– Som klima- og miljøminister har jeg sørget for at Enova har rammeverket og er rigget til å ha penger nok til å ta en faglig vurdert beslutning om støtte til utbygging av Tampen Hywind. I regjering har vi sørget for at Enova-potten er økt fra 1,8 til 3,2 milliarder kroner i året. Enova er sterkt nok og har store nok økonomiske ressurser til det økonomiske løftet i denne forbindelse, sier Elvestuen til Stavanger Aftenblad.
Da Elvestuen nylig besøkte Stavanger, la han ikke skjul på at han selv er stor tilhenger av Equinors vindkraftprosjekt i Tampen-området i den nordlige delen av Nordsjøen. Han mener en av de viktigste tingene Norge kan bidra med internasjonalt innenfor havvind er teknologiutvikling.
Kan gi fart i omstilling
– Equinor ber Enova om 2,5 milliarder kroner i støtte, hvordan er det mulig når den årlige tildelingen til Enova ligger på 3,2 milliarder kroner?
– Selv et så stort prosjekt med stort støttebehov er det mulig å gjennomføre med de rammene og virkemidlene som Enova har. Enova har bygget opp en reserve til å kunne løfte store enkeltprosjekt, uten at de skal gå utover støtte til andre prosjekt. De økonomiske forutsetningene er til stede dersom Enova lander på at det er et riktig prosjekt å støtte, sier Elvestuen og viser til at Hydro Karmøy i sin tid fikk betydelig Enova-støtte for mer effektiv og klimavennlig aluminiumsproduksjon
– Invitasjon til oljeindustrien
Elvestuens Venstre-kollega i Stavanger, Jan Erik Søndeland, mener dette er gledelige nyheter.
– Vi må bli mindre oljeavhengige. Dette er også en invitasjon til den norske oljeindustrien om å satse mer på fornybar teknologi og havvind. Den muligheten bør de benytte seg av, sier Søndeland.
Han mener næringslivet i Stavanger-regionen og resten av Vestlandet kan spille en avgjørende rolle i å bygge opp Norge som en internasjonal stormakt på fornybar energi.
Les også:
Havvind-nestor: – Satser vi ikke nå, går toget
Olje-og energiministeren: – Ikke marked for havvind i Norge
– Vi har et hav av bedrifter med sterk maritim- og offshorekompetanse her hjemme i petroleumsnæringen. Bygger vi videre på dette nå, kan vi bli verdensledende på havvind og hele økosystemet rundt. Da skaper vi nye grønne arbeidsplasser lokalt og kan bidra til å kutte utslipp over hele verden, sier Søndeland.
Havnasjonen Norge har egentlig alle forutsetninger for å bli gode på havvind. Men er vi for sent ute i dette markedet? Det er tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
– Ikke økonomisk lønnsomt?
Equinor planlegger å sette opp 11 flytende havvindmøller på 8MW i Tampen-området mellom oljefeltene Gullfaks og Snorre.
Hywind Tampen
Prosjektet er per i dag ikke økonomisk lønnsomt, ifølge Equinor. Oljeselskapet har derfor søkt den statlige støtteordningen for omlegging av energibruk og energiproduksjon, Enova, om støtte. De totale investeringene ligger an til å bli rundt 5 milliarder kroner.
Enova kan dekke opp til 50 prosent av investeringskostnadene, altså rundt 2,5 milliarder kroner. Fra før er prosjektet tildelt støtte på 566 millioner kroner fra industriens NOx-fond.
Selskapet har overfor Aftenbladet tidligere vært tydelige på at mulighetene innenfor havvind er store, men at det er behov for teknologiutvikling for at dette markedet skal kunne realiseres.
I så måte er Tampen Hywind også et teknologiutviklingsprosjekt for Equinor for senere å kunne utvikle større skala av havvindprosjekter.
Les også: Dette området kan produsere like mye strøm som all norsk vannkraft
Bård Glad Pedersen i Equinor påpeker at Enova bare kan gi støtte til prosjekter med negativ lønnsomhet, slik at Tampen Hywind-prosjektet ikke kan være lønnsomt for Equinor og de andre partnerne i prosjektet.
Enova kan dekke opp til 50 prosent av investeringskostandene, og Equinor har anslått de totale investeringene til rundt 5 milliarder kroner. Det betyr at Enova kan støtte Equinor med inntil 2,5 milliarder kroner.
Fakta
Forlenge
Lukke
Equinor er operatør for verdens første flytende havvindpark i full skala utenfor kysten av Storbritannia (Hywind Scotland).
Selskapet har også planene klare for Hywind Tampen i havet vest for Sogn. Prosjektet vil få elleve turbiner og skal delelektrifisere flere installasjoner på feltene Snorre og Gullfaks.
I Storbritannia er Equinor også operatør for to havvindparker i stor skala med bunnfaste turbiner (Sheringham Shoal og Dudgeon). Sammen med vindparken Arkona i Tyskland (som eies sammen med EON), gir disse vindparkene fornybar energi til mer enn 1.000.000 hjem.
Selskapet er engasjert i utvikling av store havvindprosjekter utenfor Storbritannia, Tyskland, Polen og USA.
Kilde: Equinor
– Alle forutsetninger som ligger til grunn, skal godkjennes av Enova. De tar også hensyn til hvilket skatteregime prosjektet faller inn under. Enova-støtten må trekkes av før beregning av avskrivinger og før beregning av friinntekt, forklarer Glad Pedersen og legger til:
– Dette er et ulønnsomt prosjekt som innebærer teknologiutvikling som ikke er mulig å gjennomføre uten støtte. Vårt utgangspunkt er at Hywind Tampen innfrir de kriteriene som ligger til grunn for Enova-støtte, det er også bakgrunnen for søknaden vår. Enova-støtte kan ikke gjøre et prosjekt lønnsomt. Støtte trekkes av før investeringsbeløpet som er grunnlaget for avskrivning og friinntekt, sier Glad Pedersen.
Skepsis fra Bellona
Overfor Teknisk Ukeblad i mars uttrykte Bellona-sjef Frederic Hauge skepsis til å bruke Enova-penger til støtte for Equinors vindprosjekt på Tampen. Med tanke på at Enova har et årsbudsjett på rundt 3 milliarder kroner, frykter han han det store prosjektet kan tømme Enova for penger – dersom Equinor får 2,5 milliarder i støtte.
Hauge påpekte at han ser på muligheten med offshore vindkraft som spennende, men sier at Enova ikke er rigget for å støtte prosjekt av denne størrelsen. Han utgangspunkt er at dersom Equinor får oljeskatt på Hywind Tampen, bør ikke Equinor få Enova-støtte i tillegg.
Equinors søknad er inne til behandling hos Enova, men noen beslutning er ikke tatt, heller ikke tidspunkt for beslutning.
Les også: Equinor venter på grønt lys for havvind i Nordsjøen
– Hvorfor er så høy Enova-støtte viktig dersom Equinor får skrive av investeringene gjennom oljeskatteregimet?
– Oljeskattekontoret vil i siste instans ta denne beslutningen. Enova sin rolle er å gi støtte der støtten er en utløsende faktor for prosjektet. Det er ingen grunn til å bruke offentlige penger til prosjekter som i seg selv er lønnsomme, understreker klima- og miljøminister Ola Elvestuen.
Hywind Tampen. Illustrasjon: Equinor
Mandag gikk Per Sævik ut med at Havila Kystruten vil installere verdens største skipsbatterier på de fire kystruteskipene, som skal i drift fra 2021.
Per Sævik taler på Zeros konferanse for elektrifisering til sjøs 15. oktober 2018. Foto: Gerhard Flaaten
Han sa også at han vil ha fem ladestasjoner langs kysten for å fylle batteriene med miljøvennlig strøm (klikk her for å se hvilke havner).
Det statslige foretaket Enova har delt ut 1,3 milliarder kroner til batteriprosjekter på fartøy de siste årene. Nå skal de behandle søknaden fra Sævik om støtte til de enorme batteripakkene.
– Vi er i dialog med Havila, og der må vi gjøre en grundig saksbehandling, som alltid, sier utviklingsdirektør Øyvind Leistad i Enova til Sysla.
Kun Bergen er i nærheten
Han legger ikke skjul på at han er positiv til det Sævik gjør.
– Det er veldig bra at det finnes så ambisiøse planer, sier han.
Les mer om batteri på skip:
Her skal det norske rederiet inn med 65 tonn batterier
Det hemmelige batteriprosjektet startet i en brannsikker container
Innen 2022 vil vi ha 70 elektriske ferger
Per Sævik vil utstyre kystruteskipene med verdens største skipsbatterier
Derfor stilte ikke myndighetene strengere krav i kystruteanbudet
Hurtigruten svarer: – Velkommen etter, Havila Kystruten!
Men hvis Sævik får støtte til batteriene, noe han etter alle solemerker gjør, er spørsmålet hvordan disse skal lades.
Sævik sa til Sysla mandag at han vil ha fem ladestasjoner, i Bergen, Trondheim, Bodø, Tromsø og Kirkenes.
I dag er det kun Bergen som er i nærheten av å kunne tilby lading av så store batteripakker.
Finnes ingen ordninger
Sammenlignet med landstrøm, som skal holde skipet med strøm mens det ligger til kai, kreves det mye større mengder elektrisk kraft for å lade opp et batteri på 86 tonn og over 6 megawattimer (MWh), som blir tilfellet om bord på kystruteskipene til Havila.
Det vil trenge store investeringer i infrastruktur.
Øyvind Leistad. Foto: Enova
Enova har i dag ikke noe eget program for å støtte disse ladestasjonene.
Ladestasjonene som etableres for ferger langs kysten eies av fylkeskommunene og støttes av Enova gjennom et dedikert støtteprogram for infrastruktur i kommunale og fylkeskommunale transporttjenester.
Kystruten er imidlertid statlig støttet, og havnene hvor Hurtigruten legger til er kommunale, og eies og styres av havnevesenet i kommunene.
Hvordan dette skal løses er fortsatt i det blå.
– Vi kan vurdere en egen ladestasjontildeling, på lik linje med landstrøm og utbygging av hurtigladere for elbil, sier Leistad.
– Ville være meningsløst
Det er i hvert fall ikke noe alternativ at kystruteskipene skal seile rundt med batterier som ikke kan lades noe sted.
– Det ville være meningsløst. Vi kan ikke si A uten å si B, sier Leistad, og understreker at batterisøknaden til Havila ikke er ferdigbehandlet.
Utviklingsdirektøren sier det må en felles innsats til fra flere aktører for å få en slik ladeinfrastruktur på plass. Han ser det som mest naturlig å gå i dialog med havnene, slik det er gjort i landstrømtildelingene.
Les også: Regjeringen foreslår økte rammer for Enova i statsbudsjettet
– Vi må definere de kritiske punktene der lading må på plass, og få til en sunn konkurranse der det er hensiktsmessig, sier Leistad.
Han er ikke i tvil om at det må være ladestasjoner langs hele kysten på sikt hvis Norge skal få en nærskipsfart med null utslipp.
– Vi må få en sammenhengende infrastruktur langs hele kysten. Det at disse skipene går i rute kan sørge for høy bruk av anleggene allerede fra starten.
– Kan elektrifisere hele nærskipsfarten
Dersom de lykkes med dette, mener Leistad det vil ha en dominoeffekt.
– Ved å bygge ut infrastruktur kan kystruten være utløsende for å bygge ut landstrøm og ladepunkter langs hele kysten. Slike initiativ som vi nå ser kan drive frem en utvikling med potensielt store ringvirkninger for elektrifiseringen av hele nærskipsfarten.
Innen 2050 skal klimagassutslippene fra verdens skipsflåte reduseres til halvparten av hva den var i 2008.
Batterier er en del av løsningen.
I dag er mer enn 200 helektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske. Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050.
Hvordan påvirker det den maritime industrien?
I denne artikkelserien ser Sysla-redaksonen nærmere på batterirevolusjonen til sjøs. Vi setter stor pris på tips og innspill? Kontakt oss på redaksjonen@sysla.no.
Det skjer en batterirevolusjon til sjøs.
En oversikt Enova har utarbeidet for Sysla viser at det statlige foretaket har delt ut 1,4 milliarder kroner til skipsprosjekter siden 2015.
1,3 milliarder av dette har gått til prosjekter som involverer skip med batteri om bord.
I tillegg har Enova tildelt over 440 millioner kroner til landstrømanlegg langs kysten i den samme perioden.
Klikk på faktaboksen under for å se alle tildelingene til batteritiltak. Fergesambandene er merket med fet skrift.
Fakta
Forlenge
Lukke
Søker
Støtte (MNOK)
Årstall
Prosjekttittel
Troms Fylkeskommune
80.9
2018
Elektrifisering av fergesamband i Troms fylke: Infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester
West Supply III AS
19.6
2018
Edda Fauna – Batterihybridsystem med landstrøm, Elektrisk winch og Rim-truster: Energi- og klimatiltak i skip
Teekay Norway AS
13.2
2018
Hybrid Powered Shuttle Tankers: Energi- og klimatiltak i skip
Hardhaus AS
12.0
2018
MS Hardhaus: Energi- og klimatiltak i skip
Rem Ship AS
10.8
2018
Normand Ocean – batteri: Energi- og klimatiltak i skip
H P Holmeset AS
7.6
2018
Grønt framdriftssystem på Gei III: Energi- og klimatiltak i skip
Liafjord AS
7.0
2018
Nye Libas: Energi- og klimatiltak i skip (Batterisystem, men ikke for fremdrift)
Green Wave Holding AS
6.8
2018
Brim – Hybridelektrisk Katamaran: Energi- og klimatiltak i skip
Bio Feeder AS
3.2
2018
NSK 3823 Fish Pellets Carrier: Energi- og klimatiltak i skip
Nordlaks Transport AS
3.1
2018
Støtte til energieffektiviseringstiltak – NSK 4126 -Live fish carrier – LNG Hybrid: Energi- og klimatiltak i skip
Bjørøya AS
3.1
2018
Batterihybrid servicefartøy: Energi- og klimatiltak i skip
Marinus Aquaservice AS
0.9
2018
Enova støtte for klimatiltak til nybygg FMV 239: Energi- og klimatiltak i skip
Yara Norge AS
133.6
2017
Zero emission logistical solution: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Teekay Norway AS
133.0
2017
New Shuttle Spirit: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Møre og Romsdal Fylkeskommune
54.6
2017
Støtte til lav og nullustlippsløsninger til fergedrift i Nordmørspakken: Infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester
Color Line Transport AS
50.5
2017
Color Hybrid. Energifeffiktiviseringstiltak.: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Møre og Romsdal Fylkeskommune
46.5
2017
Romsdalspakken – Støtte til infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester – ferjetjenester : Infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester
North Sea Giant AS
36.8
2017
Hybridisering av North Sea Giant: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Møre og Romsdal Fylkeskommune
30.0
2017
Indre Sunnmøre-pakken – Støtte til infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester: Infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester
The Fjords DA
17.8
2017
Vision Zero: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Johannes Østensjø DY AS
16.3
2017
Batteridrevet servicefartøy for Offshore Vind : Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Eidesvik Seven AS
15.3
2017
BatteriHybrid – MV Seven Viking: Energi- og klimatiltak i skip
The Fjords Fartøy II DA
7.0
2017
Powerdock: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi (Batterisystem på land til elektrisk turistbåt)
Eidesvik MPSV AS
6.9
2017
Batterihybrid – «Battery Power» – Viking Avant: Energitiltak i skip
Dof Rederi AS
6.8
2017
Støtte til energi -og klimatiltak i skip – Skandi Flora: Energitiltak i skip
Dof Rederi AS
6.8
2017
Støtte til Energi- og klimatiltak i skip – Skandi Mongstad: Energitiltak i skip
Eidesvik Shipping AS
6.6
2017
Batterihybrid Erstatter Generatorset – Viking Princess: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Techno Dive AS
6.0
2017
Elektrisk 15m arbeidskatamaran: Energi- og klimatiltak i skip
Eidesvik Shipping AS
5.9
2017
Batterihybrid – «Battery Power» – Viking Lady Energitiltak i skip
Farstad Supply AS
5.7
2017
ESS (Batteri) Installasjon, PSV fartøy Far Seracher : Energitiltak i skip
Farstad Supply AS
5.7
2017
ESS (Batteri) Installasjon, PSV fartøy Far Serenade: Energitiltak i skip
Eidesvik Supply AS
5.6
2017
Batterihybrid – «Battery Power» – Viking Prince: Energitiltak i skip
Brødrene Bakken AS
5.6
2017
SK 3388 Framtidens kystringnot fartøy – båt 2: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Oddvar Nes AS
5.6
2017
SK3388 – Framtidens kystringnot fartøy: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Havila Charisma AS
5.5
2017
Batterikontainer og landstraumstilkopling til forsyningsskipet Havila Charisma: Energitiltak i skip
Osterøy Ferjeselskap AS
5.3
2017
Ombygging av fergen MF Ole Bull fra diesel- til hybrid drift : Energi- og klimatiltak i skip
Havila Ships AS
5.2
2017
Batterikontainer og landstraumstilkopling til forsyningsskipet Havila Foresight: Energitiltak i skip
Rem Stadt AS
5.2
2017
Battery Power – Rem Eir : Støtte til energitiltak i skip
Eidesvik Shipping AS
5.1
2017
Batterihybrid – «Battery Power» – Viking Queen: Energitiltak i skip
Atlantic Longline AS
4.7
2017
Støtte til energitiltak i skip: Energi- og klimatiltak i skip
Stiftelsen Seilskipet Statsraad Lehmkuhl
4.2
2017
Hybridløsning for Seilskipet Statsraad Lehmkuhl- Powered by Nature: Energi- og klimatiltak i skip
Hordaland Fylkeskommune
90.1
2016
Infrastruktur til lading av ferger – rutepakke 2: Støtte til energitiltak i anlegg
Møre og Romsdal Fylkeskommune
88.2
2016
Null/lav-utslipp på ferjesambanden Hareid-Sulesund og Magerholm-Sykkylven: Støtte til energitiltak i anlegg
Trøndelag Fylkeskommune
51.3
2016
Investering i kaianlegg for reduksjon i energiforbruk på sambandet Flakk – Rørvik: Støtte til energitiltak i anlegg
Hordaland Fylkeskommune
50.8
2016
Ladeanlegg ferger – rutepakke 3: Støtte til energitiltak i anlegg
Hurtigruten AS
45.1
2016
Energieffektivisering gjennom hybridteknologi i Nybygg Explorer Skip: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Trøndelag Fylkeskommune
13.0
2016
Investering i kaianlegg for redusere energiforbruket på sambandet Brekstad – Valset: Støtte til energitiltak i anlegg
Windpartner AS
6.9
2016
Markedsintroduksjon av ny daughter craft for offshore vind: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Hav Line Vessel AS
6.6
2016
Mest bærekraftig transport av laks og ørret fra mærd til marked: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Olympic Green Energy KS
5.8
2016
Olympic Green Energy KS – Installasjon av Maritime batteri og landstrøms anlegg: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Hans Angelsen og Sønner AS
2.8
2016
Ny fiskebåt med plugg-in hybrid framdriftsanlegg : Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Stenoil KS
1.4
2016
Batteripakke & permanent magnet aksel generator: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Stentank AS
1.4
2016
Permanent magnet aksel generator & batteripakk til nybygg: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Hordaland Fylkeskommune
133.6
2015
Miljøferjer i Hordaland: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Eidesvik Offshore ASA
7.4
2015
Batterihybrid Installasjon – Viking Energy: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Fosennamsos Sjø AS
4.6
2015
Instalasjon av hybrid løsning på vår LNG-drevne bilferge MF Selbjørnsfjord: Støtte til energitiltak i skip
Salmar Farming AS
2.0
2015
Lokalitetsbåt med hybrid fremdrift og plugin-lademulighet: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Grieg Star AS
1.2
2015
Hybriddrift av Elektriske Kraner : Introduksjon av ny teknologi (Batteri til krandrift, ikke fremdrift)
SUM:
1323.8
Kilde: Enova
Det er på fergefronten det skjer
Og det er spesielt ett segment som leder an:
Cirka halvparten av batteri- og landstrøm-millionene har gått til å fremme bygging av elektriske ferger som krysser norske fjorder.
Her støtter ikke Enova byggingen av fartøyene direkte, men pengene de gir i støtte til fylkeskommunene gjør dem i stand til å bygge ut infrastrukturen for lading på landsiden.
Uten den infrastrukturen ville det blitt vanskeligere for fylkeskommunen å stille krav om hybriddrift og batteripakker på fergene som skal leveres.
Les også: Leif (39) forlot millionlønn og toppjobb i oljen for å bygge «havets Tesla»
70 el-ferger innen 2022
Det har vært brukt batterier på båter i mange tiår, men det er først de siste årene utviklingen har eksplodert.
Startskuddet gikk med byggingen av Ampere, den batteridrevne fergen som har krysset Sognefjorden siden februar 2015.
Derfra har det bare gått én vei.
– Vi bruker cirka en tredjedel av midlene våre på transport, hvor maritim virksomhet utgjør den desidert største delen.
Det sier utviklingsdirektør Øyvind Leistad i det statlige foretaket Enova til Sysla.
Klikk på faktaboksen under for å se alle landstrømtildelingene siden 2015
Fakta
Forlenge
Lukke
Prosjekttittel
Vedtatt støtte (kr)
Fylke
Kommune
Runde
Arendal Havnevesen KF: Losse og hvilehavn for fiskeflåten i Arendal
1,445,000.00
5
BioMar AS: Landstrøm ferdigvarekai
1,450,000.00
5
Buksér og Berging AS: Landstrøm på Kalhammeren
1,292,250.00
5
Drammensregionens interkommunale havnevesen: Landstrøm Holmen
8,912,512.00
5
Moss Havn KF: Moss Havneterminal
4,500,000.00
5
Skipavika Næringspark AS: Landstrøm til Skip Skipavika
4,900,947.00
5
Stord Hamn, Nattrutekaien
3,040,000.00
5
Tromsø Havn KF: Breivika Fiskerihavn
2,270,000.00
5
Trondheim Havn – Pir I – Kai 1 (Hurtigrutekaien)
6,015,438.00
Trøndelag
Trondheim
5
Trondheim Havn IKS: Landstrøm – Pir II – Trondheim
1,505,147.00
Trøndelag
Trondheim
5
Trondheim Havn: Landstrøm Orkanger
16,335,409.00
Trøndelag
Orkdal
5
Breviksterminalen, landstrøm Tangenkaia: Landstrøm
1,235,550.00
Telemark
Porsgrunn
4
Coast Center Base (ccb Ågotnes): Landstrøm
3,723,750.00
Hordaland
Fjell
4
Husøy, Karmøy Kommune (Gnr. 86 Bnr. 93): Landstrøm
1,575,000.00
Rogaland
Karmøy
4
Landstrøm Hammerfest Havn: Landstrøm
13,020,000.00
Finnmark
Hammerfest
4
Landstrøm, Lanes terminal: Landstrøm
2,455,000.00
Troms
Tromsø
4
Landstrømanlegg Egersund Havn – Kaupanes: Landstrøm
9,000,000.00
Rogaland
Eigersund
4
Mosjøen Havn KF i Vefsn Kommune: Landstrøm
2,275,000.00
Nordland
Vefsn
4
Omya Hustadmarmor, Elnesvågen: Landstrøm
10,500,000.00
Møre og Romsdal
Fræna
4
Stord Hamn, Eldøyane: Landstrøm
3,263,000.00
Hordaland
Stord
4
Båtsfjord Havn KF: Landstrøm
25,455,155.00
Finnmark
Båtsfjord
3
Bergen og Omland havnevesen: Landstrøm
5,000,000.00
Hordaland
Bergen
3
Bergen og Omland havnevesen: Landstrøm
5,600,000.00
Hordaland
Bergen
3
Bergen og Omland havnevesen: Landstrøm
5,500,000.00
Hordaland
Bergen
3
Halsnøy Dokk: Landstrøm
5,769,831.00
Hordaland
Kvinnherad
3
Harstad havn (Larsneset og Stangnes): Landstrøm
5,515,120.00
Troms
Harstad
3
Landstrøm Storneset Pirkai, Ålesund.: Landstrøm
5,954,400.00
Møre og Romsdal
Ålesund
3
Mo i Rana: Landstrøm
2,972,300.00
Nordland
Rana
3
Norcem Brevik Landstrøm: Landstrøm
5,070,586.00
Telemark
Porsgrunn
3
Slemmestad: Landstrøm
4,791,000.00
Buskerud
Røyken
3
Stavangerregionen Havn IKS, offshore terminal Risavika: Landstrøm
6,411,000.00
Rogaland
Sola
3
Stavangerregionen Havn IKS, Stavanger sentrum: Landstrøm
6,994,000.00
Rogaland
Stavanger
3
Storkaia, Kristiansund og Nordmøre Havn IKS: Landstrøm
6,712,000.00
Møre og Romsdal
Kristiansund
3
Tromsø Havn: Landstrøm
7,261,668.00
Troms
Tromsø
3
Wergeland Base AS: Landstrøm
4,332,600.00
Sogn og fjordane
Gulen
3
Westcon Yards Florø: Landstrøm
3,004,426.00
Sogn og fjordane
Flora
3
Ålesund: Støtte til landstrøm
595,000.00
Møre og Romsdal
Ålesund
2
Bergen og Omland havnevesen: Støtte til landstrøm
6,700,000.00
Hordaland
Bergen
2
Dusavik base: Støtte til landstrøm
15,749,000.00
Rogaland
Stavanger
2
Dusavika Oljebase, Tananger Oljebase, Ågotnes CCB, Mongstad Base, Fjordbase/Florø, Vestbase/Kristiansund, totalt 10 punkter: Støtte til landstrøm
3,845,000.00
Landsdekkende
Landsdekkende
2
Havyard Ship Technology`s verft med kaiar og tørrdokk. Addresse 6953 Leirvik i Sogn: Støtte til landstrøm
3,780,000.00
Sogn og Fjordane
Hyllestad
2
Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS, Bøvågen: Støtte til landstrøm
1,455,325.00
Rogaland
Karmøy
2
Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS, Garpeskjær: Støtte til landstrøm
5,625,360.00
Rogaland
Haugesund
2
Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS, Killingøy: Støtte til landstrøm
2,830,200.00
Rogaland
Haugesund
2
Kolstøvågen, Håvik Karmøy. v/Karmsund Havn.: Støtte til landstrøm
1,299,600.00
Rogaland
Karmøy
2
Kværner Stord havn: Støtte til landstrøm
6,867,000.00
Hordaland
Stord
2
Mongstad Base: Støtte til landstrøm
20,020,313.00
Hordaland
Lindås
2
Oslo Havn KF – Norges største gods- og passsjerhavn: Støtte til landstrøm
9,000,000.00
Oslo
Oslo
2
Polarbase: Støtte til landstrøm
8,950,000.00
Finnmark
Hammerfest
2
Semco Maritime Hanøytangen: Støtte til landstrøm
3,289,314.00
Hordaland
Askøy
2
Skipsservice Rubbestadneset: Støtte til landstrøm
5,887,000.00
Hordaland
Bømlo
2
Tananger: Støtte til landstrøm
10,596,278.00
Rogaland
Sola
2
Tromsø Havn – Havneterminalene Grøtsund og Breivika: Støtte til landstrøm
2,756,900.00
Troms
Tromsø
2
Vestbase: Støtte til landstrøm
17,232,548.00
Møre og Romsdal
Kristiansund
2
Vorlandsvegen 45, 5443 Bømlo Gnr/Bnr 59/107: Støtte til landstrøm
256,050.00
Hordaland
Bømlo
2
Westcon Yards Ølen: Støtte til landstrøm
7,737,400.00
Rogaland
Vindafjord
2
Aibel Yard Haugesund: Støtte til landstrøm
5,500,000.00
Rogaland
Haugesund
1
Arendal Havn: Støtte til landstrøm
15,177,080.00
Aust-Agder
Arendal
1
Averøy Industripark: Støtte til landstrøm
7,765,000.00
Møre og Romsdal
Averøy
1
Bømlo Skipsservice kai, Langevåg 5443 Bømlo: Støtte til landstrøm
11,250,000.00
Hordaland
Bømlo
1
Coast Center Base, Ågotnes: Støtte til landstrøm
15,669,600.00
Hordaland
Fjell
1
Kolstøneset i Karmsundet sør for HGSD.: Støtte til landstrøm
2,500,000.00
Rogaland
Karmøy
1
Kristiansand Havn KF – Landstrømanlegg: Støtte til landstrøm
3,855,000.00
Vest-Agder
Kristansand
1
Landstrøm Fjord Base kai A: Støtte til landstrøm
11,615,142.00
Sogn og Fjordane
Flora
1
Sandefjord Havn: Støtte til landstrøm
1,300,000.00
Vestfold
Sandefjord
1
Til sammen:
414,162,199.00
Kilde: Enova
Innen 2022 vil vi ha 70 elektriske ferger her til lands, ifølge Vegdirektoratet.
– Ting skjer ganske raskt nå, det er veldig positivt. Virkemiddelet har vært utløsende, sier Leistad.
Les også: Disse skipene skal drives frem av strøm
Container på dekk
Miljøkrav fra fylkeskommunene, som lyser ut anbudene, har drevet fergeutviklingen i retning av batteri. Og i den andre enden har Enova stått klare til å støtte denne elektrifiseringen med penger.
Nå begynner andre skipsegmenter å komme etter.
Av dem er forsyningsskipene til offshorebransjen kommet lengst.
De bruker batterier på en annen måte: Mens fergene skal krysse fjordene med kraft fra batteriene, bruker offshorebåtene batteri som en buffer for energi som kan ta unna toppene i de mest energihungrige oppgavene. Resultatet er at motorene kan gå med jevnere og gunstigere belastning, noe som gir besparelser i drivstoff og mindre slitasje.
Klikk på faktaboksen under for å lese mer om Enova
Fakta
Forlenge
Lukke
Enova
Det statlige foretaket med 77 ansatte forvalter Energifondet. Energifondet er et statlig fond hvor de viktigste finansieringskildene i 2017 er påslag på nettariffen og avkastning fra Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging. Enovas forvaltning av Energifondet er regulert gjennom vedtektene, samt gjennom rullerende avtaler med OED og årlige oppdragsbrev.
Hvert år tilføres Energifondet nye midler. Fram til og med 2017 kom inntektene i Energifondet fra avkastningen på Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging, bevilgninger i statsbudsjettet, påslaget på nettariffen samt renteinntektene fra de midlene som står på Energifondet. Totalt utgjorde disse inntektene nærmere 2,7 milliarder kroner i 2017.
Fra og med 2018 er Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging besluttet avviklet og overføringene til Energifondet erstattes med ordinære bevilgninger over statsbudsjettet. Fra samme tidspunkt endrer Energifondet navn til Klima- og energifondet. I inneværende avtaleperiode er det angitt at den årlige bevilgningen til Energifondet trappes opp til 2 milliarder kroner.
Enova kan disponere overførte midler fra tidligere år og tilbakeførte midler fra kansellerte prosjekter. I 2017 utgjorde disse postene i underkant av 1,7 milliarder kroner. Enova disponerte en samlet ramme på 4,4 milliarder kroner i 2017. I tillegg har Enova hatt mulighet til å gi tilsagn for inntil 400 millioner kroner utover disponible midler i Energifondet, i henhold til tilsagnsfullmakt.
Når Enova vedtar støtte til prosjekter, reserveres beløpene i Energifondet som forpliktelser. Det vedtatte beløpet blir deretter utbetalt etterskuddsvis, basert på faktiske kostnader i prosjektet. Når et prosjekt har kommet så langt at utbetaling fra Enova starter vil det ha passert mange kritiske beslutningspunkter, og risikoen for at prosjektet vil bli kansellert synker kraftig. 4 prosent av prosjektene som ble tildelt støtte i 2017 har startet utbetaling, men er enda ikke sluttrapportert. Disse prosjektene er relativt store og utgjør 14 prosent av totalt vedtatt støtte.
Kilde: Enova
Bømlo-rederiet Eidesvik Offshore plasserte et batteri om bord på et av skipene i 2016. I fjor tok de det et steg videre, og erstattet det ene generatorsettet om bord på fartøyet Viking Princess med en batteripakke.
Nå har de fleste norske offshorerederiene flere fartøy med batteripakker, som typisk monteres som ferdige containere på dekk.
Syv nye båter med batteri
Også i dette segmentet er det en kombinasjon av pisk og gulrot som har gitt resultater.
Da Equinor lyste ut kontrakter for nye forsyningsskip i fjor sommer, krevde de at det skulle installeres batteri på båtene. Rederne søkte støtte gjennom Enova og Nox-fondet til NHO.
I sommer fikk den siste av de syv båtene som fikk kontrakt installert battericontainer.
I tillegg bygges servicebåter til oppdrett, trålere og linebåter, taubåter og turistbåter med batteripakker om bord. Den havgående flåten er fortsatt i startgropen. Og snart kommer de første cruise-skipene som kan slå av motorene og slå over på strøm fra batterier i perioder.
– På et eller annet tidspunkt blir de ekstra kostnadene ved batteri avløst av skalafordeler, at produsentene kan ta seg råd til å sette opp mer effektive produksjonslinjer.
Nærmer oss vendepunktet?
Det er i ferd med å skje nå. Siemens etablerer en batterifabrikk i Trondheim. Konkurrenten Corvus skal i løpet av kort tid etablere en fabrikk i Bergensområdet.
De skal riktignok ikke produsere battericeller, men importere dem og montere dem sammen til enorme batteripakker for skip.
Les også: Regjeringen foreslår økte rammer for Enova i statsbudsjettet
Enova ser det som sin rolle å være med så lenge at markedet tippes i favør av at elektrifisering blir billig nok til å gi mening kommersielt, uten støtte.
– Når kommer vendepunktet?
– Det er vanskelig å si. Det er noe av usikkerhetsmomentet her, når det punktet kommer. Vi må bare fortsette å bygge volum, sier Leistad.
Innen 2050 skal klimagassutslippene fra verdens skipsflåte reduseres til halvparten av hva den var i 2008.
Batterier er en del av løsningen.
I dag er mer enn 200 helektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske. Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050.
Hvordan påvirker det den maritime industrien?
I denne artikkelserien ser Sysla-redaksonen nærmere på batterirevolusjonen til sjøs. Vi setter stor pris på tips og innspill? Kontakt oss på redaksjonen@sysla.no.
Torsdag skulle bli dagen der Bergen havn endelig fikk innvilget nok midler til å bygge ut landstrømanlegg til cruiseskip på Skoltekaien.
Disse visjonene ble i dag møtt med kraftig motgang.
«Investeringsandelen blir for stor sammenliknet med gevinsten», lyder Enovas avslag.
– Avslaget betyr at vi enn så lenge må ta imot cruiseskip som trekker store mengder strøm og har store utslipp. Vi får ikke kommet videre i vår visjon om en miljøvennlig og god havnedrift i Bergen sentrum, sier Johnny Breivik, havnedirektør for Bergen havn.
SKUFFET: Havnedirektør Johnny Breivik sier at Bergen havn er avhengig av finansiell støtte for å kunne bygge ut et landstrømanlegg til cruiseskip. FOTO: BÅRD BØE
Forventer politisk handling
Dagens kunngjøring fra Enova viser at ingen prosjekter får innvilget tilskudd til landstrøm til cruiseskip.
Dette strider imot vedtaket Venstre fikk gjennomslag for i Stortinget i 2017, som sier at Enova skal legge til rette for utbygging av landstrømanlegg til cruiseskip.
– Det er overraskende og svært skuffende at Regjeringen og en statsråd fra Venstre ikke følger opp sine egne beslutninger. Vi forventer at Venstres statsråd benytter sin myndighet til å endre den neste tilskuddsutlysningen fra Enova, sier Breivik.
Han ønsker at Enovas tildelingskriterier slik de foreligger i dag endres til å gjenspeile det politiske signalet fra Stortinget.
Lover landstrøm så snart som mulig
Ketil Kjenseth (V), leder i Stortingets energi- og miljøkomité, skriver i en e-post til BT at dette er en viktig sak for Venstre.
– Jeg har stor forståelse for utålmodigheten. Utslippene fra cruisenæringen må reduseres, og det er spesielt viktig for luftforurensingen i en stor havneby som Bergen, skriver han.
I arbeidet med revidert budsjett denne våren fikk Venstre gjennomslag for at regjeringen skal sikre at Enovas mandat omfatter utbygging av landstrøm for cruiseskip i kommunal eller privat regi.
– Det skal vi jobbe hardt for at blir en virkelighet så snart som mulig. Samtidig er det verdt å understreke at regjeringen nå sørger for at skip stadig flere steder langs kysten kan motta strøm fra land, skriver Kjenseth.
Fra 5. juni av kan også eiere av fritidsboliger benytte seg av Enovas støtteordning til boligeiere. Det forteller Enova i en pressemelding. – Av de 465.000 fritidsboligene i Norge er cirka 75 prosent knyttet til strømnettet. Samtidig stiller stadig flere tilnærmet samme krav til komfort på hytta som hjemme. I typiske hytteområder kan det skape utfordringer for det lokale strømnettet som ikke er...
Source
Fra 1. mai overtok Klima- og miljødepartementet eierskapet av Enova fra Olje- og energidepartementet. Det forteller Regjeringen i en pressemelding.
– Enova er et av de viktigste verktøyene i regjeringens politikk for å kutte norske utslipp av klimagasser og utvikle fremtidens energisystem. Prosjektene som støttes av Enova er grønn omstilling i praksis, og den blågrønne regjeringen vil legge til rette for at Enova skal fortsette med det gode arbeidet, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.
Som følge av overføringen overtar Klima- og miljødepartementet også partsforholdet i den inneværende fireårige styringsavtalen med Enova om forvaltningen av midlene i Klima- og energifondet.
– Vi har hatt en god og konstruktiv prosess i forbindelse med skifte av departement. Nå skal vi sammen med KLD videreutvikle Norges offensive satsing på omstillingen til lavutslippssamfunnet, sier administrerende direktør i Enova Nils Kristian Nakstad.
Enova SF er et statsforetak i Trondheim, heleid av Klima- og miljødepartementet. I 2018 får Enova om lag 2,8 milliarder kroner gjennom Klima- og energifondet.
Formålet til Enova er bidra til reduserte klimagassutslipp og styrket forsyningssikkerhet for energi, samt teknologiutvikling som på lengre sikt også bidrar til reduserte klimagassutslipp.
Over 500 boligeiere la solceller på taket i 2017. Det er en tredobling fra året før. Alt i alt ble det utbetalt 165 millioner kroner til 8123 energi- og klimatiltak i norske boliger gjennom Enovatilskuddet, forteller Enova i en pressemelding.
– Vi så en dobling allerede mellom 2015 og 2016, men det vi ser nå er mer enn en tredobling. Av de 765 solcelleanleggene vi har støttet de siste tre årene ble hele 544 støttet i fjor, sier markedssjef Anna Barnwell i Enova.
544 er kanskje ikke så mye i seg selv når man legger sammen strømmengden de produserer, men Enova sier at de er imponert over den kraftige veksten.
– Dette markedet var nærmest ikke-eksisterende da vi i 2015 begynte å støtte solceller, og har etablert seg i løpet av kort tid. Prisnedgang kombinert med profesjonelle og innovative leverandører og miljøengasjerte boligeiere som er nysgjerrig på ny teknologi skal ha mye æren for den kraftige veksten, sier Barnwell.
Hver femte solanlegg ble installer i Akershus, og Enova gir de derfor kallenavnet «solcellefylket». Av de var det Bærum kommune som dominerte med en tredjedel av installasjonene i fylket.
– Forklaringen på hvorfor noen områder skiller seg ut, er nok både demografiske forhold og hvordan det lokale leverandørmarkedet er. Kanskje ser vi også en «naboeffekt»? Vi vet at det har stor betydning for forbrukernes valg hva venner og bekjente gjør, sier Barnwell.
Geografi og solforhold naturligvis også en rolle. Så langt har ikke Enova støttet noen solceller på nordnorske boligtak
Populariteten til de fleste av de 14 andre tiltakene som Enova støtter økte også i 2017 viser Enovas årsrapport. Til sammen ble det utbetalt 165 millioner kroner i støtte til klimabevisste boligeiere. Det er 46 millioner kroner mer enn året før.
– Sammenlignet med 2015, da ordningen ble lansert, utbetalte vi i fjor 100 millioner kroner mer. Vi ser at ordningen blir mer og mer populær etter hvert som den blir kjent. Om utviklingen fortsetter vil vi ganske snart nå ambisjonen om å bruke 250 millioner kroner årlig på å gjøre norske boliger mer energieffektive og klimavennlige, sier Barnwell.
Etter en liten nedgang året før økte også andelen som avsluttet oljefyringen med Enovas hjelp. 1044 kvittet seg med oljekjelen mens 604 kastet ut oljekaminen. Enova skulle gjerne støttet enda flere oljeutfasinger før forbudet mot å fyre med fossil olje trer i kraft i 2020:
Det 160 meter lange fartøyet skal bygges om. Etter ombyggingen skal North Sea Giant primært bruke batterier, og dekke resten av kraftbehovet med diesel.
Enova bidrar med over 36 millioner kroner i støtte til prosjektet, som vil redusere fartøyets årlige dieselforbruk med to millioner liter.
– De siste par årene har vi vært med på en rekke prosjekter hvor batterier blir tatt i bruk i skip for å avlaste generatorene, men med North Sea Giant snus dette forholdet på hodet – nå er det batteriene som inntar hovedrollen. Lillebror er i ferd med å bli storebror. Dette er et konkret og viktig steg videre i batterirevolusjonen til sjøs, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova i en melding.
Reduserer kostnader og utslipp
Rederen tror prosjektet kan bli en banebrytende endring for industrien:
– Vi ønsker å bidra til å redusere kostnader og klimagassutslipp for industrien, gjennom en teknologiutvikling der målet vårt er utstrakt bruk av batteridrift på North Sea Giant. Gjennom å redusere kostnader og klimagassutslipp for våre kunder tror vi at dette også posisjonerer oss for framtidige kontrakter, sier administrerende direktør Hallvard Klepsvik i Austevoll-rederiet North Sea Shipping.
Nakstad mener framoverlente aktører som tør å bane vei er gull verdt:
– Skal vi komme til lavutslippssamfunnet, er vi avhengig av at ny teknologi blir tatt i bruk. Prosjekter som dette viser resten av bransjen hva som er mulig å få til, selv i så store og energikrevende skip. Norge har blitt verdensledende på maritim batteriteknologi, og dette prosjektet bidrar til å styrke denne posisjonen, sier Nakstad i Enova.
Flagget hjem
North Sea Giant ble flagget hjem i fjor fra Malta til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS).
– Den dagen vi sitter uten saltvann i blodet har vi et problem. Derfor bygger vi kompetansen internt i rederiet, og vi vil ha folk fra dekk som har jobbet seg opp. Det blir lettere når vi kan gå på NIS-flagg, sa forretningsutvikler Geir Klepsvik hos North Sea Shipping da.
Statoil har vært opptatt av å redusere drivstoff-forbruk og utslipp, og satte i sommer krav om batteri på båter som skulle på kontrakt for dem.
North Sea Giant ble bygget om for et par år siden også for å kunne gjennomføre så tunge løft som 420 tonn i opptil ni meter høye bølger.
Oddvar Nes AS og Brødrene Bakken AS sine nybygg, bnr 41 og 42 ved Stadyard i Måløy, mottar 11.160.000 kroner i støtte fra Enova.
Fartøyene skal bli energieffektive, og er en del av satsingen på å ta kystnotgruppen flere steg inn i det grønne skiftet, heter det i en melding fra Stadyard.
Bygg nr. 42 «Støttfjord» skal leveres til Brødrene Bakken AS i Bodø i desember 2018 mens bygg nr. 41 «Trondskjær» skal leveres til Oddvar Nes AS i Botnhamn i mars 2019.
Underleverandører
En rekke underleverandører har bidratt til at dette blir kystnotflåtens mest energieffektive fartøy:
Rapp Marine skal levere elektriske vinsjer og elektrisk fiskepumpe.
MacGregor Triplex leverer elektrisk nothaler.
Ulvesund Elektro leverer elektrisk anlegg med utstrakt bruk av LED-belysning.
Verlo leverer varmegjenvinningssystem hvor overskuddsvarme fra motorer blir brukt til bl.a. vannbåren varme.
Kuldeteknisk leverer RSW-anlegg med CO2 som kuldemedium.
Samarbeid hjalp
– For rederiene Brødrene Bakken og Oddvar Nes har dette med det grønne skiftet vært et siktemål gjennom hele prosessen frem til kontrahering. Samarbeidet mellom rederiene har muliggjort dette, da vi hver for oss ikke er spesielt store rederi, men med forente krefter har greid å gjennomføre et forprosjekt der mange steiner er snudd for å finne de beste løsningene, sier Kjell Bjørnar Bakken, styreleder i Brødrene Bakken AS, på vegne av rederiene.
Et av de viktigste målene for dette prosjektet er å redusere det totale energiforbruket mest mulig samtidig som man har en tilnærmet normal drift av båtene.
Se hele tildelingslisten under!
Enova har delt ut nye 118 millioner kroner til støtte for landstrømprosjekter langs kysten. Målet er å redusere utslippene fra skip som ligger i ro til kai.
– Enova arbeider for Norges omstilling til lavutslippssamfunnet, og landstrøm er en viktig del av den omstillingen maritim næring må gjennom, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova.
25 millioner til Båtsfjord
Hele 7 prosent av klimagassutslippene fra sjøfarten skjer mens skipene ligger helt i ro ved kai, ifølge Enova.
Les også: Endelig fikk han landstrømpenger til Bergen
– Det bygger dessuten opp under batterirevolusjonen til sjøs, hvor anlegg på land med tiden også vil lade skipene, sier Nakstad i pressemeldingen.
Dette er de 20 prosjektene som får støtte til utbygging av landstrømanlegg:
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["bBP3e"]={},window.datawrapper["bBP3e"].embedDeltas={"100":919,"200":877,"300":860,"400":835,"500":835,"600":835,"700":835,"800":835,"900":835,"1000":835},window.datawrapper["bBP3e"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-bBP3e"),window.datawrapper["bBP3e"].iframe.style.height=window.datawrapper["bBP3e"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["bBP3e"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("bBP3e"==b)window.datawrapper["bBP3e"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Prosjektet i Båtsfjord er det så langt største landstrømprosjektet for Enova målt i kroner og øre, med over 25 millioner i støtte.
– Båtsfjord er en av de største fiskerihavnene i Norge, og får nå fem landstrømanlegg som sammen kan forsyne opptil 44 fartøyer samtidig. Prosjektet vil bety mye for både nærmiljøet og klimaet, og bidrar til nettopp den livskraftige forandringen vi er ute etter, sier Nakstad.
Setter fart på elektrifiseringen
De nye tildelingene bringer Enovas totale satsing på landstrøm til godt over 300 millioner – så langt. Over 50 landstrømprosjekter langs hele kysten har fått støtte, og Enova-direktøren mener det er all grunn til å rose havnene for en offensiv tilnærming til elektrifiseringen av sjøtransporten.
– Vi hjelper dette markedet i gang for at stadig flere fartøy skal bygges med mulighet til å ta imot strøm fra land, og havnene har respondert raskt på utfordringen vår. Jo tidligere de er på banen, jo større er de kostnadsmessige ulempene for dem, ettersom det foreløpig er få fartøy som kan benytte landstrøm. Det er denne økonomiske risikoen Enova er med og avlaster, sier Nakstad.
