I slutten av august i år lanserte regjeringen planene om å opprette en midlertidig ordning de neste tre årene, for å komme verftene til unnsetning.
I dag er ordningen i store trekk slik at de norske eksportfinansieringsordningene gir finansiering, altså lån og garantier, til utenlandske kjøpere av norske eksportvarer- og tjenester (les mer her).
Det som faller utenfor dagens ordninger er skip som kun skal brukes i Norge, som ferger, enkelte fiskebåter, brønnbåter, hurtigbåter og hurtigruter.
– Skal behandles på lik linje
Det vil regjeringen altså gjøre noe med.
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er saken
I statsbudsjettet for 2018 foreslår Regjeringen å opprette en ny markedsmessig låne- og garantiordning i Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og Eksportkreditt Norge for kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge.
Ordningen vil dekke blant annet fartøy som ferger, fiskebåter, brønnbåter og hurtigbåter, og altså også båter i nærskipsfart.
Regjeringen foreslår en treårig ordning som skal evalueres. Det foreslås en garantiramme på 10 mrd. kroner i 2018.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag om endringer i eksportkredittloven, som regulerer formålet med Eksportkreditt Norge.
Det vil være en forutsetning at GIEK gir långivergarantier på like vilkår med bankene og at Eksportkreditt Norge gir lån på markedsvilkår.
Men i kjølvannet av pressemeldingen som gikk ut i forbindelse med planene, oppsto det noe usikkerhet rundt hvilke skip som var med i ordningen, og spesielt hvorvidt nærskipsfarten var inkludert i planene.
Den saken ble oppklart i et brev fra Næringsminister Monica Mæland til Maritimt Forum Nordvest forrige uke.
“Jeg har forstått det slik at dere lurer på hvorvidt fartøy til nærskipsfartsflåten vil omfattes av den nye ordningen. Skip til nærskipsfart skal behandles på lik linje med andre fartøy, og det er ingen spesielle reguleringer for denne typen fartøy”, skriver Mæland, og presiserer:
Gladsak ble gladere
“Hvis skipene bygges i Norge for eksport (inkl. utenriksfart for norske kjøpere) kan de finansieres gjennom de eksisterende eksportfinansieringsordningene, og hvis de bygges i Norge og skal gå i innenriksfart faller de innenfor den nye ordningen. GIEK og Eksportkreditt Norge kan også finansiere skip som bygges ved utenlandske verft med betydelig norsk utstyr om bord, uavhengig av hvem som skal eie disse og hvor disse skal gå, da dette faller inn under eksport av skipsutstyr og -deler”.
Det som ikke kan finansieres er norske rederes kjøp av skip fra utenlandske verft, hvor det ikke er norsk utstyr av betydning om bord.
“Jeg håper at dette var oppklarende og ser fram til å høre om hvordan den nye ordningen blir mottatt av aktørene i den maritime klyngen”, skriver Mæland, et svar Arnfinn Ingjerd, daglig leder i Maritimt Forum Nordvest, er fornøyd med.
– Dette er en presisering som gjør en gladsak fra Regjeringen enda mer til en gladsak, sier han i en kommentar til Sysla.
Dagens nyhetsbrev
– Ordreboken ser bra ut, sier daglig leder Runar Brennvolleng i Folla Maritime Service.
Så langt i år har det lille verftet i Nord-Trøndelad levert fire stykker av servicebåten i modellen Follawork 35. De er blant verftene som har tjent godt på oppgangstidene i oppdrettsbransjen.
– Vi har fortsatt to servicebåter i Follawork 35 i produksjon, hvor ene nærmer seg overlevering. I tillegg skal vi levere to hurtiggående fartøy.
Skipsbyggerne fikk i august to hurtigbåt-kontrakter på rappen, som skal bygges for Bjørøya AS og Midt-Norsk Havbruk AS.
Kontrakten kom bare drøye to uker etter at verftet fikk bestillingen på et nytt servicefartøy. Det skal leveres til Refsnes Laks på nyttår.
Verftet har også produsert en stålkatamaran i utlandet, som nylig ankom Flatanger fra Riga, og klar for overlevering i månedsskiftet.
Økt aktivitet i oppdrettsnæringen har også vært startskuddet for flere nye rederi.
Fire ukers ventetid på avlusning fikk Pure Shipping til å satse. På et år har rederiet fått en flåte på fire fartøy og 24 ansatte. Det samme gjelder austevollrederiet Servicebåt som på under et år satte fire fartøy i sving med oppdrag for havbruksnæringen.
Få også med deg:
«Det er heldigvis håp midt i all galskapen». Etter endringer på begge sider av bordet har næringslivet funnet en naturlig plass i et nytt globalt partnerskap, skriver Elisabeth Grieg i en kommentar.
Kontrakten ble opprinnnelig terminert i mai. Nå har Addax Petroleum snudd og gitt BW Offshore-produksjonsskipet Sendje Berge hele fire nye år utenfor Nigeria.
Corvus Energy skal levere batterier til nytt fiskefartøy. Båten skal leveres neste sommer.
Nesten 90 prosent av flåten på containerrutene mellom Asia og Europa vil være i megaklassen i 2020. Seaintel-analyser viser at det er nesten en fordobling i forhold til i dag, skriver Shippingwatch.
Sørlandsrederiet Mosvold Shipping bygger nytt i Kina og har bestilt to store bulkfartøy på 180.000 dwt, skriver Splash.
DNB har dratt kraftig i utlåndsbremsen i bedriftsmarkedet, særlig innen olje og shipping, de siste årene. Nå skal ikke banken lenger redusere utlånene, skriver DN.
Slik var Volstad Maritimes desperate kamp for å unngå konkurs
Paranoia, adrenalin og en desperat jakt etter penger.
Det siste året har Ålesunds største offshore-rederi Volstad Maritime kjempet en kamp i det skjulte for å overleve. For rederiet var det et år preget av konspirasjonsteorier, frykt for fiendtlig overtagelse, kontakt med internasjonale fond og en desperat kamp mot klokken.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Midlertidig opplag kan være en klok beslutning, skriver Westshore i sin daglige markedsoppdatering.
Ratene har i sommer hatt en lite oppsving, og flere rederier har valgt å ta båter ut igjen i markedet.
Nå advarer derimot Westshore om et tøft vintermarked for ankerhåndteringsflåten når flere rigger går i opplag for vintermånedene. I løpet av de neste ukene, venter meglerne at PBLJ, Ocean Patriot og Stena Spey skal legges til kai.
Et halvt år i operasjon
Olympic tok i april ankerhåndteringsfartøyet Olympic Pegasus ut av opplag og sendte det 15 NOR-registrerte skipet ut i spotmarkedet.
Ifølge Westshore vil rederiet nå sende Olympic Pegasus tilbake i opplag, mens andre vil sannsynligvis vente med å se hvor dårlig det vil bli.
Få rigger i drift
Det var ifølge Westshore dårlig i fjor, med bunnrekord i desember, men i år kan det bli verre med hensyn til hvor få rigger som er ute og borer ved årsskiftet.
TTS Group ASA har sikret seg to nye kontrakter Cosco Shipyard i Dalian i Kina.
Den bergensbaserte utstyrsleverandøren skal levere to sett med lastekraner og to sett med luker til to flerbruksskip.
Til sammen har kontrakten en verdi på nærmere 50 millioner kroner for TTS.
Leveringen skal være fullført i andre halvdel av 2018.
Hav Lines nye slaktebåt bygges i Spania, og skal gå 140 turer i året mellom bergenske oppdrettsanlegg og Hirtshals i Danmark.
Enova investerer 6,55 millioner kroner i slaktebåten for at den blant annet skal bygges med hybriddrift, med nyutviklet energioptimalisert motor og batteripakke.
Wärtsilä leverer skipsdesignet og det hybride fremdriftssystemet. Nå har Corvus Energy fått kontrakten på levering av et batterilagringssystem til skipet.
– Corvus er ekstremt stolt over at Orca nok en gang har blitt valgt av Wärtsilä til å gi kraft til industriledende fartøy som dette, sier salgs- og markedsdirektør Willie Wagen i Corvus Energy i en melding.
Orca er navnet på batteriløsningen til Corvus.
I september fikk selskapet kontrakt på levering til tre nye hybridfartøy.
Corvus Energy skal også levere batterikraft til supplyskipene Havila Charisma og Havila Foresight og til Kystverkets nye batterihybrid.
I sommer kunne ledelsen, eierne og de ansatte i Ålesund-rederiet Volstad Maritime endelig puste lettet ut:
Per Sævik kom inn på eiersiden med 290 millioner kroner og tok over rundt 50 prosent av aksjene i det familie-eide rederiet. Slik sikret de at det siste offshore-rederiet i Ålesund etter at kontrollen med Farstad forsvant til Skudeneshavn, består.
Veien dit var høydramatisk for rederiet, som har kjempet slagene sine i det skjulte.
– Det er litt sånn vi liker det, sier finansdirektør Eirik Syversen i rederiet.
Siden Volstad Maritime ikke er på børs, har de ikke den samme rapporteringsplikten som for eksempel Sævik-eide Havila, som har kjempet sin kamp for å overleve i full offentlighet.
Men på Sysla Live: Spillet om offshore-flåten, som Sysla-redaksjonen arrangerte i Ålesund 20. september i år, lettet finansdirektør Syversen på sløret.
Han kunne fortelle om et år preget av konspirasjonsteorier, frykt for fiendtlig overtagelse, kontakt med internasjonale fond og en desperat kamp mot klokken.
– Obligasjonslån satte oss i spill
I Ålesund fortalte Syversen at det startet med at de skulle refinansiere et lån på dykkerskipet Bibby Topaz, ett av ni skip i flåten, som i tillegg består av subsea- og seismikkskip, i 2013.
På tross av at Volstad Maritime alltid har bygget skipene sine mot kontrakt, og slik sett ikke spekulert i like stor grad som mange andre, har de opparbeidet seg en solid gjeld de siste årene:
På en flåte verdsatt til om lag fem milliarder kroner, hadde de ved utgangen av fjoråret cirka fire milliarder i gjeld.
Det meste skyldte de til fem forskjellige banker, men en drøy halv milliard av gjelden fikk etter hvert form av et sikret obligasjonslån med pant i Bibby Topaz, og garantier gjennom Volstad Subsea og inn i morselskapet, Volstad Maritime.
Da rederiet skulle refinansiere lånet på båten i 2013 valgte de å gå i obligasjonsmarkedet, som var vidåpent på denne tiden.
Med en garanti på dette lånet helt inn til morselskapet, sto i realiteten hele rederiet i fare dersom lånet ikke ble innfridd.
– Det satte oss i spill, sier Syversen.
Utsatte problemene
I utgangspunktet skulle obligasjonslånet på 600 millioner kroner betales tilbake etter tre år, altså i 2016. Men da de kom dit, var situasjonen for offshore-næringen endret seg betraktelig.
Syversen prøvde å skaffe penger til å betale ut lånet, men det gikk ikke.
– Det var ikke så lett å få bankfinansiering sommeren 2016, da var krisen godt i gang, sier Syversen.
Dermed måtte han forhandle med obligasjonseierne.
Hvem som eier obligasjonslån, er ikke offentlig tilgjengelig informasjon. Men Syversen kom i kontakt med Tom Hestnes, som da hadde begynt i jobben som senior porteføljeforvalter i Alfred Berg Kapitalforvaltning.
Hestnes er samme mann som bisto med å utstede obligasjonslånet i 2013, da han jobbet i Sparebank 1 Markets.
Nå hadde han byttet jobb, og satt som eier i obligasjonslånet, og representerte en gruppe som til sammen kontrollerte over 1/3 av dette lånet.
Dermed hadde de såkalt negativ kontroll, som vil si at ingen løsning kunne finnes uten at de gikk med på den.
– Skipet gikk fortsatt på en god kontrakt med Bibby Offshore, som løp til 1. juli 2017. Så da vi kom til forfall i juli 2016 var det å forhandle om å forlenge det obligasjonslånet.
Plutselig smalt det
De ble enige om å betale tilbake 100 millioner av lånet, mot ett års utsettelse.
– Vi skulle helst ha ordet det en gang for alle og tatt det ut, for vi så farer ved dette, men det var ikke mulig. Så da var det greit å få skjøvet på det, sier Syversen.
Nå begynte racet for å finne penger til å innfri lånet. Ledelsen gikk i dialog med bankene for å låne penger til å innfri lånet, men det var ikke så lett. Og nå begynte ting å skje, som var utenfor Volstad Maritimes kontroll:
Under Pareto-konferansen i august i fjor, møtte de Tom Hestnes igjen, som kunne fortelle at det var noen som kjøpte seg opp i lånet på Bibby Topaz.
– Venner og bekjente hadde fått bud på sine obligasjoner, og veldig kjapt røk en post som var stor nok til å gi negativ kontroll til noen andre. Det gikk raskere enn vi klarte å områ oss og gjøre noe som helst. Vi tok noen desperate telefoner til banker og sa at nå går toget på dette, og vi vet ikke hvem som kommer inn, men den posten gikk.
Syversen vil ikke ut med hvem kjøperen var, men etter det Sysla kjenner til var det det London-baserte gribbefondet Alcehmy som sto bak.
– Jeg kan si at det var en internasjonal aktør med dype lommer, og som i alle fall ikke tenkte på den maritime klyngen på Sunnmøre, sier Syversen.
– Brukte alle triksene i boken
Og der kom paranoiaen.
Ledelsen reiste for å møte representanter fra det internasjonale fondet.
Det ble ifølge Syversen som første runden av en boksekamp, hvor partene tok mål av hverandre.
– De brukte alle triksene i boken, og fikk oss til å vente ekstra lenge før møtet.
Motparten fisket og fisket etter informasjon uten å ville gi noe selv, ifølge Syversen.
Med det som hadde skjedd med Rem friskt i minne, var det avgjørende for ham å finne ut om det var en industriell aktør som sto bak, eller om det var noen som så på dette som en finansiell investering.
Det du har lest til nå, er bare en knapp tredjedel av dramaet som utspant seg det siste året for Volstad Maritime.
Hvis du vil høre resten av historien, klikker du på play i avspilleren under og spoler frem til cirka 15 minutter.
Listen toppes av Hellas.
Det er det danske rederiforbundet – Danske Rederier – som har satt sammen en liste over verdens ti største sjøfartsnasjoner målt i bruttotonn.
På toppen troner Hellas med en flåte på totalt 155 millioner bruttotonn, fulgt av Japan med 125 millioner og Kina med 104 millioner. Deretter følger Singapore, USA, Tyskland, Danmark, Sør-Korea, Storbritannia og Hongkong.
Verken Sverige eller Norge er med på topp ti.
Ifølge en oversikt fra UNCTAD – FNs generalforsamlings hovedorgan for handels-, investerings- og utviklingsspørsmål – var Norge i 2016 på 16. plass over verdens sjøfartsnasjoner målt i antall skip. Der troner Panama, Indonesia og Japan øverst.
Verdi, derimot!
En oversikt for 2017 på vesselsvalue.com – som måler størrelsen ut ifra verdien på skipene – plasserer imidlertid Norge på sjuendeplass, samme plassering som på en tilsvarende oversikt fra 2016. På denne listen er det også Hellas, Japan og Kina som topper.
Fevamotinico S.á.r.l.jar ikke betalt innen fristen, skriver Boa i en børsmelding.
Når pengene ikke ble betalt innen forfallsdagen skriver rederiet at en håndhevelsesprosedyre initieres i Luxembourg.
Det er to uker siden rederiet fikk Oslo Tingretts medhold i voldsgiftsaken knyttet til den kansellerte skipsbyggingskontrakten med Noryards Fosen AS i september 2015.
Den enstemmige vedtaket var at Fevamotinico S.A.R.L, selskapet til den ukrainske oligarken Kostjantyn Zjevag, skulle tilbakebetale Boa IMR over 107,6 millioner kroner. I dag gikk fristen ut for betalingsperioden.
Byggingen av et nytt Boa-fartøy hos Noryards på Fosen ble bestemt kun et halvt år før kanselleringen kom høsten for to år sidenKanselleringen av skipet til 700 millioner kroner fikk dramatiske følger for verftet.
Høsten 2015 var det ikke nok midler til å betale ut lønn til de ansatte, og det endte med kroken på døra for verftet.
Men en knapp måned etter konkursen, kunne verftsaktiviteten starte opp igjen med lokale krefter i ryggen og kontrakten på over en halv milliard kroner med Hurtigruten.
I forslaget til statsbudsjett går regjeringen inn for å stanse bidraget til redningsoperasjonen Triton i Middelhavet.
– Norge har bidratt i Middelhavet med et større fartøy siden sommeren 2015. Fra neste år har vi valgt å prioritere andre viktige oppgaver, sier justisminister Per-Willy Amundsen til VG.
Kriminalitetsbekjempelse
Operasjon Triton koordineres av EUs grensekontrollbyrå Frontex. Formålet med operasjonen er å drive grensekontroll, bekjempe menneskesmugling og redde mennesker i nød på havet.
Tolv fartøy deltar for tiden i Triton-operasjonen i det sentrale Middelhavet, deriblant det norske Olympic Commander, som har vært i virksomhet siden 10. juni i år. Skipet overtok for Siem Pilot, som i løpet av to år plukket opp 34.278 mennesker fra havet.
Operasjonen har i det siste fått et sterkere innslag av grenseoverskridende kriminalitetsbekjempelse, ifølge EUs grensebyrå Frontex.
– I tillegg til tallrike pågripelser av menneskesmuglere, har vi bidratt til å avsløre narkotikasmugling, ulovlig fiske og maritim forurensning, heter det i en uttalelse som Frontex sendte til NTB i sommer.
SV varsler omkamp
– Konsekvensen av dette er mer lidelse og død. Forslaget, som stammer fra Frp, er kaldt og kynisk, og bryter med en årelang tradisjon om hvordan Norge tar humanitært ansvar, sier stortingsrepresentant for SV og medlem av justiskomiteen, Petter Eide.
Amundsen avviser at Norge skyver ansvaret fra seg.
– Norge har bidratt over lang tid og det er naturlig at bidragene rulleres blant ulike land. Selv om Norge avslutter sitt bidrag, vil operasjonene i Middelhavet fortsette og Norge vil fortsatt gi bidrag til Frontex på andre områder.
– Vi er tilfreds med å ha konkludert på salget av vår andel i Singapore-terminalen til hva vi mener er en attraktiv pris og en bekreftelse på kvaliteten av våre investeringer i Singapore siden 2001, sier Odfjells konsernsjef Kristian Mørch i en pressemelding.
Odfjell SE selger sin halvdel i tankterminalen i Singapore for omtrent 300 millioner dollar. For Odfjell SE gir salget av deres andel en nettogevinst på 135 millioner dollar, over 1,07 milliarder kroner.
Fakta
Odfjell Terminals B.V.
Et joint venture-selskap mellom Odfjell SE (51%) og Lindsay Goldberg (49%).
Sammen eier selskapet ni terminaler globalt, med en total lagringskapasitet på 3.5 millioner kubikk meter.
Odfjell Terminals kjerneaktiviteter inkluderer lagring og distillasjon av flytende produkter.
Kjøpes av fond
Det er Odfjells joint venture-selskap Odfjell Terminal B.V. (se faktaboks) som har inngått avtalen med et fond styrt av Macquarie Infrastructure and Real Assets (MIRA) om salget av sin 50 prosent eierandel i Oiltanking Odfjell Terminal Singapore.
Avtalen indikerer en EV på omtrent 330 millioner dollar for andelen.
Satser på Houston og Rotterdam
– Vi er godt fornøyd med samarbeidet vi har hatt med vår partner Oiltanking i Singapore, og ønsker de og deres nye partner MIRA videre suksess med å utvikle terminalens fulle potensiale. Salget er i tråd med vår strategi om å investere i vekstmuligheter i våre kjernemarkeder, som Houston og Rotterdam, sier administrerende direktør Frank Erkelens i Odfjell Terminals B.V.
Transaksjonen må endelig godkjennes fra myndigheter og er ventet å være ferdig i løpet av fjerde kvartal 2017. Salget av Singapore-terminalen kommer nokså nøyaktig et år etter Odfjell kvittet seg med sin andel i tankterminalen i Oman. Det salget ga en nettogevinst på rundt 90 millioner dollar.