Kategoriarkiv: Fisk

Bioretur sikrer fiskeslam-avtaler med Mowi og Grieg Seafood

I sommer skrev Sysla om Bioretur som omdanner fiskeslam fra landbaserte oppdrettsanlegg til gjødselråvare. Selskapet leverer og drifter anlegg som samler opp, filtrerer og videreforedler fiskeslam fra smoltanlegg. Målet er å gjøre oppdrettsbransjen mer bærekraftig ved å forvandle fiskeslam fra et miljøproblem til næringsrik jord. Nå har bergensbedriften sikret seg flere nye kontrakter i Nord-Norge og Canada. I Troms og Finnmark har Mowi, Laksefjord og Grieg Seafood valgt Bioreturs slam-løsning på samtlige av sine nye settefiskanlegg. Også Grieg NL har valgt en løsning fra selskapet på to av sine nye anlegg i Canada. Fakta Forlenge Lukke Bioretur AS: Etablert i 2017. Lokalisert i Indre Arna utenfor Bergen, totalt 10 ansatte. 100 prosent eid av Lund Hovedgård AS, etablert i 2014. Behandler og videreforedler blant annet fiskeslam fra landbaserte og lukkede oppdrettsanlegg til tørrstoff som brukes i gjødsel. Selskapet har en abonnementsordning over fem år der oppdrettsanleggene betaler en fast månedlig sum for å bli kvitt slammet, mens Bioretur tar investeringen og drifter de tekniske installasjonene som trengs. Ble i mai 2019 tildelt Aquaculture UKs bærekraftspris som går til det selskapet i havbrukssektoren som bidrar mest til miljøet, og samtidig er økonomisk og etisk bærekraftig. Ble i juni 2019 tildelt Avfall Norges gründerpris. Går mot overskudd Både det nye anlegget til Mowi på Sandøra og et av de to anleggene på Newfoundland i Canada forventes levert før sommeren neste år, opplyser selskapet. Bioretur har dermed levert anlegg og sikret seg påfølgende avtaler til en verdi av 45 millioner kroner i 2019, og styrer mot et resultat etter skatt på mellom tre og fire millioner kroner. – Vi er veldig glade for at store og viktige aktører i markedet har valgt vår løsning. Dette gir forutsigbarhet samtidig som oppdretterne kan dokumentere sirkulærøkonomi og bærekraft, noe som forbrukerne blir stadig mer opptatt av, sier administrerende direktør i Bioretur, Steinar Wasmuth i en kommentar. TØRKET FISKESLAM: Pulveret er blant annet rikt på fosfor og nitrogen. Arkivfoto: Rune Sævig. Flere krav til oppsamling Store miljøutfordringer, stagnert vekst og enorme summer i kampen mot lus har ført til at flere aktører nå satser på å flytte hele produksjonen på land for å få bukt med problemene. Samtidig har det kommet stadig flere krav om slam-oppsamling fra landbaserte smolt- og oppdrettsanlegg. I sommer uttalte Wasmuth til Sysla at selskapet har kapasitet til å ta seg av alt fiskeslammet som produseres i Norge de neste tiårene. Nå utvider de altså driften. Fra før har Bioretur hatt to gjenvinningsanlegg i drift i Fusa og på Stord. Blir til gjødsel i Asia Tidligere i år inngikk selskapet en samarbeidsavtale med avfallsselskapet Høst, som har et pågående prosjekt i Asia hvor de tilbakefører organisk gjødsel. Det tørkede fiskeslammet er blant annet rikt på sink og kadmium, noe som gjør at det ikke kan brukes i ubegrensede mengder eller i matgjødsel i Norge eller EU. Fiskeslam-pulveret er imidlertid rikt på fosfor og nitrogen, noe som er mangelvare i Asia. Det tørkede fiskeslammet fraktes derfor fra oppdrettsanleggene i Norge med returtransport til Vietnam hvor det videreforedles og brukes til gjødsel. Bioretur-sjefen presiserer imidlertid at eksportløsningen ikke skal koste noe ekstra for kundene eller bidra til et større CO2-avtrykk. – Vi har løst dette gjennom tett samarbeid med transportører som bruker eksisterende returtransport og tog. Siden behovet før gjødselen er størst i områder med lite returtransport klarer man å utnytte tomme containere som likevel skal tilbake til opprinnelseslandet. Det skal ikke være en eneste trailer eller båt ekstra for å frakte slam fra våre kunder, sier Wasmuth. The post Bioretur sikrer fiskeslam-avtaler med Mowi og Grieg Seafood appeared first on SYSLA.

Dette oppdrettsselskapet gir de ansatte ekstra månedslønn i desember – igjen

«Same procedure as last year», skriver ilaks.no om oppdrettsselskapet Arnøy Laks. De gir i år, som i tidligere år, en tolvtedel av utbetalt lønn i bonus til sine omtrent 90 ansatte. Totalt vil det dreie seg om 2-3 millioner kroner, skriver Håvard Høgstad i en SMS til nettstedet. – Folk på både sjø og land har bidratt til et nytt godt år for Arnøy Laks, skriver daglig leder Håvard Høgstad i en SMS til iLaks. I fjor utbetalte Arnøy Laks AS 43,2 millioner kroner, og med 90 ansatte var snittlønnen 480 tusen kroner. Pengemaskin De siste tre årene har Arnøy Laks omsatt for 1,01 milliarder kroner og har hatt et resultat før skatt på samlet sett 295 millioner kroner. De har omtrent hatt en total kapital rentabilitet, avkastning på total kapital, på omtrent 30 prosent. Gjeldsgraden i selskapet har ligget på omtrent én prosent i perioden. Dette har gitt avkastning for de tre eierne: Reidar Johan Fredrik Berg (79), Geir Sverre Nygaard (66) og Thor Helge Nygaard (64), som eier en tredjedel hver. I fjor tok de ut 34 millioner kroner, som betyr at hver av de tre fikk litt over 11 millioner kroner. Siden oppstart, i 2009, har eierne tatt ut 140 millioner kroner i utbytte. Oppdrettsselskapene har tjent gode penger de siste årene, og en foreslått grunnrenteskatt i oppdrett har startet en stor debatt. Dette har vært diskutert i Det vi lever av, hør den her eller der du ellers hører podkaster: ? The post Dette oppdrettsselskapet gir de ansatte ekstra månedslønn i desember – igjen appeared first on SYSLA.

Norge og Færøyene er enige om kvoteavtale for 2020

Norge og Færøyene har blitt enige om et kvotebytte på fisk for 2020. – Kvoten som vi bytter til oss med Færøyene er viktig for norske fiskere. Jeg syntes det er bra at vi har fått på plass en avtale som gir norske fiskere kvoter og adgang i færøysk sone også i 2020, sier fiskeri-og sjømatminister Harald T. Nesvik i en pressemelding. Avtalen innebærer at Norge får kvote på: 2500 tonn lange/blålange 2000 tonn brosme 800 tonn av andre arter som er bifangst 6600 tonn makrell (som også kan fiskes i norsk økonomisk sone og internasjonalt farvnn) Færøyene får i gjengjeld følgende kvoter som kan fiskes i norsk økonomisk sone: 4945 tonn torsk 1100 tonn hyse 500 tonn sei 400 tonn andre arter i bifangst I tillegg kan færøyske fartøyer fiske opp til 3450 tonn torsk og 300 tonn hyse, som de har fått gjennom en bytteavtale med Russland, samtidig som norske fartøyer kan fiske opp til 30 000 tonn av den norske kolmulekvoten for 2020 i færøyske farvann. Les også: – Lakseskatten kommer, sier professor. – Tyveri, svarer laksegründer. The post Norge og Færøyene er enige om kvoteavtale for 2020 appeared first on SYSLA.

– Lakseskatten kommer, sier professor. – Tyveri, svarer laksegründer.

Etter det ble kjent at et regjeringsoppnevnt utvalg foreslår å innføre en grunnrentebeskattning for oppdrettsnæringen har debatten rast mellom forkjempere og motstandere. Laksegrunder og milliardær Ola Braanaas har tidligere uttalt at han vil vurdere å flytte fra landet dersom skatten blir innført. – Går forslaget gjennom er jeg usikker på om jeg vil drive videre i Norge. Det er demotiverende. Da vil jeg heller realisere verdiene i selskapet og flytte til et annet sted i verden der de er mer opptatt av verdiskaping enn i Norge, uttalte Braanaas til Dagens Næringsliv. Til Sysla sier han imidlertid at en utflagging i praksis er lite sannsynlig. – Jeg setter ting litt på spissen. Jeg er glad i Norge, og er veldig glad i Gulen, der jeg lever. Så å flytte herfra, det er nesten helt utenkelig, sier Braanaas. – Viktig med tilhørighet På en konferanse i Bergen nylig fortalte han historien om veien fra hovedkontoret i en campingvogn i 1986 til dagens Firda Seafood som omsetter for 700 millioner kroner og har virksomhet i hele verdikjeden. Braanaas har også gjort seg til en betydelig aktør i lokalsamfunnet, og bidrar blant annet til å få på plass en ny barnehage på Byrknesøy for å kunne tiltrekke ny arbeidskraft. – Det er viktig med tilhørighet, og det er ikke noe kjekt å leve i landflyktighet, sier Braanaas. Fakta Forlenge Lukke Ola Braanaas Eier 100 prosent av Firda Seafood Group. Selskapet har 14 lisenser for oppdrett av laks og ørret, fire smoltproduksjonsanlegg og et anlegg for slakting og pakking. I 2018 omsatte selskapet for 713,1 millioner kroner, og hadde et driftsresultat på 171,6 millioner. Det gir en driftsmargin på 24 prosent. Resultat etter skatt ble 131,4 millioner, som gir en resultatmargin på 18 prosent. Selskapet betalte 34 millioner kroner i skatt i 2018, og tok et utbytte på 130 millioner kroner. I 2017 var resultatene enda bedre. Da ble overskuddet etter skatt 174,2 millioner, og selskapet betalte et både et ordinært utbytte på 140 millioner samt et tilleggsutbytte på 225 millioner kroner. Ifølge bladet Kapital har Braanaas i 2019 en nettoformue på 2,95 milliarder kroner, opp fra 2,40 milliarder i 2018. Braanaas er nummer 94 på blandets liste over Norges rikeste. Kilder: Firda Seafood Group, proff.no, Kapital.no Ola Braanaas og starten på Firda Seafood i 1986. Foto: Firda Seafood. – Så det er ikke noen sjanse for at du vil flytte ut av landet? – Jeg har en kjærlighet til landet, men det er en grense for alt. Å bli redusert til et skatteobjekt gir ikke livet mening, sier Braanaas. Vil være nær virksomheten Fra talerstolen gikk Braanaas til hardt angrep mot den foreslåtte grunnrenteskatten. Kombinasjonen med det nye trafikklyssystemet kan bli en “giftig cocktail” for konkurransekraften til næringen i Norge, mener han. – Kapital er flyktige greier. Dersom det å investere i lakseproduksjon i andre steder av verden er mer lønnsomt enn i Norge, så må en bare forvente at det blir en form for kapitalflukt fra Norge, sier han. – Du kunne flyttet investeringene dine til utlandet selv, og fortsatt å bo i Norge? – Det er kjekt å bygge næring, og å se resultatene av det man gjør, men da må man jo være der det skjer. Jeg har drevet med oppdrett på Færøyene, og det var ikke så spennende. I oppdrett er det viktig å være “hands on”, sier han. Bildene viser starten på Firda Seafood i 1986. Til høyre er “hovedkontoret” i campingvognen. Foto: Firda Seafood. Nettopp det at Braanaas har brukt store deler av sitt voksne liv på å bygge opp virksomheten sin, gjør at debatten rundt oppdrettsnæringen oppleves som ekstra personlig. – Jeg kunne flyttet investeringene, men, jeg er ingen investor, jeg er først og fremt en grunder. Og da føler du deg jo litt under angrep. Det er klart det er knyttet følelser til det. Ikke alle år har vært like enkle, og det har nok gått på bekostning av både nære relasjoner og det sosiale liv. Men det har jo vært jævlig spennende også, sier Braanaas. Slik ser lokalene til Firda Seafood på Byrknesøy ut i dag. Foto: Tor Høvik Fra scenen på konferansen sa Braanaas at man nå måtte verne om inntjeningen til næringen. – Det er all grunn til å rope varsku, for konkurransekraften er under press fra populister, fra media og ikke minst fra offentlige myndigheter, som tror at de sitter på en sereptas krukke, sa Braanaas, og oppfordret alle til å kjempe mot grunnrenteskatten “i enhver sammenheng”. Etter innlegget høstet Braanaas flere lovord fra folk i salen for å være en tydelige stemme på vegne av næringen. – Skatten vil komme En annen som holdt innlegg på konferansen i Bergen var professor Linda Nøstbakken fra Norges Handelshøyskole. Nøstbakken satt i utvalget som anbefaler grunnrenteskatten på 40 prosent, og har vært en tydelig talsperson for forslaget. Hennes budskap til forsamlingen var at næringen burde forberede seg på at en grunnrenteskatt før eller siden vil bli innført, dersom næringen fortsetter å være så lønnsom som den er. Linda Nøstbakken. Foto: NHH – Jeg så at ministeren ble oppfordret til å legge rapporten i skuffen, og det kommer hun sikkert til å gjøre også. Men jeg er helt sikker på at om denne grunnrenten fortsatt er der om to år, om tre år, om fire år, så kommer rapporten ut av skuffen igjen, smack, sa Nøstbakken fra talerstolen. Behovet for å demme opp for fallende inntekter fra oljesektoren, og å finansiere offentlige utgifter, vil etter hvert gjøre skatten umulig å overse, mener hun. – Norge trenger inntekter, vi trenger å finansiere skole og sykehus og alle mulige andre gode formål, og da er det ingen bedre skatt å legge på – etter miljøavgifter – enn grunnrenteskatt, sier hun. Unormalt lønnsomt Nøstbakken, som selv har jobbet i oppdrettsnæringen på Bømlo i ti år ved siden av skolegang, startet innlegget med å forklare bakgrunnen for forslaget. I oppdrettsnæringen er lønnsomheten nemlig langt over det man ser i annen industri. Grunnen til det er at tilgangen til å produsere er strengt regulert gjennom lisenser. Nye aktører kan ikke etablere seg fritt, og drive avkastningen ned til et normal nivå, forklarer Nøstbakken. Bilde: Havbruksskatteutvalget All innsatsen som legges inn fra næringen sin side gir opphav til den vanlige delen av avkastningen, lik den man kunne fått om man la ned en masse innsats i en annen næring, sier hun. Den unormalt høye avkastningen er det imidlertid myndighetenes regulering av en naturressurs – de begrensede tillatelsene til å bruke fjorden – som gir opphav til, sier Nøstbakken. Det er denne såkalte grunnrenten fellesskapet burde få ta del i, mener hun og utvalget. Bilde: Havbruksskatteutvalget – Konfiskering av privat eiendom Braanaas er ikke enig i Nøstbakkens resonnement. Han går med på at den begrensede tilgangen på konsesjoner har bidratt til et større overskudd, men mener den viktigste årsaken har vært en lav kronekurs. Dersom skatten innføres mener han den vil undergrave hele fremtiden til næringen i Norge. – Hvis du øker produksjonskostnaden i Norge, slik at vi mister konkurransekraften til fordel for å produsere fisk landbasert eller offshore i utlandet, så har vi delvis lykkes med og gi slipp på våre komparative fortrinn, og å legge ned norsk havbruksnæring, sier han. Braanaas frykter også for verdien av sine egne investeringer, dersom grunnrenteskatten blir innført. – I realiteten så er det statlig konfiskering av privat eiendom. Hvis den prosessen starter så må du selge nå, før staten tar det du har skapt – for det er tyveri, i mine øyne – eller så må du sitte og vente på togrøverne og være dum, sier Braanaas. Ola Braanaas eier Firda Seafood Group. Foto: Bendik Nagel Støren – Du mener det ville vært tyveri å innføre denne skatten? – Ja, for de tar verdier av konsesjonene og fremtidig avkastning, som er grunnlaget for den finansieringen jeg har. Konsesjonene er jo pantsatt, og fungerer som sikkerhet for den finansieringen vi har for å drifte selskapet. Det er klart at hvis staten forringer verdien av konsesjonen som panteobjekt, så faller bankenes vilje til å finansiere, sier han. – Hadde det ikke i så fall vært mulig å få inn annen type kapital? – Det kan godt hende. Men det enkleste hadde nok vært å legge hele virksomheten inn i et større børsnotert selskap med virksomhet over hele verden. Vi som driver veldig regionalt i et lite område, vi er veldig sårbare, sier han. – Tull at næringen vil forsvinne Fra talerstolen på konferansen uttrykte Nøstbakken forståelse for at forslaget om en ny skatt ikke har falt i god jord hos næringen. Hun slo også fast at forslaget ville medføre konkrete tap for aktørene i bransjen. – Grunnrenteskatten betyr at havbruksselskapene må dele fremtidig grunnrente med fellesskapet. Det betyr at det vil redusere verdien av eksisterende tillatelser. Så da tar du et tap, sa hun til forsamlingen. Hvis havbruksselskapene hadde vært tilhengere av dette ville hun blitt overrasket, la hun til. – Klart du blir provosert, det er jo folk som vil ta penger fra deg, sa hun. Nøstbakken la også til at hun selv hadde blitt blitt provosert over debatten på næringens vegne, når hun hadde har lest kommentarfelt og sett hvordan selskapene fikk gjennomgå. – Det å si at næringen har fått alt gratis, er ikke greit. Men å si at “nå blir det ingen oppdrettsnæring lenger”, det er tull, slo Nøstbakken fast, og viste igjen til den “fantastiske lønnsomheten”. Dersom oppdretterne selger seg ut, så vil andre stå klar til å gå inn. Om oppdretterne får mindre å legge på bordet, så vil andre ønske være med, sier hun. Det ville til og med vært bra for næringen å få inn flere investorer, slik at man sikrer at de investeringene som gjøres faktisk er gode, mener hun. Grunnrenteskatt i havbruksnæringen har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:  The post – Lakseskatten kommer, sier professor. – Tyveri, svarer laksegründer. appeared first on SYSLA.

– Lakseskatten kommer, sier professor. – Tyveri, svarer laksegründer.

Etter det ble kjent at et regjeringsoppnevnt utvalg foreslår å innføre en grunnrentebeskattning for oppdrettsnæringen har debatten rast mellom forkjempere og motstandere. Laksegrunder og milliardær Ola Braanaas har tidligere uttalt at han vil vurdere å flytte fra landet dersom skatten blir innført. – Går forslaget gjennom er jeg usikker på om jeg vil drive videre i Norge. Det er demotiverende. Da vil jeg heller realisere verdiene i selskapet og flytte til et annet sted i verden der de er mer opptatt av verdiskaping enn i Norge, uttalte Braanaas til Dagens Næringsliv. Til Sysla sier han imidlertid at en utflagging i praksis er lite sannsynlig. – Jeg setter ting litt på spissen. Jeg er glad i Norge, og er veldig glad i Gulen, der jeg lever. Så å flytte herfra, det er nesten helt utenkelig, sier Braanaas. – Viktig med tilhørighet På en konferanse i Bergen nylig fortalte han historien om veien fra hovedkontoret i en campingvogn i 1986, til dagens Firda Seafood som omsetter for 700 millioner kroner og har virksomhet i hele verdikjeden. Braanaas har også gjort seg til en betydelig aktør i lokalsamfunnet, og bidrar blant annet til å få på plass en ny barnehage på Byrknesøy for å kunne tiltrekke ny arbeidskraft. – Det er viktig med tilhørighet, og det er ikke noe kjekt å leve i landflyktighet, sier Braanaas. Fakta Forlenge Lukke Ola Braanaas Eier 100 prosent av Firda Seafood Group. Selskapet har 14 lisenser for oppdrett av laks og ørret, fire smoltproduksjonsanlegg og et anlegg for slakting og pakking. I 2018 omsatte selskapet for 713,1 millioner kroner, og hadde et driftsresultat på 171,6 millioner. Det gir en driftsmargin på 24 prosent. Resultat etter skatt ble 131,4 millioner, som gir en resultatmargin på 18 prosent. Selskapet betalte 34 millioner kroner i skatt i 2018, og tok et utbytte på 130 millioner kroner. I 2017 var resultatene enda bedre. Da ble overskuddet etter skatt 174,2 millioner, og selskapet betalte et både et ordinært utbytte på 140 millioner samt et tilleggsutbytte på 225 millioner kroner. Ifølge bladet Kapital har Braanaas i 2019 en nettoformue på 2,95 milliarder kroner, opp fra 2,40 milliarder i 2018. Braanaas er nummer 94 på blandets liste over Norges rikeste. Kilder: Firda Seafood Group, proff.no, Kapital.no Ola Braanaas og starten på Firda Seafood i 1986. Foto: Firda Seafood. – Så det er ikke noen sjanse for at du vil flytte ut av landet? – Jeg har en kjærlighet til landet, men det er en grense for alt. Å bli redusert til et skatteobjekt gir ikke livet mening, sier Braanaas. Vil være nær virksomheten Fra talerstolen gikk Braanaas til hardt angrep mot den foreslåtte grunnrenteskatten. Kombinasjonen med det nye trafikklyssystemet kan bli en “giftig cocktail” for konkurransekraften til næringen i Norge, mener han. – Kapital er flyktige greier. Dersom det å investere i lakseproduksjon i andre steder av verden er mer lønnsomt enn i Norge, så må en bare forvente at det blir en form for kapitalflukt fra Norge, sier han. – Du kunne flyttet investeringene dine til utlandet selv, og fortsatt å bo i Norge? – Det er kjekt å bygge næring, og å se resultatene av det man gjør, men da må man jo være der det skjer. Jeg har drevet med oppdrett på Færøyene, og det var ikke så spennende. I oppdrett er det viktig å være “hands on”, sier han. Bildene viser starten på Firda Seafood i 1986. Til høyre er “hovedkontoret” i campingvognen. Foto: Firda Seafood. Nettopp det at Braanaas har brukt store deler av sitt voksne liv på å bygge opp virksomheten sin, gjør at debatten rundt oppdrettsnæringen oppleves som ekstra personlig. – Jeg kunne flyttet investeringene, men, jeg er ingen investor, jeg er først og fremt en grunder. Og da føler du deg jo litt under angrep. Det er klart det er knyttet følelser til det. Ikke alle år har vært like enkle, og det har nok gått på bekostning av både nære relasjoner og det sosiale liv. Men det har jo vært jævlig spennende også, sier Braanaas. Slik ser lokalene til Firda Seafood på Byrknesøy ut i dag. Foto: Tor Høvik Fra scenen på konferansen sa Braanaas at man nå måtte verne om inntjeningen til næringen. – Det er all grunn til å rope varsku, for konkurransekraften er under press fra populister, fra media og ikke minst fra offentlige myndigheter, som tror at de sitter på en sereptas krukke, sa Braanaas, og oppfordret alle til å kjempe mot grunnrenteskatten i enhver sammenheng. Etter innlegget høstet Braanaas flere lovord fra folk i salen for å være en tydelig stemme på vegne av næringen. – Skatten vil komme En annen som holdt innlegg på konferansen i Bergen var professor Linda Nøstbakken fra Norges Handelshøyskole. Nøstbakken satt i utvalget som anbefaler grunnrenteskatten på 40 prosent, og har vært en tydelig talsperson for forslaget. Hennes budskap til forsamlingen var at næringen burde forberede seg på at en grunnrenteskatt før eller siden vil bli innført, dersom næringen fortsetter å være så lønnsom som den er. Linda Nøstbakken. Foto: NHH – Jeg så at ministeren ble oppfordret til å legge rapporten i skuffen, og det kommer hun sikkert til å gjøre også. Men jeg er helt sikker på at om denne grunnrenten fortsatt er der om to år, om tre år, om fire år, så kommer rapporten ut av skuffen igjen, smack, sa Nøstbakken fra talerstolen. Behovet for å demme opp for fallende inntekter fra oljesektoren, og å finansiere offentlige utgifter, vil etter hvert gjøre skatten umulig å overse, mener hun. – Norge trenger inntekter, vi trenger å finansiere skole og sykehus og alle mulige andre gode formål, og da er det ingen bedre skatt å legge på – etter miljøavgifter – enn grunnrenteskatt, sier hun. Unormalt lønnsomt Nøstbakken, som selv har jobbet i oppdrettsnæringen på Bømlo i ti år ved siden av skolegang, startet innlegget med å forklare bakgrunnen for forslaget. I oppdrettsnæringen er lønnsomheten nemlig langt over det man ser i annen industri. Grunnen til det er at tilgangen til å produsere er strengt regulert gjennom lisenser. Nye aktører kan ikke etablere seg fritt, og drive avkastningen ned til et normal nivå, forklarer Nøstbakken. Bilde: Havbruksskatteutvalget All innsatsen som legges inn fra næringen sin side gir opphav til den vanlige delen av avkastningen, lik den man kunne fått om man la ned en masse innsats i en annen næring, sier hun. Den unormalt høye avkastningen er det imidlertid myndighetenes regulering av en naturressurs – de begrensede tillatelsene til å bruke fjorden – som gir opphav til, sier Nøstbakken. Det er denne såkalte grunnrenten fellesskapet burde få ta del i, mener hun og utvalget. Bilde: Havbruksskatteutvalget – Konfiskering av privat eiendom Braanaas er ikke enig i Nøstbakkens resonnement. Han går med på at den begrensede tilgangen på konsesjoner har bidratt til et større overskudd, men mener den viktigste årsaken har vært en lav kronekurs. Dersom skatten innføres mener han den vil undergrave fremtiden til næringen i Norge. – Hvis du øker produksjonskostnaden i Norge, slik at vi mister konkurransekraften til fordel for å produsere fisk landbasert eller offshore i utlandet, så har vi delvis lykkes med og gi slipp på våre komparative fortrinn, og å legge ned norsk havbruksnæring, sier han. Braanaas frykter også for verdien av sine egne investeringer, dersom grunnrenteskatten blir innført. – I realiteten så er det statlig konfiskering av privat eiendom. Hvis den prosessen starter så må du selge nå, før staten tar det du har skapt – for det er tyveri, i mine øyne – eller så må du sitte og vente på togrøverne og være dum, sier Braanaas. Ola Braanaas eier Firda Seafood Group. Foto: Bendik Nagel Støren – Du mener det ville vært tyveri å innføre denne skatten? – Ja, for de tar verdier av konsesjonene og fremtidig avkastning, som er grunnlaget for den finansieringen jeg har. Konsesjonene er jo pantsatt, og fungerer som sikkerhet for den finansieringen vi har for å drifte selskapet. Det er klart at hvis staten forringer verdien av konsesjonen som panteobjekt, så faller bankenes vilje til å finansiere, sier han. – Hadde det ikke i så fall vært mulig å få inn annen type kapital? – Det kan godt hende. Men det enkleste hadde nok vært å legge hele virksomheten inn i et større børsnotert selskap med virksomhet over hele verden. Vi som driver veldig regionalt i et lite område, vi er veldig sårbare, sier Braanaas til Sysla. – Tull at næringen vil forsvinne Fra talerstolen på konferansen uttrykte Nøstbakken forståelse for at forslaget om en ny skatt ikke har falt i god jord hos næringen. Hun slo også fast at forslaget ville medføre konkrete tap for aktørene i bransjen. – Grunnrenteskatten betyr at havbruksselskapene må dele fremtidig grunnrente med fellesskapet. Det betyr at det vil redusere verdien av eksisterende tillatelser. Så da tar du et tap, sa hun til forsamlingen. Hvis havbruksselskapene hadde vært tilhengere av dette ville hun blitt overrasket, la hun til. – Klart du blir provosert, det er jo folk som vil ta penger fra deg, sa hun. Nøstbakken la også til at hun selv hadde blitt blitt provosert over debatten på næringens vegne, når hun hadde har lest kommentarfelt og sett hvordan selskapene fikk gjennomgå. – Det å si at næringen har fått alt gratis, er ikke greit. Men å si at “nå blir det ingen oppdrettsnæring lenger”, det er tull, sa Nøstbakken, og viste igjen til den “fantastiske lønnsomheten”. Dersom oppdretterne selger seg ut, så vil andre stå klar til å gå inn. Om oppdretterne får mindre å legge på bordet, så vil andre ønske være med, sier hun. Det ville til og med vært bra for næringen å få inn flere investorer, slik at man sikrer at de investeringene som gjøres faktisk er gode, mener hun. Grunnrenteskatt i havbruksnæringen har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:  The post – Lakseskatten kommer, sier professor. – Tyveri, svarer laksegründer. appeared first on SYSLA.

– Lakseskatten kommer, sier professor. – Tyveri, svarer laksegründer.

Etter det ble kjent at et regjeringsoppnevnt utvalg foreslår å innføre en grunnrentebeskattning for oppdrettsnæringen har debatten rast mellom forkjempere og motstandere. Laksegrunder og milliardær Ola Braanaas har tidligere uttalt at han vil vurdere å flytte fra landet dersom skatten blir innført. – Går forslaget gjennom er jeg usikker på om jeg vil drive videre i Norge. Det er demotiverende. Da vil jeg heller realisere verdiene i selskapet og flytte til et annet sted i verden der de er mer opptatt av verdiskaping enn i Norge, uttalte Braanaas til Dagens Næringsliv. Til Sysla sier han imidlertid at en utflagging i praksis er lite sannsynlig. – Jeg setter ting litt på spissen. Jeg er glad i Norge, og er veldig glad i Gulen, der jeg lever. Så å flytte herfra, det er nesten helt utenkelig, sier Braanaas. – Viktig med tilhørighet På en konferanse i Bergen nylig fortalte han historien om veien fra hovedkontoret i en campingvogn i 1986, til dagens Firda Seafood som omsetter for 700 millioner kroner og har virksomhet i hele verdikjeden. Braanaas har også gjort seg til en betydelig aktør i lokalsamfunnet, og bidrar blant annet til å få på plass en ny barnehage på Byrknesøy for å kunne tiltrekke ny arbeidskraft. – Det er viktig med tilhørighet, og det er ikke noe kjekt å leve i landflyktighet, sier Braanaas. Fakta Forlenge Lukke Ola Braanaas Eier 100 prosent av Firda Seafood Group. Selskapet har 14 lisenser for oppdrett av laks og ørret, fire smoltproduksjonsanlegg og et anlegg for slakting og pakking. I 2018 omsatte selskapet for 713,1 millioner kroner, og hadde et driftsresultat på 171,6 millioner. Det gir en driftsmargin på 24 prosent. Resultat etter skatt ble 131,4 millioner, som gir en resultatmargin på 18 prosent. Selskapet betalte 34 millioner kroner i skatt i 2018, og tok et utbytte på 130 millioner kroner. I 2017 var resultatene enda bedre. Da ble overskuddet etter skatt 174,2 millioner, og selskapet betalte et både et ordinært utbytte på 140 millioner samt et tilleggsutbytte på 225 millioner kroner. Ifølge bladet Kapital har Braanaas i 2019 en nettoformue på 2,95 milliarder kroner, opp fra 2,40 milliarder i 2018. Braanaas er nummer 94 på blandets liste over Norges rikeste. Kilder: Firda Seafood Group, proff.no, Kapital.no Ola Braanaas og starten på Firda Seafood i 1986. Foto: Firda Seafood. – Så det er ikke noen sjanse for at du vil flytte ut av landet? – Jeg har en kjærlighet til landet, men det er en grense for alt. Å bli redusert til et skatteobjekt gir ikke livet mening, sier Braanaas. Vil være nær virksomheten Fra talerstolen gikk Braanaas til hardt angrep mot den foreslåtte grunnrenteskatten. Kombinasjonen med det nye trafikklyssystemet kan bli en “giftig cocktail” for konkurransekraften til næringen i Norge, mener han. – Kapital er flyktige greier. Dersom det å investere i lakseproduksjon i andre steder av verden er mer lønnsomt enn i Norge, så må en bare forvente at det blir en form for kapitalflukt fra Norge, sier han. – Du kunne flyttet investeringene dine til utlandet selv, og fortsatt å bo i Norge? – Det er kjekt å bygge næring, og å se resultatene av det man gjør, men da må man jo være der det skjer. Jeg har drevet med oppdrett på Færøyene, og det var ikke så spennende. I oppdrett er det viktig å være “hands on”, sier han. Bildene viser starten på Firda Seafood i 1986. Til høyre er “hovedkontoret” i campingvognen. Foto: Firda Seafood. Nettopp det at Braanaas har brukt store deler av sitt voksne liv på å bygge opp virksomheten sin, gjør at debatten rundt oppdrettsnæringen oppleves som ekstra personlig. – Jeg kunne flyttet investeringene, men, jeg er ingen investor, jeg er først og fremt en grunder. Og da føler du deg jo litt under angrep. Det er klart det er knyttet følelser til det. Ikke alle år har vært like enkle, og det har nok gått på bekostning av både nære relasjoner og det sosiale liv. Men det har jo vært jævlig spennende også, sier Braanaas. Slik ser lokalene til Firda Seafood på Byrknesøy ut i dag. Foto: Tor Høvik Fra scenen på konferansen sa Braanaas at man nå måtte verne om inntjeningen til næringen. – Det er all grunn til å rope varsku, for konkurransekraften er under press fra populister, fra media og ikke minst fra offentlige myndigheter, som tror at de sitter på en sereptas krukke, sa Braanaas, og oppfordret alle til å kjempe mot grunnrenteskatten i enhver sammenheng. Etter innlegget høstet Braanaas flere lovord fra folk i salen for å være en tydelig stemme på vegne av næringen. – Skatten vil komme En annen som holdt innlegg på konferansen i Bergen var professor Linda Nøstbakken fra Norges Handelshøyskole. Nøstbakken satt i utvalget som anbefaler grunnrenteskatten på 40 prosent, og har vært en tydelig talsperson for forslaget. Hennes budskap til forsamlingen var at næringen burde forberede seg på at en grunnrenteskatt før eller siden vil bli innført, dersom næringen fortsetter å være så lønnsom som den er. Linda Nøstbakken. Foto: NHH – Jeg så at ministeren ble oppfordret til å legge rapporten i skuffen, og det kommer hun sikkert til å gjøre også. Men jeg er helt sikker på at om denne grunnrenten fortsatt er der om to år, om tre år, om fire år, så kommer rapporten ut av skuffen igjen, smack, sa Nøstbakken fra talerstolen. Behovet for å demme opp for fallende inntekter fra oljesektoren, og å finansiere offentlige utgifter, vil etter hvert gjøre skatten umulig å overse, mener hun. – Norge trenger inntekter, vi trenger å finansiere skole og sykehus og alle mulige andre gode formål, og da er det ingen bedre skatt å legge på – etter miljøavgifter – enn grunnrenteskatt, sier hun. Unormalt lønnsomt Nøstbakken, som selv har jobbet i oppdrettsnæringen på Bømlo i ti år ved siden av skolegang, startet innlegget med å forklare bakgrunnen for forslaget. I oppdrettsnæringen er lønnsomheten nemlig langt over det man ser i annen industri. Grunnen til det er at tilgangen til å produsere er strengt regulert gjennom lisenser. Nye aktører kan ikke etablere seg fritt, og drive avkastningen ned til et normal nivå, forklarer Nøstbakken. Bilde: Havbruksskatteutvalget All innsatsen som legges inn fra næringen sin side gir opphav til den vanlige delen av avkastningen, lik den man kunne fått om man la ned en masse innsats i en annen næring, sier hun. Den unormalt høye avkastningen er det imidlertid myndighetenes regulering av en naturressurs – de begrensede tillatelsene til å bruke fjorden – som gir opphav til, sier Nøstbakken. Det er denne såkalte grunnrenten fellesskapet burde få ta del i, mener hun og utvalget. Bilde: Havbruksskatteutvalget – Konfiskering av privat eiendom Braanaas er ikke enig i Nøstbakkens resonnement. Han går med på at den begrensede tilgangen på konsesjoner har bidratt til et større overskudd, men mener den viktigste årsaken har vært en lav kronekurs. Dersom skatten innføres mener han den vil undergrave fremtiden til næringen i Norge. – Hvis du øker produksjonskostnaden i Norge, slik at vi mister konkurransekraften til fordel for å produsere fisk landbasert eller offshore i utlandet, så har vi delvis lykkes med og gi slipp på våre komparative fortrinn, og å legge ned norsk havbruksnæring, sier han. Braanaas frykter også for verdien av sine egne investeringer, dersom grunnrenteskatten blir innført. – I realiteten så er det statlig konfiskering av privat eiendom. Hvis den prosessen starter så må du selge nå, før staten tar det du har skapt – for det er tyveri, i mine øyne – eller så må du sitte og vente på togrøverne og være dum, sier Braanaas. Ola Braanaas eier Firda Seafood Group. Foto: Bendik Nagel Støren – Du mener det ville vært tyveri å innføre denne skatten? – Ja, for de tar verdier av konsesjonene og fremtidig avkastning, som er grunnlaget for den finansieringen jeg har. Konsesjonene er jo pantsatt, og fungerer som sikkerhet for den finansieringen vi har for å drifte selskapet. Det er klart at hvis staten forringer verdien av konsesjonen som panteobjekt, så faller bankenes vilje til å finansiere, sier han. – Hadde det ikke i så fall vært mulig å få inn annen type kapital? – Det kan godt hende. Men det enkleste hadde nok vært å legge hele virksomheten inn i et større børsnotert selskap med virksomhet over hele verden. Vi som driver veldig regionalt i et lite område, vi er veldig sårbare, sier Braanaas til Sysla. – Tull at næringen vil forsvinne Fra talerstolen på konferansen uttrykte Nøstbakken forståelse for at forslaget om en ny skatt ikke har falt i god jord hos næringen. Hun slo også fast at forslaget ville medføre konkrete tap for aktørene i bransjen. – Grunnrenteskatten betyr at havbruksselskapene må dele fremtidig grunnrente med fellesskapet. Det betyr at det vil redusere verdien av eksisterende tillatelser. Så da tar du et tap, sa hun til forsamlingen. Hvis havbruksselskapene hadde vært tilhengere av dette ville hun blitt overrasket, la hun til. – Klart du blir provosert, det er jo folk som vil ta penger fra deg, sa hun. Nøstbakken la også til at hun selv hadde blitt blitt provosert over debatten på næringens vegne, når hun hadde har lest kommentarfelt og sett hvordan selskapene fikk gjennomgå. – Det å si at næringen har fått alt gratis, er ikke greit. Men å si at “nå blir det ingen oppdrettsnæring lenger”, det er tull, sa Nøstbakken, og viste igjen til den “fantastiske lønnsomheten”. Dersom oppdretterne selger seg ut, så vil andre stå klar til å gå inn. Om oppdretterne får mindre å legge på bordet, så vil andre ønske være med, sier hun. Det ville til og med vært bra for næringen å få inn flere investorer, slik at man sikrer at de investeringene som gjøres faktisk er gode, mener hun. Grunnrenteskatt i havbruksnæringen har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:  The post – Lakseskatten kommer, sier professor. – Tyveri, svarer laksegründer. appeared first on SYSLA.

Fiskeriavtalen med EU i havn

Den samlede kvoten for torsk i Nordsjøen er satt til 17.679 tonn for neste år. Den norske kvoten blir 2.502 tonn. – Torskekvoten er redusert med 50 prosent. Det blir et krevende år for norske fiskere. Av hensyn til torskebestanden, som er i dårlig forfatning, er dette er også nødvendig, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp). Norsk fiskeripolitikk og forvaltning er ikke en del av EØS-avtalen. Derfor forhandler Norge hvert år med EU om en fiskeriavtale, noe som har pågått i over 40 år. The post Fiskeriavtalen med EU i havn appeared first on SYSLA.

Norge og EU gjenopptar fiskeriforhandlinger

Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) møtte torsdag EUs fiskerikommissær Virginijus Sinkevicius i Brussel. – Vi er enige om at partene skal tilbake til forhandlingsbordet. Vi må bli enige om forvaltningstiltak for torsk i Nordsjøen som kan ivareta både bestanden, yngel og yrkesfiskerne neste år, sier Nesvik i en pressemelding. Norge og EU forhandler hvert år om en fiskeriavtale som er verdt rundt 8 milliarder kroner, og skulle etter planen vært ferdig før helgen. Nesvik er glad forhandlingene fortsetter. – Vi har lang tradisjon for å finne gode løsninger sammen med EU, og jeg har tro på at denne tradisjonen videreføres, sier han. The post Norge og EU gjenopptar fiskeriforhandlinger appeared first on SYSLA.

Algerammede lakseoppdrettere i Nordland og Troms får øke produksjonen

Det opplyser fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik (Frp) torsdag. Nær 8 millioner laks døde som følge av oppblomstringen av Chrysochromulina-algen i en rekke oppdrettsanlegg i Nordland og Troms. Det har ført til tap på flere hundre millioner kroner for de rammede oppdrettsselskapene. For å hjelpe oppdretterne åpnet Fiskeridepartementet for at selskapene kunne søke om å øke lakseproduksjonen. Cermaq Norway, Ballangen Sjøfarm, Gratanglaks og Kleiva Fiskefarm, Nordlaks, Salaks, Sørrollnesfisk og Northern Lights Salmon, Ellingsen Seafood og Mortenlaks har fått innvilget sine søknader. – Disse oppdretterne har vært gjennom svært tøffe tider. Jeg håper dette vil bidra til at de kan komme seg på beina igjen, sier Nesvik. The post Algerammede lakseoppdrettere i Nordland og Troms får øke produksjonen appeared first on SYSLA.

Mener havvind overkjører fiskeriinteresser

Tirsdag holdt foreningen Fiskebåt Sør årsmøte, der konflikter med havvind sto på agendaen. Foreningen er del av havfiskerforeningen Fiskebåt, som organiserer havgående fiskebåter i Norge. Både fra scenen og salen ble det fremmet skarp kritikk av Equinor sitt havvindprosjekt Hywind Tampen, og bekymringer for fiskeriinteressene i den videre utbyggingen av havvind i Norge. Fiskebåtreder Helge O. Vikshåland var blant de skarpeste kritikerne. – Ingen vil å gå i skyttergravene, men når vi starter den grønne bølgen med en sånn konflikt – full krasj – om man ikke er der allerede så står man med den ene foten i skyttergravene, og er på vei ned, sier Vikshåland. Godt fiske på Tampen Vikshåland er fiskebåtreder og eier båten Cetus, som fisker kolmule på Tampen-området. Han kan fortelle om godt fiske i områdene som er tiltenkt den flytende vindmølleparken mellom oljeplattformene Snorre og Gullfaks. Dette fisket vil bli vanskelig dersom Hywind Tampen-prosjektet blir satt opp slik det er tenkt, sier han. Båten Cetus fisker blant annet i området der Equinors Hywind Tampen er planlagt. Helge Vishåland er en av hovedeierne. Foto: Helge Vikshåland Fra scenen viser han et bilde av det tiltenkte havvindområdet tegnet inn på et elektronisk kart. Gjennom det tiltenkte området går en rekke streker, som viser de såkalte dybdelinjene det fiskes etter. Linjene går stort sett i samme retning, og havvindområdet er skissert som en rombe som står skrått på disse. Blant annet på grunn av de flytende turbinenes oppankring vil det ikke være mulig å fiske inne i området. Vikshåland sier han har vært på møte og kommet med innspill til Equinor. Han har foreslått å vri parken litt, slik at den heller går langs med fiskelinjene og unngår konflikt, men sier han ikke ble hørt. – Det er ikke mangelen på dialog som er problemet, det er mangelen på handling, sier Vikshåland. Han sier fiskerne ga beskjed ved første anledning, og mener Equinor burde tatt kontakt tidligere. – Vi kan ikke gjette oss til når de har et nytt prosjekt på gang. De må spørre om innspill før de er forbi point of no return, sier han. Helge Vikshåland har tegnet inn Hywind Tampen som det lilla rutete området på et elektroniske kart. Strekene viser såkalte dybdelinjer som det fiskes etter. Foto: Helge Vikshåland. Han får støtte av styreleder Stig Østervold i Fiskebåt Sør, som stiller seg bak uttalelsene. Østervold sier fiskerne kom for sent inn i prosessen, og mener konflikten kunne vært unngått dersom de hadde blitt invitert med på et tidligere tidspunkt. Audun Maråk, administrerende direktør i Fiskebåt, sier fiskerne nå er bekymret for den videre utviklingen innen havvind etter erfaringen fra Tampen. Han understreker at fiskerne i utgangspunktet er tilhengere av utbygging av fornybar energi, men at det må tas hensyn til deres interesser. – Det må være mulig å gjøre justeringer. Hvis ikke får de la være å bygge ut, sier Maråk. Equinor: – Dialogen kom for seint Sebastian Bringsværd, direktør for Hywind-utviklingen i Equinor, konstaterer at det ikke har vært etablert gode nok kanaler for dialog mellom dem og fiskeriinteressene. Om Hywind Tampen-utbyggingen sier han det var flere hensyn som måtte ivaretas, som gjorde at selskapet kom i gang med dialogen med fiskeriinteressene senere enn de skulle ønske. – Det ble lagt noen begrensninger konkret på Equinor i den prosessen, både i forhold til tilstøtende lisenser og i forhold til eksternaliteter, som vi ikke hadde kontroll på, som gjorde at vi kom mye senere i gang med den dialogen vi ønsket å ha med fiskerinæringen og de andre næringene. Det er vi de første til å innrømme at vi gjerne skulle ønske var annerledes, sa Bringsværd fra scenen. Sebastian Bringsværd, direktør for Hywind-utviklingen i Equinor. Foto: Silje Katrine Robinson Til dette innvendte fiskebåtreder Vikshåland at dersom fiskerne ble involvert for sent i prosessen, så burde konsekvensene av det gå ut over Equinor, og ikke fiskeriinteressene. Bringsværd i Equinor svarer at det uansett ikke hadde vært mulig å komme fiskerne fullt i møte. – Jeg skjønner argumentet, men dilemmaet her er at hvis vi skulle gjort de endringene som var ønskelig her så hadde det ikke blitt noe prosjekt, sier Bringsværd. Fra scenen ble han presset videre på årsaken til at dette ikke kunne gå. – Vi måtte ha med oss alle partnerne, og dette ville ikke gått gjennom et partnerskap. Det er en kombinasjon av kostnader, og hva den parken skal gjøre. Hvis du hadde lagt den annerledes, så hadde ikke parken gjort det den skal gjøre, svarer Bringsværd. Utbyggingsplanen for Hywind Tampen er nå levert til behandling hos Olje- og energidepartementet. Vil etablere bedre kanaler Bringsværd understreker at det er en lang historie med sameksistens mellom fiskeri og offshoresektoren, og at det er viktig at man akselererer dialogen også rundt havvind nå som dette skyter fart. – For fremtidige prosesser, der det også kan bli snakk om større utbygginger, ønsker vi å være tidligere ute med fiskeriene, for å få til en god prosess. Det er viktig for oss å ha en felles forståelse for hvilke områder som er minst sårbare fiskeriene, og hvor det er mulig å sette opp vindparker, sier han. Dersom man får tidlig innspill i prosessene vil det være lettere å justere, og å unngå konflikt, sier Bringsværd. – Vi ønsker på ingen måte å stå her i samme situasjon om to eller tre år. Vi må finne de verktøyene som gjør at vi kan finne løsninger, sier han. Han vedgår samtidig at det kan komme reelle interessemotsetninger mellom de to næringene. Da vil det bli opp til departementet å ta den endelige avgjørelsen, sier han. The post Mener havvind overkjører fiskeriinteresser appeared first on SYSLA.