Kategoriarkiv: Maritim

Se hvem som får 450 millioner kroner i støtte til skipsbatterier

Batterirevolusjonen til sjøs skjer med omfattende støtte fra det offentlige. Enova har gitt 1,3 milliarder til batteriprosjekter til sjøs, og over 400 millioner kroner til landstrøm. Også næringslivet selv har en støtteordning: NOx-fondet. NOx er en fellesbetegnelse for nitrogenoksidene NO og NO2. NOx kan føre til alvorlige helseskader hos mennesker, blant annet luftveissykdommer. Fakta Forlenge Lukke Nitrogenoksid (NOx) Nitrogenoksid (NOx) er en kjemisk forbindelse av oksygen og nitrogen som dannes ved at disse reagerer med hverandre under forbrenning ved høye temperaturer, i hovedsak forbrenning av drivstoff som olje, diesel, gass og organisk materiale. NOx er en fellesbetegnelse for nitrogenoksidene NO og NO2. NOx kan føre til alvorlige helseskader hos mennesker, blant annet luftveissykdommer. NOx er også ansvarlig for smog og den typiske brune skyen som dekker større byer og gir dårlig luftkvalitet. NOx-utslipp bidrar til sur nedbør og dannelse av bakkenær ozon som kan skade økosystemer, dyre- og planteliv. NOx reagerer med ammonium (NH4+), vanndamp og andre forbindelser og danner salpetersyre (HNO3) samt små partikler. NOx reagerer med flyktige organiske forbindelser i nærvær av sollys og danner bakkenær ozon. Ozon kan bli transportert med vind over lengre distanser. NOx kan også lett reagerer med vanlige organiske forbindelser, og til og med ozon, for å danne en rekke giftige komponenter. NOx-utslippene i Norge kommer hovedsakelig fra energiproduksjon, veitrafikk og sjøfart. Innenriks sjøfart og fiske står for omtrent en tredjedel av samlet utslipp. NOx kan spres over lengre avstander hvis den når troposfæren innen ca. 1 dag og er dermed ikke bare et lokalt- og regionalt problem, men kan fraktes over kontinenter med en varighet på ca. 5-10 dager og avstand på flere tusen kilometer. I Norge er kildene til utslipp av NOx først og fremst forbrenning av fossilt brensel i olje- og gassvirksomhet, industrien og mobile kilder på land og til havs. Istedenfor å betale avgift for NOx-utslipp til staten, betaler medlemsbedriftene i NOx-fondet inn penger, som igjen deles ut til NOx-reduserende tiltak. Skal dele ut 450 millioner til batteri Siden 2013 har fondet delt ut godt over 100 millioner kroner til batteri og landstrømtilpasning på skip og til havner. Det viser en oversikt Sysla har fått fra daglig leder Tommy Johnsen i Næringslivets NOx-fond, som ble etablert i 2008. Fakta Forlenge Lukke NOx-fondet har siden 2008 gitt støtte til ca. 1000 prosjekter Utbetalt over. 4 milliarder kroner til tiltak Redusert over 35 000 tonn NOx Bidratt til at Norge har klart å overholde internasjonale NOx utslippsforpliktelser Bidratt til betydelig utvikling og spredning av miljøteknologi I 2005 gjennomførte Miljødirektoratet en tiltaksanalyse for NOx hvor ulike næringer ble sammenlignet. Analysen viste stor spredning i tiltakskostnader knyttet til gjennomføring av NOx-tiltak innenfor ulike næringer. De rimeligste tiltakene fantes innenfor skipsfart hvor også reduksjonspotensialet var størst. De dyreste tiltakskostnadene ble funnet i offshorenæringen. Den statlige NOx-avgiften ble innført i 2007 og var på 15 kroner per kilo NOx. Dette ble tøft for mange i næringen. Oljeindustrien anbefalte derfor en løsning med et NOx-fond for å oppnå størst miljøgevinst av investeringene. Etter flere forhandlinger med myndigheter signerte 14 næringsorganisasjoner sammen med Klima- og Miljøverndepartementet en Miljøavtale om NOx som trådte i kraft 1. januar 2008. Formålet var å kutte NOx-utslipp i næringslivet og få oppfylt Norges forpliktelser i Gøteborgprotokollen. NOx-fondet ble etablert og tilslutning til NOx-fondet ga fritak fra statlig NOx-avgift mot å betale en lavere innbetalingssats til fondet. Alle inntektene går direkte tilbake til næringen til utslippsreduserende tiltak. NOx-fondet ble fort en suksess og fikk fart på arbeidet med å kutte NOx-utslipp og ga samtidig næringslivet økonomisk støtte til å implementere konkurransedyktig grønn teknologi. En videreføring av Miljøavtalen med varighet fra 2011-2017 ble signert av 15 næringsorganisasjoner. Miljøavtalene om NOx har virket i over 10 år. En ny NOx-avtale er signert for en ny periode 2018-2025. Dette legger grunnlag for videre utvikling av teknologi og marked i retning lavutslippssamfunnet. Samtidig kan norske NOx-avgiftspliktige virksomheter opprettholde en sunn økonomi som muliggjør investeringer i lav- og nullutslippsløsninger. NOx-fondet skal drives etter selvkostprinsippet, slik at alle midler som mottas blir brukt til å redusere NOx-utslipp på en kostnadseffektiv måte, med unntak av nødvendige administrative kostnader. Ved avvikling av NOx-fondet skal kapitalen brukes til NOx-reduserende tiltak i samsvar med formålet. Ved uttreden fra NOx-fondet grunnet mislighold eller andre forhold, vil innskutte midler ikke bli tilbakebetalt. Kilde: NOx-fondet Detaljene i tildelingene ser slik ut. Gjennomførte prosjekter (2013-2018): Batteri: 11 prosjekter, 39 mill. kr. i støtte Landstrøm (havner): 26 prosjekter, 32 mill. kr. i støtte Landstrøm (tilpasning på skip): 28 prosjekter, 38 mill. i støtte Gitte tilsagn til kommende prosjekter (2018-2021): Batteri: 38 prosjekter, 450 mill. kr. i støtte Landstrøm (havner): 0 prosjekter, 0 mill. kr. i støtte (Enova s støtteordning regnes som tilstrekkelig) Landstrøm (tilpasning på skip): 28 prosjekter, 16 mill. i støtte Klikk på faktaboksen under for å se oversikten over tildelinger, eller klikk her for å se listen i et separat vindu.  Fakta Forlenge Lukke – Mye plunder og heft Etter batterifergen Ampere kom på fjorden for fire år siden, har antallet skip med batterier vokst fort. I dag anslås det at det finnes over 200 fartøy med batteri i verden. Mye bygges i Norge og av norske rederier. – Hvordan har dette utviklet seg, fra NOx-fondets ståsted? – Batterisystemer begynner å bli standardisert. Det tar nok ikke lang tid før batteriløsninger er standard på nybygg uten støtte også, sier Tommy Johnsen til Sysla. – Hvor godt fungerer systemene? – Det har vært mye plunder og heft i oppstarten så langt, men til deres forsvar har dette vært mye pilotering. Landsiden henger etter – Hvordan utvikler prisene på batteri seg? – Ettermontering av batterier trenger fremdeles støtte. Selv om pris på batterier synker, så er det såpass mye engineering og støttesystemer rundt at vi inntil videre ikke ser noen særlig reduksjon i pris på hele batterisystemet, sier Johnsen. Ser man bort fra fergene er de aller fleste batterisystemer ikke-ladbare. Dette har sin forklaring i skipenes driftsmønster og tid i land, sier Johnsen. – Hvordan går det med infrastrukturen for å lade disse batteriene fra land? – For de systemene som baserer seg på lading fra land, henger landeinfrastrukturen etter. Full effekt i form av reduserte utslipp kommer således senere enn forventet. Les mer om batteri på skip: Her skal det norske rederiet inn med 65 tonn batterier Det hemmelige batteriprosjektet startet i en brannsikker container Innen 2022 vil vi ha 70 elektriske ferger Per Sævik vil utstyre kystruteskipene med verdens største skipsbatterier Derfor stilte ikke myndighetene strengere krav i kystruteanbudet Hurtigruten svarer: – Velkommen etter, Havila Kystruten! Enova-direktør: – Vi må ha lade-stasjoner for skip langs hele kysten Tøffere for offshore – Er det endringer i hvilke skipssegmenter som søker? – Alle segmenter som har middels til stor dynamikk i motorlast, som fiskebåter, offshoreskip, ferger, oppdrettsbåter og passasjerskip vurderer og søker om støtte. Gods- og bulktransport har mindre dynamikk, og de har problemtillingen med gammel flåte og dårlig økonomi, så der skjer det relativt lite. Men vi ser tegn til at det begynner å bevege seg også her. For hurtigbåter er vekt et problem. – Er det slik at alle som søker får? – Alle som tilfredsstiller støttekriteriene. Slik har det vært frem til nå. Fremover må vi imidlertid begynne å prioritere strengere. Det kan være man får avslag eller utsatt behandling selv om betingelsene er tilfredsstilt. Det faste støttebeløpet på 5 millioner kroner i støtte til installasjon av batteripakke på offshoreskip, er for eksempel faset ut, etter at 20 skip har fått denne støtten. – Regimet nå er at disse kan få støtte under ordinære støttebetingelser, det vil si støtte etter NOx-reduksjon og ingen fastsum. Innen 2050 skal klimagassutslippene fra verdens skipsflåte reduseres til halvparten av hva den var i 2008. Batterier er en del av løsningen.  I dag er mer enn 200 helektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske. Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050. Hvordan påvirker det den maritime industrien?  I denne artikkelserien ser Sysla-redaksonen nærmere på batterirevolusjonen til sjøs. Vi setter stor pris på tips og innspill? Kontakt oss på redaksjonen@sysla.no.

En måned etter de monterte batteri er de første resultatene klare

I vår annonserte passasjer- og bilfergerederiet Stena Line at de skulle montere en batteripakke på ett av skipene. Nå har Stena Jutlandica, som går mellom Gøteborg i Sverige og Frederikshavn i Danmark, vært batterihybridfartøy i en måned. De to batteripakkene, med en samlet kapasitet på 1 MWh, er levert av Callenberg Technology, med batterier fra Corvus. Til sammenligning blir batteripakken på deres norske konkurrent Color Line drøye fem ganger så stor. Fire trinn Batteriprosjektet på Stena Jutlandica utføres gradvis, skriver de i en pressemelding. I trinn 1, som nå er i gang, handler det om å koble på elektrisk drift for å redusere bruken av dieselgeneratorer, samt for manøvrering av baugpropellene når skipet legger til havn. I trinn to kobles batteridrift til to av de fire hovedmaskinene, noe som betyr at Stena Jutlandica vil kunne kjøre på elektrisk kraft innenskjærs, cirka10 sjømil ut til Vinga fyrtårn. I trinn tre vil alle fire hovedmaskinene være koblet til batteri, og skipet vil kunne kjøre cirka 50 sjømil mellom Sverige og Danmark utelukkende på elektrisk kraft, skriver Stena Line i en pressemelding. Tilsvarer 600 biler Nå er de altså i trinn 1. Allerede etter 1 måned rapporteres det om positive effekter. – Vi har for eksempel kunnet minske bruken av dieselgeneratorer, og trenger nå bare å bruke en i stedet for tre. En annen positiv effekt gjelder sikkerheten; Ved å ha konstant tilgang til elektrisitet reduserer vi risikoen for strømbrudd, sier Johan Stranne, Senior Chief Engineer på Stena Jutlandica i pressemeldingen. Pressetalsmann Jesper Waltersson i rederiet sier til Sysla at de bruker landstrøm i Gøterborg, og får ladet batteriene noe der. Miljøbesparingen i trinn 1 ved å bruke batteristrøm for redusert generatorbruk og manøvrering i havn, utgjør om lag 500 tonn drivstoff, og 1500 tonn CO2. Dette tilsvarer de årlige utslippene fra ca 600 biler. Finansiering fra EU Målet med å gjennomføre dette i flere trinn er for å kunne teste og evaluere dette mens prosjektet pågår. Hvis prosjektet lykkes, kan batterikraft bli aktuelt også for andre fartøyer innenfor Stena Lines virksomhet. Arbeidet med trinn to er påbegynt, og målet er å gjennomføre dette innen tre år. De tekniske løsningene i første trinn er utviklet av Stena Teknik i samarbeid med Callenberg Technology Group, og halvparten av finansieringen til prosjektet kommer fra Trafikverket og EU. Klikk på bildet under for å lese flere av våre saker om batteri Innen 2050 skal klimagassutslippene fra verdens skipsflåte reduseres til halvparten av hva den var i 2008. Batterier er en del av løsningen.  I dag er mer enn 200 helektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske. Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050. Hvordan påvirker det den maritime industrien?  I denne artikkelserien ser Sysla-redaksonen nærmere på batterirevolusjonen til sjøs. Vi setter stor pris på tips og innspill? Kontakt oss på redaksjonen@sysla.no.

Norges største verftsgruppe blir helt italiensk

Nå tas Vard-gruppen av børs, heter det i en melding på den singaporske børsen. Vard Holdings Limited fjernes fra børslisten 2. november. Handelen med aksjene er stoppet. Bakgrunn: Fincantieri vil overta hele Vard Startet oppkjøp i 2016 Det italienske verftskonsernet Fincantieri varslet sine planer om å kjøpe opp Vard-gruppen høsten 2016. I to år har italienerne forsøkt å sikre seg en større og større del av Vard-kaken, men prosessen har stanget mot småaksjonærer. I september ga de frist til småaksjonærene om å selge de resterende aksjene innen 15. oktober. Kvelden 15. oktober kom meldingen om at Fincantieri hadde sikret seg 95,99 prosent av Vard-aksjene. Fra morgenen 16. oktober ble handelen suspendert. Ifølge Finansavisen ble de siste aksjene kjøpt til kurs 0,25 singapore dollar. Vard har hovedkontor i Ålesund, og har fem verft i Norge, lokalisert i Aukra, Brattvaag, Brevik, Langsten og Søviknes. Vard har også fem verft i Brasil, Romania og Vietnam, samt flere spesialselskap i Canada, USA, Kroatia, Polen, India og Singapore. Fincantieri er børsnotert i Milano.  

Enova-direktør: – Vi må ha lade-stasjoner for skip langs hele kysten

Mandag gikk Per Sævik ut med at Havila Kystruten vil installere verdens største skipsbatterier på de fire kystruteskipene, som skal i drift fra 2021. Per Sævik taler på Zeros konferanse for elektrifisering til sjøs 15. oktober 2018. Foto: Gerhard Flaaten Han sa også at han vil ha fem ladestasjoner langs kysten for å fylle batteriene med miljøvennlig strøm (klikk her for å se hvilke havner). Det statslige foretaket Enova har delt ut 1,3 milliarder kroner til batteriprosjekter på fartøy de siste årene. Nå skal de behandle søknaden fra Sævik om støtte til de enorme batteripakkene. – Vi er i dialog med Havila, og der må vi gjøre en grundig saksbehandling, som alltid, sier utviklingsdirektør Øyvind Leistad i Enova til Sysla. Kun Bergen er i nærheten Han legger ikke skjul på at han er positiv til det Sævik gjør. – Det er veldig bra at det finnes så ambisiøse planer, sier han. Les mer om batteri på skip: Her skal det norske rederiet inn med 65 tonn batterier Det hemmelige batteriprosjektet startet i en brannsikker container Innen 2022 vil vi ha 70 elektriske ferger Per Sævik vil utstyre kystruteskipene med verdens største skipsbatterier Derfor stilte ikke myndighetene strengere krav i kystruteanbudet Hurtigruten svarer: – Velkommen etter, Havila Kystruten! Men hvis Sævik får støtte til batteriene, noe han etter alle solemerker gjør, er spørsmålet hvordan disse skal lades. Sævik sa til Sysla mandag at han vil ha fem ladestasjoner, i Bergen, Trondheim, Bodø, Tromsø og Kirkenes. I dag er det kun Bergen som er i nærheten av å kunne tilby lading av så store batteripakker. Finnes ingen ordninger Sammenlignet med landstrøm, som skal holde skipet med strøm mens det ligger til kai, kreves det mye større mengder elektrisk kraft for å lade opp et batteri på 86 tonn og over 6 megawattimer (MWh), som blir tilfellet om bord på kystruteskipene til Havila. Det vil trenge store investeringer i infrastruktur. Øyvind Leistad. Foto: Enova Enova har i dag ikke noe eget program for å støtte disse ladestasjonene. Ladestasjonene som etableres for ferger langs kysten eies av fylkeskommunene og støttes av Enova gjennom et dedikert støtteprogram for infrastruktur i kommunale og fylkeskommunale transporttjenester. Kystruten er imidlertid statlig støttet, og havnene hvor Hurtigruten legger til er kommunale, og eies og styres av havnevesenet i kommunene.  Hvordan dette skal løses er fortsatt i det blå. – Vi kan vurdere en egen ladestasjontildeling, på lik linje med landstrøm og utbygging av hurtigladere for elbil, sier Leistad. – Ville være meningsløst Det er i hvert fall ikke noe alternativ at kystruteskipene skal seile rundt med batterier som ikke kan lades noe sted. – Det ville være meningsløst. Vi kan ikke si A uten å si B, sier Leistad, og understreker at batterisøknaden til Havila ikke er ferdigbehandlet.  Utviklingsdirektøren sier det må en felles innsats til fra flere aktører for å få en slik ladeinfrastruktur på plass. Han ser det som mest naturlig å gå i dialog med havnene, slik det er gjort i landstrømtildelingene. Les også: Regjeringen foreslår økte rammer for Enova i statsbudsjettet – Vi må definere de kritiske punktene der lading må på plass, og få til en sunn konkurranse der det er hensiktsmessig, sier Leistad. Han er ikke i tvil om at det må være ladestasjoner langs hele kysten på sikt hvis Norge skal få en nærskipsfart med null utslipp. – Vi må få en sammenhengende infrastruktur langs hele kysten. Det at disse skipene går i rute kan sørge for høy bruk av anleggene allerede fra starten. – Kan elektrifisere hele nærskipsfarten Dersom de lykkes med dette, mener Leistad det vil ha en dominoeffekt. – Ved å bygge ut infrastruktur kan kystruten være utløsende for å bygge ut landstrøm og ladepunkter langs hele kysten. Slike initiativ som vi nå ser kan drive frem en utvikling med potensielt store ringvirkninger for elektrifiseringen av hele nærskipsfarten. Innen 2050 skal klimagassutslippene fra verdens skipsflåte reduseres til halvparten av hva den var i 2008. Batterier er en del av løsningen.  I dag er mer enn 200 helektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske. Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050. Hvordan påvirker det den maritime industrien?  I denne artikkelserien ser Sysla-redaksonen nærmere på batterirevolusjonen til sjøs. Vi setter stor pris på tips og innspill? Kontakt oss på redaksjonen@sysla.no.

Havyard leverer to ferger til Fjord1

Havyard Ship Technologies prøvekjørte, godkjente og leverte to ferger til fergerederiet Fjord1 denne uken. Fergene Austrått og Vestrått skal trafikkere strekningen Brekstad og Valset i Trøndelag. Deon Mortensen, teknisk direktør i Fjord1, er tilfreds med leveransen – Vi er godt fornøyde med fartøyene og kanskje viktigst av alt; det gode samarbeidet som er mellom Havyard Ship Technology og Fjord1, uttaler han i en melding.  For Havyard er dette de to første av totalt 13 ferger som er blitt eller skal leveres innen utgangen av 2019. Daglig leder i Havyard, Lasse Stokkeland, sier Havyard har levert på kvalitet, pris og tidsfrist. – Når vi nå leverer to ferger på en uke, er det først og fremst våre dyktige og motiverte ansatte som gjøre det mulig, og det er en glede å lede så mange flinke folk som står på og gir alt, uttaler han. 

NCE Maritime CleanTech får midlar til å gjere cruisenæringa grønare

– Teknologisk sett har me alle moglegheiter for å gjera Noreg til verdas grønaste reisemål, seier dagleg leiar i NCE Maritime CleanTech, Hege Økland i ei pressemelding, ifølgje Stord24. Ho viser til at cruise er ein av dei raskast voksande turistformene internasjonalt, og at utsleppa peiker oppover for denne næringa. – Medan utsleppa frå skipsfarten generelt går ned, peikar pila oppover for cruiseindustrien. Dette viser at det er eit stort behov for å utvikla meir berekraftige cruisekonsept, og NCE Maritime CleanTech ønskjer å spele ei rolle i dette arbeidet, seier Økland. Mangedobling av cruisetrafikken I Noreg har talet på cruiseturistar auka frå ca. 200.000 til nær 700.000 dei siste 15 åra, og det er forventa framleis vekst i åra som kjem.  Dette er bakgrunnen for at NCE er tildelt 580.000 kroner av Design og Arkitektur Norge til arbeidet med å utvikle eit konsept for framtidas cruisefart. – Problemstillinga dei skal ta tak i er svært relevant og presserande. Dette er eit stort prosjekt knytt til cruisefart, hamn og miljø som er viktig for Noreg som kystnasjon og turistdestinasjon, seier seniorrådgivar og leiar av Designdrevet innovasjonsprogram i DOGA, Anne Bull. – Ved å nytta designmetodikk gjennom analyse- og idéfasane håpar me å få sjå eit nytt cruisekonsept, som i sin heilskap skal gjera cruisenæringa grønare og smartare. Breidt samarbeid Prosjektet vil vera eit samarbeid mellom NCE Maritime CleanTech, utvalde medlemsbedrifter i klynga og designselskapet Eker design, som skal leia designprosessen. Cruiseselskap, samt forskings- og kompetansemiljø innan reiseliv vil også bli involvert i prosjektet. Målet er at eit nytt konsept for miljøvenleg framdrift av cruiseskipa skal vere klart våren 2019. – Det ferdige konseptet vil me ta med oss ut til reiarlaga, og me jobbar med eit mål om at prosjektet skal vidareførast til eit hovudprosjekt med fullskala demonstrering av teknologien, seier Økland.

Hurtigruten svarer: – Velkommen etter, Havila Kystruten!

Mandag sa Per Sævik at han vil putte 344 tonn batterier inn i de fire kystruteskipene hans som skal trafikkere norskekysten fra 2021. Det har Hurtigruten fått med seg. – Vi får de første hybridskipene i 2019, og kan dermed seile utslippsfritt i perioder allerede da. Så her er det bare å ønske Havila velkommen etter når de kommer i gang, sier kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege til Sysla. Ukjent størrelse på batteriene Neste år starter Hurtigruten en omfattende miljøoppgradering av skipene som skal brukes i kystruten Bergen – Kirkenes. – Vi kan ikke gå i detaljer om disse oppgraderingene enda. Men vi har valgt en løsning med hybriddrift bestående av nyutviklede gassmotorer og store batteripakker, sier Ege. Motorene skal leveres av Rolls-Royce. Hvor store batteripakkene blir og hvem som skal levere dem er ikke kjent ennå. Les mer om batteri på skip: Her skal det norske rederiet inn med 65 tonn batterier Det hemmelige batteriprosjektet startet i en brannsikker container Innen 2022 vil vi ha 70 elektriske ferger Per Sævik vil utstyre kystruteskipene med verdens største skipsbatterier Derfor stilte ikke myndighetene strengere krav i kystruteanbudet Vil ikke vente På Hurtigrutens skip skal batteriene lades kontinuerlig underveis, med overskuddsenergi fra gassmotorene, forteller Ege. – Batteriene skal brukes jevnt under driften for å redusere utslipp, og vi kan også bruke pakkene til å seile helt utslippsfritt i perioder. I tillegg kan de lades med strøm fra land, sier Ege. Per Sævik sier at de også kan lade skipene med gassmotorene, men han sier videre at ambisjonen om å redusere utslippene til 48.000 tonn CO2 i året per skip forutsetter at batteriene kan lades ved fem ladestasjoner langs kysten. Det vil ikke Hurtigruten vente på. – Vi skal være klare til å lade den dagen ladestrømanlegg står klare. Men hverken vi eller miljøet har tid til å vente. Derfor har vi valgt en løsning som kutter utslippene betydelig fra dag én – langs hele kysten, sier Ege i Hurtigruten. – Kan ikke sette oss i den situasjonen Å bruke LNG-motorene om bord til å lade batteriene gir liten miljøgevinst, sammenlignet med å lade dem med strøm fra det landbaserte strømnettet, som nesten utelukkende leverer energi fra miljøvennlig vannkraft her til lands. Det må betydelig infrastruktur til for å lade batteriene i havnene. Til forskjell fra et landstrømanlegg, som skal forsyne et skip med strømmen det bruker mens det ligger til kai, er det her snakk om betydelige mengder strøm som skal overføres fra land til batteriene på kort tid. Hvorvidt og hvordan disse ladestasjonene skal etableres er fortsatt i det blå. Det er kun Bergen som er i nærheten av å ha en slik infrastruktur på plass i dag. – Vi kan ikke sette oss selv i en posisjon der vi er avhengige av at andre skal gjøre gigantiske investeringer i ladestrømanlegg for at vi skal få ned utslippene, sier Ege. Etterlyser nasjonal strategi Han sier at Hurtigruten i mange år har kjempet en hard kamp for å få på plass landstrømanlegg langs kysten. Foreløpig er det bare det i Bergen som er klart. – Vil Hurtigruten være en pådriver for å få anlegg for ladestrøm på plass? – Vi skal også være pådriver for ladestrømanlegg der det er fornuftig. Vi har ikke gjort oss avhengige av ladestrømanlegg, nettopp fordi vi vet at det er snakk om så store offentlige investeringer at det ikke er gjort over natta. Det har vi sett på landstrøm – som koster en brøkdel av ladestrømanlegg. Derfor mener vi fortsatt at Norge bør få på plass en nasjonal land- og ladestrømstrategi, som sikrer infrastruktur som kan være med på å kutte utslippene fra alle typer skip, langs hele kysten. Ikke påvirket av konkurrenten – Er Sævik mer offensiv i sin miljøsatsing enn Hurtigruten her? – Nei. – Hvordan påvirker det dere at Havila Kystruten kommer inn som konkurrent? – Det påvirker oss ikke å noen som hest måte. Vi har hatt konkurranse langs kysten i 125 år, og de største konkurrentene er store globale aktører. Vi gjør det vi gjør, så får andre gjøre det de gjøre. vi har et produkt vi mener ingen andre kan matche, og sånn skal det være også fremover. Innen 2050 skal klimagassutslippene fra verdens skipsflåte reduseres til halvparten av hva den var i 2008. Batterier er en del av løsningen.  I dag er mer enn 200 helelektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske. Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050. Hvordan påvirker det den maritime industrien?  I denne artikkelserien ser Sysla-redaksjonen nærmere på batterirevolusjonen til sjøs. Vi setter stor pris på tips og innspill – kontakt oss på redaksjonen@sysla.no.

Derfor stilte ikke myndighetene strengere krav i kystruteanbudet

Natt til 1. januar 2021 går Hurtigrutens kontrakter med staten ut. I fjor høst lyste Samferdselsdepartementet jobben ut på anbud. Det ble stilt følgende miljøkrav: Reduksjon av CO2-utslipp med 25 prosent sammenliknet med dagens drift av kystruten, alle skip må være tilrettelagt for mottak av landstrøm, samt forbud mot bruk av tungolje, også nord for 62 breddegrad. Per Sævik eier Havila Kystruten, som vant en del av anbudet, og skal bygge fire nye båter for kystrutetrafikk fra 2021. Sævik mener myndighetene var for pinglete i anbudet, og sier har brukt en halv milliard kroner mer enn de egentlig hadde trengt for å få skipene langt mer miljøvennlige enn de strengt tatt må. – Ville ikke utelukke Hurtigruten Det var Samferdselsdepartementet som utformet kravene da anbudet ble lyst ut. Slik svarer de på kritikken fra Sævik. – Hvorfor ble det ikke stilt strengere krav? – Kravene er en betydelig skjerpelse sammenliknet med det som gjelder i dagens avtale, skriver statssekretær Brage Baklien (Frp) i Samferdselsdepartementet i en e-post til Sysla via kommunikasjonsenheten. – Utforming av kravene ivaretar også at staten som kjøper av tjenesten ikke påføres en kostnad som ikke står i forhold til de utslippsreduksjoner som kan oppnås og at kravene medfører at tjenesten kan leveres også med eksisterende fartøyer, fortsetter han. Etter at rederiene OVDS og TFDS ble slått sammen til selskapet Hurtigruten, har de hatt monopol på kystruten. Også Hurtigrutens skip skal bygges om, og få LNG-motorer og batteripakker om bord innen 2021. – Miljøkravene som er satt, er i prinsippet teknologinøytrale, det vil si at det er opp til tilbyderne å velge teknologi for å tilfredsstille kravene. Vi har merket oss at begge rederiene som ble tildelt kontrakt, har valgt fremdriftsmaskineri basert på gassdrift, skriver Baklien. – Lite realistisk – Hvorfor stilles det så mye strengere krav på fergestrekningene staten drifter gjennom Statens vegvesen enn på kystruten? – Regjeringen valgte å opprettholde det eksisterende seilingsmønsteret mellom Bergen og Kirkenes, og dette la klare føringer for miljøkravene. Driftsformen for ferjestrekninger med forholdsvis korte overfarter mellom 2-3 faste ferjekaier gir en helt annen mulighet for at man også under overfarten kan benytte elektrisk drift alene med tilstrekkelig lading ved hvert anløp basert på fremføring av strøm til kaianleggene. Kystruten er en sammenhengende rute Bergen-Kirkenes hvor rundturen tar 11 døgn. Seilingsdistansen mellom hvert anløp er vesentlig lengre. Liggetiden i 32 mellomliggende havner i hver retning varierer fra 15 minutter til noen timer. – Det er derfor lite realistisk med dagens teknologi at man kan basere seg på el-energi for seiling fra havn til havn, noe Sævik selv påpeker, skriver Baklien. Vil ha ladestasjoner langs kysten Batteripakken på 86 tonn Sævik vil utstyre kystruteskipene med gir 2 timers vanlig servicedrift. Reduseres farten til 10 knop vil det være nok til 4 timers driftstid. Les mer om batteri på skip: Her skal det norske rederiet inn med 65 tonn batterier Det hemmelige batteriprosjektet startet i en brannsikker container Innen 2022 vil vi ha 70 elektriske ferger Per Sævik vil utstyre kystruteskipene med verdens største skipsbatterier Sævik sa mandag at de vil ha ladestasjoner i fem havner. – Ruteplanen i Kystruten forutsetter en seilingshastighet på 14/15 knop. Kort liggetid i mange av havnene vil utelukke lading, skriver Baklien. Det er heller ikke realistisk å få lagt frem nødvendig strømkapasitet til alle anløpsstedene, skriver han. – Sævik gir i intervjuet uttrykk for dette ved å liste opp et fåtall havner hvor ladestasjoner kan komme på plass Innen 2050 skal klimagassutslippene fra verdens skipsflåte reduseres til halvparten av hva den var i 2008. Batterier er en del av løsningen.  I dag er mer enn 200 helektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske. Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050. Hvordan påvirker det den maritime industrien?  I denne artikkelserien ser Sysla-redaksonen nærmere på batterirevolusjonen til sjøs. Vi setter stor pris på tips og innspill? Kontakt oss på redaksjonen@sysla.no.

Fosen Yards tar kontrollen over tysk verft. – Det er gigantisk

For tre år siden gikk verftet Noryards Fosen AS konkurs, som følge av at offshorerederiet BOA kansellerte en nybyggingsavtale. En knapp måned etter konkursen kunne verftsaktiviteten starte opp igjen under navnet Fosen Yards, med lokale krefter i ryggen og en kontrakt på over en halv milliard kroner fra Hurtigruten. Og nå utvider de. Til Tyskland. – Nå er avtalen i boks. Vi har vært hos notarius publikus i Hamburg og signert papirene, sier Fosen-sjef Anders Straumsheim. Hadde 5000 ansatte Han er selv i Emden tirsdag ettermiddag, på vei inn for å ta en kikk på verftet han nå har kontroll med. – Dette har gått veldig fort. Nå må vi ta en nærmere titt på rikets tilstand. Nordseewerke har inngått i flere eierkonstellasjoner de siste drøyt hundre årene. På verftet som ligger vest for Bremen, helt på grensen til Nederland, har det vært bygget 620 båter – alt fra cruiseskip til militære ubåter. På det meste har verftet hatt 5000 ansatte. For en tid tilbake havnet verftet, som da het Nordseewerke Emden Shipyard,  i økonomiske problemer og søkte konkursbeskyttelse. De gamle eierne opprettet et nytt selskap ved navn Fosen Nordseewerke GmbH, som kjøpte ut innmaten i verftet, og nå har altså Fosen Yards kjøpt 51 prosent av dette selskapet. Tar ikke opp lån Straumsheim er daglig leder for 85 ansatte i det nye selskapet. Hva han ga for en kontrollerende andel i verftet vil han ikke ut med. – Men jeg kan si at det ikke er priset som et oppkjøp, men ut fra den kompetansen som ligger her og de fremtidige mulighetene, sier Straumsheim. Fosen Yards har ikke tatt opp lån for å gjennomføre kjøpet. – Vi har finansiert det med midler fra aksjonærene og penger som lå i Fosen Yards, sier han. Skal bygge skrogene i Tyskland Måten de fleste verftene bygger skip på, er at de bygger skroget ved utenlandske verft. Stålarbeid er arbeidsintensivt, og det er billigere å gjøre dette i utlandet, hvor timesbetalingen til de ansatte er lavere. Deretter slepes skroget til Norge, hvor skipet utrustes. Det er nettopp skrogbyggingen Fosen Yards nå vil gjøre i Tyskland. Verftet har ikke levert et større nybygg på flere år. Det vil de nå gjøre noe med. – Nå har vi kontroll med hele verdikjeden. Det er alltid risikabelt å bestille et skrog fra en tredjepart. Nå vil vi ha kontroll med hele prosessen, noe som vil gi oss muligheten til å vinne kontrakter vi ellers ikke hadde nådd opp på, sier Straumsheim. – Det er også noen fordeler ved å være i Tyskland, som andre finansieringsmuligheter, byggelån og denslags, sier Straumsheim. 185 mål under tak Han sier det er gode fasciliteter ved verftet – store haller og gode maskiner. Kapasiteten er opp mot 15.000 tonn stål i året. Området er på 550.000 kvadratmeter, hvorav 185.000 kvadratmeter er under tak inne i haller. – Det er gigantisk. Av de verftene vi har sett på var dette desidert best egnet. Det er en unik mulighet, sier Straumsheim. Han sier de også vil bruke stålkapasiteten inn mot merder, lektere og foringsflåter. – Vi er allerede i gang med  å prise to forskjellige havbruksprosjekter fra det nye selskapet. Nå skal han bli kjent med organisasjonen og verftsområdet til den nye partneren i Tyskland. – Så ligger det i kontrakten noen rettigheter og plikter for begge parter som gjelder til visse tidsfrister, sier Straumsheim.