– Dette er som å dra på bortekamp i mindretall med partiske dommere, men jeg skal gjøre så godt jeg kan.
Slik åpnet Tom Hestnes, senior porteføljeforvalter i Alfred Berg Kapitalforvaltning, da han ble intervjuet under Sysla Live: Spillet om offshore-flåten i Ålesund 20. september.
Vil du heller høre intervjuet? Klikk play i podcast-avspilleren nederst i saken, eller hør det i podcast-avspilleren din ved å klikke her. Du kan også se video av intervjuet ved å klikke play i avspilleren rett under her:
Slik endte Tom Hestnes opp som joker i forhandlingene om Farstad from Sysla on Vimeo.
I salen foran ham satt et publikum på nesten 100, hvorav mange kjente godt til Hestnes fra før:
I de gjeldsforhandlingene vi har bak er han blant de få som har gitt obligasjonseierne, en tidvis utskjelt gruppe, et ansikt.
– Det har vært mange tøffe kamper rundt forhandlingsbord og i styrerom, men det er jobben vår. Det er min jobb å ivareta mine andelseieres penger, og det har det vært behov for å sette offentlighetens lys på.
Utskjelt
Mens obligasjonseierne har klaget på at de har blitt involvert for sent i prosessene, og ikke i tilstrekkelig grad fått være med å forme løsningene, har banker og rederiledelser ment at obligasjonseiere har stått i veien for nettopp gode løsninger.
– Skjønner du at folk er blitt sure på dere?
– Nei jeg gjør egentlig ikke det. Vi er bare én aktør, som beskytter oss selv, som usikrede kreditorer. I kraft av hvordan den kreditor-gruppen har blitt behandlet historisk, var det behov for en offentlig og ledendende rolle der, og den ønsket vi å ta, sier Hestnes i intervjuet.
– Trodde i hvert fall ikke Farstad ville bli spist
Da Hestnes begynte hos Alfred Berg i 2015, satt han med verdipapirer for seks milliarder kroner, hvorav 65 prosent var innenfor olje og gass. Hestnes sier han forventet en perfekt storm innenfor denne sektoren, og samtidig som han solgte seg ned i noen papirer, satte de opp et fond som skulle investere i papirer de forventet å kunne tjene penger på.
Det var som et ledd i dette Hestnes endte opp som joker i forhandlingene rundt Farstad.
Mer fra Sysla Live: Adrenalin, paranoia og en desperat jakt etter penger. Så nær var Volstad Maritime å gå dukken.
Han forteller at de gjorde en analyse høsten 2015, og konkluderte med at de mente det var tre offshore-rederier i Norge som i hvert fall ville overleve: DOF, Solstad og Farstad.
– Vi trodde i hvert fall ikke at Farstad ville bli spist, sier Hestnes.
Rederiet hadde på den tiden et lån som var priset veldig lavt, rundt 50 prosent av pålydende, og hadde en solid cash-balanse, ifølge Hestnes.
– I kraft av å være de tre store hadde vi en forventning om at de ville agere raskt, dersom de kom i problemer.
– En milliard rant ut
Da Hestnes ikke hørte noe fra Farstad, tok han sammen med DNB, som også eide obligasjonsgjeld i Farstad, kontakt med rederiet i februar 2016.
Tom Hestnes. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Vi ønsket å komme i dialog før det ble for sent. Vi fikk tilbake “takk”, sier Hestnes, som forteller at han ikke ble invitert til dialog før godt utpå høsten samme år, på tross av gjentatte henvendelser til rederiet.
– Dialogen var egentlig at de hadde funnet en ankerinvestor i Kristian Siem, som har følgende forslag på bordet, og i mellomtiden hadde selskapet brukt nesten en milliard av cash-balansen sin, så situasjonen var prekær, sier Hestnes.
Forslaget betegner han som så ubalansert at de ikke kunne akseptere det.
– Det var voldtekt av usikrede kreditorer.
Fem på tolv
Hestnes sier de gikk sammen med bankene, for første gang, for å finne en alternativ løsning.
– Det var en åpen kapitalmarkedsløsning, hvor du henter inn egenkapital uten ankerinvestor.
Det var snakk om en full konvertering til egenkapital, hvor spørsmålet var hvor stor andel Farstad skulle ha i det restrukturerte selskapet.
Men dagen før den skulle gå i markedet, klokken 22.30 ble Hestnes og de andre obligasjonseierne invitert til en felleskonferanse med Aker og Hemen Holding, selskapene til Kjell Inge Røkke og John Fredriksen.
– De ville tre inn i denne avtalen og ta over.
I løpet av en times møte med de samme partene morgenen etter, var avtalen som skulle bli Solstad Farstad, og sende kontrollen med Farstad fra Ålesund til Skudeneshavn et faktum.
– Det var ordentlig fem på tolv. Vi møttes ni om morgenen og var ferdigforhandlet ti.
På møtet var blant andre konsernsjef og daglig leder i Aker ASA Øyvind Eriksen, ifølge Hestnes.
– Dårligste investeringen vår noen gang
Han er fornøyd med den løsningen de endte opp med, og mener ikke det er et onde at hovedkontoret til Farstad i Ålesund nå blir som en filial å regne.
Fakta
Forlenge
Lukke
Oljenedturen har sendt ett av fire norske offshore-skip i opplagsbøyene, og rystet en hel industri.
Knapt tre år inn i krisen er skip malt om, og sjøfolk i tusentall satt på land. Noen rederinavn finnes ikke lenger. Flere har vært et hårsbredd fra skifteretten, andre har grepet anledningen til å mangedoble flåten.
Under Sysla Live i Ålesund 20.september, tok vi journalistikken ut på scenen. Her fortalte flere sentrale aktører om spillet om offshore-flåten. Videoen her er et opptak fra et av disse intervjuene.
– Den langsiktigheten Aker og Fredriksen og det sammenslåtte rederiet har er noe vi trenger fremover, sier han.
Kjell Inge Røkke har i et aksjonærbrev skrevet at han ikke vil selge sin post i stor-rederiet med over 150 skip før 2021.
– Det sagt har de fortsatt veldig mye gjeld. Det gjelder ikke nødvendigvis for det selskapet, men vi ser konturene av en ny runde med restruktureringer i supply, sier Hestnes.
Mer fra Sysla Live: – Disse tallene er til å miste nattesøvnen av
Økonomisk har investeringen ikke vært like bra for Alfred Berg.
– Det er den dårligste investeringen vi har gjort noengang, sier Hestnes.
Ledelsen og eierne i Farstad var invitert til å delta på Sysla Live, men takket nei til å delta. Kristian Siem, Aker-ledelsen og Solstad Farstad-ledelsen takket og nei til å være med.
Trussel ble forhandlingskort
Hør resten av intervjuet med Hestnes for å finne ut hvorfor han mener Havila Subsea var fullstendig feilpriset da det brant som verst, og hvilke tanker han gjorde seg rundt å slå Havila konkurs.
Han forteller også om hvordan han prøvde å tvinge bankene til å ta tap, og hva han har lært av de 22 restruktureringene han har vært en del av.
Klikk play under for å høre intervjuet her i nettleseren, eller her for å høre det i podcast-avspilleren din.
Podcast link
Hvis du ikke fikk med deg intervjuet med finansdirektøren i Volstad Maritime, kan du høre det her:
Podcast link
Klikk her for å høre den i podcast-avspilleren din
I sommer kunne ledelsen, eierne og de ansatte i Ålesund-rederiet Volstad Maritime endelig puste lettet ut:
Per Sævik kom inn på eiersiden med 290 millioner kroner og tok over rundt 50 prosent av aksjene i det familie-eide rederiet. Slik sikret de at det siste offshore-rederiet i Ålesund etter at kontrollen med Farstad forsvant til Skudeneshavn, består.
Veien dit var høydramatisk for rederiet, som har kjempet slagene sine i det skjulte.
– Det er litt sånn vi liker det, sier finansdirektør Eirik Syversen i rederiet.
Siden Volstad Maritime ikke er på børs, har de ikke den samme rapporteringsplikten som for eksempel Sævik-eide Havila, som har kjempet sin kamp for å overleve i full offentlighet.
Men på Sysla Live: Spillet om offshore-flåten, som Sysla-redaksjonen arrangerte i Ålesund 20. september i år, lettet finansdirektør Syversen på sløret.
Han kunne fortelle om et år preget av konspirasjonsteorier, frykt for fiendtlig overtagelse, kontakt med internasjonale fond og en desperat kamp mot klokken.
– Obligasjonslån satte oss i spill
I Ålesund fortalte Syversen at det startet med at de skulle refinansiere et lån på dykkerskipet Bibby Topaz, ett av ni skip i flåten, som i tillegg består av subsea- og seismikkskip, i 2013.
På tross av at Volstad Maritime alltid har bygget skipene sine mot kontrakt, og slik sett ikke spekulert i like stor grad som mange andre, har de opparbeidet seg en solid gjeld de siste årene:
På en flåte verdsatt til om lag fem milliarder kroner, hadde de ved utgangen av fjoråret cirka fire milliarder i gjeld.
Det meste skyldte de til fem forskjellige banker, men en drøy halv milliard av gjelden fikk etter hvert form av et sikret obligasjonslån med pant i Bibby Topaz, og garantier gjennom Volstad Subsea og inn i morselskapet, Volstad Maritime.
Da rederiet skulle refinansiere lånet på båten i 2013 valgte de å gå i obligasjonsmarkedet, som var vidåpent på denne tiden.
Med en garanti på dette lånet helt inn til morselskapet, sto i realiteten hele rederiet i fare dersom lånet ikke ble innfridd.
– Det satte oss i spill, sier Syversen.
Utsatte problemene
I utgangspunktet skulle obligasjonslånet på 600 millioner kroner betales tilbake etter tre år, altså i 2016. Men da de kom dit, var situasjonen for offshore-næringen endret seg betraktelig.
Syversen prøvde å skaffe penger til å betale ut lånet, men det gikk ikke.
– Det var ikke så lett å få bankfinansiering sommeren 2016, da var krisen godt i gang, sier Syversen.
Dermed måtte han forhandle med obligasjonseierne.
Hvem som eier obligasjonslån, er ikke offentlig tilgjengelig informasjon. Men Syversen kom i kontakt med Tom Hestnes, som da hadde begynt i jobben som senior porteføljeforvalter i Alfred Berg Kapitalforvaltning.
Hestnes er samme mann som bisto med å utstede obligasjonslånet i 2013, da han jobbet i Sparebank 1 Markets.
Nå hadde han byttet jobb, og satt som eier i obligasjonslånet, og representerte en gruppe som til sammen kontrollerte over 1/3 av dette lånet.
Dermed hadde de såkalt negativ kontroll, som vil si at ingen løsning kunne finnes uten at de gikk med på den.
– Skipet gikk fortsatt på en god kontrakt med Bibby Offshore, som løp til 1. juli 2017. Så da vi kom til forfall i juli 2016 var det å forhandle om å forlenge det obligasjonslånet.
Plutselig smalt det
De ble enige om å betale tilbake 100 millioner av lånet, mot ett års utsettelse.
– Vi skulle helst ha ordet det en gang for alle og tatt det ut, for vi så farer ved dette, men det var ikke mulig. Så da var det greit å få skjøvet på det, sier Syversen.
Nå begynte racet for å finne penger til å innfri lånet. Ledelsen gikk i dialog med bankene for å låne penger til å innfri lånet, men det var ikke så lett. Og nå begynte ting å skje, som var utenfor Volstad Maritimes kontroll:
Under Pareto-konferansen i august i fjor, møtte de Tom Hestnes igjen, som kunne fortelle at det var noen som kjøpte seg opp i lånet på Bibby Topaz.
– Venner og bekjente hadde fått bud på sine obligasjoner, og veldig kjapt røk en post som var stor nok til å gi negativ kontroll til noen andre. Det gikk raskere enn vi klarte å områ oss og gjøre noe som helst. Vi tok noen desperate telefoner til banker og sa at nå går toget på dette, og vi vet ikke hvem som kommer inn, men den posten gikk.
Syversen vil ikke ut med hvem kjøperen var, men etter det Sysla kjenner til var det det London-baserte gribbefondet Alcehmy som sto bak.
– Jeg kan si at det var en internasjonal aktør med dype lommer, og som i alle fall ikke tenkte på den maritime klyngen på Sunnmøre, sier Syversen.
– Brukte alle triksene i boken
Og der kom paranoiaen.
Ledelsen reiste for å møte representanter fra det internasjonale fondet.
Det ble ifølge Syversen som første runden av en boksekamp, hvor partene tok mål av hverandre.
– De brukte alle triksene i boken, og fikk oss til å vente ekstra lenge før møtet.
Motparten fisket og fisket etter informasjon uten å ville gi noe selv, ifølge Syversen.
Med det som hadde skjedd med Rem friskt i minne, var det avgjørende for ham å finne ut om det var en industriell aktør som sto bak, eller om det var noen som så på dette som en finansiell investering.
Det du har lest til nå, er bare en knapp tredjedel av dramaet som utspant seg det siste året for Volstad Maritime.
Hvis du vil høre resten av historien, klikker du på play i avspilleren under og spoler frem til cirka 15 minutter.
– Det gir en god følelse å seile med norsk flagg. Vi var stolte da vi heiste det, sier finansdirektør Eirik Syversen i Volstad Maritime.
Ålesund-rederiet har i dag en flåte til en verdi av 4,3 milliarder kroner, hvor åtte av ni skip er på lange kontrakter.
Inntil mandag var samtlige skip på Panama-flagg, men ledelsen i Volstad har planer om at alle skal inn i NIS (Norsk Internasjonalt Skipsregister).
– Konkurransedyktige vilkår
Inntil for et halvt år siden, kunne de ikke gjort det, dersom de noensinne ønsket å ha skipene på norsk sokkel, på grunn av de såkalte kabotasjereglene i NIS. Økonomisk ville også det norske flagget vært et mindre gunstig alternativ for rederiet.
Men ved nyttår i fjor førte endringer i fartsområdebegrensningene til at konstruksjonsskip som opererer på norsk sokkel, og lasteskip som seiler mellom norske havner i europeisk fart, kan føre NIS-flagg.
I april i år viste tall fra Sjøfartsdirektorates skipsregistre at 37 skip, som tidligere ikke kunne seile med NIS-flagg, var omregistrert.
Noen kom fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR), men de fleste kom altså fra andre flaggstater, som i Volstad Maritimes tilfelle.
– Det er konkurransedyktige vilkår nå, og vi har uansett lenge satset på norske sjøfolk om bord på båtene våre, sier Syversen.
Kan bli nye ansettelser
Volstad Maritime har flest subsea-skip, og hovedvekten av offiserene er norske.
Eirik Syversen. Foto: Privat
– Når vilkårene nå er endret, vil vi ha norsk flagg også, sier Syversen.
Møt Eirik Syversen på Sysla Live 20. september – klikk her for å lese mer
Grunnen til at flaggbyttet, som har vært planlagt siden 4. august, skjedde nå, er at Volantis måtte være til kai for å få gjennomført en inspeksjon av klasseselskapet DNV GL.
Utover å flytte pantet i båten fra Panama til Norge og selve omregistreringen hos Skipsregisteret, er dette omtrent det eneste administrative som må gjennomføres i forbindelse med flaggbytte.
Syversen forteller at det sågar kan bli snakk om nyansettelser i forbindelse med flaggbyttet.
– Vi har ingen konkrete henvendelser ute, men det kan skje, sier han.
Turbulent vår
Rederiet er også i prosess med å få flagget om neste båt, uten at Syversen vil ut med hvilken det dreier seg om.
– Det handler om at vi må bli enige med kunden vi har kontrakt med. Vi kan for eksempel ikke avbryte et oppdrag for å gå til kai for å få gjennomført inspeksjon i forbindelse med flaggbtte, sier han.
Ålesund-rederiet har for øyeblikket et mindre seismikkskip i opplag, etter at Grand Canyon III forlot bøyene i mai i år. Utover det er alle på kontrakt.
Det har vært en nervepirrende vår på kontorene i Ålesund, mens klokken tikken ned mot forfall på et obligasjonslån på nesten en halv milliard.
I siste sekund kom redningen i form av Per Sævik (Havila, Havyard, Fjord1) som la 290 millioner kroner på bordet, og sikret seg om lag halvparten av det familieeide rederiet.
Syversen er fornøyd med at en løsning falt på plass.
– Det er godt å kunne fokusere på driften og videre beskjeftigelse, sier han.
Vi sees i Ålesund 20. september
Både Eirik Syversen og Per Sævik treffer du når vi tar journalistikken til scenen under Sysla Live i Ålesund 20. september.
Hvorfor valgte Per Sævik å gå inn i nok et offshore-rederi? Og hvor nært var det å gå riktig ille for Syversen og Volstad Maritime?
På scenen møter du også Tom Hestnes, Njål Sævik, Synnøve Gjønnes og Stig Erik Kyrkjeeide. Flere navn annonseres når vi nærmer oss.
Sysla-abonnenter får billetter til redusert pris – klikk her for å bestille.
Les mer om arrangementet her – vi sees i Ålesund!
Et obligasjonslån på 497 millioner kroner i Volstad Subsea, et datterselskap av Volstad Maritime, har gjort det siste året i overkant spennende for Ålesund-rederiet.
– Vi jobber knallhardt nå med å refinansiere obligasjonslånet, sa finansdirektør Eirik Syversen i Ålesund-rederiet til Sysla i mai i år.
Nå ser det ut som de nærmer seg mål, i tolvte time.
I en børsmelding som ble sendt ut onsdag skriver selskapet at de har funnet frem til en refinansieringsplan som i prinsippet er støttet av bankene gruppen har lånt penger av.
– Vi er glade for å kunne annonsere at vi har kommet til en prinsipiell enighet med våre långivere om en refinansieringsplan. Det arbeides nå med å ferdigstille all dokumentasjon og avtaleverk, skriver Syversen i en kommentar til Sysla.
Positivt resultat
Fakta
Obligasjonslånet
Graf: Euroinvestor
Lånet på 497,8 millioner som måtte innfris innen 5. juli i år, er et sikret obligasjonslån (VOSUB01 PRO), med førsteprioritets pant i dykkerskipet Bibby Topaz fra 2008.
Skipet er på kontrakt med Bibby Offshore, og den ble nettopp forlenget frem til årsskiftet 2019/2020. Skipet ligger nå til anker utenfor Aberdeen.
For ett år siden ble obligasjonslånet omsatt for 50 prosent av pålydende – altså trodde de som handler med denne typen papirer at det var 50 prosent sjanse for at lånet ville innfris.
I mai ble lånet handlet til kurs 98,5 ifølge Euroinvestor, med andre ord kunne det virke som det var tro på at Volstad Maritime ville klare å hoste opp pengene og innfri lånet.
Les mer om obligasjonslån her.
Bibby Topaz
Overskuddet før skatt i fjor endte på 290 millioner kroner, hvorav drøye 70 millioner er en urealisert valutagevinst.
Av pantegjelden til bankene på 2,9 milliarder kroner forfaller 170 millioner kroner i år. Sammen med obligasjonslånet og andre forpliktelser summerer den kortsiktige gjelden seg til 758 millioner kroner.
Les også: Volstad Maritime har kun sagt opp to ansatte siden krisen slo inn
Det er 238,4 millioner kroner mer enn konsernet hadde i omløpsmidler ved utgangen av desember i fjor.
Fikk skip ut av opplag
Herunder lå altså obligasjonslånet, som det nå ser ut som selskapet har kommet i mål med å nedbetale.
– Som en del av løsningen forventer vi at obligasjonslånet vil bli innfridd i sin helhet innenfor de frister som foreligger i det eksisterende avtaleverket, skriver Syversen.
– Hvor sikre er dere på at dette går gjennom nå?
– Inntil refinansieringsplanen er endelig gjennomført har vi ingen ytterligere kommentarer utover dagens børsmelding, skriver Syversen.
Rederiet har totalt ni skip, hvorav ett seismikkskip ligger i opplag. I mai skaffet de kontrakt til det splitter nye subsea-skipet Grand Canyon III, og kunne ta fartøyet ut av opplagsbøyene.
Sysla Live – Spillet om offshore-flåten
I denne ferske episoden av Sysla Shipping (klikk her for å høre den i podcast-avspilleren din) får du høre hvorfor Statoil delte ut syv kontrakter forrige uke, mer enn dobbelt så mange som de hadde antydet. Du får også høre hva Havila-sjef Njål Sævik sier om ratene (du kan lese saken her), og hva Philippe F. Mathieu, direktør for felles driftsstøtte i Statoil, sier om hvordan de vil bruke spot-markedet fremover.
Podcast link
Njål Sævik møter du og under Sysla Live i Ålesund 20. september. Les mer og meld din interesse her, eller gå rett til påmeldingen.
