Oppdrettsselskapet Lerøy hadde i fjor en omsetning på 19,8 milliarder kroner. Det var den høyeste omsetningen noensinne for selskapet, og en oppgang fra 18,6 milliarder året før.
Resultatet før skatt endte på 4,5 milliarder kroner. Det var mer enn en dobling fra 2,1 milliarder i 2017.
– Fjerde kvartal marker slutten på et godt år for Lerøy Seafood Group. I 2018 oppnår vi en rekordhøy omsetning og et rekordhøyt slaktevolum. Uttakskostnaden for laks og ørret er lavere enn i fjor, og vi har fortsatt betydelig potensial for å bli bedre sier Beltestad, sier konsernsjef Henning Beltestad i en børsmelding.
Tilfeldigheter førte Bryton Shang til Bergen for å satse på teknologi til havbruk.
– Jeg fikk en utfordring fra et venture capital-selskap til å komme opp med en ny idé, og da ville jeg utvikle teknologi som kan bidra til bærekraftig produksjon av protein.
Gjennom oppstartsselskapet Aquabyte vil han bruke datasyn og maskinlæring til å løse oppdretternes problemer.
Teknologien går ut på å hente store mengder data fra bilder eller video, og bruke det til å finne mønstre for å ta bedre beslutninger.
Filmer fisken
– Et kamerasystem settes ut i merdene for å følge med på fisken. Så bruker vi algoritmer for å identifisere fisken, finne størrelse og vekt, om den er rammet av lakselus og hvor mye fôr den trenger, sier Shang.
Tanken er at teknologien skal gi oppdretterne bedre oversikt over hva som skjer i merden, som kan føre til store kostnadsbesparelser, forklarer gründeren.
– Vi ser allerede nå at oppdretterne går glipp av trender for eksempel når det gjelder lakselus. Med bedre oversikt kan man avluse på optimalt tidspunkt, og kanskje til og med redusere behovet for avlusing, sier Shang.
De siste seks månedene har Blom fiskeoppdrett testet teknologien. Tilbakemeldingene har vært svært positive, og ventelisten for å prøve produktet er allerede lang, forteller gründeren.
Salmon Valley
Aquabyte har kontorer i Bergen og San Francisco, og har vokst til 20 ansatte fra oppstarten i 2017.
Mens salgsteamet sitter i Bergen, holder utviklerne til i Silicon Valley i California.
– Vi vil ha de beste utviklerne til å jobbe med produktet. Hvis vi skal få tak i de samme hodene som utvikler teknologien til Tesla, Google og Amazon må vi ha kontor i Silicon Valley, sier Shang.
Men kunnskap om bransjen har han vært nødt til å reise til Norge for å finne. I California er nemlig oppdrett av laks i sjøen ulovlig.
– Folk vil ikke ha det. De vil ha sjøen som rekreasjonsområde, sier Shang.
Aquabyte-gründeren sammen med Amazons teknologidirektør Werner Vogels. Foto: Aquabyte
Tungvektere i ryggen
Det har heller ikke vært lett for gründeren å forklare amerikanske investorer, som inkluderer tungvektere som New Enterprise Associates (NEA) Stanford, Princeton, hva han holder på med i Norge.
Derfor har Aquabyte invitert med amerikanske investorer ut på merdkanten for å se hvordan teknologien fungerer på nært hold.
– De har ikke noe forhold til oppdrett, men skjønner at vi satser på teknologi som skal gjøre matproduksjon mer bærekraftig. Det er ganske unikt for et oppstartsselskap, sier han.
Shang tror det nettopp er det litt eksotiske ved havbruk som har sørget for at selskapet, og han selv, har fått så mye oppmerksomhet siden oppstarten.
Selskapet har flere ganger vært omtalt i Forbes, og i fjor havnet gründeren selv om magasinets prestisjetunge 30 under 30-liste.
Teknologidirektøren i Amazon, Werner Vogels, har også lagt merke til selskapet, og var i begynnelsen av februar i Bergen for å spille inn TV-serie om Aquabyte.
– Om fem år kan vi forhåpentligvis levere det vi kaller fullstendig intelligente merder. Da vil man nok tenke tilbake på hvordan man driver nå, og lure på hvordan det gikk an, sier Shang.
Tilfeldigheter førte Bryton Shang til Bergen for å satse på teknologi til havbruk.
– Jeg fikk en utfordring fra et venture capital-selskap til å komme opp med en ny idé, og da ville jeg utvikle teknologi som kan bidra til bærekraftig produksjon av protein.
Gjennom oppstartsselskapet Aquabyte vil han bruke datasyn og maskinlæring til å løse oppdretternes problemer.
Teknologien går ut på å hente store mengder data fra bilder eller video, og bruke det til å finne mønstre for å ta bedre beslutninger.
Filmer fisken
– Et kamerasystem settes ut i merdene for å følge med på fisken. Så bruker vi algoritmer for å identifisere fisken, finne størrelse og vekt, om den er rammet av lakselus og hvor mye fôr den trenger, sier Shang.
Tanken er at teknologien skal gi oppdretterne bedre oversikt over hva som skjer i merden, som kan føre til store kostnadsbesparelser, forklarer gründeren.
– Vi ser allerede nå at oppdretterne går glipp av trender for eksempel når det gjelder lakselus. Med bedre oversikt kan man avluse på optimalt tidspunkt, og kanskje til og med redusere behovet for avlusing, sier Shang.
De siste seks månedene har Blom fiskeoppdrett testet teknologien. Tilbakemeldingene har vært svært positive, og ventelisten for å prøve produktet er allerede lang, forteller gründeren.
Salmon Valley
Aquabyte har kontorer i Bergen og San Francisco, og har vokst til 20 ansatte fra oppstarten i 2017.
Mens salgsteamet sitter i Bergen, holder utviklerne til i Silicon Valley i California.
– Vi vil ha de beste utviklerne til å jobbe med produktet. Hvis vi skal få tak i de samme hodene som utvikler teknologien til Tesla, Google og Amazon må vi ha kontor i Silicon Valley, sier Shang.
Men kunnskap om bransjen har han vært nødt til å reise til Norge for å finne. I California er nemlig oppdrett av laks i sjøen ulovlig.
– Folk vil ikke ha det. De vil ha sjøen som rekreasjonsområde, sier Shang.
Aquabyte-gründeren sammen med Amazons teknologidirektør Werner Vogels. Foto: Aquabyte
Tungvektere i ryggen
Det har heller ikke vært lett for gründeren å forklare amerikanske investorer, som inkluderer tungvektere som New Enterprise Associates (NEA) Stanford, Princeton, hva han holder på med i Norge.
Derfor har Aquabyte invitert med amerikanske investorer ut på merdkanten for å se hvordan teknologien fungerer på nært hold.
– De har ikke noe forhold til oppdrett, men skjønner at vi satser på teknologi som skal gjøre matproduksjon mer bærekraftig. Det er ganske unikt for et oppstartsselskap, sier han.
Shang tror det nettopp er det litt eksotiske ved havbruk som har sørget for at selskapet, og han selv, har fått så mye oppmerksomhet siden oppstarten.
Selskapet har flere ganger vært omtalt i Forbes, og i fjor havnet gründeren selv om magasinets prestisjetunge 30 under 30-liste.
Teknologidirektøren i Amazon, Werner Vogels, har også lagt merke til selskapet, og var i begynnelsen av februar i Bergen for å spille inn TV-serie om Aquabyte.
– Om fem år kan vi forhåpentligvis levere det vi kaller fullstendig intelligente merder. Da vil man nok tenke tilbake på hvordan man driver nå, og lure på hvordan det gikk an, sier Shang.
Bruk av legemidler kalt kitinsyntesehemmere, som påvirker lusas evne til å skifte skall, gikk ned med 25 prosent i 2018. Det ble også brukt 20 prosent mindre hydrogenperoksid.
Siden 2015 er bruken av de to typene lakselusmidler redusert med henholdsvis 90 og 80 prosent, ifølge interesseorganisasjonen.
Lusetallene i fjor var totalt sett lavere eller på samme nivå som året før, men det er noen forskjeller. I Midt-Norge og på Vestlandet var det en økning i lusenivåene på ettersommeren og høsten, men økningen var liten i forhold til tidligere år, ifølge Sjømat Norge.
Organisasjonens fagsjef Ketil Rykhus sier det er motiverende å se resultatene av tiltakene mot lakselus.
– Havbruksbedriftene blir stadig flinkere til å holde lave nivåer og benytter mekaniske metoder og bruk av rensefisk fremfor legemidler. Men det er fortsatt mulig å bli bedre, samtidig som vi må ha fokus på fiskevelferden og reduksjon i dødeligheten. Vi må hele tiden jakte på forbedringer i alle deler av produksjonen, sier Rykhus.
I stedet for å bruke legemidler, benytter oppdrettsnæringen mer og mer mekaniske metoder for å få bukt med lusa. Disse er imidlertid skadelig for fisken og er en viktig årsak til at mange fisk dør, påpekte Veterinærinstituttet i sin fiskehelserapport i fjor.
Les også: Fremdeles mye laks som dør i merdene
Nærings- og fiskeridepartementet vil ha en ny runde om slaktebåten Norwegian Gannet skal få lov til å levere såkalt produksjonsfisk i Danmark.
– Vi ble overrasket over at saken ble avgjort uten at departementet fikk legge frem sin side av saken. Vi er svært opptatt av at kvaliteten på sjømaten er høy, og at vi opprettholder det gode omdømmet som norsk fisk har i utlandet. Vi fastholder at denne forskriften stiller krav til at produksjonsfisk må sorteres i Norge, og bestrider derfor tingrettens kjennelse, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik i en melding.
Det var i januar at Bergen tingrett besluttet en midlertidig forføyning mot Nærings- og fiskeridepartementet, som ga Hav Line tillatelse til å levere produksjonsfisk i Danmark.
Produksjonsfisk er fisk med synlige sår, skader eller misdannelser.
Saken oppdateres.
Helge Arvid Møgster i Austevoll, milliardæren på shipping, oppdrett og fiskeri, driver ringnotbåten «Talbor», som er en av de utestengte båtene, skriver Bergens Tidende.
– Denne saken er et eksempel på at islendingene gjør det ekstremt vanskelig for oss å få fatt i lodden i islandsk sone, mener han.
Disse båtene er også utestengt:
Fiskebåten «Liafjord», som styres av Peder O. Lie og eies av Liegruppen på Sotra.
«Østerbris», som drives av Marlen Østervold Haugland og eies av Østervold-familien gjennom Østerbris Invest AS i Austevoll.
Ringnotbåten «Teigenes» fra Herøy er også utestengt.
Mer lodde enn rapportert
Fiskistofa er navnet på det islandske fiskeridirektorat. De har brukt to år på å behandle saken mot de norske fiskebåtene, som endte med utestengelse fra fisket på Island for all tid.
Det er straffen for å ha hatt mellom 10 og 18 prosent mer lodde om bord enn det som var rapportert inn. Fangsten ble tatt i islandsk sone og levert på Island.
– Bytteforholdet av fisk mellom Island og Norge er ubalansert. Det er for lett for islendingene å få fatt i torsken i Barentshavet, mens islendingene gjør det ekstremt vanskelig for oss å få fatt i lodde i islandsk sone. Dette er en altfor hard måte å straffe oss på, sier Helge Arvid Møgster.
Peder O. Lie og Liegruppen på Sotra driver ringnotbåten «Liafjord» som er uønsket på Island. Foto: Arkiv
Både Fiskeribladet Fiskaren og Sunnmørsposten har flere ganger skrevet om saken. Blant annet er det klart at det norske Fiskeridepartementet ikke vil bistå de utestengte rederne. Norske myndigheter overlater saken til fiskerne selv og til fiskebåtredernes organisasjon Fiskebåt. Administrerende direktør Audun Maråk i Fiskebåt er enig med Møgster.
Selv om kyststater kan straffe utenlandske fiskebåter og stenge ute båter som bryter reglene, mener også Maråk at islendingene har reagert for hardt.
– Den strenge reaksjonen står ikke i forhold til overtredelsen det islandske fiskerdirektorat har reagert på, sier Maråk.
Komplisert samarbeid
På vegne av rederiene har han nå klaget avgjørelsen til en høyere instans som er det islandske fiskeridepartement.
– Bestrider dere de fakta som islandske myndigheter bygger saken på?
– Nei, vi bestrider ikke at det er taksert fangst feil i forhold til den mengden som er meldt inn. Men det er vanskelig for en båt å treffe nøyaktig på takseringen av fangsten. I Norge aksepterer kontrollregimet en feilmargin på 10–12 prosent. Ved en feilmargin høyere enn det, får fiskebåten advarsel eller inndragning av det overskytende kvantum, sier Meråk.
Helge Arvid Møgster mener saken viser det kompliserte samarbeidsklimaet mellom Norge og Island.
– Islendingene gjør det ekstremt vanskelig for oss å gå inn i islandsk sone. Med de regler som gjelder er det nesten umulig for oss å drive fiske, sier Møgster.
Han mener at dersom norske fiskerimyndigheter hadde stilt samme krav til islandske fiskere i Barentshavet, ville situasjonen vært umulig også for islendingene.
– Ser du noen løsning på saken, og at «Talbor» igjen får fiske i islandsk sone?
– Det er Fiskebåt som har saken nå. Vi regner med det finner en løsning, sier Møgster.
Den islandske ambassaden i Oslo vil ikke uttale seg om saken, og viser videre til fiskeridirektoratet i Reykjavik. Det har ikke lyktes BT å få kommentar fra islandske fiskerimyndigheter.
EUs konkurransemyndigheter gjennomførte tirsdag inspeksjoner hos Grieg Seafood Shetland for å undersøke om måten selskapet har drevet er konkurransehemmende.
Det skriver Grieg Seafood selv i en børsmelding tirsdag.
– Grieg Seafood har som mål å være åpen, transparent og imøtekommende og vil bidra med all nødvendig informasjon til EU i sin etterforsking, skriver selskapet i meldingen.
«Ingen har det så travelt som en død laks» har i årenes løp vært brukt som parole mot å bruke sjøveien som alternativ til transport av norsk laks fra Vestlandet til utlandet. Men fremsynte aktører innen laksenæringen har siden 2010 bygget det banebrytende, bergensbaserte skipet «Norwegian Gannet» med statlig og fylkeskommunal økonomisk støtte.
Tanken bak skipet er å slå sammen slakting og transport av fisk fra norske oppdrettsanlegg til havner på kontinentet, i første omgang til mottaksanlegg i Hirtshals i Danmark. Med 14 sløyemaskiner har skipet en total kapasitet på 160.000 tonn fisk i året, et volum tilsvarende all oppdrett i Hordaland. Det bergensregistrerte skipet har ansatt et mannskap på 100 personer – alle norske.
Skipet er et lysende eksempel på hvilken gevinst innovativ tenkning kan utløse. Skipet fjerner hver uke 200 vogntog fra veien. CO?-utslippet pr. kilo laks som transporteres, reduseres ifølge rederiet med 46 prosent. Skipets motor er en hybridmotor.
Rederiets satsing er i tråd med intensjonen til Mattilsynet. De mener fjerning av transport av fisk, bruk av slaktemerd og redusert og mer skånsom håndtering av fisk gir betydelig bedre fiskevelferd og sterk reduksjon i risikoen for sykdomsspredning, utslipp og rømning. Bedre håndtering og kjøling av fisken vil også ha positiv effekt på kjøttkvalitet og holdbarhet.
Få med deg denne rykende ferske episoden av podkasten Det vi lever av:
Vår kamp siden 1980-tallet for en sunnere og bærekraftig oppdrettsnæring er gjennom dette pionérskipet nå imøtekommet av aktører innen næringen. Vi håper på tilsvarende vilje til å løse de andre utfordringene vi har bedt oppdrettsnæringen rydde opp i.
Skipet ble døpt i hjertet av verdens laksehovedstad, det vil si Bryggen i Bergen 17. november i fjor, med rundt 4000 personer til stede. Det lå tung symbolikk i at dåpen skjedde i byen som historisk sett var det store utskipingspunkt for eksport av norsk fisk på kjøl til kontinentet.
Desto mer sjokkerende var det å oppleve at fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) deretter forsøkte å torpedere skipet. Hans beslutning i desember om å nekte skipet driftstillatelsen de hadde fått av Mattilsynet, har forståelig nok vakt voldsomme reaksjoner. Norges Miljøvernforbund er derfor svært tilfreds med at Bergen tingrett i en kjennelse 7. januar satte statsrådens obstruksjon mot skipet til side og ga rederiet medhold i deres klage på statsrådsavgjørelsen.
Og for å understreke hvor simpelt statsråden har behandlet rederiet, ble departementet dømt til å betale det 90.000 kroner i saksomkostninger.
Regjeringen og Stortinget har gang på gang understreket at varetransporten må flyttes fra landeveien til sjøveien av miljø- og trafikksikkerhetshensyn. Seinest i fjor ble dette innskjerpet da regjeringen og Stortinget vedtok Nasjonal Transportplan 2018–2029. Også EU følger opp gjennom prosjektet «Motorveier sjøveien». Den bergens- og vestlandsledede regjeringen må ta grep og ta tingrettens dom til etterretning.
Dette innlegget var først publisert i Bergens Tidende.
Den Bryne-baserte leverandøren av plast- og stålmerder, Akva Group, endte med en omsetningen på 726 millioner kroner i årets fjerde kvartal. Dette er en oppgang på nesten 30 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, og gir en samlet årsomsetning på nesten 2,6 milliarder kroner.
Les også: Tidenes resultat for Akva Group
Det kommer frem i selskapets kvartalsrapport.
Årsresultat er selskapets beste noensinne.
Dårligere bunnlinje
Driftsresultat (EBITDA) endte på 56,5 millioner, noe som er en nedgang fra fjerde kvartal i fjor som ble på rundt 60 millioner. Totalt for året ble driftsresultatet 237,7 millioner, som er en nedgang fra 2017 på rundt 2 millioner.
Les også: Akva Group fullfører oppkjøp av Egersund Net
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var t in a.data["datawrapper-height"]){var e=document.getElementById("datawrapper-chart-"+t);e&&(e.style.height=a.data["datawrapper-height"][t]+"px")}})}();
Resultatet før skatt ble 20,2 millioner for siste kvartal av 2018, som er ned 13 millioner fra samme periode i 2017. Årsresultatet før skatt ble 111,5 millioner, ned fra 135,5 millioner i fjor.
Rekordstor ordrebok
Ordreinngangen i fjerde kvartal er det høyeste selskapet har sett noensinne. Ifølge meldingen hentet selskapet inn ordrer for 997 millioner kroner i fjerde kvartal. Dette er en solid oppgang fra samme periode i fjor hvor selskapet hadde ordrer for 557 millioner kroner.
Les også: Akva group leverer fôrflåte til Island
Totalt for 2018 hadde Akva Group ordrer for 2,555 milliarder kroner. Dette er en liten oppgang fra 2,471 milliarder i 2017.
– Innen den nordiske regionen har ordreinngangen utviklet seg bra i fjerde kvartal. Dette vil ha en påvirkning på omsetningen fremover, skriver selskapet i rapporten.
Bygger flåter for Grieg NL i Canada
Etterspørselen etter selskapets produkter er økende i Chile, skriver Akva Group. Selskapets operasjons-marginer i landet har økt signifikant som følge av et forbedringsprogram i året som gikk.
På østkysten av Canada skal selskapet levere flåter for Grieg NL. Dette legger grunnlaget for fremtid forretning i området, mener selskapet.
– Kontrakten sikrer en god plattform for å fortsette utviklingen i området, skriver selskapet.
I tillegg har selskapet signert en landbasert kontrakt i fjerde kvartal.
– Dette segmentet fortsetter å utvikle seg sterkt i både i Norden og de amerikanske landene, skriver selskapet.
Høyesterett konkluderer med at Norge etter folkeretten har eksklusiv rett til å utnytte snøkrabben, og at Svalbardtraktaten ikke er til hinder for å straffe fartøyer som fanger snøkrabbe uten gyldig norsk tillatelse.
Dommen er enstemmig. Den ble avgitt i storkammer torsdag formiddag med elleve dommere til stede.
Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) sier han er glad for avklaringen.
– Signalet er klokkeklart. Ingen får lov til å fiske snøkrabbe på vår sokkel uten norsk tillatelse.
Latvisk fartøy
Selve saken strekker seg tilbake til januar for to år siden. Den latviske båten Senator ble da tatt i arrest for å ha fanget snøkrabbe i den såkalte fiskevernsonen utenfor Svalbard uten gyldig tillatelse fra norske myndigheter.
Senator hadde med seg lisens fra EU, men rederiet og skipperen ble likevel dømt til bøter og inndraging av en millionsum.
– Rederiet er svært skuffet over utfallet. De vil få dommen oversatt til engelsk og deretter lese den grundig og vurdere om det er grunnlag for foreta seg noe mer, sier forsvarer Hallvard Østgård til NTB.
Tar saken til internasjonal rett
Det er reder Peteris Pildegovics i Senator klar til å gjøre. Han mener avgjørelsen er politisk basert og kaller den en skandale. Han fastslår at de vil ta saken videre til en internasjonal rett, trolig Haag-domstolen, skriver Fiskeribladet.
– Vi har ikke fått lest domsslutningen ennå, men vi gir oss ikke. Denne saken vil bli tatt videre til en internasjonal domstol, sier Peteris Pildegovics til avisen.
– Norge begår et internasjonalt selvmord. Hvilke internasjonale selskaper er villig til å forholde seg til Norge nå, spør Senator-rederen og sier de hadde håpet å komme fram til et forlik begge parter kunne være fornøyd med.
– Vi har både en plan B og en plan C. Jeg kan garanterte at vi går videre med saken, sier han.
Konflikt med EU
Bakteppet er en disputt som har pågått mellom Norge og EU siden 2015.
Fakta
Forlenge
Lukke
Snøkrabben er en krabbeart som er utbredt både i det nordlige Stillehavet og det nordvestlige Atlanterhavet. Den trives best i vanntemperaturer på under 3 grader.
Snøkrabben ble første gang observert i Barentshavet av russiske forskere i 1996. Siden den tid er det etablert en stor bestand i russisk sone.
Snøkrabben har også begynt å etablere seg på norsk side, og det ventes at den vil spre seg nordover og vestover i Svalbardsonen.
Norge har definert snøkrabben som en sedentær art, det vil si en art som er avhengig av havbunnen for å bevege seg. Den reguleres derfor av reglene for kontinentalsokkelen.
(Kilder: Havforskningsinstituttet, Nærings- og fiskeridepartementet)
Norge bestemte seg da for å kaste ut de europeiske krabbefiskerne som hadde begynt å etablere seg i nord. Med de nye reglene skulle kun norske fartøyer få tillatelse til å drive fangst på den lukrative snøkrabben utenfor Svalbard og Norge.
Grepet har provosert EU, som mener likebehandlingsprinsippet i Svalbardtraktaten gir fiskere fra EU samme rett til å fange snøkrabbe utenfor Svalbard som norske fiskere.
Som mottiltak har EU derfor begynt å utstede egne fangstlisenser til europeiske fartøyer. Det var en slik lisens Senator hadde med seg.
Sedentær art
Nå fastslår Høyesterett at Norge hadde rett til å kaste ut de utenlandske fartøyene.
Det skyldes at snøkrabben regnes som en såkalt sedentær art, det vil si en art som er avhengig av konstant kontakt med havbunnen for å bevege seg. Slike arter reguleres etter reglene for kontinentalsokkelen. Og da er det Norge som bestemmer, uavhengig av Svalbardtraktaten.
– Vi gir ikke fra oss snøkrabben. Det er vi som styrer dette, og vi kommer til å håndheve det strengt, sier Nesvik til NTB.
