Kategoriarkiv: sjøforsvaret

Solberg utelukker ikke erstatningskrav overfor spansk skipsverft

Statsministeren kommenterte fredag opplysningen om at Havarikommisjonen har avdekket feil på alle fregattene i Nansenklassen i kjølvannet av Helge Ingstads forlis. – Vi har ikke fregatter med den klassifiseringen som vi forutsatte, sier statsministeren. Hun stiller seg avventende, men ikke avvisende, til spørsmålet om å fremme erstatningskrav overfor det spanske verftet Navantia. Men først må fagfolk finne ut hvor feilen oppsto, og så må Forsvaret gå gjennom kontrakter og kravspesifikasjonene som gjelder fregattene. – Alle disse tingene har vi ikke oversikt over nå. Det må man juridisk gå gjennom, og så holder vi det åpent om krav om erstatning kan være et spørsmål fram i tid. Aller først må vi finne ut hvor i prosessen disse feilene har skjedd, sier hun. – Dyrt En av årsakene til at fregatten sank så rask, er at store mengder vann flyttet seg mellom de vanntette skottene via de hule propellakslingene. Dette svekket skipets stabilitet. På grunn av den raske vanninntrengningen etter kollisjonen ble KNM Helge Ingstad evakuert, og den sank utenfor Stureterminalen ti minutter etter sammenstøtet med tankskipet. Spanske Navantia leverte alle de fem norske fregattene av Fridtjof Nansen-klassen i perioden 2003 til 2010. Den totale prislappen på anskaffelsen var 21 milliarder kroner. Hvor mye penger redningsaksjonen etter forliset og reparasjonene av de øvrige fregattene vil beløpet seg til, har verken Forsvaret eller noen i regjeringen villet kommentere. – Jeg vet ikke hvor mye vi snakker om, men vi mangler en fregatt, og den kan være dyr å erstatte, sier Solberg. Så langt er det gitt 50 millioner kroner i en tileggsbevilgning til arbeidet med å heve skipet. Svekket forsvarsevne Etter forliset ble det stilt spørsmål om hvorvidt Norges forsvarsevne er blitt svekket. Problemstillingen er blitt forsterket ved at alle de norske fregattene har samme kritiske feil. Sjøforsvaret har iverksatt midlertidige tiltak for at de fire gjenværende fregattene skal være i drift. – En fregatt mindre i operativ tjeneste er ikke avgjørende for forsvarsevnen på kort sikt, men på lang sikt må vi sørge for at vi har en marine som har stor nok kapasitet til at den fungerer, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen til NTB. KNM Helge Ingstad var en del av NATOs stående Atlanterhavsstyrke den gikk ned. På spørsmål om Norges bidrag til NATO-samarbeidet er berørt av ulykken, svarer forsvarsministeren at det er mulig å kompensere bortfallet med andre ressurser. – Vi kan kanskje levere bidrag til NATO på andre måter. Vi får se hva slags løsninger som finnes, sier Bakke-Jensen.

Forsvaret: Betydelig fare for at Helge Ingstad sklir ned i dypet

I en oppdatering fredag skriver Forsvaret at det fortsatt er risiko for at fregatten kan gli ut på dypere vann. Det jobbes med å sikre skipet på midten, men været er fremdeles en utfordring. Det er dessuten ikke mulig å jobbe i akterenden av skipet på grunn av spenningene som oppsto i sikringene da skroget flyttet seg tirsdag. – Det er fortsatt betydelig risiko for at fartøyet kan gli ut på dypere vann. Det er store krefter i sving, og flere faktorer påvirker situasjonen. Personell kan derfor ikke arbeide i nærheten av de aktre festepunktene på land. Belastningen på disse vaierne økte da fartøyet flyttet på seg natt til tirsdag. Publikum anmodes innstendig om ikke å bevege seg inn i forbudssonen, skriver forsvaret i oppdateringen fredag. Traumebehandling Offiserene som sto på broen da KNM Helge Ingstad havarerte, får ikke navigere alene når mannskapet igjen skal til sjøs med søsterskipet KNM Roald Amundsen skriver VG. Hele mannskapet fra det kollisjonsrammede fregatten skal på ny ut og seile med den andre fregatten. De er innkvartert på KNM Roald Amundsen på samme måte som de var om bord i Helge Ingstad. Dette er en del av traumebehandlingen etter det dramatiske havariet, opplyser flaggkommandør Rune Andersen overfor avisen. Ikke alene Marinesjefen svarer imidlertid at ingen av offiserene som sto på broen da fregatten kolliderte med tankskipet Sola TS, vil få ansvar for å føre fregatt alene inntil videre. – Personell fra broteamet på KNM Helge Ingstad er blant dem som er sterkest berørt, og det tas hensyn til at de behøver ytterligere tid til å bearbeide hendelsen, sier Andersen til VG. – For at seilasen skal skje på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte, vil jeg derfor legge konkrete føringer for gjennomføringen. Det inkluderer blant annet at fartøyet tilføres støtte på navigasjonssiden, sier flaggkommandøren videre.

Umoe Mandal vinner storkontrakt med den britiske marine

Umoe Mandal har fått en storkontrakt for selskapet BAE Systems for den britiske marine. Skipsverftet i Mandal skal levere mastseksjoner i kompositt til tre fregatter som skal benyttes av den britiske marine. Den første seksjonen skal leveres høsten 2019. Langsiktig samarbeid Fregattene er type 26 Global Combat Ship, som er en mellomstor skipsklasse under utvikling av det britiske forsvarsministeriet. Det første skipet i klassen forventes å bli operativt i Royal Navy i 2020, som erstatning for Type 23-fregattene. – Dette styrker Umoe Mandal sitt langsiktige samarbeid med BAE Systems, sier Umoe-sjef Tom Harald Svennevig, i en pressemelding. Han vil ikke gå ut med verdien på kontrakten. Mastseksjonen er den eneste delen av båten som er i kompositt, noe Umoe Mandal har spesialisert seg på. Verftet har hatt nærmere åtti leveranser til BAE Systems siden 1998. Sikrer arbeidsplasser Fakta Umoe Mandal Etablert i 1989 med navnet Kværner Båtservice. Har bygget er rekke militærfartøy, som mineryddere og korvetter. Hovedeier er Jens Ulltveit-Moe. Har 125 ansatte i Mandal, og 30-40 i datterbedriften i Kristiansand, Umoe Advanced Composites.   For noen uker siden fikk verftet også en femårskontrakt på service og vedlikehold av korvettene og minerydderne til Sjøforsvaret. Kontraktene er med på å sikre arbeidsplasser ved verftet i flere år fremover. – Vi planlegger ikke flere ansatte som følge av de nye kontraktene. I stedet er dette med på å sikre arbeidsplassene, sier Svennevig til Fædrelandsvennen. Verftet Umoe Mandal ble spesialbygget for å bygge mineryddere for nesten 30 år siden. Siden har verftet bygget ulike marinefartøy, blant annet korvettene i Skjoldklassen, som trolig er de raskeste krigsskipene i verden. Verftet bygger også nye fartøy som frakter utstyr og personell til og fra havvindparker.