Halsnøy Dokk AS har overlevert en 30 meter lang avlusningslekteren Optimal til SinkabergHansen og Emilsen Fisk i Rørvik.
– Vi er rimelig sikre på at den vil gjøre livet enda surere for lusebestanden i området, sier verftsjef Frode Grønstøl i en pressemelding.
Det er også en ny milepæl i et nytt marked for verftet.
Thrustere i alle hjørner
Dette er den femte lekteren som verftet utruster med mekanisk avlusningsanlegg, Optimal er tredje utgave av Halsnøy Dokk sitt egenutviklede lekterdesign i HB- serie.
Hardanger-verftets bygg nummer 125 er utstyrt dobbelt med avlusningsanlegg Optilicer og har thrustere i alle fire hjørner.
Det gjør at lekteren vil klare seg selv fra den kommer frem til en lokasjon til den er klar for å dra videre. Taubåten kan slippe den utenfor anlegget og den vil kunne gå inn og fortøye for egen maskin. Den kan forflytte seg selv mellom merdene uten assistanse.
Rom for tre
Farkosten har lugarkapasitet til et mannskap på tre som kan bo ombord.
Vi får mange blinkskudd på Instagram. Her forteller vi historien bak noen av øyeblikkene på havet. Har du et bilde, merk det med #sysla.
::Lasse Faugstad – 18.mars 2017 – Oslofjorden::
Taubåt i nytt perspektiv
– Det er ikke ofte vi svinger rundt 360 grader slik som her, sier overstyrman Lasse Faugstad på taubåten Baus.
– Men det kan være en nyttig manøver for å demonstrere hvordan man fortest mulig kan snu båten rundt.
Taubåten til Buksér og Berging lå utenfor Slagentangen i Oslofjorden og ventet på skipet som skulle eskorteres ut fra raffineriet sør for Horten. I snitt assisterer Baus 1-2 båter om dagen rundt i hele Oslofjorden og Grenland.
– Matrosen om bord hadde nylig fått løst ut D3-sertifikat, og vi benyttet ventetiden til litt opplæring i manøvrering.
Taubåten er utstyrt med to propeller akter (Azimuth Stern Drive).
– Det er som å ha to påhengsmotorer som man kan snu 360 grader uavhengig av hverandre, forteller Faugstad.
Den ivrige hobbyfotografen brukte i tillegg anledningen til å ta et blinkskudd.
– Jeg så mitt snitt til å sende opp dronen for å få et litt annerledes perspektiv.
Det sier Lars Kirkeby, porteføljeforvalter i Landkreditt Forvaltning.
Spillet om offshore-flåten: Kom på Sysla Live i Ålesund 20. september
For et drøyt år siden hadde norske olje- og gass, rigg og oljeserviceselskaper 130 milliarder kroner i obligasjonsgjeld, som skulle betales tilbake i løpet av få år.
Obligasjonsgjeld er den kortsiktige og usikrede «toppfinansieringen» på rigger og offshore-skip.
Gjennom restruktureringer av gjeld spesielt på rigg- og supply-siden det siste drøye året, har deler av denne blitt omgjort til tap, noe er blitt aksjer, og noe er betalt tilbake.
Samtidig er tilgangen på nye lån strupet.
Fakta
Obligasjonslån
Gjennom et obligasjonslån kan bedrifter låne penger fra pensjonskasser, forsikringsselskap, fond, andre bedrifter og rike privatpersoner.
Långiver og låntaker inngår en avtale, både om renten og når lånet skal betales tilbake . Renten avhenger av hvor risikabelt långiverne mener det er å låne ut pengene.
Et obligasjonslån varer minst ett år, og gjerne tre eller fem.
Obligasjonslån kommer gjerne på toppen av annen finansiering, og blir ofte gitt uten at det stilles sikkerhet.
Obligasjonslån kan kjøpes og selges som andre verdipapir
Les også: Dette er obligasjonslån
– Vi forventer å se flere emisjoner i månedene som kommer. Innenfor oljeservice tror vi dog det blir moderat aktivitet, på tross av god risikoappetitt, grunnet finansielle utfordringer hos mange selskaper innenfor dette segmentet, sier Kirkeby.
– Store finansielle utfordringer
Mens det i fjor ble utstedt over 40 milliarder kroner i nye lån i høyrentemarkedet, var det i bunnåret 2016 bare drøye 3 milliarder som ble utstedt.
Men nå er vi allerede på samme nivå som vi var ved utgangen av fjoråret.
Beerenberg (NOK 850m), DOF Subsea (USD175m), Jacktel (EUR 51m) og Master Marine (USD 81m) har alle hentet penger på denne måten – til sammen nesten 3,5 milliarder kroner.
Det betyr imidlertid ikke at slusene er åpnet.
Kirkeby tror ikke vi skal tilbake til 2013-2014-nivåene på en stund.
– Vi kommer ikke tilbake til det emisjonsnivåene i nær fremtid, da noen segmenter ennå har store finansielle utfordringer. I tillegg vil oljeprisen spille en betydelig rolle når der gjelder risikoappetitten på obligasjonslån i dette segmentet. Får vi en periode med vedvarende høyere oljepris, vil oljeselskapene igjen øke investeringsbudsjettene og dette kan igjen føre til mer aktivitet, sier han.
Færre mislighold
De fleste rigg- og supply-rederiene kan skyte en hvit pinn etter å ta opp nye slike lån i nær fremtid.
– På generell basis har rentepåslagene på høyrentekreditter falt betydelig gjennom 2016/17, og vi er tilbake på samme nivå som i 2013/14. På den andre siden må mange utstedere innen oljeservice påregne høyere rentepåslag enn gjennomsnittet i markedet, og rentepåslagene i dette segmentet er høyere enn vi erfarte før oljeprisfallet startet sent i 2014.
Det kan imidlertid se ut som misligholdsraten, altså i hvor stor grad de som har lånt penger gjennom obligasjonslån feiler i betale tilbake i henhold til planen, er på vei ned.
Les også: Lånte ut 252 milliarder kroner – nå er kranene helt stengt
– Misligholdene i det norske høyrentemarkedet har falt betydelig inneværende år og forventes å falle ytterligere i tiden fremover. Etter våre kriterier er 12-måneders rullerende misligholdsrate nede på 5,8 prosent ved utgangen av august, ned fra 14,0 prosent ved starten av året, sier Kirkeby.
Dette tallet er enkelt sagt volum av misligholdte høyrente obligasjonslån de siste 12 måneder dividert på totalt utestående høyrente obligasjonslån i det norske markedet.
– Det ble tatt mye tap i det norske høyrentemarkedet i løpet av 2016 og da spesielt innenfor offshore supply sektoren. Vi er av den oppfatning at det kommer ytterligere en runde med restruktureringer innenfor offshore supply sektoren, men det vil ikke påvirke obligasjonsmarkedet i like stor grad, da det per i dag er betydelig mindre utestående volum av obligasjonslån innenfor dette segmentet i det norske høyrentemarkedet, sier Kirkeby.
Bli med på Sysla Live!
Sysla Live i Ålesund 20. september.
Vi tar journalistikken til scenen, og tar deg med i kulissene bak spillet om offshore-flåten.
Bestill din billett i dag!
Det 65 meter lange beredskapsfartøyet Mariner Sentinel er et av de største i flåten til det skotske rederiet Sentinel Marine. Oljeselskapet bestilte i 2015 et nytt skreddersydd beredskapsfartøy for feltet.
Den siste flåteinvesteringen opererer nå på vegne av Statoil på Mariner-feltet øst for Shetland. Skipet kan i tillegg utføre oppgaver som oljesamling, dynamisk posisjonering og redningsslep.
Det norske oljeselskapet startet produksjonsboring på Mariner på slutten av fjoråret, og fra før opererer også rederiets skip Portland Sentinel på Marinerfeltet for Statoil.
Fartøyet er det sjette av ni skip som Sentinel Marine har fått siden 2015, men rederiet har fortsatt tre skip til under bygging. Hvis alt går etter planen skal fartøyene overleveres neste år, for så å starte på operasjoner i Nordsjøen.
Det 60 meter lange selvstyrende marinefartøyet til Rolls-Royce skal ha en rekkevidde på 3500 nautiske mil, operere 100 dager og komme opp i 25 knop.
Skipkonseptet er designet for å utføre oppdrag som patruljering og overvåkning, avdekke miner eller flåteovervåking.
– I løpet av de neste 10 årene, venter Rolls-Royce å se introduksjonen av mellomstore ubemannede plattformer, spesielt i ledende marine, ettersom konseptet med en blanding av bemannede og ubemannede flåter utvikler seg. Med vår erfaring og evner venter vi å lede dette feltet, uttaler Benjamin Thorp, daglig leder i Rolls-Royce Naval Electrics, Automation and Control i en pressemelding.
Leverandøren tror autonome skip blir billigere og redusere risikoen for ulykker.
Rolls-Royce hevder mariner vil ha operasjons- og kostnadsfordeler med en flåtekombinasjon av autonom teknologi med større bemannede skip til de varierte oppdragene.
Det første designet på dette skipskonseptet har et fullt elektrisk fremdriftssystem som krever færre hjelpesystemer for eksempelvis smøring og kjøling.
I sitt maritime hovedkvarter i Ålesund har Rolls-Royce satt opp en simulator for testing av et autonome fartøy, og i fjor høst signerte Sjøfartsdirektoratet og Kysttverket avtalen som åpnet opp for verdens første testområde for autonome skip, slik at ny teknologi kan testes ut i Trondheimsfjorden.
Abyss Aqua AS utvider flåten med å leie inn nok en arbeidsbåt gjennom Moen Ship Management AS (MSM).
– Vi tilstreber hele tiden å kunne tilby våre kunder operasjoner med moderne og stabile fartøy, og er derfor svært fornøyd med å ha inngått denne leasingavtalen med MMS, sier daglig leder i Abyss Aqua AS, Øystein Kjønhaug.
Arbeidsbåt
Det nesten femten meter lange servicefartøyet Fosna Amon har hjemmehavn i Kristiansund, er bygget av Moen Marin og designet av Marin Design AS.
Arbeidsbåten er utstyrt med to Nogva Scania-motorer og oppnår god framdrift med en samlet motoreffekten på 1000 hestekrefter.
Leier og eier
Etter år etter forrige levering, bestilte Kristiansundselskapet Abyss Aqua også et nytt hurtiggående fartøy for havbruk av Maritime Partner i mai i år.
Men løsningene blir ikke å finne i app-store.
– Dette er i utgangspunktet forretningsforhold vi holder for oss selv. Det er et tøft marked, så vi ser på alle aspekt som gir oss et fortrinn, sier Per Christian Jæger, leder for markedsanalyse i kjemikalietankrederiet.
Etter flere beintøffe år i kjemikalietankmarkedet har rederiet snudd hver stein for å spare utgifter. I fjor sparket Odfjell i gang prosjekt «Moneyball» for å finne andre måter å få pengene til å rulle inn.
Rederiet utforsker bruk av digitale verktøy og har utviklet egne digitale løsninger som endrer den operasjonelle driften.
Per Christian Jæger. Foto: Chris Ronald Hermansen
Egen innovasjonsgruppe
I Odfjell er fokuset nå hvordan teknologien skal utnyttes.
– Vi har en dedikert tverrfaglig gruppe som ser på innovasjon og digitalisering, og ikke minst hvordan vi kan dra nytte av data.
Fire stykker jobber på heltid med digitalisering i rederiet.
– Innovasjonsgruppa ser hvordan vi kan benytte teknologi i driften. Det betyr også implementering av ideer inn i et digitalt format.
Nye initiativ rangeres etter lønnsomhet og strategisk viktighet for å velge ut hvilke som skal tas i bruk.
Jæger påpeker at utviklerne opp gjennom årene har utviklet en god forståelse for shipping og selve forretningen. Han tror ikke oppgaven kunne vært satt ut.
– Det er viktig at de som arbeider med digitaliseringsprosessen har god kjennskap til selskapets underliggende drift.
Et grep som er tatt er kontinuerlig overvåking av sanntidsinformasjon fra alle anløp til hele flåten i alle havner.
– Det er en utfordring å sikre tilstrekkelig datakvalitet. I tillegg har vi gitt meglere og alle enheter tilgang til alle våre data, slik at disse kan brukes aktivt i forretningsøyemed.
Bruke data til å kutte kø
I snitt bruker kjemikalietankerne 45 prosent i havn. Rederiet ville ha bukt med at skip venter i dagesvis og at det havner i stadig kø i overbelastede havner.
Odfjell vil kutte køtid, bedre flåteutnyttelsen og øke inntjening.
Etter rederiet samlet og analyserte informasjonen fra 22.000 historiske havneanløp har rederiet kuttet køtid betydelig.
– Erfaringene så langt er svært positive. Vi har gjort tiltak basert på resultatene av dataanalyser, og dette har resultert i langt mer effektiv logistikk rundt skipenes havneanløp.
I samarbeid med terminalene og kundene planlegges rutene nå bedre ved å bruke data.
Operasjonene optimaliseres ytterligere gjennom analysering av store datasett i avanserte modeller. Med et enkelt tastetrykk kan sorteringen av de store informasjonsmengdene si hvordan hvert skip yter i forhold til gjennomsnittet på alle tenkelige variabler.
– Nå kan vi spore data og det gir en stor verdi for Odfjell.
Mens mange rederier avventer for å se hvilke muligheter som dukker opp, uten å kaste seg inn med penger og ressurser i et teknologisk utviklingsløp, har Odfjell valgt en annen tilnærming.
– Vi skal være i førersete, sier Jæger.
Avtalen MacGregor har inngått, inkluderer reservedeler, vedlikehold, opplæring og prosjektstøtte for Teekays 115 fartøy.
Dette er utstyret MacGregor skal sørge for virker:
• Lukedeksler
• Slangehåndteringskraner
• Generelle kraner
• Offshore fortøynings- og lastesystemer
• Dekkmaskineri-vinsjer
• Styreutstyr
• Kompressorer
– Vi er glade for at Teekay, en av våre nøkkelkunder, stolte på Mac Gregors ekspertise i å holde deres flåtes lasthåndtering og fortøyningsutstyr i drift, sier direktør John Carnall i Mac Gregor i en pressemelding.
Verdien på avtalen er ikke oppgitt.
Ekspedisjonscruisefartøyet som er bestilt av Coral Expeditions i Australia skal designes i Ålesund og bygges på Vards verft i Vietnam.
Det melder Vard i en pressemelding.
Fartøyet er utviklet av Vard Design i Ålesund i tett samarbeid med kunden. Skipet vil få en lengde på 93,5 meter, være 17,2 meter bredet, og ha plass til 120 passasjerer om bord.
Fartøyet skal leveres fra Vard Vung Tau i Vietnam i 2019, mens Vard-selskaper i Norge også være involvert i prosjektet, med leveranser av utstyr og løsninger.
Flere cruiseskip
Vard har vært gjennom tøffe tider som følge av oljenedturen, men har blant annet flere cruiseskip i ordreboken nå.
I 2016 hentet verftsgruppen inn mer i ordrer enn i hele 2014 og 2015.
I mai i fjor annonserte Vard intensjonsavtalen for design og bygging av to luksuriøse ekspedisjonsskip på Langsten, og i august samme år var kontrakten på to cruiseskip til tyske Hapag-Lloyd Cruises i boks.
Tidligere samme måned kunne konsernet melde at avtalen på bygging av fire cruiseskip for franske Ponant var sikret.
Verftsgruppen skal også designe og bygge Røkkes nye forskningsskip.