Det var i forbindelse med arbeid i Stillehavet at «Normand Reach», som første Solstad Offshore-skip noensinne, gikk gjennom Panama-kanalen. Se video av seilasen lenger nede i saken.
Les også: Norsk offshore-skip på mineraltokt
Offshore-fartøyet har San Diego som base og mobiliseringshavn under arbeidet for mineralselskapet GSR-Deme. «Normand Reach» støtter et mineraltokt som foregår i et område mellom Hawaii og Mexico.
Måtte inspiseres nøye
For å komme seg til arbeidsstedet måtte det 121 meter lange konstruksjonsskipet seile fra Thyborøn til San Diego.
«Normand Reach» på vei inn i Panama-kanalen.
Skipet valgte derfor å seile gjennom den over hundre år gamle og verdenskjente Panama-kanalen. Den er en «snarvei» mellom Atlanterhavet og Stillehavet, og sparer skipene for en utfordrende seilas via Drakestredet, Magellanstredet, eller rundt Kapp Horn helt sør i Sør-Amerika.
Se video av seilasen gjennom kanalen under:
??
Da «Normand Reach» hadde seilt 5400 nautiske på 22 døgn, ankom mannskapet seilasens første stopp, Cristobal. Havnebyen ligger på Atlanterhavs-siden av Panama.
Underveis. og i god tid før ankomst Panama er det mye dokumentasjon som må sendes fra fartøy, og inn til myndighetene i Panama-kanalen for godkjenning. Dette kan i noen tilfeller være enn krevende og byrakratisk prosess.
Nøye inspeksjon av skipet
Etter at rederiet hadde vært gjennom en krevende byråkratisk prosess, og levert omfattende dokumentasjon, var det klart for seilas.
– For vår del gikk dette greit, men som de fleste fartøy som passerer første gang, så måtte fartøyet inspiseres nøye av myndighetene i Panama før godkjenning blei gitt og fartøyet var klarert til å seile igjennom, skriver kaptein på «Normand Reach» Sigmund Landa til Sysla.
Lokomotiver «sleper» skipet oppover kanalen. Foto: Sigmund Landa
«Normand Reach» tok ombord to loser den 11. februar før de startet den noe spesielle seilasen. Panama-kanalen består av de tre slusene Gatun, Pedo Miguiel og Miraflores Locks, og innsjøen Gatun Lake som ligger 26 meter over havet.
– Selve seilasen gjennom kanalen er en helt spesiell opplevelse, forteller Sigmund Landa.
Solstad-skipet kom fra Atlanterhavssiden og startet dermed på turen «oppover» fra Gatun-slusen. Til sammen skulle skipet stige 26 meter på reisen gjennom kanalen.
Los’en tok kommando over skipet
Selv om skipet hadde et erfarent mannskap måtte de overlate kontrollen av skipet til losen, forteller kaptein Landa.
– Det spesielle med Panama-kanalen er jo at det er eneste sted i verden hvor los’en faktisk tar kommando over fartøyet med tanke på navigering gjennom kanalen. Dette er jo ikke en ønske-situasjon for noen skipsfører, men samarbeidet med losene fungerte utmerket, forteller Landa
Ifølge kapteinen er det vanlig at skip blir trukket av lokomotiv og assistert av taubåter gjennom slusene, men for et offshore-skip som «Normand Reach» ble taubåtene overflødige.
– Vi manøvrerte og gikk for egne maskin gjennom alle sluser, forteller kapteinen.
Etter ni timer med stødig seiling var «Normand Reach» og mannskapet i Stillehavet.
På mineraltokt
«Normand Reach» er leid inn for å frakte det avanserte undervanns-gruvefartøyet Patania II. Selskapet GSR skal støvsuge havbunnen i Stillehavet for mangan.
Det var i oktober i fjor at Sysla meldte at Solstad Offshore hadde sikret seg kontrakten på fire til seks måneders arbeid for skipet.
«Normand Reach» skal sammen med det tyske forskningsskipet Sonne arbeide på forskningsprosjektet ved navn Mining Impact II. Prosjektet går ut på å vurdere de miljømessige konsekvensene av undersjøisk gruvedrift i de belgiske og tyske lisensområdene i Stillehavet.
– Mannskapet på redningshelikopteret demonstrerte deres forpliktelse til å redde liv, sa toppsjefen for helikopterprodusenten Sikorsky, Dan Schultz da han delte ut pris til mannskapet på søk og redningshelikopteret på Statfjord.
Les om redningsaksjonen: To reddet opp av sjøen med redningshelikopter vest av Fedje
Mannskapet, som jobber i selskapet CHC, fløy et Sikorsky S-92 redningshelikopter under den ekstreme aksjonen. Helikopteret er normalt stasjonert på Statfjord B-plattformen.
Nå vinner mannskapet pris for heltemodig innsats, skriver Lockheed Martin, som er eier av Sikorsky, i en melding.
Redningsmannen Martin Jonsson mottar prisen på vegne av S-92-mannskapet. Her sammen med Sergei Sikorsky (t.v), sønn av helikopterlegenden Igor Sikorsky. Foto: AIN Publications
– Det er den mest ekstreme operasjonen jeg har vært med på noensinne. Kombinasjonen av mørke, redusert sikt, høye bølger og sterk vind er den verste kombinasjonen du kan ha, sa kapteinen på helikopteret Håkon Johan Skålsvik til NRK rett etter aksjonen.
Ti meter høye bølger
Dramaet skjedde onsdag 28. november 2018. En seilbåt med far og sønn som mannskap seiler inn i et forrykende uvær rundt 60 mil vest av Fedje. Det blåser orkan i kastene, bølgene er ti meter høye og båten tar inn vann.
Det begynner å bli kritisk.
Se video av den dramatisk redningsaksjonen under:
Etter å ha sendt ut et mayday-signal tidligere melder mannskapet nå i fra på VHF-en at de tar inn så mye vann at de er redd båten vil synke.
To søk- og redningshelikopter, som vanligvis er en del av områdeberedskapen til Equinor på Tampen-området, blir sendt mot stedet båten ligger. I tillegg hadde beredskapsbåten Stril Merkur allerede satt kursen mot seilbåten
Redningshelikopteret på Statfjord B er av typen Sikorsky S-92, og er spesialutstyrt for arbeidet i Nordsjøen. Foto: Jon Ingemundsen
35 minutter senere er helikopteret fra Statfjord B fremme ved seilbåten. De to om bord i seilbåten hopper i sjøen og blir hentet opp av mannskapet på helikopteret.
– Vi var hjelpeløse
– Jeg er glad vi hadde en solid båt. Ellers kunne dette ha gått ille, sa den 43 år gamle kapteinen på seilbåten til BT etter redningen.
Det var far og sønn på henholdsvis 72 og 43 år som på siste del av seilturen fra Tyrkia til Bergen endte hjelpeløs utenfor kysten av Fedje. Etter at fokken på den svenskproduserte seilbåten av typen Najad 390 spjæret, innså seilerne at de måtte søke assistanse.
Under kan du se hvor mannskapet på seilbåten var da de ble reddet:
De to ønsket ikke å bli identifisert med navn og bilde etter hendelsen.
– Normalt vil man prøve å holde båten opp mot vinden og bølgene når det er orkan i kastene slik vi opplevde, men da fokken ble spjæret var vi sjanseløse. Vi ble liggende på siden opp mot de ti meter høye bølgene, sa 43-åringen.
Konserndirektør for Utvikling og produksjon Norge i Equinor, Arne Sigve Nylund, berømmet også redningsmannskapet i beredskapshelikopteret etter aksjonen.
– Jeg vil rette en stor takk til mannskapet på SAR-helikopteret på Statfjord B-plattformen, Hovedredningssentralen i Sør-Norge og andre involverte som onsdag kveld reddet to seilere i hardt og krevende vær. Det er betryggende å se at beredskapen fungerer, skrev han på Facebook etter at dramaet var over.
I helgen ble Westcon Yards i Ølensvåg sitt siste nybygg døpt.
Tråleren MS «Taits» er bygget for det skotske rederiet Klondyke Fishing Company.
– Vi er veldig stolte over båten som nå er overlevert. Det er en kvalitetsbåt i tråd med vår strategi, sier Endre Matre i Westcon.
Spekket med teknologi
«Taits» er en Rolls Royce-designet pelagisk tråler på 74,8 meter, med en største bredde på 15,5 meter.
Ifølge Matre er det blant verdens mest moderne pelagiske trålere, spekket med ny teknologi.
På broen gir fem store 55 tommers skjermer, som ser ut som ipader, full oversikt over båtens systemer for navigasjon og fiskeri.
– De fungerer sånn at den som styrer kan velge hva som skal vises på skjermen, alt ettersom hva man holder på med, forklarer Matre.
Bilder av de avanserte overvåkningsutstyret på broen har allerede fått stor oppmerksomhet i sosiale medier, og er delt flere tusen ganger.
Bilder av det avanserte utstyret på båten har fått stor oppmerksomhet. Foto: Stig Økland
– Alltid en utfordring
Fakta
MS «Taits»
Lengde: 74,8 meter.
Bredde: 15,5 meter.
Skipet skal fiske etter pelagiske fiskeslag som sild, makrell og kolmule.
Bygd av Westcon Yards på oppdrag av Klondyke Fishing Company.
– Teknologien gir oss mer fleksible arbeidsforhold. Det gjør det lettere for oss å finne fisken og ivareta sikkerheten, sier den skotske rederen Peter Tait til Sysla.
Han innrømmer likevel at det har vært en utfordring å bestille så avansert utstyr til en båt som er under bygging.
– Det er alltid utfordrende å investere i teknologi til nybygg fordi det kommer ny teknologi hele tiden, og leveransen av en slik båt tar flere år. Utstyret om bord har vi for eksempel måttet bestille for over ett år siden, sier Tait.
Valgte norsk verft igjen
MS «Taits» er den andre båten Westcon har bygget for det skotske rederiet. I 2006 leverte de tråleren «Chris Andra» til Klondyke.
Verftet er svært fornøyde med at skottene igjen valgte å bygge i Norge mens mange norske fiskebåtredere velger å bygge i utlandet.
Blant dem har Hardhaus, Ervik og Lie-gruppen båter under bygging i Tyrkia, mens Olsen-gruppen bygger nytt i Bangladesh.
– Vi har fokus på kvalitet, og hvis man ser på livsløpskostnadene til disse båtene er det ikke dyrere å bygge i Norge, sier Matre.
Foto: Stig Økland
Tenker ikke bare på pris
Det skotske rederiet har så langt fått syv båter bygget i Norge, og Tait sier Westcon var et naturlig valg for nybygget. Selv om det ville vært billigere å bygge i andre land, påpeker rederen at det nødvendigvis er et mål å bygge så rimelig som mulig.
– Prisen vi betaler ved overlevering er ikke alt vi tenker på. Vi er mer opptatt av å få et kvalitetsprodukt som skal vare og fungere i mange år, som er sikkert og pålitelig. Dette er et fartøy vi har planer om å bruke i land tid, sier Tait til Sysla.
Verken rederiet eller verftet ønsker å kommentere kjøpesummen på tråleren, men ifølge Fiskeribladet skal det være snakk om rundt 300 millioner kroner.
Foto: Stig Økland
Flere nybygg står for tur
Fakta
Westcon
Har drevet med ombygging og nybygg av fiskebåter og skip siden 60-tallet.
Utfører blant annet modifikasjoner og vedlikehold av offshorerigger og skip, og tjenester og produksjon innen elektro, automasjon og løfteteknikk.
Har hovedkontor i Ølensvåg, med verftsfasiliteter i Ølen, Florø, Karmøy og Helgeland.
Westcon ble som mange andre hardt rammet av oljekrisen, og har de siste årene investert om lag 300 millioner kroner i oppgraderinger ved verftene i Ølen, Karmsund, Florø og Helgeland for å styrke sin posisjon inn mot markeder som fiskeri, industri og forsvar.
Verftet går nå i gang med bygging av nok en pelagisk fiskebåt for Ålesund-rederiet Gunnar Langva. Deretter står en komplett hybrid-ferge for Norled for tur.
– Nå har det vært veldig god aktivitet. Vi ser lyst på framtiden, sier Matre.
Det melder Kystverket onsdag.
Mannskapet på KV Svalbard har montert tre ulike systemer med posisjoneringsutstyr på havaristen for å kunne følge med på eventuelle bevegelser.
Utstyret kan også benyttes dersom havaristen blir tatt av isen, og det blir behov for å lokalisere vraket.
I siste del av toktet opplevde mannskapet en effektiv temperatur ned mot 43 minusgrader.
– Det har ikke vært gjennomført lignende operasjoner i så krevende farvann før som vi kjenner til. Veien blir til mens vi gå, og vi møter stadig nye utfordringer i det kalde klimaet, sier Rune Bergstrøm, ansvarlig for operasjonen ved beredskapsavdelingen til Kystverket.
Mannskapet har også fjernet avfall og potensielt forurensende utstyr fra «Northguider».
Det skal også settes opp et overvåkningsprogram for havaristen og isforholdene i området, opplyser Kystverket.
Rederiet Opilio, som eier tråleren, og forsikringsselskapet jobber videre med bergingsplanen i samarbeid med Kystverket. Etter planen skal tråleren fjernes fra området i august.
Starten på 2019 har blitt starten på et kontraktsdryss for DOF Subsea. I dag melder selskapet om enda flere ordrer innenfor IMR-segmentet.
Les også: DOF-sjefen om kontraktsdryss: Veldig god start på året
Totalt har DOF Subsea oppnådd ordrer for over en milliard i løpet av årets to første måneder, skriver selskapet i en børsmelding tirsdag.
Les også: DOF Subsea med dårligere tall enn ventet
– Jeg er fornøyd med omfanget av kontraktstildelingene og den globale organisasjonens evne til å sikre utnyttelsen av gruppes skip i et vanskelig marked, sier administrerende direktør i DOF Subsea, Mons S Aase i meldingen.
Dette er selskapets siste ordrer:
Saken fortsetter under bildet.
DOF Subsea-skipet «Geograph» skal på jobb for Kartverket.
Kartverket har tildelt en kontrakt til DOF Subsea for bruken av skipet «Geograph». Prosjektet er planlagt å vare til seint høsten i år.
«Skandi Construcor»
CSV «Skandi Constructor» skal arbeide for Siemens på deres offshore-vindprosjekt Beatrice Offshore Wind Farm Project i Nordsjøen. Kontrakten på skipet er satt å vare til sommeren.
DOF-skipene Skandi Singapore og Skandi Hercules under arbeid i Asia. Arkivfoto: DOF Subsea
I tillegg kommer flere kontrakter i stillehavs-Asia hvor skipene «Skandi Singapore» og «Skandi Hercules» skal tas i bruk.
Nyanskaffelsen vil koste 80 millioner kroner, men prisen vil stige om lag 40 millioner kroner med batteripakke og elektrisk drift i stedet for diesel, skriver Aftenbladet.
– Om støtteordninger og nødvendig infrastruktur legges til rette, kan skipet bli drevet av elektrisitet, uttaler daglig leder Lars A. Rødne i en pressemelding.
Rødne har som strategi å anskaffe en ny båt hvert annet år og hadde sikret seg opsjon på snarlig byggetid ved skipsverftet i Hyen i Gloppen kommune. Det nye fartøyet vil kunne settes inn i fjordcruisetrafikken fra Stavanger allerede sommeren 2020.
Det nye skipet blir søsterfartøy til Rødne-rederiets flaggskip «Rygerdronningen», som Brødrene Aa leverte våren 2018. Katamaranen «Rygerdronningen» har skrog i karbonfiber, er 38 meter lang, tar nær 300 passasjerer og har en toppfart på 20 knop. Skipet er satt inn i fjordcruise fra Stavanger.
I 2018 fraktet Rødne godt over 100.000 passasjer på turer på Lysefjorden, en økning på 10 prosent fra året før.
Norske myndigheter ønsker fossilfri kollektivtrafikk på sjøen innen 2025. Rødne har kartlagt hva det vil innebære å gå bort fra diesel og over til elektrisitet.
Ifølge Rødne makter ikke rederiet en tilleggsinvestering på i overkant av 40 millioner kroner til elektrisk drift av den nye båten. Lars Rødne understreker at økonomiske tilskuddsordninger må på plass, hvis det nye skipet skal kunne bli helelektrisk.
– Skal våre ferger og hurtigbåter kunne seile utslippsfritt i fremtiden, må det legges til rette for det gjennom økonomisk støtte som kan forsvare de økte investeringene som kreves av oss, signaliserer han.
Forrige uke ankom omsider de to fergene «MF Huftarøy» og «MF Samnøy» som skal gå i fergesambandet Halhjem-Sandvikvåg, skriver Bergens Tidende.
De nye fergene skulle opprinnelig ha vært i trafikk allerede ved nyttår da Torghatten Nord overtok driften av sambandet, men ble kraftig forsinket fra verftene i Tyrkia og Brevik.
I mellomtiden har to av reservefergene fra Bastø Fose hatt store problemer.
Millionerstatning
Det er varslet at verftene må ut med en erstatning på flere titalls millioner kroner til Torghatten som følge av forsinkelsene. Erstatningen skal være kontraktfestet.
Trolig venter også sanksjoner fra Statens Vegvesen som følge av den forsinkede leveransen.
– Dette er en kontraktssak inn mot Vegvesenet som vi må komme tilbake til, sier driftssjef Fredrik Moe i Torghatten Nord.
Tok en testtur
Søndag kjørte «MF Huftarøy» sin første testtur på fjorden med biler og passasjerer om bord.
– Det var ikke en annonsert tur, men da vi holdt på å teste, fant vi ut at vi ville kjøre en runde. Det passet bra med hjemfarten fra vinterferien, sier Moe.
Selskapet jobber nå med opplæring av mannskap og testing langs kaianløpet.
Moe kan ikke gi noen lovnad om når fergene vil være i trafikk, men sier det er snakk om «veldig kort tid».
– Vi ønsker ikke å legge noe press på opplæringen. Sikkerheten må settes først, sier driftssjefen.
– Gode sjøbåter
«MF Huftarøy» og «MF Samnøy» er hybridferger som går på en blanding av gass og batteri. I 2019 skal i alt fire nybygde ferger trafikkere på sambandet – to av dem er bygget i Tyrkia og de to andre i Brevik i Telemark.
Fra 1.1.2020 skal totalt fem ferger trafikkere sambandet fast.
– Dette er veldig gode sjøbåter med masse maskineri. De har seilt på rekordtid fra Tyrkia på 11–12 dager med en snittfart på 17 knop, forteller dritssjefen.
Kun ett dekk
Fergene har heller ikke et øvre og nedre bildekk, noe som betyr at alle kjøretøy lastes på den samme flaten i midten. Totalt har båtene plass til 180 biler.
Ifølge Moe har også fergene kapasitet til å ta igjen tapt tid på overfarten ved forsinkelser.
– Båtene har et fartspotensiale for langt over rutefarten, sier Moe.
– Så langt er utgiftene til heving og berging beregnet til mer enn 640 millioner kroner, skriver Bakke-Jensen i en epost til NRK.
– Arbeidet med å avklare hvorvidt KNM Helge Ingstad kan repareres starter nå. Men regjeringen er opptatt av å reetablere fregattens operative evne, opplyser Bakke-Jensen.
Les også: Forsvaret: Skal få «Helge Ingstad» ned på vannet i løpet av fem-seks uker
Etter 115 dager i sjøen er fregatten kommet hjem igjen til Haakonsvern. Målet er at fregatten skal settes på sjøen igjen etter at våpen, ammunisjon og rundt 2500 komponenter tatt ut. 1400 komponenter er allerede hentet ut, skriver Bergens Tidende.
Det opplyste Forsvaret på en pressekonferanse på Haakonsvern mandag.
– Vårt fokus er å berge mest mulig verdier, sa flaggkommandør Thomas Wedervang.
De skal så tette skroget og få fregatten på vannet i løpet av fem-seks uker.
– Mange tøffe dager
Han understreket at Forsvaret så skal ha en oppmåling av fartøyet for å få en vurdering av tilstanden. Så kan den videre skjebnen for KNM «Helge Ingstad» bestemmes.
– Vi vil berømme alle som har vært involvert, sa Wedervang.
Først skal fregatten tømmes for verdier. Så skal skroget tettes. Målet er å få «Helge Ingstad» på vannet i løpet av fem-seks uker. Foto: Eirik Brekke
Opp til 300 personer har jobbet samtidig med redningsoperasjonen.
– Det er åpenbart at det har vært mange tøffe dager de siste tre-fire månedene. Vi er glade og lettet over at KNM «Helge Ingstad» nå ligger til kai på Haakonsvern, sa Wedervang.
Mindre oljeutslipp
Kystverket sa under pressekonferansen at det har vært et lite oljeutslipp i forbindelse med transporten av fregatten.
Det er rapportert om et 30-talls sjøfugler som har fått oljeskader. Statens naturoppsyn er nå ute og ser på dette.
– Den statlige oljevernaksjonen avsluttes nå, sa beredskapsdirektør i Kystverket, Johan Marius Ly.
Takket mannskapene
Pressekonferansen på Haakonsvern ble gjennomført foran KNM «Helge Ingstad», som fortsatt ligger sveiset fast til lekteren.
– Det er utrolig godt å få KNM «Helge Ingstad» tilbake til Haakonsvern, sa kontreadmiral Nils Andreas Stensønes foran fregatten.
Han understreket det store tapet ulykken med fregatten har vært for Forsvaret.
– Det har vært en krevende og kompleks operasjon. Det er mange som har stått på fra første stund. Jeg vil berømme dem, sa Stensønes.
– Det er utrolig godt å få KNM «Helge Ingstad» tilbake til Haakonsvern, sa kontreadmiral Nils Andreas Stensønes foran fregatten. Foto: Eirik Brekke
Han er takknemlig for at besetningen er intakt og klar for nye oppdrag.
– Jeg vil uttrykke stor takk til alle som har bidratt til heving av fregatten, sa han under pressekonferansen.
Han understreket også det gode samarbeidet.
– Jeg har sett hvordan så mange aktører – sivile, militære, statlige og utenlandske – har jobbet sømløst sammen. Ingeniører, dykkere, mannskaper, kokker, administrasjon, logistikk og sikkerhetspersonell. Tusen takk alle sammen, sa Stensønes.
Kom hjem søndag
Transporten av KNM «Helge Ingstad» startet ved 18.30-tiden søndag kveld. I 22.30-tiden var fregatten fremme ved marinebasen.
Onsdag i forrige uke ble bergingsoperasjonen flyttet fra havaristedet i Hjeltefjorden til Hanøytangen ved hjelp av de to enorme kranlekterne «Gulliver» og «Rambiz».
Søndag morgen sto fregatten tørt på lekterdekket. Den ble så sveiset fast før transportetappen hjem til Haakonsvern.
Transporten av KNM «Helge Ingstad» startet ved 18.30-tiden søndag kveld. I 22.30-tiden var fregatten fremme ved marinebasen.
Etter 115 dager i sjøen er fregatten kommet hjem igjen og blir overlevert.
BT sender direkte fra pressekonferansen som starter på Haakonsvern klokken 09.30 mandag. Du kan se sendingen her.
Da skal Forsvaret orientere om den gjennomførte hevingsoperasjonen og veien videre for KNM «Helge Ingstad».
Det er disse som vil orientere:
Sjef Sjøforsvaret, kontreadmiral Nils Andreas Stensønes
Sjef Forsvarsmateriell maritime kapasiteter, flaggkommandør Thomas Wedervang
Beredskapsdirektør Kystverket, Johan Marius Ly