert som en krysning mellom et skip og en massiv robot kan frakte overbygg på 48.000 tonn. Det katamaran-lignende fartøyet kostet 2.4 milliarder euro, og er bygget for å fjerne utrangerte oljeplattformer fra Nordsjøen. Skipet fikk opprinnelig navn etter den nederlandske mariningeniøren Pieter Schelte Hereema, som er Allseas’ grunnleggeren Edward Hereemas far. Pieter Schelte Hereema regnes som en pioner innen offshore olje og gassindustrien, men ble dømt for krigsforbrytelser med 1,5 år i fengsel for hans engasjement som offiser i nazistenes Waffen-SS under krigen. Etter heftige protester ble skipet omdøpt til Pioneering Spirit. Russerne vil svare på amerikanske sanksjoner President Donald Trump og hans regjering har flere ganger tatt opp det de mente var Tysklands energiavhengighet til Russland. I sommer sa Trump at han vurderer sanksjoner mot selskaper som er involvert i byggingen av Nord Stream 2, fordi han mente «prosjektet kan gjøre Tyskland til gissel for Russland». Ifølge Associated Press mener Russlands utenriksminister Sergey Lavrov at de amerikanske sanksjonene er «uakseptable, sløve handlinger som bryter med alle normer i folkeretten og diplomatisk og menneskelig anstendighet». Han gjorde det klart at landet vil svare på sanksjonene. Tyskland har også reagert på sanksjonene, men har gjort det klart at landet ikke vil gjengjelde sanksjonene mot Nord Stream 2-prosjektet. Nord Stream 2 skal etter planen transportere 55 milliarder kubikkmeter gass fra Russland til Tyskland årlig. Prislappen på byggeprosjektet er over 10 milliarder dollar, der russerne tar halvparten av regningen, de europeiske samarbeidslandene resten. Løftet Johan Sverdrup-plattformene «Pioneering Spirit» har hatt mange oppdrag i Norge de siste årene. Blant annet er alle plattformene på Johan Sverdrup-feltet løftet opp på, og fraktet ut til felt med, dette gigantiske fartøyet. Sysla var på stedet da plattformdekket ble løftet – se video under: Hør også Sysla-podkast om hva det er som gjør Johan Sverdrup-feltet så spesielt:    The post Fikk verdens største kranskip fortøyd utenfor stuevinduet appeared first on SYSLA.

– Vi har hatt en runde på morgenen mandag og har besluttet å iverksette en sikkerhetsundersøkelse, sier direktør William Bertheussen i Statens Havarikommisjon til Skipsrevyen. Fiskebåten Fay fikk lørdag formiddag problemer nord for Honningsvåg. De tolv personene om bord ble reddet av et redningshelikopter. Skuta sank en times tid etter at mannskapet var reddet. Alle kom fysisk uskadd fra havariet. – Vi gjør alt vi kan for å finne ut hva som skjedde, hvorfor, og hva vi kan gjøre for å forhindre en gjentakelse. Det innebærer også å intervjue mannskapet, sier Bertheussen. Arbeidet starter ikke opp før etter nyttår. Fay er en linebåt registrert i Averøy i Møre og Romsdal og er 21 meter lang, 10 meter bred og eid av rederiet Kenfish 2. Det er ikke kjent hva som var årsaken til at båten fikk problemer, men det var mye vind i området og to meter høye bølger. The post Havarikommisjonen vil granske fiskebåtforlis appeared first on SYSLA.

– Dette er en sterk bekymring, skriver Kystvakten i sin oppsummering for 2019. Her slås det fast at innfasingen av de nye helikoptrene, som egentlig skulle vært levert i 2008, fortsatt er preget av forsinkelser. Ved utgangen av november hadde Kystvakten hatt NH90-helikoptre om bord i totalt 140 døgn. – En stor del av tilgjengelig flytid har gått med til trening, men det har også vært en økning i tid til operativt bruk i forhold til fjoråret. Kystvakten erfarer dessverre liten reell operativ effekt, heter det. Forsinkelser Videre opplyses det om at situasjonen ikke ser ut til å bli tilfredsstillende i løpet av de nærmeste årene heller. – Kystvakten er gjort kjent med at antall flytimer med NH90 de nærmeste årene ikke vil være tilfredsstillende i forhold til det Kystvakten legger til grunn for en forsvarlig helikopterdekning i Barentshavet, både med tanke på å ivareta en bærekraftig forvaltning av norske marine ressurser samt i forhold til generell beredskap i Kystvaktens ansvarsområde. Anskaffelsen av NH90-helikoptrene har lenge vært skandalebefengt. I 2018 konkluderte Riksrevisjonen med at det norske Forsvaret og skattebetalerne har brukt 8 milliarder kroner på noe som ikke er blitt levert. 14 NH-90-helikoptre skulle vært på plass i 2008, men bare åtte er levert, og seks av dem kan bare brukes til trening. Det blir dessuten langt dyrere å drive og vedlikeholde helikoptrene enn først antatt. Flere aksjoner og inspeksjoner I Kystvaktens oppsummering av året kommer det ellers fram det er gjennomført 1.139 fiskeriinspeksjoner i 2019 og at det er gitt 188 advarsler for brudd på regelverket. – I 44 tilfeller har inspeksjonene avdekket regelbrudd som har medført anmeldelse og i åtte tilfeller oppbringelse til norsk havn for bevissikring, samt to tilfeller der saken er oversendt Fiskeridirektoratet for vurdering av overtredelsesgebyr. Kystvakten har vært satt inn i 123 søk- og redningsaksjoner og foretatt 81 slep. The post Kystvakten sterkt bekymret for helikopterberedskapen appeared first on SYSLA.

Det er ikke bare redningsskøyter på Østlandet som kan leke seg med julemotiver på sjøen. Fôrskipet Aqua Fjord la inn tid til å lage en aldri så liten julehilsen med AIS-signalene sine på vei nordover langs kysten i dag. – Vi hadde litt ekstra tid før vi kom frem til fabrikken, så da laget vi en julehilsen til kolleger på andre båter, sier kaptein Kim André Eikenes til Firdaposten. Planleggingen og gjennomføringen av julestuntet skal ha tatt om lag en time. – Det krever nå bare litt dyktighet på broen med stødig håndtering av hendlene. Og en kunstnerisk kaptein, sier han til avisen. The post Se julehilsenen fra skipet på vei nordover langs vestlandskysten appeared first on SYSLA.

MS «Fridtjof Nansen» er søsterskipet til MS «Roald Amundsen» som ble satt i drift tidligere i år. I likhet med forgjengeren er det nye skipet hybriddrevet og vil gå i ekspedisjonscruise-trafikk for Hurtigruten. – Det er bare å gratulere Hurtigruten med et splitter nytt ekspedisjonsskip. Jeg er utrolig stolt og imponert over jobben som er gjort av våre dyktige medarbeidere og samarbeidspartnere. Det å bygge et så avansert skip er litt av en prestasjon, sier Kjetil Bollestad som er administrerende direktør i Kleven Verft. Les også: Hurtigruten bygger om tre skip til hybride fartøy I motsetning til «Roald Amundsen», som ble kraftig forsinket fra verftet, er «Fridtjof Nansen» levert så tidlig at Hurtigruten nå har besluttet å tilby flere ekstraseilinger før den planlagte jomfruturen fra Hamburg til norskekysten 1. april. Høstet erfaring fra søsterskipet Ifølge Kleven har erfaringene verftet gjorde seg med søsterskipet gitt byggeprosessen store fordeler. – Siden i sommer har vi hatt utrolig god fremdrift i byggeprosessen. Det er komplekse skip å bygge med mye mer logistikk enn et offshore-skip. Vi lærte mye av å bygge det første skipet, samtidig som vi gjorde en del tiltak internt for å få bedre kontroll på hele gjennomføringen. Det har vært avgjørende for fremdriften av skip nummer to, sier Bollestad videre. Det nye hurtigruteskipet har plass til 500 gjester, er designet av Kongsberg Maritime og er spesielt bygget for såkalte ekspedisjonscruise. Les også: Hurtigruten tester biodrivstoff – kutter utslippene med 80 prosent Skipet kan gå på ren batterikraft, men hovedformålet med batteripakkene er å få ned drivstofforbruket. På den måten kan utslippene reduseres med 20 prosent sammenlignet med andre cruiseskip på samme størrelse, ifølge Kleven. «Fridtjof Nansen» vil den første tiden ligge til kai ved verftet i Ulsteinvik, før Hurtigruten vil klargjøre skipet til ekstraseilingene i mars, opplyser verftet. The post Overleverte nytt hurtigruteskip appeared first on SYSLA.