Oppdrettsnæringa kan smile heile vegen til banken. Alt tyder på at den slepp innføring av ein grunnrenteskatt, slik vasskrafta og oljenæringa har. Førebels, i alle fall.
Rapporten Havbruksskatteutvalet la fram måndag, vart torpedert av landsmøta i alle dei borgarlege partia, inkludert Senterpartiet, allereie for eit halvt år sidan. Altså lenge før dei såg forslaget.
Som om ikkje det var nok, er utvalet delt. Interesseorganisasjonane LO, NHO og KS utgjorde mindretalet som var mot grunnrenteskatt. Men det er ein mektig troika. LO er i mot fordi dei organiserer folk som jobbar i oppdrettsbransjen. Det gjer òg Ap lunken til forslaget.
Les også: Utvalg foreslår grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen
Kunnskapsbasert politikk har vore ein styrke i det norske systemet, og der har Noregs offentlege utgreiingar (NOU) vore nøkkelen.
Det er eit prinsipp som våre folkevaldet tilsynelatande er i ferd med å forlate, som politisk redaktør Kjetil Bragli Alstadheim i DN påpeikte nyleg.
Lagnaden til Havbruksskatteutvalet er eit godt døme. Det finst gode grunnar til å diskutere om det verkeleg er rett å innføre grunnrenteskatt for oppdrettsnæringa. Men det er for lettvint å avfeie det utan å høyre på rådet frå fagfolka, slik dei borgarlege partia har gjort.
Ein viktig grunn til at næringa har klart å torpedere forslaget, er at den er spreidd rundt i landet. Utsendingane i partia er ombodsmenn for sine regionar. Det gav Sjømat Norge lett spel, ved å truge med utflagging, nedlegging og tap av lokale arbeidsplassar og skatteinntekter.
Les også: Ekspertutvalg uenige om lakseskatt: – Flertallet lander på feil konklusjon
For det finst gode argument for å innføre ein grunnrenteskatt på oppdrettsnæringa. Dei brukar ein allmenning som tilhøyrer folket til å dyrke fisk. I dag kan ikkje fisken, i hovudsak laks, dyrkast fram like billig på andre måtar.
Denne retten er strengt regulert, og konsesjonane er difor eit privilegium oppdrettaren har fått tildelt av fellesskapet. Det meste heilt gratis. Ifølgje utvalet er dagens konsesjonar verdt 200 milliardar kroner, medan næringa har betalt rundt sju milliardar.
Tilgangen til allmenningen og streng regulering er ein viktig årsak til den superprofitten næringa har hatt dei siste ti åra. Dette er òg hovudargumentet for å innføre grunnrenteskatt, frå fleirtalet i utvalet.
Næringa forsvarar seg med at dagens boom er forbigåande. Ny teknologi trugar med hard konkurranse frå oppdrett i andre land, anten det er havgåande merdar i Kina, landbaserte anlegg i Danmark og Florida eller sjøanlegg i Chile.
Men som utvalsmedlem og NHH-professor Linda Nøstbakken påpeiker: Næringa betalar for tida opp til 200 millionar kroner for ein oppdrettskonsesjon. Det tyder på at dei forventar høg forteneste i lang tid framover.
Les også: – Nytt skatteregime for havbruksnæringen er nødvendig
Så lenge grunnrenteskatten verkeleg blir ein skatt på overskot, der næringa kan trekke frå investeringar, tenester, forsking og utvikling er det ein god idé.
Når eg skriv «verkeleg» er det fordi utvalet vil bygge på same modell som kraftbransjen. Kraftbransjen meiner Finansdepartementet legg urealistiske føresetnader til grunn (risikofri rente mm), som gjer at dei må betale grunnrenteskatt sjølv når bedrifta går dårleg. Stemmer det, så er ein grunnrenteskatt ein dårleg ide.
Hovudproblemet med fleirtalets forslag, er utslaget det har for kommunane. Fleirtalet foreslår å gje inntektene som kommunane i dag får for nye konsesjonar (havbruksfondet) til staten. I tillegg vil dei fjerne dagens kommunale eigedomsskatt til anlegg i sjø.
I staden skal kommunane få ein del av grunnrenteskatten, som ein fast sum basert på kor mykje fisk det er i kommunen.
Her er det fleire problem. For det første tek ikkje utvalet stilling til kor mykje av grunnrenta kommunane skal få. Kommunanes interesseorganisasjon, KS, fryktar at det blir lite, fordi hovudformålet med skatten er å finansiere velferdsstaten. Ekstrainntekter til oppdrettskommunar står her svakt.
I tillegg skal grunnrenteskatten gå inn som ein del av utjamningssystemet mellom alle landets kommunar. I røynda vil då mykje av inntektene bli smurt tynt utover i Kommune-Noreg, pengar som lett kan hentast inn att av staten ved å redusere overføringane til kommunane.
Til samanlikning blir pengane frå havbruksfondet tildelt utan at oppdrettskommunane får noko frådrag. Det same gjeld eigedomsskatten. Alt tyder difor på at kommunane vil tape på forslaget frå fleirtalet i Havbruksskatteutvalet.
NOUen frå utvalet skal no ut på høyring. I staden for ei lang gravferd bør høyringa brukast til å diskutere framtida til landets nest viktigaste eksportnæring.
Utvalet har gode poeng i argumentasjonen for ei grunnrente. Stadig færre lokale eigarar og fleire store, dels utanlandsk eigde konsern gjer at mindre av inntektene blir att i lokalsamfunna. Det same gjer auka effektivitet og mindre trong om arbeidskraft.
Argumentet om at næringas forteneste er basert på eksklusiv bruk av norsk felleseige er solid. Sjølv om næringa har eit poeng i at ny teknologi kan endre situasjonen, vil ein rett forma ut grunnrenteskatt berre føre til at skatten vil forsvinne viss superprofitten forsvinn.
Oppdrettsnæringa har kanskje vunne kampen så langt, men dei bør ikkje satse på at dette er over. I takt med at oljeinntektene går ned, vil suget etter andre inntekter til å finansiere velferdsstaten auke. Då står oppdrettarane lagleg til for hogg.
Oppdrettsnæringen var nylig tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør siste episode her:
?
The post Oppdrettarane kan ikkje bestemme sin eigen skatt appeared first on SYSLA.
Knut Nesse sluttet i toppjobben i Skretting etter et familieråd. Planen var å flytte hjem til Norge og leve et roligere liv etter 23 år på toppen av Skretting det nederlandske selskapet Nutreco.
– Jeg ble iallfall mettet av å være toppleder i utlandet. Jeg var veldig glad for å kunne flytte hjem, forteller Knut Nesse til Sysla mandag denne uken.
Les også: Droppet internasjonal toppjobb etter familieråd i jula
De ansatte i Nutreco hadde veddet på at Nesse ikke ville klare å holde seg unna en toppjobb, og satset på at han sprakk innen to år. De har nå fått rett.
– Her er det sikkert noen som må betale noe vin, sier Nesse og ler.
I 2007 kunne administrerende direktør Knut Nesse juble for produksjonsrekord i Skretting. Siden har selskapet vokst kraftig. Foto: Jan Tore Glenjen
– Kunne ikke si nei
Livet som toppleder betyr mye arbeid. Nesse pakket sekken og flyttet hjem til hjemstedet Bryne for å skape mer balanse i livet.
Men han kunne ikke avstå totalt fra å sysselsette seg selv.
I august i år gikk han inn som styreleder i utstyrsleverandøren Akva Group. Selskapet utvikler teknologi og løsninger for havbruksnæringen.
Denne uken tok han på seg å være konsernsjef i selskapet, iallfall for en liten stund.
– Det ble et lederskifte her og styret spurte om jeg ville gå inn lederstolen i en periode. Det trigget noen krefter i meg som gjorde at jeg ikke kunne si nei, forteller Nesse til Sysla.
I motsetning til den tidligere jobben kan han denne gangen bli boende i Norge og gjøre jobben fra Bryne. Det var avgjørende for at han takket ja.
De neste seks månedene skal han lage en strategioppdatering for selskapet.
– Vi skal ikke endre så mye, men ta en full gjennomgang og bli enige om hvordan selskapet skal ta del av den globale veksten i havbruk.
Nesse er styreleder bærekraftsiniativet Seabos som skal jobbe for en mer bærekraftog forvaltning av havene. Den svenske kronprinsessen Victoria er organisasjonens beskytter. Foto: Kristian Jacobsen
Forventer enorm investeringsvekst
Skal vi tro Nesse vil det bli investert store summer i det globale akvakulturnæringen over de neste ti årene. Denne veksten vil selskapet være en del av.
– Over de neste årene skal det investeres flere titalls milliarder i sjø- og landbasert oppdrett. Dette gjelder spesielt for laks, men også andre arter. Det blir en enorm investeringsvekst, og Akva Group har en ledende posisjon.
– Vi skal gi full gass, sier Nesse.
Nesse trekker paralleller til den norske forindustrien som internasjonalt lokomotiv i utviklingen av oppdrett når han forteller om hvordan norsk lakseservice-industri blir fremover.
– Utstyrsleverandører og teknologiutviklere har i dag den samme lokomotivrollen for den globale havnæringen, sier Nesse.
Akva Group er allerede inne i fullskala-oppdrettsanlegg på land, og får ifølge sjefen flere forespørsler innenfor dette segmentet allerede i dag.
Selskapet eier også deler av utviklingstillatelsen «Atlantis» som er verdens første undersjøiske oppdrettsmerd – såkalt subsea-oppdrett.
Illustrasjon av det undersjøiske merden. Ill.: Atlantis Subsea Farming
The post Klarte ikke holde seg unna ny toppjobb appeared first on SYSLA.
Muri har vært konsernsjef for Akva Group siden fjerde november 2016.
– Etter å ha vært konsernsjef i tre år, tror jeg det er tid for å gi lederposisjonen i Akva videre, og la andre ta over utfordringen om å utvikle Akva videre, sier Muri i en pressemelding.
Styreleder Knut Nesse er utnevnt som midlertidig konsernsjef i selskapet.
Nesse uttalte forøvrig i fjor at han var lei livet som toppleder da han sluttet som konsernsjef i Nutreco.
Knut Nesse. Foto: Fredrik Refvem
Les også: Droppet internasjonal toppjobb etter familieråd i jula
The post Går av som sjef i Akva Group appeared first on SYSLA.
– Dersom utvalget foreslår å innføre en statlig grunnrenteskatt, og svekke eller avvikle Havbruksfondet, så vil det være et brudd med norsk industripolitikk og distriktspolitikk, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge til avisa.
Havbruksskatteutvalget ble oppnevnt i september fjor og er ledet av Karen Helene Ulltveit-Moe. Utvalget har vurdert hvordan et skattesystem for havbruk bør utformes.
Ikke enstemmig konklusjon
Mandag klokken 10.00 legger utvalget fram sin innstilling til finansminister Siv Jensen (Frp). Hovedkonklusjonen blir ifølge Fiskeribladet en anbefaling om å innføre grunnrente på norsk oppdrettsnæring.
I dag er det bare olje- og vannkraftnæringen som betaler skatt på det økonomene kaller grunnrente, det vil si de ekstra inntektene selskapene har ved å utnytte en naturressurs.
Debatten dreier seg om hvorvidt fiskeoppdrettere også skal betale denne grunnrenten, populært kalt lakseskatt. Både Venstre og Høyres landsmøter sier nei til den såkalte lakseskatten. Også Frp er kritiske.
Utvalget skal ikke ha vært enstemmig i konklusjonen, men Ulltveit-Moe har ikke ønsket å kommentere utvalgets konklusjon før mandag.
«Distriktsfiendtlig»
I dag er det 174 havbruksselskap i Norge. De aller fleste er små og mellomstore havbruksselskap med lokalt eierskap som er organisert i Sjømatbedriftene og Sjømat Norge.
Robert Eriksson i Sjømatbedriftene peker på at grunnrente blir en særskatt for oppdrettsnæringen.
– Distrikter blir hardt rammet. Det er rett og slett distriktsfiendtlig politikk og en effektiv politikk for å sage av grenen man sitter på, sier Eriksson.
Grunnrenteskatt på havbruk kan bli innført neste år.
The post Utvalg foreslår grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen appeared first on SYSLA.
– Vi har aldri hatt høyere volumer innenfor oppdrett, salg eller fôrproduksjon. Dette resulterte i den høyeste omsetningen i et tredje kvartal noensinne, sier konsernsjef i Mowi, Alf-Helge Aarskog, i en pressemelding onsdag morgen.
Selskapet leverte en rekordhøy omsetning på 1.023 millioner euro i tredje kvartal 2019, opp fra 990 millioner euro i samme periode i fjor.
Samtidig meldte Mowi om et operasjonelt driftsresultat på 148 millioner euro, mot 207 millioner euro i tredje kvartal 2018. Tidligere i oktober varslet oppdrettsgiganten om at driftsresultatet for kvartalet ville komme på rundt 146 millioner euro.
– Mer utfordrende enn normalt
– Tredje kvartal har vært mer utfordrende enn normalt for vår oppdrettsvirksomhet, sier Aarskog i pressemeldingen.
Mowi peker på lavere priser og høyere oppdrettskostnader grunnet biologiske utfordringer som årsaket til at driftsresultatet falt mot fjorårets tredje kvartal.
I tredje kvartal i år var eksportprisen for norsk laks 12,8 prosent lavere enn i samme periode i fjor, skriver Mowi. Samtidig falt prisene rundt 6 prosent i Chile.
Slaktet 117.000 tonn laks
Totalt slaktevolum i kvartalet endte på 116.989 tonn, opp fra 109.896 tonn i samme periode i fjor. Mowi-ledelsen sikter nå mot enda høyere slaktevolum neste år.
– Vi forventer å fortsette veksten i slaktevolumer fra 430 000 tonn i år til 450 000 tonn neste år, sier konsernsjef Alf-Helge Aarskog.
Selskapet legger til at de har sterke markedsutsikter og har en solid finansiell posisjon fremover.
Mowi vil betale et utbytte på 2,60 kroner per aksje.
Hør siste episode av Det vi lever av her:
?
The post Rekordhøy omsetning for Mowi appeared first on SYSLA.
Nekkar, tidligere TTS Group, er i gang med å utvikle en lukket fiskemerd i samarbeid med en av de store fiskeoppdretterne på Oslo Børs, melder selskapet.
Ifølge en presentasjon fra Nekkar vil det føre til at anlegget blir rømningssikkert, lusefritt og miljøvennlig med god fiskevelferd.
– Det er absolutt et dristig prosjekt, vi beveger oss inn i en ny bransje. Men vi kommer også med helt nye løsninger som bransjen ikke har sett før, sier Toril Eidesvik, konsernsjef i Nekkar, til Sysla.
Tidligere har selskapet vært en stor aktør i offshore, men etter sommerens salg av mesteparten av virksomheten, skal de satse på teknologiske løsninger til sjøs og levering av skipsheiser for verft.
Ekspert: – Positivt initiativ
Lukkede oppdrettsanlegg har blitt heftig debattert, og mange mener det er fremtiden for norsk fiskenæring.
Pådrivere fremhever at lukkede anlegg er bra for miljøet og fiskevelferden, fordi det kan være en effektiv forebygging av lakselus, sykdom og rømming. I tillegg kan anleggene samle opp og gjenbruke fiskens avføring og overskuddsfôr som ellers ville sunket ned til havbunnen.
Olav Vadstein, professor ved NTNU. Foto: NTNU
– Det er mange gode initiativ for å unngå lus, og jeg mener det er en bedre strategi å unngå lus enn å bearbeide lusen. Det er det mange som ikke forstår – så jeg synes det er et positivt initiativ, sier Olav Vadstein, professor i mikrobiell økologi ved NTNU, til Sysla.
Men Vadstein mener det fortsatt er vanskelig å beregne energi-og driftskostnadene til teknologien.
– Det er alltid en fordel med entusiaster som kommer inn og ser problemene og prøver å tenke nytt. Det har vært litt lite nytenking rundt luseproblemene i næringen, så det er forfriskende å se så mange prøve seg med noe nytt. Men foreløpig er det vanskelig å si hva som blir fremtiden til fiskenæringen, sier han.
Håper Nekkar vinner tøff konkurranse
De siste årene er det kommet mange nye oppdrettselskaper som prøver å løse luseproblemet med lukkede merd.
– Vi håper dette blir en av produktene som vinner. Så langt ser det bra ut, og vi får positive tilbakemeldinger fra industripartneren vår, sier Toril Eidesvik.
Hun viser til at deres produkt er billigere enn alternativene, som landbaserte anlegg, samtidig som de har utviklet unike løsninger.
– Det er et spennende produkt, og vi har løsninger som ikke finnes i dag, blant annet med avføringshåndtering, sier Eidesvik.
Planen er at fiskeavføringen skal samles opp, konverteres til gjødsel og selges for profitt.
Ment for fjord
De lukkede merdene er ment til fjordoppdrett, ifølge konsernsjefen.
Dersom de lykkes, vil de ha løst fiskenæringens kanskje aller største problem.
Lakselusen koster oppdretterne flere milliarder kroner i året i behandling og dødelighet, og Mowi-sjef Alf-Helge Aarskog har omtalt lakselus som selskapets «største utfordring» ved en tidligere anledning.
– En lukket merd kan sette en stopper for luse-problematikken. Vi håper å få merdet i fjorden allerede neste halvår, forteller Eidesvik.
– Vi bruker kompetansen vi har fra offshore-industrien til å utvikle nye produkter, og vi har fått veldig gode tilbakemeldinger på dette prosjektet.
Hvorfor gå inn i fiskenæringen, noe dere ikke har holdt på med tidligere?
– For det første har vi et konkurranseforbud som følge av salget, som fikk oss til å tenke over hva det er vi virkelig kan og har jobbet med. Svaret er hav, sier konsernsjefen.
Prosjektet går under Nekkars tredje og nyeste segment, «Aquaculture».
De neste årene skal norske oppdrettere satse milliarder på havmerder. Ligger fremtiden til næringen offshore? Hør siste episode av podkasten Det vi lever av:
Hør siste episode av Det vi lever av her:
?
The post Nekkar utvikler lukket oppdrettsanlegg som skal være lusefritt appeared first on SYSLA.
166 kommuner og ti fylkeskommuner kan dele over 450 millioner kroner. Oversikten over hvor mye hver av dem får, ble offentliggjort torsdag.
Årets utbetaling fordeler 458 millioner kroner til oppdrettskommuner og -fylkeskommuner i Norge. Det er kommuner med lokaliteter til oppdrett av laks, ørret og regnbueørret i sjøvann som mottar midler fra Havbruksfondet.
– Igjen får kommunene som legger til rette for havbruk en velfortjent belønning, sier fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik (Frp) i en pressemelding.
Oversikten over hvor mye din kommune får kan du lese her.
Region Vestland mottar nærmere 93 millioner kroner for havbrukssatsingen, viser oversikten.
Har justert fordelingsnøkkelen
Regjeringen fikk i 2018 på plass en ny ordning, det såkalte trafikklyssystemet, som skal sørge for at veksten er forutsigbar og forsvarlig.
– Vi vil fortsatt stille strenge krav til næringen når det gjelder krav til bærekraft og fiskevelferd. Senere i år skal vi fargelegge kysten, og da må næringen ha orden i sysakene om man skal kunne vokse i sine områder, sier Nesvik i meldingen.
Nærings- og fiskeridepartementet har også justert fordelingsnøkkelen i Havbruksfondet.
For havbrukslokaliteter som krysser kommunegrensene deles nå pengene proporsjonalt med lokalitetenes arealbeslag i hver av kommunene. Tidligere fikk den kommunen hvor den største delen av lokaliteten befant seg, alle inntektene. Dette påvirker utbetalingen for 11 av omtrent 1 000 lokaliter.
Havbruksfondet ble opprettet i 2016 for å ivareta hensynet til kommuner som legger til rette for oppdrettsnæringen. Inntektene kommer fra tildeling av ny kapasitet, hvorav 20 prosent går til staten og 80 prosent til kommunal sektor og fordeles gjennom Havbruksfondet.
Den første utbetalingen via Havbruksfondet kom i desember 2017 og var på 60 millioner kroner. I 2018 ble det utbetalt 2,7 milliarder kroner til 164 kommuner og ti fylkeskommuner.
Ved 13-tiden tirsdag ettermiddag røk fortøyningene til stålmerden «Aquatraz», som er eid av Midt-Norsk Havbruk, som følge av vindkast opp mot 36 meter i sekundet.
Den 500 tonn tunge merden var hevet over vann da uhellet inntraff, og sto på spesialbygde stållektere for vask før den skal settes i ny produksjon, opplyser selskapet i en pressemelding.
Slept til land
Ved 05-tiden natt til onsdag var redningsoperasjonen avsluttet og merden på plass i rammefortøyningen på lokaliteten Eiterfjorden i Nærøy kommune i Trøndelag. Flere servicefartøy deltok i arbeidet, og i en periode fikk Midt-Norsk Havbruk støtte og motorkraft fra redningsskøyten RS Harald V.
– Jeg vil berømme mannskapene våre for rask og resolutt handling. Nok en gang viser de sin dyktighet. I etterkant skal vi gjennomgå hendelsen for å ta lærdom av den. Dette vil endre vår prosedyre for vask og desinfeksjon av «Aquatraz», sier daglig leder Frank Øren i meldingen.
Det skal ikke være synlige skader på merden, og de neste dagene skal den gjennom en grundig inspeksjon.
«Aquatraz» er en semi-lukket, stiv, hevbar oppdrettsmerd som er utviklet for å utnytte de naturgitte forholdene for oppdrett lands Norskekysten, ifølge Midt-Norsk Havbruk.
Prosjektet har fått sitt navn fra fengselsøyen Alcatraz utenfor San Fransisco, og poenget med merden er at den skal være rømningssikker.
Tømt for fisk
Midt-Norsk Havbruk har fått fire såkalte utviklingstillatelser fra staten, som er gratistillatelser som gis for å øke innovasjon i næringen, og skal ha fire stålmerder som bygges ved Fosen Yard.
Den første fisken bisken ble satt ut i merden i november i fjor, og merden har produsert sin første generasjon med fisk og var tømt for fisk, i likhet med resten av lokaliteten i Eiterfjorden.
Merden som slet seg, er en førstegenerasjons pilotmerd, og er den del av et flerårig utviklingssamarbeid mellom Midt-Norsk Havbruk AS og Seafarming Systems.
Etter planen skal den settes i ny produksjon sammen med andregenerasjons «Aquatraz»-merder på lokaliteten Kyrøyan i Vikna i Trøndelag.
Midt-Norsk Havbruk opplyser onsdag at det var gjort ekstra sikringsarbeid med fortøyningene da det var meldt sterk vind.
Selskapet opplyser at når merden er nedsenket i sjøen og fylt med fisk, vil den ikke være utsatt for denne type vindpåvirkning.
Mens prisen har gått opp, har eksportvolumet gått ned, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag.
Totalt lå lakseeksporten på 21.025 tonn i forrige uke, 3,9 tonn lavere enn uken før. Da var volumet på 21.887 tonn.
I uke 42 ble det eksportert 555 tonn frossen laks til en pris på 54,96 kroner kiloen.
Mens prisen har gått opp, har eksportvolumet gått ned, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag.
Totalt lå lakseeksporten på 21.025 tonn i forrige uke, 3,9 tonn lavere enn uken før. Da var volumet på 21.887 tonn.
I uke 42 ble det eksportert 555 tonn frossen laks til en pris på 54,96 kroner kiloen.
