I flau vind, åtte grader og strålende påskesol ankom Northern Drillings nyeste borerigg kystbasen CCB på Ågotnes.
Nyvinningen er 118 meter lang, 78 meter bred og har en splitter nye batteriløsning fra Siemens om bord. Det er Northern Drilling som eier riggen, mens selskapet Seadrill skal drifte den.
Les også: Bli med på innsiden av Odfjells nye superrigg
«West Mira» blir dermed verdens første hybride borerigg. Prislappen på vidunder-riggen er på 365 millioner dollar, ifølge tall fra Northern Drilling.
Med dagens dollarkurs tilsvarer dette rundt tre milliarder kroner.
Det var opprinnelig Seadrill som hadde bestilt riggen, men selskapet kansellerte bestillingen som følge av for sein levering. Riggen skulle vært levert i 2014, men ble ikke ferdig før ut i 2015.
RIGG I PÅSKESOL: «West Mira ligger i dag i vannet utenfor CCB på Ågotnes. Foto: Arne Aarvik
På det tidspunktet var riggmarkedet knusktørt, og Northern Drilling kunne kjøpe nybygget på billigsalg.
I juni 2018 – fire år etter at riggen skulle stått ferdig – kom gigantkontrakten på 850 millioner fra Wintershall.
Batteriene lades av dieselmotorer
Den moderne batteriløsningen skal spare riggen 12 prosent av normalt drivstoff-forbruk, ifølge Siemens. I tillegg begrenses dieselmotorenes kjøretid med hele 42 prosent.
Utslippsreduksjonen riggen sparer inn som følge av den hybride driften tilsvarer utslippet fra mer enn 10.000 biler, skrev Siemens i en pressemelding i desember.
Batteriløsningen gir mulighet for å kjøre dieselmotorene på den mest energieffektive innstillingen. Når det er behov for ekstra kraft trår batteriene til og dekker inn «toppene». Når det produseres overskuddskraft kan denne energien lagres i batteriene.
Les mer om riggen i faktaboksen under:
Fakta
Forlenge
Lukke
West Mira
Eies av rigg-rederiet Seadrill.
Bygget i 2019 ved verftet Hyundai Heavy Industries.
Riggen er vinterisert og laget for å takle tøffe værforhold.
Design: Moss Maritim CS-60 MK-design.
Riggen har tre systemer for dynamisk posisjonering, og kan bore ned til 10.000 fot under vann.
8 «thrustere» holder riggen i ro
Riggen har lugarplass til 150 arbeidere.
Sysla har gjennom høsten i fjor publisert artikkelserien «Batterirevolusjonen», som handler om at stadig flere skip får installert batteripakker.
Hør vår podkast Det vi lever av, og denne episoden om temaet:
På kontrakt frem til 2022
West Mira har fått kontrakt på Nova-feltet til det tyske oljeselskapet Wintershall, for boring av seks-brønner. I tillegg er det opsjon på ytterligere ti brønner for den splitter nye boreriggen.
Planlagt oppstart av kontrakten er mars 2020, men Northern Drilling holdt mulighetene åpne for at arbeidet kunne starte allerede i tredje kvartal i år.
Les også: Wintershall skal bygge ut Nova-feltet for 9,9 milliarder
– Dagratene for opsjonsperioden vil være basert på markedspriser. Dette vil gi Northern Drilling fordelen av et strammere marked med en borerigg godt posisjonert på den norske kontinentalsokkelen, skrev Northern Drilling da kontrakten ble kjent.
Det er forventet at riggen vil arbeide for Wintershall frem til 1. kvartal 2022.
Riggen ble påbegynt ved Hyundai-verftet i Sør Korea allerede i 2015 og ble overlevert til Seadrill 5. desember i fjor. Selskapet skal drifte riggen på vegne av Northern Drilling.
Skal levere olje fra 2021
Potensielt skal «West Mira» bore 16 brønner på Nova-feltet. Brønnene er estimert til å ligge på 370 meters dyp.
Les også: – Wintershall kommer ikke til å investere i fornybar energi
«West Mira» var ifølge daglig leder i Wintershall Norge, Hugo Dijkgraaf, avgjørende for å realisere planene om olje fra Nova i 2021.
Les mer om Wintershall og Nova-feltet i faktaboksen under:
Fakta
Forlenge
Lukke
Wintershall
Tysk oljeselskap med hovedkontor i Kassel
Eid av kjemigiganten BASF
Etablert på norsk sokkel i 2006
500 ansatte i Norge
Operatør for feltene Brage, Vega og Maria, som er i produksjon
Også operatør for Nova-prosjektet
Nova-feltet
Olje- og gassfelt helt nord i Nordsjøen
Inneholder 80 millioner fat oljeekvivalenter
Skal produsere via Gjøa-plattformen
Wintershall er operatør
Capricorn, Spirit Energy, Edison og Dea er partnere
– Med anskaffelsen av denne moderne riggen har vi nå fått på plass den siste biten som gjør det mulig å bygge feltet, og levere den første olje fra Nova i 2021, uttalte Dijkgraaf.
Les også: Skal investere 20 milliarder på norsk sokkel de neste fire årene
Nova-feltet bygges ut ved å koble to havbunnsrammer til Gjøa-plattformen hvor oljen skal prosesseres og eksporteres. Gjøa-plattformen skal sørge for løftegass og vanninjeksjon.
Nye undervannsbilder av flytedokken har gitt CCB-sjefen Kurt Andreassen nye teorier om hva som kan ha skjedd den skjebnesvangre mandagen i november i fjor.
Les også: Dokken er dobbelt så stor og tung som fregatten: Vet ikke om vi får den opp
Den over hundre år gamle flytedokken hadde nettopp vært gjennom en omfattende oppgradering, da den mandag 26. november gikk til bunns.
Ville undersøke de faste tankene
Nå mener prosjektgruppen som jobber med hevingen at har funnet en mulig årsak til havariet.
– Vi antar at det har noe med de faste tankene å gjøre, men vi kan ikke si noe helt sikkert før den kommer opp, forteller Kurt Andreassen til Sysla.
Les mer: Dokken overlevde to verdenskriger. Mandag sank den i Hjeltefjorden.
De første bildene fra det ubemannede undervannsfartøyet, såkalt ROV, var uklare på grunn av dårlig sikt. I løpet av de siste månedene har vannet blitt klarere og detaljene fra dokken kommer tydeligere frem.
– ROV-bilder vi nylig fikk viste at en av de faste tankene hadde implodert, men om det er årsaken til havariet eller om det skjedde på vei ned får vi aldri vite, sier han.
CCB basen på Ågotnes, hvor en flytedokk sank. En person gikk i sjøen, men ingen ble skadet. Skipet Norwegian Gannet var på vei inn i dokken da den sank. Foto: Geir Martin Strande / Bergens Tidende
Den flunkende nye slaktebåten «Norwegian Gannet» var det første skipet som tok i bruk dokken, og klarte på nesten mirkakuløst vis å komme seg ut av dokken før den sank. En person gikk i sjøen, men ingen ble skadet i hendelsen.
Har hevet to kraner fra dokken
Ifølge CCB-sjefen har dokken ligget stabilt i sjøen siden den sank. Foreløpig har de klart å heve to av kranene som var fastmontert på dokken. Andreassen sier det er en krevende og kompleks operasjon.
Til sammenligning er flytedokken dobbelt så stor og tung som den etterhvert svært kjente fregatten KNM «Helge Ingstad», som havarert i Hjeltefjorden i november i fjor.
– Bare det å heve kranene, som veier rundt 110 tonn hver, har vært en omfattende øvelse. Vi har måttet ta i bruk mye av vår egen kompetanse‚ og opprettet en egen organisasjon for å håndtere situasjonen, sier Andreassen.
Les også: Flytedokken skal ikke repareres
Håpet om å heve hele dokken i en del er borte. Nå er fokuset på å hindre forurensing av nærmiljøet, og hvordan de kan få opp dokken i deler.
Dokken ligger nå i en skråning som strekker seg fra 30 til 60 meters dyp.
– Vi har hatt et mangfold av leverandører som har kommet med forslag til hvordan det kan løses, sier Andreassen.
Kommer ikke til å kjøpe ny dokk
Drømmen om å starte med vedlikehold av skip i flytedokken brast da den historiske dokken sank. CCB hadde brukt mye tid og penger på oppgradering av dokken, men fikk aldri nytte av resultatet.
Se video av dokken når den lå på Laksevåg i Bergen:
– Vi hadde tro på at dette skulle bli et nytt og spennende prosjekt for oss. Hvis tilstands-rapportene hadde stemt overens med virkeligheten hadde dette vært en god forretningsmulighet, sier CCB-sjefen.
Andreassen utelukker at selskapet er i markedet for en ny dokk.
– Nei, det er vi nok ikke, selv om det kommer tilbud fra øst og vest om dagen, sier han.
– Her har vi tydeligvis med en dokkmaster å gjøre som tidlig skjønte hva som skjedde og som raskt tok affære. Vedkommende fortjener all mulig kred for sin handlemåte, sier Arnulf Hagen til BT.
Han er professor II ved Institutt for marin teknikk ved NTNU.
Hagen mener at fiskeslakteskipet «Norwegian Gannet» kunne fulgt med dokken ned om det hadde gått veldig galt. De åtte om bord i den gamle dokken ble også reddet etter den snarrådige beslutningen.
– Ikke nok oppdrift i skipet
– Jeg vil mene at en verre ulykke ble forhindret av det her var en leder som tenkte kjapt og gjorde ting riktig. Vekten på dokken er opplyst til 10.000–12.000 tonn. Vekten på skipet som var i dokk er rundt 5000 tonn. Om vi tar skipets oppdrift med i beregningen, er det lite som tyder på at skipet kunne ha holdt dokken flytende dersom fartøyet ikke hadde kommet seg løs i tide, sier Hagen.
Avhør politiet har gjort, konkluderer med at skipet var satt fast i dokken med trosser på alle kanter da ting begynte å gå galt.
Les også: Dokken ovelevde to verdenskriger. Mandag sank den i Hjeltefjorden.
Flere teorier
Hagen sier at heving av flytedokk generelt er en kritisk fase.
– Oppstår det uventede ting gjelder det å holde hodet kaldt. Det kan være at en ventil står åpen, skroget i dokken går lekk, lasten forskyver seg eller tilsvarende.
Etter å ha lest om havariet på Ågotnes, holder han mange muligheter åpne i forhold til hva som kan ha skjedd.
– Slagside eller krengning blir nevnt som viktigste indikasjon. Det som etter min oppfatning kan ha skjedd er en av følgende muligheter:
En har pumpet vann ut av feil tanker, usymmetrisk, slik at oppdriftssenteret har flyttet seg til siden.
Skipets tyngdepunkt har kommet så høyt opp at dokken har begynt å krenge.
Skip i dokken kan ha vært dårlig sikret og veltet, og forskjøvet tyngdepunktet plutselig.
Det har blitt lekkasje i en tank, eller en ventil har åpnet seg slik at det kommer vann inn i noen tanker.
Ubalanse babord/styrbord
Hagen forklarer hva som skjer ved dokking på følgende måte:
– Når skipet skal inn i flytedokken, ballasteres dokken ned slik at skipet kan slepes inn i lett tilstand (med lite ballast). Så ballasteres skipet ned ved at vann fylles i tankene, settes på bunnen av dokken og sikres der.
– Dokken heves igjen ved å pumpe ut vannet i tankene. Samtidig er det naturlig at også skipets ballasttanker tømmes. Da løftes tyngdepunktet oppover igjen. Denne utpumpingen må skje etter en spesiell plan for å unngå krengning, forklarer Hagen.
Han viser til at «Norwegian Gannet» stakk 7,5 meter dypt, kanskje en meter eller to mindre uten ballast, og at bunnen av dokken derfor måtte senkes til seks-syv meter under vannoverflaten.
– Det er i denne fasen jeg oppfatter at det har gått galt på Ågotnes. Da hevingen skulle begynne, fikk dokken slagside. Med forbehold om manglende detaljert innsikt i hendelsesforløpet kan det se ut som at det har oppstått ubalanse mellom ballasttanker babord/styrbord, enten ved at man kun pumpet ballast ut fra den ene siden og ikke den andre, eller ved en teknisk svikt, sier Hagen.
– Tirsdag gjennomførte selskapet undersøkelser av dokken med ROV (undervannsfartøy). En video viser at dokken ligger høyere enn vi først hadde trodd, sier konsernsjef Kurt Rune Andreassen ved CCB på Ågotnes til Bergens Tidende.
De første opplysningene etter havariet gikk ut på at dokken hadde lagt seg på 60 meters dyp.
Ligger i en skråning
– Bildene fra bunnen viser at dokken står stabilt og at den ligger høyere i sjøen enn først antatt. Master som står på en bro på dokken stikker så vidt over vannskorpen, sier Andreassen.
Da dokken sank beveget dokken seg først opp, så gikk den ned med akterenden etter å ha lagt og rugget litt frem og tilbake i overflaten. Dokken står nå i en skråning på vei ned mot bunnen som tidligere er oppgitt til 60 meter.
Vil vurdere heving med trykkluft
– Det man kan se ut fra bildene er at flytedokken stort sett er intakt. Jeg tror den skal kunne la seg reparere om vi får den opp. Det som kommer til å bli diskutert fremover er blant annet metode for heving.
En mulighet som vil bli vurdert er å tømme tanker og fylle dem med trykkluft for på den måten å få oppdrift og heve fartøyet.
– Dette vil jo være en kostnadseffektiv måte å løse oppdraget på. Om en slik løsning ikke lar seg gjennomføre, må vi sannsynligvis hente inn et kranfartøy, sier Andreassen.
Her sank flytedokken mandag formiddag. Foto: Geir Martin Strande
Direktøren bekrefter
Torsdag er det planlagt et møte mellom forsikringsselskapet Fender Marine AS og eieren av dokken på Ågotnes.
– Prosessen rundt heving vil nok ta noe tid. Metode og fremgangsmåte må diskuteres med forsikringsselskapet. Foreløpig vil video fra bunnen ikke bli frigjort. Politiet vil først få tilgang til bildene, sier Andreassen.
Direktør i Fender Marine AS, Ola Skauge, bekrefter at selskapet har forsikringen av den havarerte dokken. Christian J. Lien er den som håndterer forsikringssaken i selskapet. Han sier at all kommunikasjon om saken skal gå via konsernsjef Andreassen ved CCB.
En idé etter studietiden har nå utviklet seg til klokken Arild Sæle bærer på håndleddet. Klokken har ingen visere, men er utstyrt med en peiler som sender trådløse signaler til sensorer koblet til vanlige stikkontakter rundt på skipet.
På den måten kan kapteinen vite hvor mannskapet er, skulle en nødsituasjon oppstå.
Scandinavian Reach Technologies-gründeren står på North Sea Giant, et av de største offshoreskipene i Norge. Her har systemet blitt testet den siste måneden. 111 sensorer og klokker på alle i mannskapet, gjør at en nødsituasjon vil være langt mindre kaotisk enn tidligere.
Alle på skipet skal ha på seg en slik klokke, eller et smykke. Ved en nødsituasjon skrus systemet på, og fra broen kan da kapteinen på en Ipad se hvor alle på skipet befinner seg. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
– Folk lurte jo på om jeg var dum. Men nå har vi knekt koden. Heldigvis er jeg kanskje dum og naiv, og gikk løs på dette med liv og lyst. Det har gått så mye penger og energi i dette før, men ingen har lykkes, så vidt jeg vet. Nå har vi en skalerbar teknologi som mannskapet selv monterer, sier han.
Bryter gjennom stål
Det kan jo høres såre enkelt ut, men utfordringen, og Arild Sæles dypeste forretningshemmelighet, er hvordan de trådløse signalene bryter gjennom stål.
– Det er forretningshemmeligheten vår. Det får du ikke ut av meg, smiler Sæle.
Arild Sæle. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
På veien til ScanReach, ble Sæle fortalt at han var en naiv tulling. Å gjøre dette hadde mange gjort før ham, og feilet. Med fremveksten av internet of things (IoT), kunne han bytte ut avanserte ombygginger med omkabling av hele skip. Sensorene står som perler på en snor og sender hverandre signaler, og fungerer helt fint slik Sæle demonstrerer overfor Sysla.
– Jeg lurte på hvordan folk forholdt seg til mønstring. Det er mye armer og bein, og for mange av dagens rutiner er med penn og papir hvor man tikker av på mannskapslisten, sier han.
Bytter ut avkryssing på tavle
I en nødsituasjon i dag, er det manuell telling som gjelder, demonstrerer Odd Inge Gribbestad på broen på North Sea Giant.
– Her må jeg stå og krysse av folk fra listen og tusje over områdene vi har søkt. Mangler vi noen, kan det ta flere timer å finne dem, sier Odd Inge Gribbestad.
Tavle og liste. Kaptein Odd Inge Gribbestad viser. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Med hvit skjorte og et anker som henger på et gullsmykke rundt halsen hans, er det ikke vanskelig å gjette hva han jobber med her på skipet.
Kaptein på skipet de siste to årene og med totalt 36 sjøår under beltet, burde han vite hva han snakker om.
– Med dette systemet vil man kunne spare tid i en nødsituasjon. Og i en nødsituasjon koker alt ned til tid, sier Gribbestad.
Har ikke tjent penger
I fire år har gründer og sotrabu Arild Sæle jobbet frem teknologien.
Men rett skal være rett, han er ikke i mål enda. Selv om det står svarte sensorbokser rundtomkring på North Sea Giant, har selskapet aldri sett et svart tall på bunnlinjen. Det er bare blodrødt å se i regnskapstallene fra oppstarten og til i dag. Først fra januar 2019 skal de gå kommersielt, og begynne å tjene penger. De ansatte, eller «teamet vårt» som Sæle kaller dem, har blitt lønnet i aksjer frem til nylig.
Med et interaktivt kart på en datamaskin viser ScanReach-gründer Arild Sæle frem systemet. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Selv eier han og konen 23,6 prosent av selskapet, og er hovedaksjonær. De har også fått tilført risikokapital gjennom Momentum Partners. Gjennom dem har også Frank Mohn blitt styreleder i selskapet.
Sæle ønsker andre investorer velkommen til å både kjøpe opp eller kjøpe seg inn i ScanReach.
– Det er ikke uvanlig at et teknologiseslskap som oss fort kan komme på radaren til andre. Kommer det en større aktør og vil kjøpe oss, er jeg positiv til det i utgangspunktet. Men vi ønsker jo å sitte dette så lenge som vi klarer, sier han.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["vZaBn"]={},window.datawrapper["vZaBn"].embedDeltas={"100":333.011364,"200":260.011364,"300":235.011364,"400":235.011364,"500":211.011364,"700":211.011364,"800":211.011364,"900":211.011364,"1000":211.011364},window.datawrapper["vZaBn"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-vZaBn"),window.datawrapper["vZaBn"].iframe.style.height=window.datawrapper["vZaBn"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["vZaBn"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("vZaBn"==b)window.datawrapper["vZaBn"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Sa opp kontorjobb og ble fisker
For å få råd til å gründe frem prosjektet, dro Sæle til sjøs og fikk friuker. Med intensivt arbeid på fiskebåt, samlet han inn nok penger til å starte, og samtidig kunne jobbe litt med Scandinavian Reach Systems på si. Med bakgrunn fra sjøen selv, er den uttalte motivasjonen hans å bedre sikkerheten til sjøs.
– Hvis Odd Inge her ringer til meg en morgen og sier at det har vært brann på båten, men at alle ble reddet fordi de fikk kontroll fra første sekund, så er dette en suksess, sier han.
North Sea Giant er et offshoreskip av vanvittige dimensjoner. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
ScanReach er ferdig med det vanskeligste, sier Sæle, nemlig å opprette trådløs kommunikasjon i et stålmiljø. De ønsker også å utvide systemet til å kunne fungere på oljeplattformer også.
Etter hvert som bestillingene kommer, planlegger de å legge til ekstrafunksjoner, skreddersydd til hver sin bruk. Et slikt eksempel er at klokkene er utstyrt med en tablett som oppløses i saltvann.
Fakta
Forlenge
Lukke
Scandinavian Reach Technologies
Teknologibasert selskap, basert på Straume i Fjell kommune.
Startet opp i 2015.
Gründer Arild Sæle er største aksjonær.
Har utviklet teknologien InReach, et IoT-system som kartlegger mannskapet på skip i en nødsituasjon.
Går kommersielt tidlig 2019.
Sikkerhet på leasing
Planen er å tilby rederier systemet på leasing, hvor de betaler en inngangskostnad for å betale årlig når de bruker systemet. Antall sensorer og armbånd varieres fra kunde til kunde, fra båt til båt.
Sæle tror det er betalingsvilje for et slikt system.
– Man kan ikke sette en pris på et liv. Mange rederier er opptatte av sikkerhet, og er villige til å investere for økt sikkerhet for sine ansatte. Vi jobber samtidig med forsikringsselskaper, etter en modell der en kan få refundert deler av forsikringspremien dersom man har installert systemet, sier han.
Til nå i pilotprosjektet har de med et kystvaktfartøy, fiskebåten Atlantic Star, og nevnte North Sea Giant.
North Sea Shippings gigant North Sea Giant ved kaien på Ågotnes. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
– Ikke et underholdningssystem for broen
I Dagens Næringsliv tidligere denne måneden slo tillitsvalgte alarm om at et selskap brukte overvåkningsmateriale som skulle ivareta sikkerhet ble brukt til å harselere med ansatte. Det ble også hevdet at selskapet ville sette sensorer på folk for å logge hvor folk befant seg på plattformen.
Sæle fremholder at dette ikke skal være et overvåkingssystem utenfor nødsituasjoner.
– Systemet er sovende, og det er først når man trykker på alarmen at systemet virker. Dette er ikke et overvåkingssystem uten at en alarm har gått, eller et underholdningssystem for at broen skal finne ut hva stuerten gjør på kvelden, sier han.
Norvalves, som tidligere het Norske Ventiler, ble kjøpt opp av israelske Ham-Let Group i fjor.
Oppkjøpet skjedde bare ett år etter at Alin Invest, som Clampon-eierne Dag Aldal og Geir Instanes står bak, tok over selskapet.
– De kjøpte for å utvikle selskapet. Dag tok på seg ansvaret for å redde arbeidsplasser. Men når det kommer et globalt selskap som vil kjøpe, og som vil bli en bra eier for oss, valgte de å selge videre, sier Redfern.
Stopp mot slutten av fjoråret
I 30 år har Norvalves produsert ventiler til oljebransjen, med subsea som det største markedet. De tre siste årene har oljenedturen gitt underskudd.
– Fjoråret ble reddet av to prosjekter: Johan Sverdrup og Catcher på britisk sektor. Men generelt er det lav aktivitet, og i siste kvartal var det helt stopp. Den stoppen har vart inn i år, dermed blir det lavere omsetning igjen i år, sier Redfern.
Inntektene i fjor steg fra året før, fra 16,7 millioner kroner til 27,9 millioner kroner. Dermed ble også underskuddet redusert.
– Vi tror omsetningen øker noe utover høsten, men ser at vi ikke klarer overskudd i år heller.
Fakta
Forlenge
Lukke
Norvalves
Het tidligere Norske Ventiler, men skiftet navn i fjor
Ble kjøpt opp av det norske selskapet Alin Invest, som Clampon-eierne står bak, i 2015.
De solgte selskapet videre til det internasjonale konsernet Ham-Let Group i 2016.
Produserer ventiler til oljebransjen
Holder til på Ågotnes på Sotra utenfor Bergen
Har 21 ansatte
Neste år regner han med det snur.
– Allerede om noen måneder vil det begynne å skje ting, men det vil ta et halvt år før du merker en reell omsetningsøkning hos produsentene, sier Redfern.
Flere studier og feed-kontrakter (forprosjektering) er noe av grunnen til at han tror det lysner.
Nye ordrer
På det meste var de 45 ansatte. I 2014 og 2015 var det flere runder med nedbemanning. Nå er det 21 ansatte, og i fjor ble staben økt med to. Om det går som Redfern tror, regner han med at de må ansette igjen til neste år.
– Vi føler oss trygg på at vi er godt posisjonert når ting begynner å bevege seg igjen, sier han.
Fremdeles leverer Norvalves til Johan Sverdrup.
– I tillegg har vi akkurat fått en ordre på Balder denne uken, og vi har fått en ny jobb i Afrika, på Zohr-prosjektet i Egypt, som skal leveres om noen uker. Vi har de samme kundene som vi har hatt, i tillegg har jeg flydd verden rundt etter at vi fikk ny eier.
Vil ut i verden
Med Ham-Let i ryggen skal nemlig Norvalves produkter nå lenger ut enn til Nordsjøen. Selgere er på plass i USA, Asia og Europa.
De nye eierne produserer også ventiler, men til kraft-, semi-, og prosessindustrien.
– De har kjøpt seg inn i produksjonsselskaper rettet mot oljeindustrien nå mens oljeindustrien er nede, og har posisjonert seg for vekst i den del av industrien, sier Redfern.
Mange tidssoner
Nytt eierskap har gitt ny styrke innen produktutvikling, men også frustrasjon internt. På den ene ventilen bedriften holder på å utvikle, går samarbeidet mellom Tokyo, Nasaret og Ågotnes.
– For en liten bedrift på Ågotnes som er vant til å ta beslutninger over lunsjbordet, er det krevende å samarbeide så globalt. Vi starter tidlig om morgenen med Singapore og avslutter med Houston om kvelden. Endringene er frustrerende til tider, men i det store og hele er det positivt. Subsea regnes som spennende og attraktivt, og det er mange i konsernet som ønsker å bidra.
Årsresultat Norvalves (i mill. kr.)
20162015
Driftsinntekter27,916,7
Driftsresultat- 2,1- 10,1
Resultat før skatt- 3,3- 11
På det meste var det rundt 250 ansatte hos CCB på Ågotnes. Nå er de i underkant av hundre, og den siste nedbemanningsrunden ble avsluttet like før sommerferien.
Denne gangen gjaldt nedbemanningen noen få ansatte. I fjor ble antall ansatte ved basen nærmest halvert. Lave oljepriser og lavere aktivitet har truffet CCB hardt.
– Vi har vært gjennom det mest krevende året i historien for CCB, det er det ingen tvil om. Aktivitetsnivået har vært lavere enn vi regnet med, sier administrerende direktør Kurt Rune Andreassen i CCB.
Stopp for vedlikehold
På Mongstadbase, som CCB kjøpte i 2015, er aktiviteten stabil, men også der lavere enn ventet.
– Den konjunkturmessige nedgangen gjør at mange vedlikeholdsaktiviteter blir satt på hold. Mer enn vi trodde var mulig, og kanskje mer enn nødvendig. Når alt stopper opp, vil det bli et etterslep, men vi er usikker på når tingene vil begynne å normalisere seg, sier CCB-sjefen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Coast Center Base (CCB)
Lokalisert på Ågotnes i Fjell kommune.
Baseselskapet eies 50/50 av Bernh. Larsen Holding AS og Norsea Group AS.
Gjennomfører vedlikehold av rigger og er et senter for subsea-virksomhet.
Han venter ikke at aktiviteten kommer tilbake til høydene fra årene før 2012, og han tror heller ikke det snur med det første.
– På ett eller annet tidspunkt vil det ta seg opp igjen, men det har tatt lenger tid enn vi regnet med. Når mange snakker om at nedturen er over, har jeg vanskelig for å se det. Jeg tror heller ikke det vil endre seg utover høsten, jeg tror det vil være stabilt lav aktivitet hele året, sier Andreassen.
Godt fjorårsresultat
CCB har likevel klart å sikre seg flere oppdrag, og hadde god flyt i begynnelsen av fjoråret.
Det ga en økt omsetning på litt over 200 millioner kroner, fra 560 millioner kroner i 2015 til 779 millioner kroner i fjor. Resultat før skatt løftet seg også, fra 30 millioner kroner til nærmere 43 millioner.
– Vi hadde høy aktivitet innen enheten Yard service i starten av året, men så gikk det gradvis ned og siste halvår ble veldig rolig, kommenterer Andreassen.
Også i år regner han med at det blir plussresultat på bunnlinjen, men han tror ikke CCB kommer i nærheten av fjorårsresultatene.
– 2017 har vært et dårlig år økonomisk så langt, men vi håper det blir bedre til høsten.
Superrigger på vei
Flere rigger er ventet inn til Ågotnes. CCB skal blant annet klargjøre Statoils nye Cat J-rigger. Den første har seilt fra verftet Samsung Heavy Industries i Sør-Korea, og ankommer trolig i september, mens den andre kommer en måned senere, ifølge Andreassen.
– Vi skal klargjøre dem for oppdrag, men omfang utover det er ikke avklart, sier CCB-sjefen.
For tiden ligger tre rigger på Ågotnes, Transocean Searcher og to COSL-rigger.
– Den første holder vi på å klargjøre slik at den kan forlate stedet, den skal skrapes etter det jeg forstår. De to andre vil ligge ut året.
Håper på mer arbeid
Begge COSL-riggene har fått nye kontrakter. COSL Pioneer skal plugge brønner på britisk side av Nordsjøen, mens COSL Innovator har fått kontrakt med Lundin Norway.
– Det smitter over på oss, vi skal gjøre dem klare. Jeg synes det er særdeles positivt at COSL får de flotte nye riggene der de skal være, sier Andreassen.
Han har tro på at det blir mer arbeid for basen fremover.
– Vi har tilbud ute på alt som er av mulige riggprosjekter, og er i sluttforhandlinger om en jobb vi håper å få. Det blir største jobb for oss i år i tilfelle.
I flau vind, åtte grader og strålende påskesol ankom Northern Drillings nyeste borerigg kystbasen CCB på Ågotnes.
Nyvinningen er 118 meter lang, 78 meter bred og har en splitter nye batteriløsning fra Siemens om bord. Det er Northern Drilling som eier riggen, mens selskapet Seadrill skal drifte den.
Les også: Bli med på innsiden av Odfjells nye superrigg
«West Mira» blir dermed verdens første hybride borerigg. Prislappen på vidunder-riggen er på 365 millioner dollar, ifølge tall fra Northern Drilling.
Med dagens dollarkurs tilsvarer dette rundt tre milliarder kroner.
Det var opprinnelig Seadrill som hadde bestilt riggen, men selskapet kansellerte bestillingen som følge av for sein levering. Riggen skulle vært levert i 2014, men ble ikke ferdig før ut i 2015.
RIGG I PÅSKESOL: «West Mira ligger i dag i vannet utenfor CCB på Ågotnes. Foto: Arne Aarvik
På det tidspunktet var riggmarkedet knusktørt, og Northern Drilling kunne kjøpe nybygget på billigsalg.
I juni 2018 – fire år etter at riggen skulle stått ferdig – kom gigantkontrakten på 850 millioner fra Wintershall.
Batteriene lades av dieselmotorer
Den moderne batteriløsningen skal spare riggen 12 prosent av normalt drivstoff-forbruk, ifølge Siemens. I tillegg begrenses dieselmotorenes kjøretid med hele 42 prosent.
Utslippsreduksjonen riggen sparer inn som følge av den hybride driften tilsvarer utslippet fra mer enn 10.000 biler, skrev Siemens i en pressemelding i desember.
Batteriløsningen gir mulighet for å kjøre dieselmotorene på den mest energieffektive innstillingen. Når det er behov for ekstra kraft trår batteriene til og dekker inn «toppene». Når det produseres overskuddskraft kan denne energien lagres i batteriene.
Les mer om riggen i faktaboksen under:
Fakta
Forlenge
Lukke
West Mira
Eies av rigg-rederiet Seadrill.
Bygget i 2019 ved verftet Hyundai Heavy Industries.
Riggen er vinterisert og laget for å takle tøffe værforhold.
Design: Moss Maritim CS-60 MK-design.
Riggen har tre systemer for dynamisk posisjonering, og kan bore ned til 10.000 fot under vann.
8 «thrustere» holder riggen i ro
Riggen har lugarplass til 150 arbeidere.
Sysla har gjennom høsten i fjor publisert artikkelserien «Batterirevolusjonen», som handler om at stadig flere skip får installert batteripakker.
Hør vår podkast Det vi lever av, og denne episoden om temaet:
På kontrakt frem til 2022
West Mira har fått kontrakt på Nova-feltet til det tyske oljeselskapet Wintershall, for boring av seks-brønner. I tillegg er det opsjon på ytterligere ti brønner for den splitter nye boreriggen.
Planlagt oppstart av kontrakten er mars 2020, men Northern Drilling holdt mulighetene åpne for at arbeidet kunne starte allerede i tredje kvartal i år.
Les også: Wintershall skal bygge ut Nova-feltet for 9,9 milliarder
– Dagratene for opsjonsperioden vil være basert på markedspriser. Dette vil gi Northern Drilling fordelen av et strammere marked med en borerigg godt posisjonert på den norske kontinentalsokkelen, skrev Northern Drilling da kontrakten ble kjent.
Det er forventet at riggen vil arbeide for Wintershall frem til 1. kvartal 2022.
Riggen ble påbegynt ved Hyundai-verftet i Sør Korea allerede i 2015 og ble overlevert til Seadrill 5. desember i fjor. Selskapet skal drifte riggen på vegne av Northern Drilling.
Skal levere olje fra 2021
Potensielt skal «West Mira» bore 16 brønner på Nova-feltet. Brønnene er estimert til å ligge på 370 meters dyp.
Les også: – Wintershall kommer ikke til å investere i fornybar energi
«West Mira» var ifølge daglig leder i Wintershall Norge, Hugo Dijkgraaf, avgjørende for å realisere planene om olje fra Nova i 2021.
Les mer om Wintershall og Nova-feltet i faktaboksen under:
Fakta
Forlenge
Lukke
Wintershall
Tysk oljeselskap med hovedkontor i Kassel
Eid av kjemigiganten BASF
Etablert på norsk sokkel i 2006
500 ansatte i Norge
Operatør for feltene Brage, Vega og Maria, som er i produksjon
Også operatør for Nova-prosjektet
Nova-feltet
Olje- og gassfelt helt nord i Nordsjøen
Inneholder 80 millioner fat oljeekvivalenter
Skal produsere via Gjøa-plattformen
Wintershall er operatør
Capricorn, Spirit Energy, Edison og Dea er partnere
– Med anskaffelsen av denne moderne riggen har vi nå fått på plass den siste biten som gjør det mulig å bygge feltet, og levere den første olje fra Nova i 2021, uttalte Dijkgraaf.
Les også: Skal investere 20 milliarder på norsk sokkel de neste fire årene
Nova-feltet bygges ut ved å koble to havbunnsrammer til Gjøa-plattformen hvor oljen skal prosesseres og eksporteres. Gjøa-plattformen skal sørge for løftegass og vanninjeksjon.
