Bukkarevet, som revet heter, er det største dokumenterte korallrevet på Vestlandet. – Hvis vi antar at 20 høydemeter av det vi ser på videoene er koraller, betyr det at revet er minst 4.000 år gammelt, anslår havforsker Tina Kutti i en kommentar på HIs nettsider. Revet ligger ved Bukkaskjeret på terskelen til Hardangerfjorden og strekker seg flere hundre meter i hver retning. Det ligger akkurat innenfor grensene til Miljødirektoratets verneområde Ytre Hardangerfjord. Forskerne har lenge hatt mistanke om at det var et korallrev i området etter flere funn av koraller, men det hadde altså ikke vært gjort funn av noe korallrev før nå. Vil holde avstand mellom oppdrett og korall Havforskningsinstituttet skriver at forskerne var på tokt for å lage en «manual» for hv.ordan oppdrettere bær undersøke havbunnen før de ber om åfå plassere nye oppdrettsanlegg. Havforskerne vil generelt fraråde å plassere oppdrettsanlegg for nært koraller. Hør siste  episode av Sysla-podkaste Det vi lever av,som  handler om skattlegging av oppdretterne som har hatt superprofitt i flere år: ? The post Forskere fant ukjent korallrev ved Stord appeared first on SYSLA.

Mandag anbefalte lakseskattutvalget at oppdretterne bør betale mer skatt fordi de tjener penger på få bruke fellesskapets naturressurser. Allerede i vår sa landsmøtene til Venstre, Frp og Høyre nei til en slik grunnrenteskatt. Partiene har gjentatt at skatten er uaktuell etter at utvalget kom med sin innstilling. KrF er eneste parti i regjeringen som ønsker skatten velkommen. Les også: Utvalg foreslår grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen – Vi i KrF mener flere av våre regjeringspartnere for tidlig avlyser en diskusjon om et eventuelt nytt skattesystem for havbruksnæringen, sier Steinar Reiten (KrF) til Nationen. – Utvalget leverer langt på vei en tilråding som kommer KrFs forutsetninger i møte. De anbefaler en avgift til kommunene som vil sikre dem årlige faste inntekter. Det gjør at vi vil være veldig klare på at denne debatten skal ikke avlyses for tidlig, sier Reiten videre. Båt ved Salmars oppdrettsanlegg i Frohavet. Foto: Gorm Kallestad / NTB Les også: Ekspertutvalg uenige om lakseskatt: – Flertallet lander på feil konklusjon Flertallet i Havbruksskatteutvalget mener selskapene bør betale 40 prosent skatt av den ekstra avkastningen de får på grunn av eksklusiv tilgang til felles havressurser. Det kan gi Norge sju milliarder kroner i inntekter, som utvalget vil fordele mellom staten og havbrukskommunene. Opposisjonen har stilt spørsmål ved om det hele er en skinnprosess, ettersom regjeringspartiene gikk mot skatten før utvalget hadde konkludert. Finansminister Siv Jensen (Frp) kan ikke utelukke at det skatten blir innført. Les også: Finansministeren vil ikke si at forslaget om lakseskatt er dødt – Det som er viktig for regjeringen, og for meg både som partileder og finansminister, er å sørge for at vi har gode og konkurransedyktige betingelser for havbruksnæringen og andre næringer, sa hun til NTB onsdag.   The post KrF varsler omkamp i regjeringen om lakseskatt appeared first on SYSLA.

Aqua Knowledge har vært med på å designe verdens første havmerder til offshore oppdrett, som vil si fiskeoppdrett som foregår lengre til havs enn det som er vanlig i dag. Ingeniørselskapet designer nettsystemene som skal holde fisken på plass i de nye havmerdene. Siden de første oppdragene knyttet til offshore oppdrett kom i 2016 har selskapet vokst fra 12 til 23 ansatte. – Vi har doblet antall ansatte på grunn av den store pågangen. Det er veldig kjekt og travelt, sier daglig leder i Aqua Knowledge, Yngve Askeland til Sysla. Har rekruttert fra oljebransjen Aqua Knowledge er eid av leverandørselskapet Mørenot, og har base i Tysvær i Rogaland. Selskapet har blant annet vært med på utviklingen av Salmars Ocean Farm 1, som har vært i drift på Frohavet i Trøndelag siden 2017. – Det er mye forskjellig kompetanse som må komme sammen når man skal planlegge havfarmer. Det krever mer enn bare kunnskap om tradisjonell akvakulturvirksomhet, sier Askeland og forteller at Aqua Knowledge blant annet har rekruttert ingeniører fra oljebransjen. – Men det viktigste er likevel å ha fiskevelferd som første prioritet. Kommer man fra en annen bransje, må man gjerne bli minnet på dette flere ganger i planleggingen, sier han. Ocean Farm 1. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix Stor pågang fra utlandet Rogaland-selskapet jobber også med Norway Royal Salmon med deres havmerder for værharde områder til havs, og jobber med flere kunder i utlandet. – Det er veldig stor pågang fra kunder i utlandet. Uten å gå i detalj kan jeg si at vi er involvert i flere prosjekter i Kina, hvor vi jobber sammen med verftene med å designe nøter til merdene, sier Askeland. Han har inntrykk av at det kommer til å bli satser stort på offshore oppdrett med havmerder både i Europa og Asia de neste årene. Hør podkast om oppdrett her: ? – De har fulgt nøye med på utviklingen i Norge, og sett potensiale i disse nye anleggene. Kanskje har de også den fordelen at de ikke er avhengige av å få utviklingskonsesjoner, slik som man er i Norge, sier han. Nettsystemene som Aqua Knowlegde designer er en svært viktig del av konstruksjonen på de nye oppdrettsanleggene, ifølge Askeland. – Det er nettet som fører til den største belastningen på merden og er en svært viktig å få riktig når man skal planlegge konstruksjonene. I tillegg må nettsystemene være ekstremt robuste, fordi de skal stå ute i sjøen i 10-15 år uten å byttes ut, sier han. Den største utfordringen med anlegg som skal ligge i eksponerte havområder er vær og vind, forteller Askeland. – Vår oppgave er å designe rundt været og planlegge anlegg som kan tåle stor belastning i mange år. I tillegg må det være mulig å gjøre vedlikehold og operasjoner om bord underveis, sier Askeland. Norway Royal Salmon sin havmerd. Illustrasjon: NRS – Kommersielt potensiale De neste årene skal oppdretterne bruke milliarder på offshore oppdrett. Mens noen aktører allerede har hatt denne type anlegg på sjøen i flere år, er flere anlegg fortsatt under bygging eller planlegging. Askeland har stor tro på det kommersielle potensialet i offshore oppdrett, og mener bransjen nå er inne i en pilotfase. – Når man er ferdig med testing tror jeg vi vil se flere fullkommersielle anlegg offshore. Men jeg tror ikke det blir sånn at alle anlegg flyttes ut. Jeg ser for meg at det vil bli en kombinasjon av storsmolt på land, og offshore anlegg i enkelte regioner hvor produksjonskapasiteten i fjordene er nådd, og dette er eneste måte å øke produksjonen på, sier Askeland. The post Lakseleverandør: – Interessen for offshore oppdrett er stor i utlandet appeared first on SYSLA.

På Mowi sitt oppdrettsanlegg i Halsavika i Tysvær kommune i Rogaland er det påvist pankerassykdom som følge av et virus, skriver Mattilsynet på sine nettsider. – Vi har sykdom i et anlegg i Rogaland. Fisken er rammet av Pankreas-sykdom, en veldig vanlig sykdom. Mattilsynet ble varslet for en stund siden, så vi har visst om dette en stund, sier Ola Helge Hjetland, talsperson for Mowi. Det er ved oppdrettsanlegget Halsavika at smitten er påvist. Ill.: Barentswatch Hadde mistanke om smitte Mowi varslet om mistanke om sykdomsutbrudd 25. oktober, etter at det ble påvist positive resultater fra analyseresultater. Etter at nye prøver ble tatt og undersøkt av Vetrinærinstituttet ble mistanken bekreftet 4. november. – Mattilsynet ser alvorlig på funnet i dette oppdrettstette området. Lokaliteten ligger dessuten i et kontrollområde for infeksiøs lakseanemi. Påvisning av SAV 2 forverrer kompleksiteten i sykdomsbildet i området, sier Ole Fjetland, regiondirektør i Mattilsynet. SAV 2 er en subtype av pankreasviruset og er ufarlig for mennesker. Det skraverte området på kartet viser området som kontrolleres for infeksiøs lakseanemi. Område med stor oppdretts-aktivitet Mattilsynet har startet kartlegging av smittestatus i området, heter det i meldingen. Det betyr at alle anlegg innenfor 30 kilometer av det rammede Mowi-anlegget blir fulgt opp. Området har i følge Mattilsynet stor oppdrettsaktivitet. De er derfor opptatt av å forhindre smittespredning. Mowi får derfor ikke lov til å flytte fisk eller utstyr uten særskilt tillatelse. – Alle som ferdes i området og driver aktivitet knyttet til fiskeoppdrett må vise nødvendig aktsomhet slik at spredning av eventuell sykdom unngås, skriver tilsynet. The post Laksevirus påvist i Mowi-anlegg appeared first on SYSLA.

Jensen mottok utredningen om skatt på havbruk på mandag og har sendt den rett på høring. Utvalget ble satt ned i fjor, på bestilling fra Stortinget. Flertallet i utvalget foreslår at laksenæringen må betale en egen skatt når den tjener milliarder på å bruke felles havressurser den i stor grad har fått gratis tilgang til. Mens utvalget har jobbet, har både Frp, Høyre og Venstre sagt nei til en såkalt grunnrenteskatt. Men Jensen viste til den formelle prosessen da hun ble bedt av SVs Torgeir Knag Fylkesnes om å klargjøre om det er mulig å se for seg at regjeringen går inn for en skatt. Les også: Ekspertutvalg uenige om lakseskatt: – Flertallet lander på feil konklusjon – Det er formelt sånn at en statsråd svarer for Stortinget, ikke for landsmøter. Nå har Stortinget bedt om et utvalg. Det er bedt om at regjeringen kommer tilbake med en sak om dette i 2020. Hva innholdet i saken blir, har ikke regjeringen tatt stilling til. Hun tilføyer imidlertid at regjeringen «må ta med seg» landsmøtevedtakene i regjeringspartiene når saken skal drøftes. The post Finansministeren vil ikke si at forslaget om lakseskatt er dødt appeared first on SYSLA.

Øverst på formueslisten er Gerhard Meidell Alsaker fra Tysnes i Hordaland. Han har en ligningsformue på 1,58 milliarder kroner og er oppført med en inntekt på 52,9 millioner kroner. På inntektstoppen er Gustav Magnar Witzøe, eier i Salmar. Inntekten i 2018 var på 150,4 millioner kroner og formuen rundet én milliard kroner for mannen som leder Norges tredje største oppdrettsselskap. Tredjemann på lista er Ola Braanaas, som eier Firda Seafood Group i Sogn og Fjordane. Han har en ligningsformue på en milliard kroner. Det er en dobling fra året før. – Urettferdig Nestleder Torgeir Knag Fylkesnes i SV mener tallene viser at fellesskapet går glipp av skatteinntekter fra en formidabel grunnrente. – Mange kystkommuner sliter med å få endene til å møtes, og rett utenfor i fjorden blir det skapt superprofitt for noen få som driver på arealet til allmennheten. Det er urettferdig, seier han. Et regjeringsutnevnt utvalg anbefalte mandag å innføre grunnrentebeskatning for norsk oppdrettsnæring. Næringen er sterkt imot, og flere lakseeiere vurderer utflagging hvis lakseskatt vedtas. Braanaas er en av dem. – Er det galt å bygge opp formue? Å bygge opp formue kommer samfunnet til gode. De kapitalsterke er villig til å satse. Vi ville ikke fått bygget en slik næring langs norskekysten uten kapital, sa Braanaas til Dagens Næringsliv tidligere i uken. Noen mangler To av landets største oppdrettsselskap er ikke med i oversikten til Klassekampen. Det gjelder Mowi, tidligere Marin Harvest, der John Fredriksen er største aksjonær. Cermaq er kjøpt av japanske Mitsubishi Corporation og er heller ikke med i oversikten. Ligningstallene som er hentet inn, skiller ikke mellom inntekter og formue fra oppdrett og annen virksomhet. Hør siste episode av Det vi lever av her: ? The post Lakseoppdrettere øker formuen appeared first on SYSLA.