Kategoriarkiv: Maritim

Skum og oppblåsbare belger skal sikre fregattene

Løsningen skal på plass så snart som mulig, skriver kommunikasjonssjef Hilde Tank-Nielsen i Forsvarsmateriell i en e-post til Sysla. Vann trengte inn i vanntette seksjoner Tiltaket skjer etter at Havarikommisjonen forrige uke la frem sin første foreløpige rapport etter kollisjonen mellom KNM Helge Ingstad og tankskipet Sola TS. I rapportens del om hendelsesforløpet før ulykken står det at bromannskapet på KNM Helge Ingstad trodde det 250 meter lange tankskipet Sola TS var et stasjonært objekt, og at det var en av flere grunner til at ulykken skjedde. De slo også fast at grunnen til at den 134 meter lange fregatten sank en tid etter sammenstøtet i Hjeltefjorden, var at der var mangler ved den vanntette integriteten til fartøyet. Les også: Slepebåten måtte lete etter KNM Helge Ingstad etter kollisjonen Vann skal ha kunnet forflytte seg mellom de vanntette seksjonene, først fra aktre generatorrom inn i girrommet «via de hule propellakslene». Derfra skal vannet ha trengt inn i aktre- og forre maskinrom fra girrommet «via pakkbokser i skottene», skriver Havarikommisjonen i rapporten. Det vil si at de 13 vanntette seksjonene i fregatten ikke var vanntette likevel. Imøtekommer anbefaling fra Havarikommisjonen Som en følge av funnet kom Havarikommisjonen med to sikkerhetskritiske varsler, hvor de i det første anbefalte Forsvaret å gjøre tiltak for å iverata sikkerheten på de fire fregattene som fortsatt er i drift. Forsvaret har tidligere sagt at de har iverksatt midlertidige tiltak for å imøtekomme anbefalingen, men de har ikke opplyst hva nøyaktig de hadde tenkt å foreta seg, før nå. – Forsvarsmateriell har sammen med LGM Marin og DNV GL identifisert midlertidige, tekniske løsninger som skal hindre vannspredning ved at det brukes enten oppblåsbar belg eller skum for å tette, skriver Tank-Nielsen til Sysla. Sjøforsvaret vil implementere de midlertidige løsningene ved første anledning, skriver hun. – Dette anses å være tilstrekkelig inntil permanente løsninger er identifisert og på plass. Vurdere hva de skal gjøre overfor spansk verft Det andre sikkerhetskritiske varslet fra Havarikommisjonen var en oppfordring til det spanske verftet Navantia om å undersøke funnene og sjekke om manglene kan finnes ved andre fartøy de har bygget. Det spanske verftet har spesialisert seg på å lage forsvarsfartøy, og har blant annet levert båter til Australia og Saudi Arabia. De norske fregattene ble bygget med moduler som var konstruert av Mjellem & Karlsen i Bergen og Kleven Maritime i Florø og Førde. Videoen under har Navantia laget i forbindelse med kontrakten på de fem norske fregattene. Kilde: navantia.es Sysla har forsøkt å komme i kontakt med representanter for Navantia uten hell. Overfor VG avviser kommunikasjonsrådgiver Esther Benito i det spanske verftet at det skal være noe feil med fregattene. Tank-Nielsen i Forsvarsmateriell skriver til Sysla at den videre prosessen overfor Navantia fra deres side «må vurderes etter hvert som innsikten i årsaksforholdene økes». – Ingen indikasjoner på problemer med fregattene Underdirektør Ann Kristin Salbuvik i Forsvarsdepartementet skriver i en e-post til Sysla at det var Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), forløperen til det som i dag er Forsvarsmateriell, som ivaretok oppfølgingen av verftet under byggingen av de fem fregattene. De ble levert mellom 2006 og 2011, men KNM Helge Ingstad som den nest siste. Etter at fregatten kolliderte med Sola TS i Hjeltefjorden natt til 8. november i år sank den på grunt vann noen hundre meter nord for Sture-terminalen til Equinor i Øygarden. Siden har Boa Management ledet arbeidet med å sikre og forberede heving av fregatten. Foto: Scanpix Fregatten var klasset av det norske klasseselskapet DNV GL, og fikk utstedt sjødyktighetsbevis fra FMT i april i fjor. Salbuvik skriver at verken Forsvarets materielltilsyn (FMT) eller Forsvarsmateriell på noe tidligere tidspunkt har hatt indikasjoner på at det har vært mangler ved fartøyenes vanntette integritet. – Slike indikasjoner ville medført materiellsikkerhetspåbud i form av strakstiltak, operative begrensninger eller seilingsforbud. Hun skriver videre at det ikke vil være mulig å endelig konkludere på mulige utfordringer ved fartøyenes vanntette integritet før KNM Helge Ingstad er hevet og undersøkt. – Frem til disse svarene foreligger vil FMT følge opp kommisjonen tilrådninger med Forsvarsmateriell og Forsvaret, skriver Salbuvik.

Frp negativ til elektrifisering av ferger

– På ferger har det vært en skuffende tilnærming hvor det er blitt valgt mer kostbare elektriske løsninger framfor biogass, sier Terje Halleland, medlem av Stortingets energi- og miljøkomité for Frp, til Dagsavisen. – Spesielt burde regioner som Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim ha gått foran. Nå velger man batteriløsninger som fort blir mer kostbare, uten at det nødvendigvis gir noen bedre effekt når det kommer til utslipp, fortsetter han. Norge har i dag tre elektriske fergesamband, men Enova har støttet planleggingen av 30 elektriske fergesamband over hele landet. Det statlige innovasjonsforetaket innen klima har støttet prosjekter i Hordaland, Trøndelag, Troms og Møre og Romsdal. Til sammen er det satt av 638 millioner kroner til disse 30 prosjektene. Les mer om batteri på skip: Her skal det norske rederiet inn med 65 tonn batterier Det hemmelige batteriprosjektet startet i en brannsikker container Innen 2022 vil vi ha 70 elektriske ferger Per Sævik vil utstyre kystruteskipene med verdens største skipsbatterier Derfor stilte ikke myndighetene strengere krav i kystruteanbudet Hurtigruten svarer: – Velkommen etter, Havila Kystruten! Enova-direktør: – Vi må ha lade-stasjoner for skip langs hele kysten Disse skal installere batterier med 450 millioner fra NOx-fondet – Dette er science fiction alle andre steder enn i Norge Innen 2050 skal klimagassutslippene fra verdens skipsflåte reduseres til halvparten av hva den var i 2008. Batterier er en del av løsningen.  I dag er mer enn 200 helektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske. Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050. Hvordan påvirker det den maritime industrien?  I denne artikkelserien ser Sysla-redaksonen nærmere på batterirevolusjonen til sjøs. Vi setter stor pris på tips og innspill? Kontakt oss på .

Havforskningen ville ikke valgt det utenlandske verftet igjen

Det nydøpte forskningsfartøyet lå før helgen til kai i Bergen, i det som var et pitstop før skipet la ut på sin første tur til antarktiske områder. Lørdag kastet det loss for en seks måneder lang ekspedisjon til Sørishavet, der det første av flere forskningstokt skal undersøke krillbestanden i området. Men der skipet nå er klart for seilas, har fartøyet hatt en trøblete historie bestående av forsinkelser, uenigheter og kulturforskjeller. – Prosessen har vært lang, tung og vanskelig, sier Havforskningsinstituttets rederisjef Per Nieuwejaar. Les også: Slik er livet på råskinnet «Kronprins Haakon»: – Det er ikke akkurat været som frister Tabbe Forskningsfartøyet Kronprins Haakon skulle egentlig bli levert sommeren 2016, men var ikke i Havforskningsinstituttets eie før i mars i år. Kronprins Haakon til kai på Dokken i Bergen. Foto: Adrian Søgnen/Sysla Den første store forsinkelsen startet ifølge Nieuwejaar da Fincantieri valgte å ikke benytte seg av en opsjon på å la Rolls-Royce gjøre detaljdesignet på skipet. Rolls-Royce Marine hadde levert design, men da opsjonen på detaljdesign ble forbigått, skulle Fincantieri gjøre resten selv. – Å bytte fra den som gjør grunndesign til detaljdesign viste seg å være en dårlig løsning, konstaterer Nieuwejaar. Komplisert jobb Ifølge Nieuwejaar var jobben langt mer komplisert enn hva verftet først hadde tenkt. – Det var mye uenigheter, der vi sa at arbeidet ikke var godt nok, og det ble flere runder med uenigheter og utsettelser. Det er ikke uvanlig med forsinkelser, men de forsterket seg da dette er en ekstrembåt, tettpakket med avansert utstyr, sier rederisjefen. Foto: Adrian Søgnen / Sysla Fincantieri erkjenner også at det har vært problemer knyttet til kontraktene. – Derimot er det et trist faktum at Fincantieri og Havforskningsinstituttet har hatt og fortsatt har forskejllige meninger og tolkninger angående de kontraktsmessige rettighetene og pliktene, sier en talsperson for selskapet til Sysla. Selvkritikk På spørsmål om Havforskningsinstituttet kunne vært tydeligere i kommunikasjonen overfor Fincantieri, svarer rederisjef Nieuwejaar bekreftende. – Det kan du alltids si, men anskaffelsesregelverket hindrer oss i å gå detaljert ut med slike beskrivelser da byggingen settes ut på anbud. Vi kan ikke ha 1-1-dialog med tilbydere. En kan jo også si at Fincantieri burde ha studert prosjektet mer nøye, og sannsynligvis da også priset seg annerledes. Men vi kan sikkert ta selvkritikk på mye. – Ville du valgt Fincantieri igjen? – Jeg ville ikke valgt Fincantieri igjen, rent personlig. Så ærlig må jeg være. Foto: Adrian Søgnen / Sysla Begge hevder seier i voldgiftssak Selve anbudsprosessen går derimot av seg selv, forteller Nieuwejaar. Når kriteriene og vektingen mellom kriteriene er fastsatt, vil anbudsrunden ikke inneholde noe subjektiv vurdering. – Beslutningen tas av seg selv, og man har lite fleksibilitet, da anbudsregelverket styrer deg i en bestemt retning, sier han. Fincantieri mener at de har gjort flere forsøk på å nå en minnelig løsning, og viser til at det allerede var en voldgiftsprosedyre i Oslo i fjor. – Resultatet derfra var betydelig i favør av Fincantieri, både med hensyn til økonomisk kompensasjon og tillatelig forsinkelse. Dessverre er det to nye rettssaker, igjen utelukkende angående kontraktsmessige forhold, betalinger og tillatelig forsinkelse. Fincantieri er fortsatt åpen for å søke en minnelig løsning før disse sakene er avsluttet, forhåpentligvis med nye positive beslutninger i favør Fincantieri, sier talspersonen. Havforskningsinstituttet mener derimot at voldgiftssaken gikk i deres favør. De er altså ikke enig i hvem som vant rettssaken en gang.

ONSDAG: Baugen på KNM Helge Ingstad ble forsterket for å renne båter i senk

Det sier Gustav Johan Nydal. Han var administrerende direktør i Kleven Maritime, som senere ble kjøpt opp av Kjell Inge Røkke og bytte navn til Aker Yards Florø, da de bygde modulene til KNM Helge Ingstad. Fakta Dette er saken 23. juni 2000 inngikk Forsvarsdepartementet avtale med det spanske skipsverftet Bazan, som senere byttet navn til Izar og nå heter Navantia, om byggingen av fem nye fregatter. Kostnadsrammen var da 13,5 milliarder kroner. Samtidig ble det inngått en gjenkjøpsavtale med det spanske verftet, hvor de forpliktet seg til å kjøpe varer og tjenester fra Norge til en verdi tilsvarende 10,6 milliarder kroner. Ifølge Forsvarsdepartementets forslag til statsbudsjett i 2015-2016, hvor de går gjennom fregattprosjektet, førte denne avtalen til at 250 norske bedrifter fikk oppdrag. Men den mest omfangsrike delen av avtalen var at de to siste fregattene, KNM Helge Ingstad og KNM Thor Heyerdahl, skulle sammenstilles i Norge. «Dette ble ikke oppfylt, men verftsindustrien fikk i stedet ansvar for å bygge flere moduler til fartøyene», står det i forslaget til statsbudsjett. De to norske verftene som fikk oppdraget med å bygge moduler til fregattene, var Mjellem & Karlsen i Bergen og Kleven Maritime i Florø og Førde. – Vi tapte den opprinnelige kontrakten, men så ga vi en pris til Navantia på bygging av noen av modulene, sier Nydal til Sysla. Leverte forskipet på alle fregattene KNM Helge Ingstad og de fire andre fregattene er bygget med 13 vanntette seksjoner. – Vi leverte moduler som inngår i disse seksjonene, og en del av skottene vi har levert inngår i den vanntette delen. Men disse er ikke vanntette før de er satt sammen ved hovedveftet, sier Nydal. Les også: Akterskipet ble levert fra Bergen Det skjedde i Spania. Det var først og fremst baugmodulene som ble bygget i Florø. – Vi bygde alt fra styrhuset og frem på alle fem fregattene, og så leverte vi litt flere seksjoner bakover i skroget på de to siste, sier Nydal. Han sier de holdt på med kontrakten fra 2005 til 2009, og hadde jevn aktivitet rundt kontrakten ved verftet i den tidsperioden. Smidd stål i baugen Ifølge Nydal lagde de moduler som ble sendt til Spania, hvor de ble satt sammen til større seksjoner. – Vi lagde modulene ferdig utrustet med rørsystem og diverse utstyr, sier han. Les også: DNV GL godkjente KNM Helge Ingstad Arbeidet startet ved hovedverftet i Florø, som nå eies av Westcon, men etter hvert ble mye av produksjonen av modulene lagt til avdelingen i Førde. Baugseksjonene var spesielle. – I Baugen ble det lagt inn et smidd baugstål, som var beregnet for å kunne kjøre andre, mindre fartøy i senk. Skipet sett forfra i Trondheimsfjorden 29. oktober under øvelsen Trident Juncture. Foto: Allied Maritime Command Public Affairs. Da KNM Helge Ingstad og det fullastede tankskipet Sola TS kolliderte i Hjeltefjorden natt til 8. november, var det styrbord baug på tankskipet som traff styrbord skuteside på KNM Helge Ingstad. Les også: Store deler av KNM Helge Ingstad ble bygget i Norge – Det hadde vært mye verre hvis fregatten hadde kjørt med baugen inn i skutesiden på tankskipet. Ikke fordi de hadde senket dem, men de kunne laget et skikkelig oljesøl, sier Nydal. Fullastet tankskip Det 250 meter lange aframax-skipet var lastet med 625.000 fat råolje da ulykken skjedde. Det var ingen utslipp fra tankskipet. Sola TS blir reparert på Remontowa-verftet i Gdansk, Polen. Foto: Marcin Cha?a Til forskjell fra tankskipet, som har dobbelt skrog, har KNM Helge Ingstad og de andre fregattene enkelt skrog. Leverte akterskipet fra Bergen Havarikommisjonen sa torsdag de har avdekket mangler ved den vanntette integriteten i KNM Helge Ingstad. Vann skal ha kunnet forflytte seg mellom de vanntette seksjonene, først fra aktre generatorrom inn i girrommet «via de hule propellakslene». Derfra skal vannet ha trengt inn i aktre- og forre maskinrom fra girrommet «via pakkbokser i skottene», skriver Havarikommisjonen i rapporten. Tips eller innspill? Kontakt journalisten på gerhard@sysla.no! Moduler til denne delen og resten av akterskipet var det Mjellem & Karlsen i Bergen som leverte. Han som var sjef for byggingen, Trygve Aarland, sier til Sysla at han ikke har noen tro på at det er designfeil som er årsak til at KNM Helge Ingstad etter hvert sank etter sammenstøtet. Nydal mener heller ikke de kan klandres, dersom Havarikommisjonens endelige rapport blir lik den foreløpige på dette punktet. KNM Helge Ingstads søsterskip KNM Fridtjof Nansen ble sjøsatt ved IZAR verftet i Ferrol i Spania som det første av de fem fregattene.Foto: Morten Holm / SCANPIX . – Det er hoveddesigneren som bygger opp båten og bestemmer hvor de vanntette skottene skal være, og stiller krav til skadestabilitet. Det er ingen båter som er beregnet for å kunne tåle å få revet opp halve skutesiden, sier han. – Strenge krav I likhet med Aarland sier Nydal at det var svært streng kvalitetskontroll med modulene de leverte. – Det var veldig strenge krav til kvalitet og oppfølging, og det var høy kvalitet på det som ble bygget. Navantia hadde hovedansvar med oppfølgingen av arbeidet som ble gjort i Florø og Førde, mens Forsvaret også holdt kontroll, forklarer han. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix    

Store deler av KNM Helge Ingstad ble bygget i Norge

23. juni 2000 inngikk Forsvarsdepartementet avtale med det spanske skipsverftet Bazan, som senere byttet navn til Izar og nå heter Navantia, om byggingen av fem nye fregatter. Kostnadsrammen var da 13,5 milliarder kroner. Samtidig ble det inngått en gjenkjøpsavtale med det spanske verftet, hvor de forpliktet seg til å kjøpe varer og tjenester fra Norge til en verdi tilsvarende 10,6 milliarder kroner. Ifølge Forsvarsdepartementets forslag til statsbudsjett i 2015-2016, hvor de går gjennom fregattprosjektet, førte denne avtalen til at 250 norske bedrifter fikk oppdrag. Men den mest omfangsrike delen av avtalen var at de to siste fregattene, KNM Helge Ingstad og KNM Thor Heyerdahl, skulle sammenstilles i Norge. «Dette ble ikke oppfylt, men verftsindustrien fikk i stedet ansvar for å bygge flere moduler til fartøyene», står det i forslaget til statsbudsjett. Kranfartøyet Rambiz og KNM Helge Ingstad. Foto: Forsvaret To norske verft De to norske verftene som fikk oppdraget med å bygge moduler til fregattene, var Mjellem & Karlsen i Bergen og Kleven Maritime i Florø og Førde. «Mjellem & Karlsens jobb blir å produsere seks seksjoner per fregatt helt fra bunnen av med stålproduksjonen, sveising og sammenstilling og utrustning til ferdige seksjoner for avskipning til det spanske verftet», stod det å lese i Bergens Tidende 25. juni 2002. Trygve Aarland satt i forskjellige stillinger i Mjellem & Karlsen, som gikk konkurs under arbeidet med fregattene og ble overtatt av Magnus Stangelands Bergen Group, mellom 2003 og 2012. – Dette var en jobb som sysselsatte 80-90 ansatte i flere år, sier Aarland til Sysla. Ingstad-moduler bygget i Bergen Arbeidet med moduler til de fire første fregattene fant sted på Marineholmen i Bergen. Klikk her for å dele denne saken på Facebook – Da de begynte å bygge fartøy nummer fem i Spania så vi at økonomien i dette var veldig anstrengt, så vi trakk oss ut og satset heller på serviceavtalen etter det, sier Aarland. KNM Helge Ingstad, fotografert onsdag 14. november. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Dermed var modulene til KNM Helge Ingstad de siste som ble levert fra Bergen. – Det er en tragedie, det som har skjedd med skipet, sier Aarland. Det var moduler til de aktre seksjonene frem til første maskinromskott  som ble bygget på Marineholmen, forteller han. De modulene som ble skipet fra Bergen og ned til Nord-Spania var såkalte fullskrogsblokker, som gikk fra hoveddekk og ned til kjølen. – Vi fikk levert tegninger og stål og bygde dem omtrent som et legosett, sier Aarland. Havarikommisjonen: Vanntette skott var ikke vanntette Havarikommisjonen sa torsdag de har avdekket mangler ved den vanntette integriteten i KNM Helge Ingstad. Vann skal ha kunnet forflytte seg mellom de vanntette seksjonene, først fra aktre generatorrom inn i girrommet «via de hule propellakslene». Derfra skal vannet ha trengt inn i aktre- og forre maskinrom fra girrommet «via pakkbokser i skottene», skriver Havarikommisjonen i rapporten. Som følge av funnet sendte de ut to sikkerhetskritiske varsler torsdag, og ba verftet Navantia undersøke funnene. En talsperson ved verftet sier at de ikke har gjort noen feil. KNM «Helge Ingstad» ble levert til Forsvaret i 2009. Dette er bildet er fra Kypros i 2014, da fregatten deltok i en operasjon for å hente ut kjemiske våpen fra Syria. Foto: Eskil Grendahl Sivertsen/Forsvaret/NTB Scanpix Modulene til rommene hvor den vanntette integriteten ifølge Havarikommisjonen skal ha mangler, ble altså bygget i Bergen. Aarland sier han har liten tro på at den fulle forklaringen på hvorfor KNM Helge Ingstad sank etter ulykken er avdekket i rapporten. – Jeg tror ikke dette er designfeil. Jeg har vanskelig for å tro at feilen er gjort på tegnebrettet. – Jeg har større tro på at skadens omfang kanskje er større enn det beregningsmodellene viser, fortsetter han, og understreker at han ikke har annen informasjon enn det han har fått gjennom mediene. – Men dersom Havarikommisjonens foreløpige funn er riktig, kan dere klandres for en slik mangel? – Nei. Dette har med skipets inndelinger å gjøre, og da har det med plasseringen av vanntette skott, pakninger og tetninger å gjøre, i tillegg til operasjonelle rutiner som hvilke dører som skal være lukket i sjø. Plassering gjort i designfasen Plasseringen av vanntette skott og seksjoner er et resultat av beregninger som er gjort i designfasen, sier Aarland. – Jeg har vanskelig for å tro at det har vært noen vesentlige misforståelser der. Det er så klare regler når det kommer til stabilitetsberegninger, og ytterst sjelden at slike feil skjer, sier Aarland, som legger til at han ikke kan huske at de hadde innsikt i hvordan det ferdige skipet skulle settes sammen. Han utelukker likevel ikke at det kan ha strømmet vann fra en vanntett seksjon til en annen ved propellakslingen. – Det er jo et utrustingsspørsmål, om man har satt på plass og arrangert denne propellgjennomføringen riktig. Det kan de helt sikkert finne ut av. Men igjen – det er vanskelig å forstå at hele fartøyet skal fylles sakte men sikkert opp gjennom her, sier Aarland. – Hvordan var oppfølgingen fra verftet og Forsvaret mens dere bygde modulene? – Den var nitidig. veldig. De ble bygget under et veldig strengt kontrollregime, sier Aarland. «Fartøyene ble levert mellom seks og 13 måneder forsinket og det ble fremforhandlet kompensasjonsavtaler for disse forsinkelsene som bidro til bedret ytelse og reduserte driftskostnader», skriver Forsvarsdepartementet i sitt forslag til statsbudsjett for 2015 og 2016, hvor de fra side 111 går gjennomregnskapet for fregattprosjektet.

Solstad Offshore med Ocean Infinity-kontrakt

– Det å få være med på et slikt prosjekt er veldig spennende, og vi er svært fornøyd med at Ocean Infinity har valgt oss som deres shipping-partner, sier Lars Peder Solstad, administrerende direktør i Solstad Offshore i en børsmelding. Les også: Her leter det norske skipet etter styrtet Malaysia Airlines-fly Selskapet har inngått kontrakt med Ocean Infinity for et moderne «Construction Support Vessel» med en 250-tonns kran. Det blir ikke opplyst hvilket skip Solstad stiller til disposisjon. Les også: Mistet viktige Equnior-avtaler. Nå får de kontrakter til en halv milliard. – Det er opp til oss hvilket skip vi ønsker å nominere til denne jobben, så lenge det oppfyller spesifikasjonskravene. Dette gir oss fleksibilitet, forklarer Lars Peder Solstad til Sysla. Ocean Infinity skal bruke skipet i deres verdensomspennende kartlegging av havbunnen. Kontrakten starter i tredje kvartal av 2019, og skal pågå i 33 måneder.

Vil byggje fleire skip for reiselivet

Det seier Per Sævik til Nett.no. Sævik er inne i sitt 78. år, og satsar stort på reiseliv. – Det er ein vekstbransje og ein desentralisert bransje, der det eigentleg har vorte gjort lite samordna innsats hittil. Dette skal vi no gjere noko med. – Det vert meir Han har fått med seg døtra Hege Sævik Rabben til å leie hotellsatsinga saman med den tidlegare Thon Hotel Fosnavaag-sjefen Günther Dahler, medan den tidlegare Rem Offshore-sjefen Arild Myrvoll er sjef for Havila Kystruten, ei satsing som hittil er på fire milliardar kroner. – Hovedfokuset er å gjere ferdig dei fire skipa som skal trafikkere ruta Bergen – Kirkenes frå 1. januar 2021, men det vert også sett på nye prosjekt innanfor reiseliv. – Dei er ikkje tett på Havila-systemet som ikkje trur det vert meir, seier Myrvoll. Vil ha Ålesund-hotell At Sævik og familien meiner alvor, viser at dei har etablert selskapet Havila Hotels. I det selskapet ligg eigarskapet av Raftevold Hotell i Hornindal, Hotell Ivar Aasen i Ørsta og i tillegg vil det bli vurdert å leggge inn 45 prosent eigarskap i Thon Hotel Fosnavaag. Men det skal ikkje stoppe der. – Vi har augene opne for nye mulegheiter. Vi skulle gjerne hatt eit hotell i Ålesund, og kanskje eitt i Bergen, seier Per Sævik. Og så skal det byggjast synergia mellom selskapa, der ein ser på samspel med Widerøe og Fjord1, inkludert Fjord1-satsinga The Fjords, med cruiseturar på fjordane i miljøvenlege fartøy. – Bak alt ligg at vi skal ta vare på miljøet, naturen og kulturlandskapet, seier Hege Sævik Rabben. Trur på kinesarane Så stor tru har Sævik på tilereisande frå Kina at han vil ha kinesisk tekst på informasjonen om bord i dei fire Kystrute—skipa. – Vi får sjå, seier Arild Myrvoll. Kanskje kan vi få laga eit system der den enkelte kan svitsje mellom ulike språk, alt etter behov, seier Myrvoll. Satsar på Hjørundfjorden Bak den store reiselivssatsinga er analysar som viser at turismen til Norge er venta å vekse mykje framover, og der veksten er forventa å verte ekstra stor på nordvestlandet. Og det er først og fremst store grupper med asiatar som har oppdaga Norge som reisemål. Günther Dahler har vore i kontakt med store kinesiske reisearrangørar som er ivrige etter å kome i gang med opplevingsturar til Norge, og der ein ser etter opplevingstilbod som går over fleire dagar. – Og her tenker vi på å bruke fjordlandskapet, og då spesielt Hjørundfjorden som etter vårt syn har eit stort uutnytta potensiale. Direkterute frå Helsinki Men tanken er også å kople dei asiatiske turistane og andre reisande opp mot dei fire skipa i Havila Kystruten, der kvart skip kan ta inntil 700 passasjerar, og der det no vert bygt opp eit reiarlag med rundt 600 tilsette. – Ved å ta ei strekning med Havila Kystruten, kan dei starte på Sunnmøre og slutte i Bergen – eller omvendt. – Ei kjempemulegheit Dahler ser fram til NWT – Norwegian Travel Workshop – som neste år er lagt til Ålesund i perioden 1. til 5. april. Hit kjem rundt 400 av verdas fremste turoperatørar. – Dette er ei kjempemulegheit for å vise fram Sunnmøre og Vestlandet. Her kjem vi til å vere aktive, og vi har også fått avtale om at ein stor gruppe kjem til Fosnavåg for å sjå på kva vi har å tilby. Dahler fortel om god utvikling for dei to hotella i Ørsta og Hornindal.

Skipsekspert: – Uten en erfaren dokkmaster kunne dette endt i en langt mer alvorlig ulykke

– Her har vi tydeligvis med en dokkmaster å gjøre som tidlig skjønte hva som skjedde og som raskt tok affære. Vedkommende fortjener all mulig kred for sin handlemåte, sier Arnulf Hagen til BT. Han er professor II ved Institutt for marin teknikk ved NTNU. Hagen mener at fiskeslakteskipet «Norwegian Gannet» kunne fulgt med dokken ned om det hadde gått veldig galt. De åtte om bord i den gamle dokken ble også reddet etter den snarrådige beslutningen. – Ikke nok oppdrift i skipet – Jeg vil mene at en verre ulykke ble forhindret av det her var en leder som tenkte kjapt og gjorde ting riktig. Vekten på dokken er opplyst til 10.000–12.000 tonn. Vekten på skipet som var i dokk er rundt 5000 tonn. Om vi tar skipets oppdrift med i beregningen, er det lite som tyder på at skipet kunne ha holdt dokken flytende dersom fartøyet ikke hadde kommet seg løs i tide, sier Hagen. Avhør politiet har gjort, konkluderer med at skipet var satt fast i dokken med trosser på alle kanter da ting begynte å gå galt. Les også: Dokken ovelevde to verdenskriger. Mandag sank den i Hjeltefjorden. Flere teorier Hagen sier at heving av flytedokk generelt er en kritisk fase. – Oppstår det uventede ting gjelder det å holde hodet kaldt. Det kan være at en ventil står åpen, skroget i dokken går lekk, lasten forskyver seg eller tilsvarende. Etter å ha lest om havariet på Ågotnes, holder han mange muligheter åpne i forhold til hva som kan ha skjedd. – Slagside eller krengning blir nevnt som viktigste indikasjon. Det som etter min oppfatning kan ha skjedd er en av følgende muligheter: En har pumpet vann ut av feil tanker, usymmetrisk, slik at oppdriftssenteret har flyttet seg til siden. Skipets tyngdepunkt har kommet så høyt opp at dokken har begynt å krenge. Skip i dokken kan ha vært dårlig sikret og veltet, og forskjøvet tyngdepunktet plutselig. Det har blitt lekkasje i en tank, eller en ventil har åpnet seg slik at det kommer vann inn i noen tanker. Ubalanse babord/styrbord Hagen forklarer hva som skjer ved dokking på følgende måte: – Når skipet skal inn i flytedokken, ballasteres dokken ned slik at skipet kan slepes inn i lett tilstand (med lite ballast). Så ballasteres skipet ned ved at vann fylles i tankene, settes på bunnen av dokken og sikres der. – Dokken heves igjen ved å pumpe ut vannet i tankene. Samtidig er det naturlig at også skipets ballasttanker tømmes. Da løftes tyngdepunktet oppover igjen. Denne utpumpingen må skje etter en spesiell plan for å unngå krengning, forklarer Hagen. Han viser til at «Norwegian Gannet» stakk 7,5 meter dypt, kanskje en meter eller to mindre uten ballast, og at bunnen av dokken derfor måtte senkes til seks-syv meter under vannoverflaten. – Det er i denne fasen jeg oppfatter at det har gått galt på Ågotnes. Da hevingen skulle begynne, fikk dokken slagside. Med forbehold om manglende detaljert innsikt i hendelsesforløpet kan det se ut som at det har oppstått ubalanse mellom ballasttanker babord/styrbord, enten ved at man kun pumpet ballast ut fra den ene siden og ikke den andre, eller ved en teknisk svikt, sier Hagen.

Norsk selskap godkjente KNM Helge Ingstad før ulykken

Det er tre uker siden fregatten KNM Helge Ingstad og det fullastede tankskipet Sola TS kolliderte i Hjeltefjorden. Fregatten tok inn så mye vann etter ulykken at den etter hvert sank. Torsdag kom Havaritilsynet med sin første foreløpige rapport etter hendelsen. Les også: Trodde det 250 meter lange tankskipet var stasjonært objekt De understreker at det er tidlig i undersøkelsene, men slår fast at den vanntette integriteten på fregatten hadde mangler. KNM Helge Ingstad og de fire andre fregattene i Nansen-klassen består av 13 seksjoner som i utgangspunktet skal være vanntette. Det vil si at selv om én seksjon blir skadet slik at det kommer inn vann, skal vanntette skott sikre at det ikke forflytter seg til andre deler av skipet. Det spanske verftet avviser feil Den lange flerren ankeret på Sola TS laget i skroget på styrbord side av fregatten berørte i utgangspunktet tre vanntette seksjoner, men etter hvert ble flere deler av båten fylt med vann, ifølge Havarikommisjonen. Foto: NTB Scanpix De slår i sin rapport slår fast at girrommet, aktre- og forre maskinrom hadde vanninntrenging, henholdsvis gjennom de hule propellakslene og pakkbokser i skottene. Detaljer om funnene leser du ved å klikke på faktaboksen under Fakta Forlenge Lukke Torsdag la Havaritilsynet frem sin første foreløpige rapport etter ulykken. I vedlegget til rapporten kommer de med sikkerhetskritiske varsler etter at de avdekket det de mener er mangler ved den vanntette integriteten til KNM Helge Ingstad. Fregatten, som ble levert i 2009, består av 13 seksjoner som i utgangspunktet skal være vanntette. Det vil si at dersom man får vanninntrengning i én av seksjonene, skal ikke vannet kunne forflytte seg til noen av de andre seksjonene. Grunnen til at skipet er bygget slik, er blant annet at det skal kunne beholde stabiliteten selv om skroget får hull i seg. Bakgrunnen for varslene til Havaritilsynet, er at de ikke mener dette fungerte som det skulle. Etter kollisjonen vurderte mannskapet på fregatten situasjonen dit hen at skipet var ustabilt, men at de ville kunne redde det, ifølge rapporten. Så oppdaget mannskapet at vannet trengte inn i seksjoner som i utgangspunktet ikke var skadet. Slik det fremgår av rapporten har ikke vanngjennomtrengingen skjedd gjennom de vanntette skottene, men gjennom innretninger i og rundt skottene: «(…) vann fra aktre generatorrom ble transportert via de hule propellakslene til girrommet som raskt ble fylt opp. Fra girrommet fikk aktre- og forre maskinrom deretter fylling via pakkbokser i skottene», skriver de i rapporten, og konkluderer foreløpig med at: «Vannfyllingen ble dermed vesentlig mer omfattende enn det den opprinnelige skaden skulle tilsi.» Faren for at skipet skulle synke ble da vurdert som så stor at skipssjefen beordret evakuering. Siden sank fartøyet. Havarikommisjonen ba som følge av funnene det spanske verftet Navantia om å undersøke saken. Kommunikasjonsrådgiver Esther Benito hos verftet som har tegnet og bygd fregattene, avviser anklagene overfor VG. – Fregattenes utforming oppfyller alle krav til denne typen skip, skriver Benito i en epost, hvor hun understreker at Havarikommisjonens etterforskning er «svært foreløpige». Les også: Solberg utelukker ikke erstatningskrav overfor spansk skipsverft Søkte dispensasjon Det er imidlertid flere aktører som har godkjent KNM Helge Ingstad etter at fregatten ble levert fra det spanske verftet. Dokumenter Sysla har fått innsyn i, viser at både klasseselskapet DNV GL og Forsvarets materielltilsyn (FMT) godkjente fartøyet med henholdsvis klasse og sjødyktighetsdokument i april i fjor. Klikk her for å dele denne saken på Facebook FMT ligger under Forsvarsdepartementet, og skal påse at forsvarssektoren ivaretar materiellsikkerheten etter gjeldende regler, ifølge regjeringens nettsider. Les også: Slepebåten måtte lete etter KNM Helge Ingstad etter kollisjonen I september 2016 sendte sjefen for FMT et brev til Sjøforsvaret. Der henviste han til en søknad Sjøforsvaret ved KNM Helge Ingstad hadde sendt ham, hvor de søkte om dispensasjon til å seile uten gyldig sjødyktighetsdokument. I svarbrevet fra FMT går det frem at Helge Ingstad på daværende tidspunkt ikke hadde hatt gyldig sjødyktighetsdokument etter 9. juli 2014. Fartøyet hadde siden dette tidspunktet hatt status som «laid-up» hos klasseselskapet DNV GL, som vil si at fartøyet i klassemessig forstand hadde ligget i opplag. Nå skulle det i drift igjen. Satte godkjentstempel på papirene 1. august 2016 ble fartøyet overtatt av operativ besetning, og det ble planlagt årlig kontroll av DNV GL kort tid etter. DNV GL holdt ifølge brevet også på med en femårsklassing av fartøyet. FMT utstedte en betinget midlertidig seilingstillatelse til KNM Helge Ingstad i september 2016, under forutsetning av at kritiske feil som måtte avdekkes ble utbedret før fartøyet forlot kai. «FMT gir F313 KNM Helge Ingstad midlertidig seilingstillatelse for å gjennomføre teknisk innkjøring og sjødelen av DNVGL’s fartøyskontroll. Dispensasjonen til å seile uten gyldig SDD (sjødyktighetsdokument, red.anm) gjelder i perioden 5.9.2016 – 24.9.2016, forutsatt at alle kritiske avvik er lukket», skrev sjefen for FMT i brevet. Les også: Lysene på tankskipet kan ha vært i strid med regelverket Seks måneder senere, den 3. april i fjor, sendte han et nytt brev hvor han skrev at alle avvik var lukket. «Fartøyet har nå fått lukket alle avvik og DNVGL har gitt fartøyet nytt klassesertifikat med varighet til 27. september 2021. FMT gir derfor nytt sjødyktighetsdokument til HING (KNM Helge Ingstad, red.anm) med samme varighet.» Forutsetningen for at fregatten skulle få opprettholde sjødyktighetsdokumentet, var at de gjennomførte pålagt vedlikehold i juni og desember samme år. Ble ikke bygget til klasse Et sjødyktighetsdokument er den militære godkjenningen et marineskip trenger for å kunne seile. Blant godkjenningene som må være på plass før et slikt dokument kan utstedes, er gyldig klasse. Klasse er i utgangspunktet et regime forbeholdt sivil skipsfart, hvor et godkjent klasseselskap går inn og ser at konstruksjonen og driften av skipet er i henhold til gjeldende lover og regler. Klassenotasjon fikk fregattene først etter de var levert. Les også: Avdekket sikkerhetskritiske feil på fregatten De norske fregattene ble nemlig ikke bygget til klasse av det spanske verftet Navantia. – Da kontrakten ble inngått, var ikke klassereglene på et tilstrekkelig modenhetsnivå til at man anså det hensiktsmessig å legge de til grunn, skriver spesialrådgiver Birgitte Frisch hos Forsvarsdepartementet i en e-post til Sysla. De fem fregattene ble levert mellom 2006 og 2011, med KNM Helge Ingstad som det nest siste. Da alle var overtatt av Sjøforsvaret ble det bestemt at de likevel skulle klasses i henhold til sivile krav. – Erfaringer fra kystvakten tilsa at det ville være hensiktsmessig å også innføre stridsfartøyer i klasse, skriver Frisch. Fra 2011 og utover ble de fem fregattene klasset én etter én. DNV GL fikk jobben Førstegangs klassing er en svært omfattende prosess. Klasseselskapet må gå gjennom tegninger og inspisere skipet for å sørge for at det er konstruert i henhold til regelverket den aktuelle klassenotasjonen krever. For at et skip deretter skal beholde klassen, må klasseselskapet gå gjennom fartøyet én gang i året. Hvert femte år må det gjennom en grundigere sjekk – en såkalt femårsklassing, hvor skipet må opp i dokk og gjennomgås nøye før nye dokumenter kan utstedes. Les også: Havarikommisjonen: Ingen enkelthandling førte til Helge Ingstad-ulykken Et skip må også undersøkes nøye for å få utstedt klassepapirer etter at det har ligget i opplag eller blitt skadet. Jobben med å klasse fregattene ble satt ut til DNV GL, som er blant verdens tre største på skipsklassifisering, verifikasjon og rådgivning til både maritim, petroleum og energisektoren. Hovedkontoret deres er på Høvik utenfor Oslo. – Hvem har ansvaret? Ifølge Forsvarsdepartementet bygger sjødyktighetsdokumentene de utsteder på en slik klassegodkjenning. – Klassesertifikatet er et vesentlig grunnlag for sjødyktighetsdokumentet, men er ett av flere dokumenter som ligger til grunn før sjødyktighetsdokument utstedes. Klasse er jo i utgangspunktet en sivil innretning, og militære fartøyer har også en del andre momenter som må tas i betraktning, skriver Frisch i e-posten til Sysla. Sjødyktighetsdokumentet er forøvrig nylig erstattet av et militært fartssertifikat som utstedes av Forsvarsmateriell, opplyser hun. – Har Forsvaret noen krav utover kravene som stilles av klasseselskapene? – Ja, det finnes noen krav ut over dette, blant annet innen havari og redning. Forsvarsmateriell har bedre oversikt over disse kravene, skriver Frisch. Kommunikasjonssjef Hilsen Hilde Tank-Nielsen i Forsvarsmateriell kunne ikke svare Sysla mer utfyllende på dette fredag. – Hvem er det som har ansvaret for at fregatten oppfyller tekniske krav på en tilfredsstillende måte? – Tekniske krav strekker seg langt utenfor det rent skipstekniske og sikkerhetsmessige. Verftet forplikter seg gjennom kontrakt til å tilfredsstille de tekniske kravene, og har derved ansvar for dette. Selvsagt følges dette opp gjennom prosjektets kontraktoppfølging, og klasseselskapet er også inne underveis for å verifisere kravene i klassenotasjonen. FMTs kontroll av dette går mer på prosess, det vil si at de riktige tingene gjøres og at nødvendig dokumentasjon foreligger, skriver spesialrådgiver Frisch til Sysla. Kommunikasjonsdirektør Per Wiggo Richardsen i DNV GL ønsker ikke å kommentere arbeidet de har gjort på fregatten overfor Sysla, men henviser til Forsvarsdepartementet, som eier skipet.

Solberg utelukker ikke erstatningskrav overfor spansk skipsverft

Statsministeren kommenterte fredag opplysningen om at Havarikommisjonen har avdekket feil på alle fregattene i Nansenklassen i kjølvannet av Helge Ingstads forlis. – Vi har ikke fregatter med den klassifiseringen som vi forutsatte, sier statsministeren. Hun stiller seg avventende, men ikke avvisende, til spørsmålet om å fremme erstatningskrav overfor det spanske verftet Navantia. Men først må fagfolk finne ut hvor feilen oppsto, og så må Forsvaret gå gjennom kontrakter og kravspesifikasjonene som gjelder fregattene. – Alle disse tingene har vi ikke oversikt over nå. Det må man juridisk gå gjennom, og så holder vi det åpent om krav om erstatning kan være et spørsmål fram i tid. Aller først må vi finne ut hvor i prosessen disse feilene har skjedd, sier hun. – Dyrt En av årsakene til at fregatten sank så rask, er at store mengder vann flyttet seg mellom de vanntette skottene via de hule propellakslingene. Dette svekket skipets stabilitet. På grunn av den raske vanninntrengningen etter kollisjonen ble KNM Helge Ingstad evakuert, og den sank utenfor Stureterminalen ti minutter etter sammenstøtet med tankskipet. Spanske Navantia leverte alle de fem norske fregattene av Fridtjof Nansen-klassen i perioden 2003 til 2010. Den totale prislappen på anskaffelsen var 21 milliarder kroner. Hvor mye penger redningsaksjonen etter forliset og reparasjonene av de øvrige fregattene vil beløpet seg til, har verken Forsvaret eller noen i regjeringen villet kommentere. – Jeg vet ikke hvor mye vi snakker om, men vi mangler en fregatt, og den kan være dyr å erstatte, sier Solberg. Så langt er det gitt 50 millioner kroner i en tileggsbevilgning til arbeidet med å heve skipet. Svekket forsvarsevne Etter forliset ble det stilt spørsmål om hvorvidt Norges forsvarsevne er blitt svekket. Problemstillingen er blitt forsterket ved at alle de norske fregattene har samme kritiske feil. Sjøforsvaret har iverksatt midlertidige tiltak for at de fire gjenværende fregattene skal være i drift. – En fregatt mindre i operativ tjeneste er ikke avgjørende for forsvarsevnen på kort sikt, men på lang sikt må vi sørge for at vi har en marine som har stor nok kapasitet til at den fungerer, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen til NTB. KNM Helge Ingstad var en del av NATOs stående Atlanterhavsstyrke den gikk ned. På spørsmål om Norges bidrag til NATO-samarbeidet er berørt av ulykken, svarer forsvarsministeren at det er mulig å kompensere bortfallet med andre ressurser. – Vi kan kanskje levere bidrag til NATO på andre måter. Vi får se hva slags løsninger som finnes, sier Bakke-Jensen.